Peppermynte (Mentha × piperita): Egenskaper og Fordeler

Mentha × piperita / Peppermynte. Peppermynte, vitenskapelig kjent som Mentha × piperita, er en aromatisk hybridplante som verden over verdsettes for sine medisinske, kulinariske og industrielle egenskaper. Den oppsto ved en krysning mellom vassmynte (Mentha aquatica) og grønnmynte (Mentha spicata). I dag dyrkes denne flerårige urten på nesten alle kontinenter, særlig i tempererte strøk.

Betydningen av planten hviler først og fremst på rikdommen av eteriske oljer og fenoliske forbindelser. Nettopp disse stoffene gir den det brede spekteret av terapeutiske anvendelser som den er kjent for. I tradisjonell medisin har peppermynte dessuten vært brukt gjennom århundrer, både ved fordøyelsesplager og ved betennelser og smerter. Moderne forskning undersøker fortsatt disse anvendelsene og bekrefter en del av dem, noe som har gjort arten til en av verdens best studerte medisinplanter.

Folkelige og internasjonale navn på peppermynte

• Engelsk: peppermint.
• Fransk: menthe poivrée.
• Italiensk: menta piperita.
• Portugisisk: hortelã-pimenta, menta-inglesa.
• Spansk: menta piperita, menta inglesa.
• Tysk: Pfefferminze.

Botaniske synonymer for peppermynte

Det aksepterte navnet er Mentha × piperita L. Blant de registrerte synonymene finnes Mentha balsamea Willd., Mentha nigricans Mill. og Mentha × piperita var. officinalis Sole.

Plantefamilie: Lamiaceae

Peppermynte hører til familien Lamiaceae, myntefamilien. Familien kjennes igjen på firkantede stengler, motsatte blader og en uvanlig rikdom av aromatiske eteriske oljer. Til samme gruppe hører blant annet basilikum, lavendel, rosmarin, salvie, timian og hagemonarde.

Plantedeler som brukes

• Blader
• Eterisk olje
• Overjordiske deler

Etnobotanisk og tradisjonell bruk av peppermynte

• Adstringerende.
• Antiseptisk.
• Antiviral og sopphemmende.
• Avsvellende for nesen.
• Behandling av fordøyelsesbesvær og irritabel tarm (IBS).
• Hudvarmende.
• Krampeløsende.
• Lindring av betennelse i munnslimhinne og svelg.
• Lindring av feber og forkjølelse.
• Lindring av hodepine og migrene.
• Lindring av kvalme og oppkast.
• Lindring av tarmkolikk og luft i magen.
• Slimløsende.

Terapeutiske egenskaper ved peppermynte

• Antimikrobiell (bekjemper mikroorganismer); tradisjonell bruk, uten dokumentert klinisk effekt
• Antioksidant (bekjemper frie radikaler)
• Antiviral virkning under utforskning (observert i laboratorieforsøk, ikke bekreftet ved bruk hos mennesker)
• Avsvellende (lindrer tett nese)
• Betennelsesdempende (reduserer betennelse)
• Choleretisk (stimulerer galleproduksjonen)
• Fordøyelsesstyrkende (bedrer fordøyelsesfunksjonen)
• Karminativ (reduserer tarmgass)
• Krampeløsende (lindrer muskelkramper)
• Slimløsende (letter utskillelsen av slim)
• Smertestillende (lindrer smerte)

Detaljert fytokjemisk profil for Mentha × piperita

• Eteriske oljer (flyktige forbindelser)
• Flavonoider
• Hydroksykanelsyrer (blant annet kaffesyre, p-kumarsyre, ferulasyre og rosmarinsyre)
• Lignaner
• Mentofuran
• Mentol
• Menton
• Mentylacetat
• Monoterpener
• Polyfenoler
• Terpener

Tilberednings- og bruksformer for peppermynte

• Ansiktsdampbad
• Eterisk olje
• Kapsler med eterisk olje
• Te og urteuttrekk
• Tinkturer

Synergi med andre medisinplanter

Blandinger til te og urteuttrekk

Peppermynte lar seg kombinere med mange andre urter til blandinger med flere virkninger på én gang. En avholdt sammensetning til tiden etter kveldsmaten, på samme tid beroligende og fordøyelsesfremmende, består av fennikelfrø, ekte kamille og sitronmelisse sammen med peppermynte.

Blant andre foreslåtte teblandinger finner man peppermynte med kanel og nellik for et vinterlig chai-preg, med fennikel eller stjerneanis for en fusjon av lakris og mynte, samt med muskatnøtt og vanilje for en kremet mentolsmak.

Følgeplanter i dyrkingen

I hagen regnes blomkarse, dill, kamille og lavendel som utmerkede naboer til peppermynte, fordi de trekker til seg nyttige insekter og kan bedre jordkvaliteten. Brennesle hjelper dessuten plantene med å motstå snegler, styrker myntens vekst og gir urter som peppermynte en fyldigere aromatisk kvalitet.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Peppermyntete for fordøyelse og forkjølelse

Ingredienser: 1 spiseskje friske eller 1 teskje tørkede peppermynteblader, 200 ml kokende vann.

Tilberedning: Ha bladene i en kopp, og hell over det kokende vannet. Dekk til, og la trekke i 5 til 7 minutter. Sil av, og drikk. Denne teen brukes tradisjonelt ved fordøyelsesbesvær, kvalme og forkjølelsessymptomer. De mest konsistente kliniske studiene er likevel gjort med magesaftresistente kapsler med eterisk olje, ikke med et uttrekk av bladene.

Dampinhalering ved tett nese

Ingredienser: 3-4 dråper eterisk peppermynteolje, 1 liter varmt vann.

Tilberedning: Tilsett dråpene med eterisk olje til det varme vannet i en romslig bolle. Bøy ansiktet over bollen i trygg avstand, og dekk hodet med et håndkle slik at dampen holdes igjen. Pust dypt i 5 til 10 minutter. Denne metoden er ment for voksne: den må ikke brukes på barn, på grunn av faren for glottiskrampe knyttet til mentol, og heller ikke av personer med astma, der mentolholdig damp kan utløse bronkospasme. Ellers bidrar metoden til å åpne luftveiene og lindre hoste.

Massasjeolje ved muskelsmerter

Ingredienser: 5 dråper eterisk peppermynteolje, 30 ml vegetabilsk bærolje (søtmandel, jojoba eller kokos).

Tilberedning: Bland den eteriske oljen med den vegetabilske baseoljen i en flaske av mørkt glass. Påfør blandingen på ren hud, og masser forsiktig områdene som er rammet av muskelsmerter eller spenninger. Gjør først en kontakttest på et lite hudområde før du bruker blandingen på større flater, for å utelukke mulige allergiske reaksjoner.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Eterisk peppermynteolje brukes i stor grad innen aromaterapi for å fremme avspenning, lindre stress, løfte humøret og skjerpe konsentrasjonen. Oljen kan inhaleres rett fra flasken, spres i en diffuser eller påføres med noen få dråper på et lommetørkle.

Fytoterapi

Innen fytoterapien inngår peppermynte i mange ulike preparater, blant annet tinkturer, flytende ekstrakter og kapsler. Disse brukes ved mage- og tarmplager, hodepine og lidelser i luftveiene. Planten verdsettes her særlig for sine karminative, krampeløsende og betennelsesdempende egenskaper.

Kontraindikasjoner og bivirkninger ved peppermynte

Kontraindikasjoner

Peppermynte regnes som generelt trygg i de anbefalte dosene, men det finnes noen viktige kontraindikasjoner. Den frarådes ved gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), fordi den kan slappe av den nedre lukkemuskelen i spiserøret og forverre plagene. Personer med gallestein eller tilstopping av galleveiene bør unngå bruken, ettersom peppermynte kan stimulere galleproduksjonen.

Små barn, og særlig spedbarn, må ikke bruke mentolholdige produkter som eteriske oljer, på grunn av faren for glottiskrampe. Gravide og ammende bør rådføre seg med helsepersonell før bruk, siden entydige sikkerhetsstudier i disse gruppene mangler. Også personer med kjent overfølsomhet overfor peppermynte eller andre medlemmer av familien Lamiaceae bør unngå å bruke den.

Bivirkninger

Bivirkningene er som regel milde og sjeldne, men kan omfatte halsbrann, allergiske reaksjoner (som utslett eller elveblest) og irritasjon i mage- og tarmkanalen hos følsomme personer. I høye doser kan den eteriske oljen være giftig og gi kvalme, oppkast, magesmerter og i ekstreme tilfeller krampeanfall. Utvortes bruk av ufortynnet eterisk olje kan dessuten irritere huden. Derfor er det avgjørende å følge de anbefalte dosene og ved tvil søke råd hos lege eller en kvalifisert fytoterapeut.

Kuriositeter om peppermynte

Opprinnelse og hybridisering

Peppermynte fascinerer særlig på grunn av sin naturlige hybride opprinnelse. Den oppsto ved en spontan krysning mellom vassmynte (Mentha aquatica) og grønnmynte (Mentha spicata), trolig i Europa. Krysningen ga en plante med sine egne kjennetegn og en særegen fytokjemisk profil, som tydelig skiller den fra begge foreldreartene.

Historisk bruk

Funnene av mynter i egyptiske graver datert til omkring 1000 f.Kr. og de gresk-romerske beretningene viser til andre arter i slekten Mentha. Selve peppermynten ble først i 1696 erkjent som en egen hybrid i England og beskrevet av Linné i 1753. Deretter spredte bruken seg raskt gjennom mange kulturer, slik at planten ble et velkjent husråd i store deler av verden.

Mentol: nøkkelbestanddelen

Mentol er den viktigste aktive bestanddelen bak aromaen og de terapeutiske egenskapene til peppermynte. Det dreier seg om en terpenalkohol som gir den karakteristiske friske og kjølende fornemmelsen. Utover de medisinske anvendelsene brukes mentol i stort omfang i næringsmiddelindustrien, i kosmetikk og i munnpleieprodukter som tannkrem og munnskyll.

Ofte stilte spørsmål om peppermyntete

Hjelper peppermyntete på fordøyelsen?

Ja, peppermyntete er bredt kjent for sine karminative og krampeløsende egenskaper, som lindrer fordøyelsesbesvær, luft i magen, oppblåsthet og kolikk. Mentolen planten inneholder, slapper av musklene i mage- og tarmkanalen, slik at mat og gasser passerer lettere.

Er det trygt å drikke peppermyntete hver dag?

For de fleste friske mennesker er et daglig inntak av peppermyntete i moderate mengder trygt. Personer med bestemte tilstander, som GERD, gallestein eller sensitiv mage, bør likevel unngå et regelmessig inntak eller først rådføre seg med lege. Et for stort forbruk kan nemlig føre til halsbrann eller irritasjon i mage- og tarmkanalen.

Hjelper peppermyntete mot hodepine?

De tilgjengelige studiene undersøkte utvortes påføring av en mentolløsning på panne og tinninger ved spenningshodepine, ikke uttrekket som drikkes. Ved migrene finnes det ingen dokumentasjon for nytte av teen. Mentol har likevel smertestillende og muskelavslappende egenskaper som kan bidra til å redusere smerte. Dessuten kan innånding av dampen fra teen lindre den tette nesen som ofte følger med hodepine.

Kan jeg bruke peppermynte under svangerskapet?

Selv om enkelte gravide forteller at peppermynte lindrer kvalmen deres, er tryggheten ved bruk under svangerskap og amming ikke fullt ut fastslått. Derfor er det avgjørende at gravide og ammende rådfører seg med helsepersonell før de bruker produkter basert på peppermynte, medregnet te og eteriske oljer.

Hva er forskjellen mellom peppermynte og vanlig mynte?

Peppermynte (Mentha × piperita) er en bestemt hybrid med kraftigere smak og duft på grunn av det høye mentolinnholdet. Vanlig mynte kan derimot vise til flere arter i slekten Mentha, for eksempel grønnmynte (Mentha spicata), som smaker mildere og mindre mentolaktig. Nettopp derfor brukes peppermynte oftere til medisinske formål og i produkter som krever en utpreget mentolsmak.