Piper longum (Langpepper): egenskaper og fordeler

Piper longum L. / Langpepper, også kjent som indisk langpepper eller pippali, er en flerårig og aromatisk klatreplante i familien Piperaceae. Arten stammer fra den indomalayiske regionen og er utbredt i tropiske og subtropiske strøk som omfatter det indiske subkontinentet, Sri Lanka, Midtøsten og Amerika. Fruktene verdsettes både som krydder i matlagingen og som råvare i flere tradisjonelle medisinsystemer.

I årtusener har langpepper hatt en fremtredende plass i ayurvedisk medisin, der den kalles pippali, og mye av interessen for planten skyldes et fytokjemisk innhold rikt på alkaloider som piperin og piperlongumin. Moderne forskning har undersøkt flere av disse tradisjonelle bruksområdene i laboratoriestudier, dyremodeller og noen få små kliniske studier, med særlig vekt på luftveiene og immunsystemet, men de fleste resultatene er fortsatt foreløpige og erstatter ikke faglig veiledning.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: indisk langpepper, langpepper, pippali.
• Engelsk: Bengal pepper, Indian long pepper, long pepper, pippali.
• Fransk: poivre long.
• Italiensk: pepe lungo.
• Portugisisk: pimenta-de-bengala, pimenta-longa, pimenta-longa-da-índia, pippali.
• Spansk: pimienta larga, pippali.
• Tysk: Langer Pfeffer, Stangenpfeffer.

Botaniske synonymer#

Selv om Piper longum L. er det aksepterte vitenskapelige navnet, har planten gjennom taksonomiens historie fått andre betegnelser, og den mest kjente av dem er Chavica roxburghii Miq. Det er nyttig å kjenne dette synonymet for å identifisere arten i eldre litteratur eller i verk fra andre geografiske regioner, siden det gjenspeiler klassifiseringer og omklassifiseringer gjort av botanikere fra ulike epoker.

Denne oppmerksomheten rundt navnsettingen hindrer også vanlige forvekslinger i handelen. Svart pepper (Piper nigrum) og javalangpepper (Piper retrofractum), som ofte selges som pippali, er andre arter i samme slekt. Piperin finnes i alle tre, men art og frukt er forskjellige, så opplysninger om den ene bør ikke uten videre overføres til de andre.

Botanisk familie: Piperaceae#

Piper longum hører til familien Piperaceae, en gruppe blomsterplanter med rundt 3600 arter fordelt på 13 slekter, som er godt kjent for sine aromatiske og medisinske arter, blant dem svart pepper (Piper nigrum) og javalangpepper (Piper retrofractum). Plantene i familien kjennetegnes av blomsterstander i aks, enkle og spredtstilte blader og innhold av bioaktive forbindelser som alkaloider, som gir mange av dem relevante farmakologiske egenskaper. Mangfoldet i familien har stor økonomisk og medisinsk betydning i tropiske og subtropiske områder.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Frukter (tørket, høstet mens de ennå er umodne)
• Røtter

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Artritt
• Astma
• Avgiftning av lungene
• Blodsirkulasjon
• Bronkitt
• Epilepsi
• Fordøyelsesbesvær
• Forkjølelse og hoste
• Foryngende middel for pranavaha srotas (kanaler knyttet til pusten og livsenergien i ayurveda)
• Gulsott
• Hjertesykdom
• Krydder og konserveringsmiddel i matlaging
• Lever, som støtte for leverfunksjonen
• Lindring av tarmkramper og luft i magen
• Lungeplager
• Magesmerter
• Motgift mot slangebitt og skorpionstikk (tradisjonell overlevering)
• Overdreven slimdannelse
• Prevensjonsmiddel (tradisjonell overlevering)
• Reproduktive funksjoner, som tonikum
• Stoffskifte, som fordøyelsesstimulerende middel
• Stress

Terapeutiske egenskaper#

• Analgetisk (smertedemping observert i eksperimentelle studier)
• Anthelmintisk (virkning mot parasittiske ormer beskrevet i laboratoriestudier)
• Antiartritisk (virkning undersøkt i eksperimentelle artrittmodeller)
• Antiastmatisk (under utforskning, uten etablert klinisk dokumentasjon)
• Antihyperglykemisk (lavere blodsukker observert i dyremodeller)
• Antihyperlipidemisk (lavere blodlipider observert i dyremodeller)
• Antiinflammatorisk (aktivitet observert i prekliniske studier)
• Antimikrobiell (virkning på bakterier og sopp observert i laboratoriet)
• Antiofidisk (nøytralisering av slangegift observert i eksperimentelle modeller)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler i laboratorietester)
• Antiparasittisk (aktivitet mot parasitter beskrevet i foreløpige studier)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiulcerogen (beskyttelse av mageslimhinnen observert i dyremodeller)
• Immunmodulerende (påvirkning av immunsystemet i foreløpige studier)
• Kardiobeskyttende (virkning undersøkt i prekliniske studier)
• Larvicid (virkning på mygglarver observert i laboratoriet)
• Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i dyremodeller)
• Nevrofarmakologisk (virkninger på nervesystemet undersøkt i dyremodeller)

Fytokjemisk profil#

• Alkaloider (hovedsakelig piperin og piperlongumin)
• Diaeudesmin
• Estere
• Eteriske oljer (fra røtter og frukter)
• Flavonoider
• Piperlonguminin
• Pipermonalin
• Sesamin
• Steroider
• Sylvatin

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Ekstrakt: fremstilles ved ekstraksjon med løsemidler som etanol og konsentrerer plantens bioaktive forbindelser til bruk i bestemte formuleringer. Nettopp fordi det er konsentrert, krever det faglig veiledning, særlig for dem som bruker legemidler.
• Pulver: de tørkede fruktene males til et fint pulver, som er mye brukt i ulike ayurvediske tilberedninger og blandinger.
• Te/infusjon: til en varmende infusjon, tradisjonelt brukt for fordøyelsen, kokes vannet opp, en klype pippalipulver tilsettes, og blandingen trekker i 5 til 10 minutter før den siles og drikkes. Tradisjonen bruker den også ved hoste og forkjølelse.
• Tinktur: et konsentrert flytende uttrekk av planten, vanligvis laget med alkohol som løsemiddel, som bare bør brukes i samråd med helsepersonell.

Synergi med andre planter#

Trikatu, den klassiske ayurvediske kombinasjonen

Piper longum er en av de tre bestanddelene i trikatu, en ayurvedisk formulering med navnet "tre skarpe", som også inneholder svart pepper (Piper nigrum) og ingefær (Zingiber officinale). Ifølge tradisjonen brukes blandingen ved fordøyelsesplager, hoste, astma og fedme, og ayurveda tillegger den evnen til å forsterke andre urter og fremme opptaket av næringsstoffer. Forskningen knytter denne virkningen delvis til piperin, det samme stoffet som øker opptaket av flere legemidler og derfor krever forsiktighet.

Sammen med amalaki og guduchi

I ayurvedisk medisin kombineres langpepper tradisjonelt med amalaki (Phyllanthus emblica, synonym Emblica officinalis) og guduchi (Tinospora cordifolia) i tilberedninger rettet mot immunsystemet. Kombinasjonen verdsettes for egenskaper som tradisjonen beskriver som immunstimulerende og adaptogene, og som brukes for å hjelpe kroppen å motstå infeksjoner og holde den generelle balansen, selv om disse samlede virkningene ikke er bekreftet i kliniske studier.

Urteinfusjoner for immunforsvar og velvære

I infusjoner kan Piper longum tilberedes sammen med ingefær og tulsi, også kalt hellig basilikum (Ocimum tenuiflorum). Resultatet er en aromatisk og varmende drikk som tradisjonen bruker for å lindre symptomer ved forkjølelse og influensa og for å gi en generell følelse av velvære.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Pippalite eller infusjon

Kok opp en kopp vann, tilsett en liten klype Piper longum-pulver og la det trekke i 5 til 10 minutter før du siler og drikker. Tilberedningen brukes tradisjonelt for å lindre symptomer ved hoste og forkjølelse og for å gi luftveiene lindring.

Pippalipulver med honning

I den tradisjonelle ayurvediske overleveringen om hoste blandes en liten mengde pippalipulver med en teskje honning. Tradisjonen bruker også denne blandingen etter hovedmåltidene for å lette utskillelsen av slim. Mengde og hyppighet bør avtales med helsepersonell, og den som bruker faste legemidler, skal ikke ta det konsentrerte pulveret uten veiledning.

Pippali med honning i ayurvedisk tradisjon om kapha

I ayurveda gis langpepper tradisjonelt med honning ved fedme og ubalanse i dosha kapha. Tradisjonen tillegger den varmende egenskaper som skal stimulere fordøyelsesilden (agni) og bidra til balanse i kroppsvekten, en tolkning som tilhører det ayurvediske systemet og som ennå ikke er bekreftet i kliniske studier.

Generell veiledning om mengder

I ayurvediske tekster tas pippalipulver i små daglige mengder med lunkent vann, honning eller ghee, avhengig av tilstanden og etter råd fra en ayurvedisk terapeut. Fordi piperin påvirker opptaket av mange legemidler og overdreven bruk irriterer magen, må riktig mengde fastsettes individuelt. Rådfør deg med helsepersonell før bruk.

Infusjon av hele langpepperaks

Til en infusjon av den hele frukten knuser du et stykke av et langpepperaks og lar det ligge i varmt vann i 5 til 10 minutter. Denne tilberedningen trekker ut forbindelsene på en mildere måte og passer for dem som foretrekker en mindre intens smak. Den kan også brukes i matlaging.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Ayurveda

Under navnet pippali er Piper longum en høyt verdsatt urt i ayurvedisk medisin, som bruker den særlig for luftveiene, fordøyelsen og stoffskiftet. Ifølge denne tradisjonen tjener pippali til å forynge lungevevet, avgifte lungene og balansere dosha kapha, som forbindes med tilstander som tetthet og overdreven slimdannelse. Bruken ved astma og bronkitt er fortsatt under utforskning, uten etablert klinisk dokumentasjon.

Ayurveda regner også langpepper som et afrodisiakum og et foryngende middel knyttet til generell vitalitet, og den inngår i flere formuleringer som tradisjonelt brukes ved mage- og tarmplager, astma, bronkitt og hoste, slik som trikatu, som skal forstås som tradisjonell overlevering. De ayurvediske tekstene anbefaler selv at langvarig og sammenhengende bruk følges nøye, fordi den kan forverre doshaene kapha og pitta og krever omhyggelig balanse i doseringen.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Til tross for en lang brukshistorie må Piper longum brukes med forsiktighet, fordi den har kontraindikasjoner og kan gi bivirkninger, særlig i høye doser, i konsentrerte tilberedninger eller ved langvarig bruk. Kunnskap om disse punktene er avgjørende for trygg bruk.

Spesifikke kontraindikasjoner

• Legemiddelinteraksjoner: piperin hemmer enzymet CYP3A4 og P-glykoprotein og øker biotilgjengeligheten av mange legemidler, som fenytoin, propranolol, teofyllin, karbamazepin og antiretrovirale midler, i tillegg til kurkumin i kosttilskudd "med piperin". Derfor skal den som bruker faste legemidler, ikke ta ekstrakt eller konsentrert pulver uten veiledning.
• Blodfortynnende midler og blødningsforstyrrelser: langpepper kan forsinke blodets koagulering, og det finnes en kasusrapport om en sannsynlig interaksjon mellom warfarin og en løsning med Piper longum. Personer med blødningsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende midler, bør unngå planten.
• Blodsukkersenkende legemidler: fordi eksperimentelle studier har observert lavere blodsukker, bør den som bruker diabetesmedisiner, rådføre seg med lege før enhver medisinsk bruk, siden virkningene kan forsterke hverandre.
• Gastritt og magesår: langpepper irriterer slimhinnen i fordøyelseskanalen og bør unngås ved gastritt eller magesår.
• Graviditet: kontraindisert i medisinsk dose på grunn av tradisjonell bruk som abortfremkallende middel og dyredata om reproduksjonstoksisitet for piperin.
• Amming: unngå medisinsk bruk i ammeperioden.
• Kirurgiske inngrep: det anbefales å avslutte bruken minst to uker før ethvert kirurgisk inngrep på grunn av den mulige virkningen på koaguleringen.
• Langvarig sammenhengende bruk: sammenhengende bruk over lengre perioder anbefales ikke, siden den ifølge ayurvedisk medisin kan forverre doshaene kapha og pitta.

Vanlige bivirkninger

• Allergiske reaksjoner: selv om de er sjeldne, kan de oppstå hos personer som er følsomme for plantens innholdsstoffer.
• Halsbrann og sure oppstøt: på grunn av sin varme natur (varm virya, i ayurvedisk terminologi) kan langpepper gi halsbrann og sure oppstøt hos enkelte, særlig hos dem som allerede er utsatt for mageplager.
• Mageirritasjon: også hos personer uten diagnostisert gastritt kan for stort inntak irritere mageslimhinnen.
• Tarmbetennelse og overdreven varme: i høye doser kan den gi betennelse i tarmen og en følelse av overdreven varme i kroppen.

Ayurvediske formuleringer som inneholder planten, slik som trikatu, er tradisjonell overlevering og erstatter ikke en individuell vurdering. Rådfør deg alltid med kvalifisert helsepersonell før du bruker Piper longum i medisinsk øyemed, særlig ved eksisterende sykdommer eller bruk av andre legemidler.

Kuriositeter#

Historien til Piper longum er like rik som smaken. Krydderet stammer fra India og Indonesia, har vært dyrket og verdsatt i tusenvis av år og har spilt en viktig rolle i mange kulturer og tradisjonelle medisinsystemer. Det nevnes i gamle ayurvediske tekster datert til mellom 1200 og 900 f.Kr., der det allerede ble beskrevet for sine medisinske egenskaper.

Langpepper nådde Hellas rundt 500-tallet eller 400-tallet f.Kr. og ble et fremtredende krydder i Europa lenge før europeerne kom til Den nye verden og før svart pepper ble allemannseie. I antikkens Roma var den en luksusvare som kunne koste dobbelt så mye som svart pepper, og i middelalderens Europa ble den fortsatt satt pris på for sine varmende og fordøyelsesfremmende egenskaper og var en vanlig ingrediens i medisinske tilberedninger.

Med tiden ble Piper longum forvekslet i handelen med javalangpepper (Piper retrofractum), som har lignende aks og ofte når forbrukeren under navnet pippali. Botanikken løser denne forvekslingen ved å behandle dem som to atskilte arter.

Ofte stilte spørsmål#