Grindelia robusta (Grindelia): egenskaper og fordeler

Grindelia robusta Nutt. / Grindelia er en flerårig urteaktig plante, av og til med form som en liten busk, kjent for den tradisjonelle medisinske bruken av de blomstrende, harpiksrike skuddtoppene. Arten er hjemmehørende i det vestlige Nord-Amerika og Mexico og tilpasser seg svært ulike miljøer, fra tørre skråninger og åpne enger til bekkekanter og elveleier som bare fører vann deler av året. Grindelia fanger oppmerksomheten med sine knallgule blomster, som gir biene rikelig med nektar og pollen, og med de overjordiske delene, som høstes under blomstringen til medisinsk bruk.

Nordamerikanske urfolk brukte grindelia mot luftveisplager og hudlidelser lenge før planten kom inn i de medisinske håndbøkene. Det skjedde i USA fra midten av 1800-tallet, da den ble tatt inn i den amerikanske farmakopeen (United States Pharmacopeia) og senere i National Formulary. I dag undersøker laboratoriestudier den betennelsesdempende og antioksidante aktiviteten til ekstraktene, men ryktet som slimløsende middel mot hoste og bronkitt er fortsatt tradisjonell bruk, under utforskning, uten kliniske studier som gjør det mulig å regne det som en dokumentert effekt.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: Grindelia.
• Engelsk: August Flower, California Gum Plant, Great Valley Gumplant, Gumweed, Rosin-weed, Scaly Grindelia, Tar Weed, Wild Sunflower.
• Fransk: Grindelia.
• Italiensk: Grindelia.
• Lakota: pte ichi yuha.
• Omaha-ponca: pezhe wasek.
• Portugisisk: Grindélia, navnet som brukes på brasilianske apotek som lager magistrelle preparater; Erva-gomosa og Planta-da-goma forekommer i enkelte kilder, men det finnes ikke noe etablert brasiliansk folkenavn.
• Spansk: Grindelia, Manzanilla (i enkelte regionale sammenhenger, et navn som ikke må forveksles med kamille).
• Tysk: Grindeliakraut, Grindelie, Großes Gummikraut, Gummipflanze.

Botaniske synonymer#

Ifølge World Flora Online regnes Grindelia robusta Nutt. i dag som et synonym for det aksepterte navnet Grindelia hirsutula Hook. & Arn. Likevel er Nuttalls navn fortsatt det mest brukte i farmakopeen, i den vitenskapelige litteraturen og i handelen med medisinplanter, og derfor beholder denne artikkelen det som hovednavn. I farmasøytisk sammenheng omfatter plantedrogen kjent som Grindeliae herba dessuten nærstående arter som ofte nevnes side om side med grindelia, som Grindelia camporum Greene, Grindelia humilis Hook. & Arn. og Grindelia squarrosa (Pursh) Dunal. Denne grupperingen gjenspeiler både den taksonomiske kompleksiteten i slekten og det nære botaniske slektskapet mellom disse plantene.

Botanisk familie: Asteraceae#

Asteraceae-familien, tidligere kalt Compositae, er en av de største og mest mangfoldige familiene av blomsterplanter, med rundt 1 900 slekter og over 32 000 arter spredt over hele verden. Det som kjennetegner familien, er blomsterstanden i kurv, der mange små blomster står så tett samlet at helheten ser ut som én enkelt blomst. Blant medlemmene finnes planter av stor økonomisk, ernæringsmessig og medisinsk betydning, som ringblomst, salat og solsikke.

Grindelia har de morfologiske trekkene som er typiske for familien, med rørformede blomster i den sentrale skiven og tungeformede blomster i kanten av kurven. Asteraceae er kjent for å produsere bioaktive forbindelser som seskviterpenlaktoner, flavonoider og eteriske oljer, og dette kjemiske mangfoldet er gjenstand for omfattende farmakologisk forskning, med betydning for utviklingen av plantebaserte legemidler og kosttilskudd. Slektskapet har også praktiske følger for sikkerheten, siden personer som er allergiske mot andre planter i familien, kan reagere på grindelia gjennom kryssallergi.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Blader
• Harpiksrike blomstrende skuddtopper (blomsterkurver)
• Tørkede overjordiske deler

Den mest interessante delen er den blomstrende skuddtoppen, som høstes under blomstringen, når kurvene og knoppene er dekket av den klebrige harpiksen som konsentrerer diterpenene av grindelan-typen. I tillegg inneholder det innhøstede materialet saponiner og flavonoider.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Astma (tradisjonelt belagt, erstatter ikke medisinsk behandling)
• Bronkitt og bronkiale plager (tradisjonell bruk, under utforskning)
• Cystitt (tradisjonelt belagt)
• Dermatitt etter kontakt med giftsumak (poison ivy) eller poison oak, ifølge nordamerikansk tradisjon for utvortes bruk
• Forkjølelse
• Hjertedempende (eldre tradisjonell kilde, knyttet til høye doser; se Kontraindikasjoner og bivirkninger)
• Hudlidelser, til utvortes bruk
• Kikhoste (historisk belagt)
• Krampeløsende i luftveiene (tradisjonelt belagt)
• Slim i de øvre luftveiene
• Slimløsende ved hoste (tradisjonell bruk, under utforskning)

Disse opplysningene stammer først og fremst fra urfolksmedisin og fra nordamerikansk medisinsk praksis på 1800- og 1900-tallet. Ingen av dem erstatter medisinsk vurdering, særlig ved astma, kikhoste og urinveisinfeksjoner, som krever diagnose og faglig oppfølging.

Terapeutiske egenskaper#

• Antibakteriell (aktivitet beskrevet i laboratoriestudier, uten klinisk bekreftelse)
• Antimykotisk (aktivitet observert i laboratoriet med ekstrakter fra arter i slekten)
• Antioksidant (aktivitet målt i laboratorieforsøk med eterisk olje og ekstrakter)
• Betennelsesdempende (effekt observert i cellemodeller, under utforskning)
• Krampeløsende (tradisjonelt belagt lindring av hostekramper)
• Slimløsende (tradisjonell bruk, under utforskning, for å lette utskillelsen av slim)

De tilgjengelige studiene av grindelia er for det meste in vitro-studier på immunceller og kjemiske tester av antioksidantaktivitet, som hjelper oss å forstå plantens tradisjonelle rykte, men som verken fastslår dose, effekt eller sikkerhet hos mennesker.

Fytokjemisk profil#

• Acetylenforbindelser (matrikarianol, matrikarianolacetat)
• Diterpensyrer av grindelan-typen (17-acetoksygrindelsyre, 7,8-epoksygrindelsyre, grindelsyre)
• Eterisk olje (0,2 %)
• Fenolsyrer (klorogensyre, p-hydroksybenzosyre og p-kumarsyre)
• Flavonoider (kaempferol-3,7-dimetyleter, kaempferol-3-metyleter, quercetin-metyletere)
• Garvestoffer (5 %)
• Monoterpener og seskviterpener (alfa-pinen, borneol, bornylacetat, limonen, trans-pinokarveol)
• Slimstoffer
• Triterpensaponiner (bayogenin, grindeliasapogenin D, oleanolsyre)

Diterpensyrene av grindelan-typen, med grindelsyre i spissen, er de mest karakteristiske bestanddelene i harpiksen og fungerer som kjemiske markører for slekten. De metylerte flavonoidene på plantens overflate og fenolsyrene studeres på sin side som mulige kilder til den betennelsesdempende og antioksidante aktiviteten som er observert i laboratoriet.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Flytende ekstrakt
• Lotion (utvortes bruk)
• Omslag (utvortes bruk)
• Te laget som infusjon av finkuttet plantedroge
• Tinktur

Siden grindelia akkumulerer selen når den vokser i selenrik jord i det vestlige USA, bør enhver tilberedning ta utgangspunkt i kvalitetskontrollert materiale fra en leverandør som oppgir opprinnelsen til plantedrogen og analysen av den. Former for innvortes bruk krever dessuten faglig veiledning og bare kortvarig bruk.

Synergi med andre planter#

Luftveier

I urtetradisjonen kombineres grindelia ofte med andre planter ved luftveisplager, og kombinasjonene med lobelia (Lobelia inflata) og lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) er tradisjonelt belagt ved astma og bronkitt. Ifølge denne tradisjonen skulle lobelia virke avslappende på bronkiene og lakrisrot som slimløsende og betennelsesdempende middel, slik at de sammen med grindelia utgjør en blanding rettet mot hoste og tetthet i brystet. Lobelia har imidlertid kjent giftighet, og lakrisrot kan ved langvarig bruk øke blodtrykket, så slike blandinger gir bare mening med faglig veiledning. I industrielt fremstilte preparater på det franske markedet opptrer grindelia dessuten sammen med Gelsemium og Erysimum mot symptomer ved influensalignende tilstander og hoste. Denne kombinasjonen må ikke lages hjemme, fordi gelsemium er en plante med høy giftighet.

Irritert hud og dermatitt

Ved dermatitt etter giftsumak (poison ivy) og poison oak, en nordamerikansk tradisjon som ikke må overføres til andre hudsykdommer, kan grindelia kombineres med ringblomst (Calendula officinalis). En kasusrapport publisert i 2005 beskrev rask lindring av kløe og væsking etter påføring av Grindelia-tinktur i en krembase med ringblomst, en enkeltstående observasjon som ikke tilsvarer en kontrollert studie. Tradisjonen tilskriver ringblomst en beroligende og sårhelende virkning, som skulle komme i tillegg til grindelias effekt på irritasjonen. Siden begge plantene tilhører Asteraceae, bør personer med allergi mot familien unngå kombinasjonen.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Tradisjonell infusjon ved hoste og slim

Infusjonen er den eldste tilberedningsformen for grindelia og brukes tradisjonelt for å lindre hoste ved influensalignende tilstander og slim i de øvre luftveiene, en tradisjonell bruk, under utforskning, som bør begrenses til noen få dager.

• Ingredienser: Tørkede og finkuttede blomstrende skuddtopper av Grindelia robusta, i den mengden helsepersonell anbefaler, og omtrent 150 ml kokende vann.
• Tilberedning: Legg urten i et kar, hell over det kokende vannet, dekk til og la trekke i 5 til 10 minutter. Sil og drikk lunkent.
• Dosering: Hyppighet og varighet bør avgjøres individuelt, uten langvarig bruk; rådfør deg med helsepersonell.

Tinktur til innvortes bruk

Tinkturen samler bestanddelene i grindelia i en vann-alkoholløsning og brukes ifølge tradisjonen ved de samme luftveisplagene som infusjonen, av dem som ønsker en mer standardisert dosering. Fordi den er mer konsentrert og inneholder alkohol, krever den likevel faglig veiledning og bør ikke brukes over lengre tid.

• Ingredienser: Kvalitetskontrollert plantedroge av Grindelia robusta og ekstraksjonsmiddel (etanol 60 % V/V).
• Tilberedning: Tinkturen lages i forholdet 1:10, det vil si én del grindelia til ti deler ekstraksjonsmiddel, ved at planten trekker i alkoholen i en periode og deretter filtreres.
• Dosering: Dosen bør fastsettes med tanke på nyrefunksjon, blodtrykk og legemidler som brukes; rådfør deg med helsepersonell.

Flytende ekstrakt

Det flytende ekstraktet er en annen konsentrert form, tradisjonelt brukt ved de samme luftveisindikasjonene som infusjonen av dem som foretrekker et flytende preparat som er enklere å dosere. Det følger også de samme forsiktighetsreglene som tinkturen når det gjelder konsentrasjon, alkoholinnhold og bruksvarighet.

• Ingredienser: Plantedroge av Grindelia robusta og ekstraksjonsmiddel (etanol 22,5 % V/V).
• Tilberedning: Det flytende ekstraktet lages i forholdet 1:1, det vil si én del grindelia til én del ekstraksjonsmiddel.
• Dosering: Bare i anbefalt dose og over kort tid; rådfør deg med helsepersonell.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Vestlig urtemedisin

I vestlig urtemedisin er grindelia kjent for sine slimløsende, krampeløsende og betennelsesdempende virkninger, som først og fremst er beskrevet i tradisjonen, og den inngår i blandinger mot astma, bronkitt og hoste og i preparater til utvortes bruk ved hudirritasjoner. Effektene som undersøkes, tilskrives plantens kjemiske sammensetning, som omfatter harpikser, flavonoider og saponiner. Dokumentasjonen hos mennesker er likevel fortsatt begrenset og gir ikke grunnlag for å bruke grindelia i stedet for medisinsk oppfølging, særlig ved astma.

Homøopati

I homøopatisk materia medica beskrives Grindelia robusta ved luftveisplager, særlig astma med vanskelig slimoppspytt, og ved hjertetilstander knyttet til lungeproblemer, i tillegg til smerter i milten og en følelse av sløvhet. Dette er en indikasjon som hører til homøopatien, uten klinisk dokumentasjon, der valg av potens og dosering er opp til en kvalifisert homøopat ut fra den enkelte pasientens symptomer. Denne bruken erstatter ikke medisinsk oppfølging av hjerte- eller lungesykdommer.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Nyresykdom og langvarig bruk

Grindelia er kontraindisert ved nyresykdom, fordi harpiksen skilles ut gjennom nyrene, og skal ikke brukes over lengre tid. Ved høye doser finnes det tradisjonelle opplysninger om irritasjon av mage og nyrer, og derfor bør all innvortes bruk være kortvarig, i en dose anbefalt av helsepersonell, og avbrytes ved smerter i korsryggen, endringer i urinen eller ubehag i fordøyelsen.

Blodtrykk og hjertefrekvens

Det finnes tradisjonelle opplysninger om blodtrykkssenkende effekt og redusert hjertefrekvens ved høye doser, noe som krever forsiktighet og faglig veiledning for dem som bruker blodtrykkssenkende legemidler og antiarytmika. Summen av effektene kan senke blodtrykket eller hjerterytmen for mye. Personer med lavt blodtrykk, bradykardi eller andre hjertesykdommer bør også snakke med legen før de bruker planten.

Allergiske reaksjoner

Det er risiko for kryssallergi mot Asteraceae, slik at personer som er følsomme for planter i familien, som ambrosia, kamille, krysantemum og ringblomst, også kan reagere på grindelia med kontakteksem, elveblest og i sjeldne tilfeller mer alvorlige reaksjoner. Før utvortes bruk på større områder er det lurt å teste produktet på et lite hudområde og se hvordan huden reagerer før man fortsetter.

Irritasjon i mage og tarm

Hos følsomme personer kan grindelia irritere mageslimhinnen, og høye doser kan gi diaré og irritasjon av nyrer eller mage. Det finnes ingen nyere rapporter om alvorlige bivirkninger ved tradisjonell bruk i vanlige doser, men forsiktighet anbefales, særlig for dem som har gastritt, magesår eller andre mage-tarm-plager.

Råvarekvalitet og selen

Planten akkumulerer selen i selenrik jord i det vestlige USA, og derfor bør man bare bruke kvalitetskontrollert materiale med kjent opprinnelse og analysesertifikat fra leverandøren. Det er også nødvendig å kontrollere produktets botaniske identitet, siden plantedrogen Grindeliae herba kan omfatte andre arter i slekten, som Grindelia squarrosa.

Graviditet og amming

Under graviditet og amming er rådet å unngå grindelia på grunn av manglende sikkerhetsdata, og gravide eller ammende bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker et produkt som inneholder planten.

Barn og ungdom

Grindelia er bare beregnet på voksne og eldre, fordi det ikke finnes data om sikkerhet og effekt hos barn og ungdom under 18 år. Tinkturer og flytende ekstrakter inneholder dessuten alkohol, noe som underbygger anbefalingen om ikke å bruke planten i disse aldersgruppene.

Grensene for tradisjonell bruk

Den tradisjonelle utvortes bruken ved dermatitt etter giftsumak er en nordamerikansk tradisjon og må ikke overføres til eksem, åpne sår eller andre hudsykdommer. På samme måte er bruken som slimløsende middel ved hoste og bronkitt tradisjonell bruk, under utforskning, som ikke erstatter medisinsk vurdering av langvarig hoste, tung pust eller piping i brystet.

Kuriositeter#

Opprinnelsen til navnet

Slektsnavnet Grindelia hedrer David Hieronymus Grindel (1776-1836), en baltisk-tysk farmasøyt og botaniker, og følger den vanlige praksisen i taksonomien med å oppkalle planter etter forskere hvis arbeid preget botanikken i sin samtid.

Navn knyttet til harpiksen

Mange av plantens engelske navn, som gumweed, rosin-weed og tar weed, viser til den klebrige harpiksen som dekker blomsterkurvene og knoppene. Det er det samme sekretet som konsentrerer diterpenene som er typiske for slekten, og som forklarer den klissete følelsen når man håndterer den friske planten.

Nordamerikanske urfolk

Grindelia har en lang brukshistorie blant nordamerikanske urfolk, som brukte den til ulike medisinske formål og verdsatte den særlig ved bronkiale plager og hudlidelser, også reaksjoner forårsaket av giftsumak. Denne tradisjonelle kunnskapen var avgjørende for at vestlig medisin senere tok planten i bruk. Navnene som er registrert på språk som lakota og omaha-ponca, minner fortsatt om denne opprinnelsen.

Offisiell anerkjennelse

Planten fikk offisiell anerkjennelse i vestlig medisin fra midten av 1800-tallet og var oppført i den amerikanske farmakopeen fra 1882 til 1926 og i USAs National Formulary frem til 1960. Dette viser hvilket omdømme grindelia hadde i datidens medisinske praksis, selv om kriteriene for opptak den gang var svært forskjellige fra dagens krav til vitenskapelig dokumentasjon.

Ofte stilte spørsmål om grindelia#