Carthamus tinctorius (Safflor): egenskaper og fordeler

Carthamus tinctorius L. / Safflor er en ettårig urteaktig plante i familien Asteraceae, beskrevet av Carl von Linné i 1753. Arten stammer fra tørre områder i Sør-Asia, Kina, India, Iran og Egypt og har spredt seg til flere kontinenter takket være sine mange bruksområder, både medisinske og industrielle. Planten har vært dyrket i årtusener og dukker opp i historiske kilder fra oldtidens Egypt, der den ble brukt som fargestoff og inngikk i gravritualer. Blomstene, som varierer fra gult til rødlig oransje, er den mest verdsatte delen av planten, enten det gjelder utvinning av pigmenter eller fytoterapeutisk bruk.

I urtetradisjonen har safflor en fremtredende plass i blant annet indisk og kinesisk medisin, der den brukes mot et bredt spekter av plager, fra menstruasjonsforstyrrelser til hjerte- og karproblemer. Moderne forskning har undersøkt mange av disse bruksområdene og beskriver en rik fytokjemisk sammensetning med flavonoider, fenyletanoidglykosider og fettsyrer, stoffer som forbindes med den antioksidante, betennelsesdempende og antikoagulerende aktiviteten som er observert i eksperimentelle studier. Samlet gjør dette safflor til en medisinplante av stor vitenskapelig interesse, selv om det meste av dokumentasjonen fortsatt kommer fra laboratorie- og dyrestudier og ikke fra kliniske studier på mennesker.

Folkelige og internasjonale navn

Navnene på safflor på ulike språk speiler nesten alltid sammenligningen med ekte safran og den gamle bruken av blomstene til farging, slik det fremgår av navnene nedenfor.

• Norsk: safflor.
• Engelsk: dyer’s saffron, false saffron, safflower.
• Fransk: carthame, safran bâtard, safran des teinturiers.
• Italiensk: cartamo, zafferanone.
• Portugisisk: açafrão-agreste, açafrão-bastardo, açafrão-bravo, açafrão-dos-tintureiros, açafroa, açafrol, cártamo.
• Spansk: alazor, azafrán bastardo, cártamo.
• Tysk: Färberdistel, Saflor.

Botaniske synonymer

Carthamus tinctorius L. er det aksepterte botaniske navnet på arten, men gjennom botanikkens historie har den fått flere synonymer, som gjenspeiler både plantens morfologiske variasjon og de ulike taksonomiske tolkningene i hver epoke. Blant de mindre vanlige synonymene er følgende navn:

• Carthamus glaber Burm.f.
• Carthamus tinctorius var. inermis (Hegi) Schmalh.
• Carthamus tinctorius var. spinosus (Hegi) Schmalh.

De to varietetene som nevnes, viser først og fremst til om bladene og svøpbladene har torner eller ikke, egenskaper som kan påvirke oljeinnholdet i frøene og som bidrar til å skille de dyrkede typene fra hverandre.

Botanisk familie: Asteraceae

Familien Asteraceae, også kjent som Compositae eller kurvplantefamilien, er en av de største og mest mangfoldige familiene av blomsterplanter, med rundt 1900 slekter og over 32 000 arter spredt over hele verden. Det mest karakteristiske trekket er blomsterstanden som kalles kurv, der mange små blomster, såkalte småblomster, sitter tett samlet og danner en struktur som ligner én enkelt blomst. Familien omfatter mange planter av stor økonomisk betydning, som solsikke, salat og artisjokk, i tillegg til utallige arter med medisinsk bruk som er godt forankret i tradisjonen.

Som medlem av Asteraceae har safflor morfologiske trekk som er typiske for gruppen, blant annet rørformede blomster og svøpblader som omgir kurven. Familien utmerker seg også ved å produsere et bredt spekter av bioaktive forbindelser, som seskviterpenlaktoner, flavonoider og eteriske oljer, som ligger bak egenskapene som tilskrives mange av artene. Dette fytokjemiske mangfoldet har vært gjenstand for omfattende forskning rettet mot utvikling av nye plantebaserte legemidler og kosttilskudd.

Brukte deler til te og tilberedninger

Selv om blomsten står for det meste av den tradisjonelle medisinske bruken, utnyttes flere deler av safflor, og det er viktig å skille mellom blomsten, som brukes medisinsk og til farging, og oljen fra frøene, som er et vanlig matprodukt.

• Blader
• Blomster (rørblomster)
• Frukter
• Frø
• Frøolje

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Bruksområdene nedenfor samler opptegnelser fra tradisjonell medisin og folkemedisin i ulike regioner, som India, Iran, Kina og Thailand, og beskriver historisk praksis, ikke bruk med effekt dokumentert i kliniske studier.

• Amenoré (uteblitt menstruasjon)
• Artritt
• Betennelser
• Diabetes (iransk folkemedisin, uten klinisk dokumentasjon)
• Fargestoff til mat og tekstiler
• Flegmatisk feber (begrep fra tradisjonell humoralmedisin)
• Gulsott (te av tørkede blomster i India)
• Hudflekker og vitiligo
• Hårfarging (Thailand)
• Leddsmerter
• Lindring av menstruasjonssmerter og dysmenoré
• Magesmerter etter fødsel
• Mastalgi (brystsmerter)
• Melankoli
• Motgift mot skorpionstikk (historisk opptegnelse som ikke erstatter akuttbehandling)
• Nummenhet i armer og ben
• Psoriasis
• Revmatisme
• Skabb
• Sporadisk forstoppelse (brukt som avføringsmiddel)
• Svulster i magesekken (opptegnelse fra tradisjonell medisin, uten klinisk dokumentasjon)
• Sår (innvortes og utvortes bruk)
• Traumer

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor kombinerer tradisjonelle opptegnelser med aktiviteter observert i laboratorie- og dyrestudier, og få av dem er bekreftet i kliniske studier på mennesker, så ingen av dem erstatter medisinsk oppfølging.

• Antikoagulerende (effekt på blodets koagulasjon beskrevet i eksperimentelle studier)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler observert i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Avførende (tradisjonell opptegnelse om en mild avførende effekt)
• Betennelsesdempende (aktivitet observert i eksperimentelle studier)
• Blodplatehemmende (hemming av blodplateaggregering observert i eksperimentelle studier)
• Blodtrykkssenkende (senking av blodtrykket beskrevet i foreløpige studier)
• Febernedsettende (tradisjonell opptegnelse om bruk ved feber)
• Hjertebeskyttende (effekt på hjerte- og karsystemet undersøkt i prekliniske studier)
• Karutvidende (utvidelse av blodkarene observert i eksperimentelle studier)
• Kolesterolsenkende (effekten av frøoljen på kolesterolet undersøkt i foreløpige studier)
• Nevrobeskyttende (effekt på nervesystemet undersøkt i eksperimentelle modeller)
• Smertestillende (tradisjonell opptegnelse om smertelindring, med effekt undersøkt i dyrestudier)
• Vanndrivende (tradisjonell opptegnelse om økt urinmengde)

Fytokjemisk profil

Den kjemiske sammensetningen av safflor varierer med plantedelen: blomstene inneholder pigmenter og flavonoider som kartamin og hydroxysafflor yellow A, mens frøene gir en olje som er rik på umettede fettsyrer.

• Apigenin
• Fenyletanoidglykosider
• Flavonoider
• Hydroxysafflor yellow A (HSYA)
• Kartamin (rødt pigment i gruppen kinokalkoner)
• Kumariner
• Linolsyre (omega-6)
• Oljesyre (enumettet)
• Stearinsyre
• Steroider

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Bruksformene varierer med plantedelen som brukes: blomstene inngår gjerne i te, tinkturer og ekstrakter, mens frøoljen brukes på kjøkkenet, i kapsler og på huden.

• Ekstrakter
• Olje (til matlaging og utvortes bruk)
• Oljekapsler
• Te (infusjon av blomstene)
• Tinkturer

Synergi med andre planter

Hjerte- og karhelse

På grunn av den kolesterolsenkende og karutvidende aktiviteten som er beskrevet i studier, inngår safflor i tradisjonelle kombinasjoner med planter som hvitløk (Allium sativum) og hagtorn (Crataegus monogyna). Hvitløk er studert for sine effekter på kolesterol og blodtrykk, mens hagtorn har lang tradisjonell bruk som støtte for hjertemuskelen og sirkulasjonen i kransårene. Derfor brukes kombinasjonen tradisjonelt som et supplement for helsen til hjertet og blodårene. Siden hvitløk også påvirker blodplateaggregeringen, kan kombinasjonen med safflor gi en sterkere effekt på blodets koagulasjon, noe som krever faglig veiledning, særlig for dem som allerede bruker antikoagulantia, blodplatehemmende eller blodtrykkssenkende legemidler.

Støtte ved betennelsestilstander

Ved betennelsestilstander kombineres safflor tradisjonelt med planter med veletablert betennelsesdempende bruk, som gurkemeie (Curcuma longa) og ingefær (Zingiber officinale). Ifølge eksperimentelle studier modulerer kurkumin fra gurkemeie og gingeroler fra ingefær den inflammatoriske responsen gjennom andre mekanismer enn stoffene i safflor, og derfor brukes kombinasjonen tradisjonelt ved kroniske tilstander som artritt. Gurkemeie og ingefær kan også legge en blodplatehemmende effekt til safflorens, og kombinasjonen krever ekstra forsiktighet hos personer med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker antikoagulantia.

Fordøyelsesstøtte

På grunn av den milde avførende effekten som er beskrevet i tradisjonen, kan safflor kombineres med senna (Senna alexandrina), som tradisjonelt brukes ved sporadisk forstoppelse, eller med peppermynte (Mentha × piperita), som brukes ved mage- og tarmplager. Senna virker som et stimulerende avføringsmiddel, mens peppermynte har en vinddrivende og krampeløsende virkning, og kombinasjonen bør brukes med forsiktighet, særlig når det gjelder senna, som ikke egner seg for langvarig bruk på grunn av risikoen for tilvenning og andre bivirkninger. Ingen av disse kombinasjonene med safflorblomsten bør brukes under graviditet eller amming.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Te av safflorblomster i menstruasjonsperioden

Ingredienser: En liten mengde tørkede safflorblomster og en kopp kokende vann, i et forhold som bør justeres sammen med helsepersonell.

Tilberedning: Legg blomstene i koppen, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter før du siler. Denne teen brukes tradisjonelt for å lindre menstruasjonssmerter og regulere syklusen, på grunn av de menstruasjonsfremmende og smertestillende egenskapene som tilskrives blomsten. Hyppighet og varighet bør avtales med helsepersonell, og teen skal ikke drikkes under graviditet, ved mistanke om graviditet eller ved kraftige menstruasjonsblødninger.

Safflorolje på kjøkkenet

Ingredienser: Kaldpresset olje av safflorfrø.

Tilberedning: Bruk safflorolje i stedet for andre vegetabilske oljer i salater, dressinger og retter som ikke krever høy temperatur, alltid i vanlige kjøkkenmengder. På grunn av det høye innholdet av umettede fettsyrer velges den ofte som fettkilde i et variert kosthold, og det beste er å balansere inntaket med kilder til omega-3, siden for mye omega-6 kan forskyve dette forholdet.

Tinktur av safflorblomster ved muskel- og leddsmerter

Ingredienser: 50 g tørkede safflorblomster og 250 ml kornsprit (70 %).

Tilberedning: Legg blomstene i en mørk glassflaske, dekk dem med alkoholen, lukk godt og la blandingen trekke i 2 til 4 uker på et kjølig og mørkt sted, rist flasken daglig, og sil deretter og oppbevar tinkturen. Den brukes tradisjonelt for å lindre muskel-, ledd- og betennelsessmerter og konsentrerer blomstens virkestoffer, noe som gjør doseringen til et ømtålig punkt: mengde og hyppighet bør fastsettes av helsepersonell, og tinkturen bør unngås under graviditet og amming, ved bruk av antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler og ved kraftige menstruasjonsblødninger.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Akupunktur

I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) brukes safflor (hóng huā) ofte sammen med akupunktur ved tilstander som denne tradisjonen forbinder med blodstase, som smerter, amenoré og hjerte- og karplager. I kinesisk praksis finnes det opptegnelser om at safflorpreparater påføres bestemte akupunkturpunkter for å forsterke stimuleringen av sirkulasjonen og smertelindringen, innenfor en integrativ tilnærming som tar sikte på å gjenvinne kroppens energetiske balanse etter TKMs prinsipper. Slike prosedyrer bør likevel bare utføres av kvalifisert fagperson.

Klinisk fytoterapi

I moderne klinisk fytoterapi inngår safflor i flere formuleringer, blant annet standardiserte ekstrakter og kapsler, som er studert som supplement ved dyslipidemi, hjerte- og karsykdommer og betennelsestilstander. Det er opp til kvalifisert helsepersonell å vurdere bruken ut fra tilgjengelig dokumentasjon, den enkelte pasientens behov og mulige interaksjoner med andre legemidler, særlig antikoagulantia, blodplatehemmende og blodsukkersenkende legemidler. I denne sammenhengen brukes safflor bare som et supplement til støtte for hjerte- og karhelsen og lipidmetabolismen, aldri som erstatning for konvensjonell behandling.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

I TKM klassifiseres safflorblomsten (hóng huā) som en urt som beveger blodet og løser opp stase, og den brukes tradisjonelt som emmenagogum, det vil si et middel som stimulerer menstruasjonsflyten, og som sirkulasjonsaktiverende middel ved tilstander som dysmenoré, amenoré, smerter etter fødsel, traumer og leddsmerter. Den kombineres ofte med andre urter i sammensatte formler som er ment å forsterke virkningen og møte bestemte energetiske ubalanser. Tradisjonen ser på den som en sentral komponent for å vitalisere sirkulasjonen og lindre smerter knyttet til blodstagnasjon, og nettopp derfor begrenser TKM selv bruken under graviditet.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Safflorblomsten, som i kinesisk medisin tradisjonelt brukes som emmenagogum (menstruasjonsfremmende middel) og sirkulasjonsaktiverende middel, har klart definerte kontraindikasjoner og kan gi bivirkninger, særlig i høye doser eller hos følsomme personer. Oljen fra frøene, som er et vanlig matprodukt, har derimot en annen sikkerhetsprofil. Derfor bør medisinsk bruk av blomsten skje med forsiktighet og helst under veiledning av kvalifisert helsepersonell.

Viktig: blomsten (i motsetning til frøoljen) er tradisjonelt kontraindisert under graviditet på grunn av den historiske bruken som livmorstimulerende middel; det kreves forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler, på grunn av mulig additiv effekt på sirkulasjonen; allergisk reaksjon er mulig hos personer som er følsomme for planter i familien Asteraceae; og forsiktighet anbefales ved kraftige menstruasjonsblødninger. Frøoljen i vanlig bruk som matolje medfører ikke disse risikoene.

Kontraindikasjoner og forholdsregler

• Allergi mot Asteraceae: Personer med kjent allergi mot planter i familien Asteraceae, som prestekrage, krysantemum og ambrosia, bør unngå safflorblomsten på grunn av risikoen for allergiske reaksjoner.
• Amming: Kvinner som ammer, bør unngå medisinsk bruk av safflor, fordi det ikke finnes nok data om sikkerheten for spedbarnet.
• Barn: Medisinsk bruk av safflor hos barn anbefales ikke uten veiledning fra lege.
• Blødningsforstyrrelser: Personer med koagulasjonsforstyrrelser eller planlagt kirurgi bør unngå blomsten, siden de antikoagulerende egenskapene kan øke risikoen for blødning.
• Graviditet: Blomsten er kontraindisert under graviditet på grunn av den potensielle menstruasjonsfremmende og abortfremkallende effekten, som kan stimulere livmorsammentrekninger og skade embryoutviklingen; dyrestudier har vist histologiske endringer i nervesystemet hos embryoer og utviklingsforstyrrelser.
• Kraftige menstruasjonsblødninger: Siden tradisjonen tilskriver blomsten en stimulerende effekt på menstruasjonsflyten, krever bruken forsiktighet hos kvinner med rikelig menstruasjon eller med livmorblødninger som ennå ikke er diagnostisert.

Legemiddelinteraksjoner

• Antikoagulantia og blodplatehemmende legemidler: Samtidig bruk med warfarin, acetylsalisylsyre, klopidogrel og lignende krever ytterste forsiktighet, fordi den additive effekten på sirkulasjonen kan øke risikoen for blødninger; det samme gjelder kombinasjon med planter med lignende virkning, som hvitløk, gurkemeie og ingefær.
• Blodsukkersenkende legemidler: Personer med diabetes, særlig de som bruker insulin eller blodsukkersenkende tabletter, bør bruke safflor med forsiktighet, fordi den kan påvirke blodsukkernivået og kreve tettere oppfølging av blodsukkeret.
• Blodtrykkssenkende legemidler: Fordi foreløpige studier beskriver en blodtrykkssenkende effekt, bør personer som bruker legemidler mot høyt blodtrykk informere legen før de tar i bruk safflorblomsten.

Mulige bivirkninger

• Allergiske reaksjoner: Selv om det er sjeldent, kan det oppstå hudreaksjoner som kontakteksem eller elveblest hos følsomme personer.
• Effekter på fruktbarheten: Dyrestudier tyder på at safflor kan ha negative effekter på mannlig og kvinnelig fruktbarhet, blant annet færre eggstokkfollikler og testikkeltoksisitet, funn som ennå ikke er bekreftet hos mennesker.
• Fettsyreubalanse: Det høye innholdet av linolsyre (omega-6) i safflorolje kan ved overdrevent inntak forskyve forholdet mellom omega-6 og omega-3, noe som kan få konsekvenser for helsen på lang sikt.
• Mage- og tarmplager: Inntak av safflorolje, særlig i store mengder, kan gi kvalme, oppkast og diaré.

Kuriositeter

En av de eldste kulturplantene

Safflor regnes som en av menneskehetens eldste kulturplanter, med spor av bruk som går mer enn 4000 år tilbake. Frø og kranser laget av blomstene er funnet i gamle egyptiske graver, blant annet i farao Tutankhamons grav, noe som viser plantens kulturelle og rituelle betydning. Denne lange dyrkingshistorien hjelper oss å forstå plantens rolle i utviklingen av landbruk og medisinsk praksis i mange sivilisasjoner.

Den «falske safranen»

Safflor har på mange språk fått navn som «falsk safran» og «fargernes safran», fordi den gir et gul-oransje fargestoff som ligner fargen fra ekte safran (Crocus sativus), og derfor ble den mye brukt som en rimeligere erstatning for safran i matlaging og farging. Slektsnavnet Carthamus forbindes ofte med det arabiske «kurthum» og det hebraiske «kartami», ord knyttet til det å farge, mens artsepitetet tinctorius kommer fra latin og betyr «fargernes», noe som understreker plantens historiske rolle som fargekilde.

Industriell og medisinsk allsidighet

I tillegg til den medisinske bruken har safflor en bemerkelsesverdig industriell allsidighet: før syntetiske fargestoffer kom, var den en av de viktigste pigmentkildene for tekstilindustrien, med en palett som strakte seg fra gult til sennepsgult, kakifarget og helt til rødt. I dag dyrkes planten først og fremst for de oljerike frøene, og oljen er verdsatt i næringsmiddelindustrien som matolje og i kosmetikk for sine fuktighetsgivende egenskaper. Denne doble rollen, mellom helse og industri, forklarer hvorfor safflor fortsatt er viktig i ulike markeder.

Ofte stilte spørsmål

Hjelper safflorte deg å gå ned i vekt?

Selv om safflorolje i folkemunne forbindes med vektnedgang på grunn av innholdet av linolsyre, er den direkte vitenskapelige dokumentasjonen for safflorte og vekttap begrenset. Noen studier tyder på at konjugert linolsyre (CLA), framstilt fra safflorolje, kan bidra til å redusere kroppsfett, men teen tilskrives i tradisjonen først og fremst en vanndrivende virkning, og den antioksidante effekten er bare observert i laboratoriet. I beste fall kan den være et tillegg til et balansert kosthold og fysisk aktivitet, uten å fungere som en løsning alene.

Hvilke fordeler tilskrives safflorte?

Safflorte verdsettes for den betennelsesdempende, antioksidante, smertestillende og antikoagulerende aktiviteten som er beskrevet i studier, de fleste av dem eksperimentelle. Tradisjonen bruker teen for å lindre menstruasjonssmerter, ved feber og gulsott og som støtte for hjerte- og karhelsen, og stoffer i blomstene som flavonoider og hydroxysafflor yellow A undersøkes for sin virkning på blodsirkulasjonen og for å beskytte cellene mot oksidativt stress. Disse tradisjonelle bruksområdene erstatter likevel verken diagnose eller behandling ved lege.

Har safflorte kontraindikasjoner?

Ja, og de er viktige: blomsten er kontraindisert under graviditet på grunn av den historiske bruken som livmorstimulerende middel og risikoen for sammentrekninger og spontanabort, og den krever forsiktighet ved kraftige menstruasjonsblødninger. Personer med blødningsforstyrrelser eller som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler, bør unngå teen, fordi den additive effekten på sirkulasjonen kan øke risikoen for blødninger, og personer med allergi mot planter i familien Asteraceae bør også la være. Ved enhver tvil er det best å rådføre seg med helsepersonell før man bruker planten.

Hvordan tilbereder man safflorte riktig?

Den tradisjonelle tilberedningen er som infusjon: en liten mengde tørkede blomster legges i en kopp, overhelles med kokende vann og står tildekket i 5 til 10 minutter før teen siles, uten at blomstene kokes direkte i vannet. Mengden blomster, hyppigheten og varigheten av bruken bør avtales med helsepersonell, siden blomsten har viktige kontraindikasjoner, og teen drikkes gjerne lunken og uten sukker.

Kan man drikke safflorte hver dag?

Daglig inntak av safflorte bør være moderat og helst skje i samråd med fagperson, fordi det ikke finnes tilstrekkelige sikkerhetsdata om langvarig bruk av blomsten. Langvarig bruk i store mengder kan gi bivirkninger som mage- og tarmplager og krever ekstra oppmerksomhet hos personer med andre helseplager eller som bruker legemidler, og derfor anbefales det å ta pauser i det regelmessige inntaket, slik som med enhver medisinplante.

Har safflorolje de samme risikoene som blomsten?

Nei, fordi kontraindikasjonene knyttet til graviditet, sirkulasjon og menstruasjonsblødning gjelder blomsten, som tradisjonelt brukes som emmenagogum og sirkulasjonsaktiverende middel, og frøoljen i vanlig bruk som matolje medfører ikke disse risikoene. Det gir likevel ikke grunnlag for overforbruk, siden høyt inntak av oljen kan gi mage- og tarmbesvær og forskyve forholdet mellom omega-6 og omega-3 i kostholdet.

Relaterte Artikler

• Helichrysum italicum (Karriurt): egenskaper og fordeler
• Vernonia fasciculata (Prærievernonia): egenskaper og fordeler
• Helianthus annuus (Solsikke): egenskaper og fordeler
• Cnicus benedictus (Kardobenedikt): egenskaper og fordeler

Referanser og vitenskapelige studier

7 Siterte Kilder

Bevisnivå: 🥈 Moderat

Basert på 7 siterte kilder (7 Fagfellevurdert).

1. PMC2013 Asgarpanah J, Kazemivash N. Phytochemistry, pharmacology and medicinal properties of Carthamus tinctorius L. Chinese Journal of Integrative Medicine. 2013.
2. PMC2025 Bai H, et al. Carthamus tinctorius L.: a comprehensive review of its ethnomedicine, phytochemistry, pharmacology, and clinical applications. Frontiers in Pharmacology. 2025.
3. PMC2024 Cheng H, et al. Genetic diversity, clinical uses, and phytochemical and pharmacological properties of safflower (Carthamus tinctorius L.): an important medicinal plant. Frontiers in Pharmacology. 2024.
4. PMC2018 Delshad E, et al. Medical uses of Carthamus tinctorius L. (Safflower): a comprehensive review from Traditional Medicine to Modern Medicine. Electronic Physician. 2018.
5. PMC2013 Louei Monfared A, Salati AP. Effects of Carthamus tinctorius L. on the ovarian histomorphology and the female reproductive hormones in mice. Avicenna Journal of Phytomedicine. 2013.
6. PMC2000 Nobakht M, et al. A study on the teratogenic and cytotoxic effects of safflower extract. Journal of Ethnopharmacology. 2000.
7. PMC1996 Yasukawa K, et al. Inhibitory effect of alkane-6,8-diols, the components of safflower, on tumor promotion by 12-O-tetradecanoylphorbol-13-acetate in two-stage carcinogenesis in mouse skin. Oncology. 1996.

Siste Redaksjonelle Gjennomgang · 12/10/2026