Citrus × sinensis (Appelsin): egenskaper og fordeler

Citrus × sinensis (L.) Osbeck, på norsk kjent som appelsin (på portugisisk laranja i Portugal og laranja-doce i Brasil), er et eviggrønt frukttre i familien Rutaceae. Arten har oppstått ved krysning mellom pomelo (Citrus maxima) og mandarin (Citrus reticulata), og den har vært domestisert og dyrket i årtusener. Opprinnelig kommer den fra Asia, nærmere bestemt Sør-Kina, Nordøst-India og Myanmar, og i dag er den en av verdens mest dyrkede frukter, verdsatt både for frukten og for den tradisjonelle bruken av andre deler av treet.

I folkemedisinen brukes skallet, bladene, blomstene og selve frukten av appelsin i hjemmelagde tilberedninger knyttet til fordøyelseskomfort og avslapning, mens dagens forskning særlig interesserer seg for flavonoidene, karotenoidene og den eteriske oljen fra skallet. Mange av disse bruksområdene bygger fortsatt bare på tradisjon eller foreløpige studier, og derfor skiller denne profilen nøye mellom det som kommer fra tradisjonen, det som kommer fra laboratoriet, og det som faktisk er testet på mennesker.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: appelsin, appelsintre, søtappelsin.
• Engelsk: navel orange, orange, sweet orange.
• Fransk: orange douce, oranger.
• Italiensk: arancia, arancia dolce, arancio.
• Portugisisk: laranja, laranja-doce, laranjeira; i Brasil betegner navn som laranja-baía, laranja-lima, laranja-moro og laranja-pera sorter av samme art, ikke ulike arter.
• Spansk: naranja, naranja dulce, naranjo.
• Tysk: Apfelsine, Orangenbaum, Süßorange.

Botaniske synonymer#

• Citrus aurantium var. sinensis L. (basionym, Linnés opprinnelige navn)
• Citrus × aurantium L., søtappelsingruppen (innordningen som brukes av databaser som WFO og GBIF)
• Citrus sinensis (L.) Osbeck (skrivemåte uten hybridtegnet)

Taksonomien til appelsin er komplisert på grunn av den hybride opprinnelsen og det enorme antallet sorter, og navnet Citrus × sinensis (L.) Osbeck er fortsatt det mest brukte i agronomisk og farmakologisk litteratur. Derfor bruker vi det her som hovednavn, med hybridtegnet, slik vi gjør for de andre Citrus-artene på dette nettstedet. Aktuelle taksonomiske databaser som World Flora Online og GBIF behandler dette navnet som et synonym under Citrus × aurantium L. og samler søtappelsinene i en kulturgruppe innenfor denne samleartens rammer.

Denne formelle innordningen visker ikke ut de praktiske forskjellene mellom appelsin og pomerans (Citrus × aurantium i snever forstand), som også er en hybrid av pomelo og mandarin, men som har oppstått ved en annen krysning. Medisinsk appelsinblomst, neroliolje, appelsinblomstvann og det bitre skallet som beskrives i farmakopeene, som legemiddelet Aurantii flos fra Det europeiske legemiddelkontoret (EMA), stammer fra pomerans, og opplysningene i disse monografiene skal ikke overføres til appelsin.

Botanisk familie: Rutaceae#

Appelsin hører til familien Rutaceae, en mangfoldig gruppe blomsterplanter med mange aromatiske arter og frukttrær. De kjennetegnes av oljekjertler i bladene og i fruktskallet, og det er disse som gir de lett gjenkjennelige sitrusduftene. Rutaceae er vidt utbredt i tropiske og subtropiske områder, med en tydelig konsentrasjon av arter i Asia og Australia.

Innenfor familien er slekten Citrus den klart mest kjente, fordi den i tillegg til appelsiner omfatter sitroner, lime, grapefrukt og mandariner. Den økonomiske og kulturelle betydningen er enorm, siden slekten leverer matvarer, eteriske oljer og råvarer til tradisjonell medisin i praktisk talt hele verden. Det kjemiske mangfoldet i disse plantene forklarer hvor mange ulike bruksområder de har fått gjennom historien.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Blader
• Blomster
• Frukt (fruktkjøtt og saft)
• Fruktskall

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Bruk som matvare (fersk frukt, juice, kompott, søtsaker og likører).
• Folkelig bruk registrert ved angst og nervøsitet.
• Folkelig bruk registrert ved forstoppelse, kolikk, diaré, bronkitt, hoste og forkjølelse.
• Hjemmebruk som mildt beroligende middel før leggetid (blomster og blader).
• Nyere kliniske studier med ekstrakt av Moro-appelsin i vektkontroll, uten etablert tradisjonell bruk til dette formålet.
• Tradisjonell lindring av fordøyelsesplager, som luft i magen og tyngdefølelse i magen (skall).

Terapeutiske egenskaper#

• Angstdempende (tradisjonell bruk og foreløpige studier med duften av den eteriske oljen)
• Antibakteriell (aktivitet observert i laboratoriestudier med ekstrakter og olje fra skallet)
• Antimykotisk (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Antioksidant (tilskrives vitamin C, flavonoidene og karotenoidene i frukten)
• Betennelsesdempende (effekt observert i eksperimentelle studier med flavonoider som hesperidin)
• Eupeptisk (tradisjonell bruk som hjelp for fordøyelsen)
• Fordøyelsesfremmende (tradisjonell bruk av te av skallet etter måltider)
• Hjertebeskyttende (hypotese undersøkt i foreløpige studier med sitrusflavonoider)
• Karminativ (tradisjonell bruk for å lindre luft i tarmen)
• Krampeløsende (tradisjonell bruk for å lindre lette magekramper)
• Mildt beroligende (tradisjonell bruk av blomster og blader)
• Modulerende på fettstoffskiftet (effekt undersøkt i studier med ekstrakt av Moro-appelsin, med beskjedne resultater)
• Ormedrivende (tradisjonell bruk mot innvollsorm, uten klinisk dokumentasjon)
• Slimløsende (folkelig bruk ved hoste og bronkitt)
• Venetonisk (tilskrives hesperidin, en bestanddel i enkelte preparater for venøs sirkulasjon)

Fytokjemisk profil#

• Antocyaniner (særlig i blodappelsiner som Moro, der de gir fruktkjøttet den røde fargen)
• D-limonen (hovedbestanddelen i den eteriske oljen fra skallet)
• Flavonoider (hesperidin og andre, studert for antioksidativ og betennelsesdempende aktivitet)
• Flyktige aromastoffer (alkoholer, ketoner, estere, hydrokarboner og laktoner, som til sammen danner den karakteristiske duften)
• Karotenoider (karotener og xantofyller, som gir frukten farge og har antioksidativ virkning)
• Organiske syrer (sitronsyre, isositronsyre og eplesyre)
• Polyfenoler (derivater av hydroksykanelsyre, med antioksidativ virkning)
• Vitaminer (A, B1, B3, B6 og C)

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Avkok (hovedsakelig av skallet)
• Eterisk olje (utvunnet ved pressing av skallet, kun til aromatisk bruk eller fortynnet på huden, aldri til inntak)
• Flytende ekstrakter
• Juice og kulinariske tilberedninger
• Kapsler (standardiserte tørrekstrakter, som ekstrakt av Moro-appelsin)
• Te og infusjoner (av blomster, blader eller skall)
• Tinkturer

Til te og avkok av skallet anbefales det å bruke bare økologisk frukt eller frukt som er svært godt vasket, fordi skallet på vanlig handelsfrukt kan inneholde rester av sprøytemidler og voks som brukes for å gi frukten glans. Det er også verdt å huske at appelsinblomst som selges som legeplante, neroli og appelsinblomstvann kommer fra pomerans (Citrus × aurantium). Te laget hjemme av blomster fra søtappelsintreet er derfor en tradisjonell hjemmebruk, uten de offisielle monografiene som støtter den bitre arten.

Synergi med andre planter#

Angst og søvnløshet

I urtetradisjonen kombineres blomster og blader av appelsin ofte med legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata) i kveldsinfusjoner som tradisjonelt brukes for å fremme avslapning og innsovning. Appelsinen inngår i disse blandingene først og fremst på grunn av duften og den milde smaken, mens de to andre plantene står for det meste av forskningen på angst, og kombinasjonen skal ikke erstatte oppfølging ved vedvarende stress eller søvnløshet.

Fordøyelsesplager

Appelsinskall, som er rikt på d-limonen, nevnes i tradisjonelle kilder sammen med peppermynte (Mentha × piperita) og ingefær (Zingiber officinale) i te som drikkes etter måltider, tradisjonelt brukt for å lindre fordøyelsesbesvær, luft i magen og lett kvalme. I denne folkelige bruken legges den karminative virkningen som tilskrives skallet, til de fordøyelsesfremmende egenskapene til de to andre plantene, uten at akkurat denne kombinasjonen er testet i kliniske studier.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Hjemmelaget infusjon av appelsinblomster

En hjemmelaget tilberedning som tradisjonelt drikkes om kvelden som en avslappende drikk, laget av blomster fra ditt eget søtappelsintre og ikke av apotekenes appelsinblomst, som kommer fra pomerans.

Ingredienser: 1 teskje ferske eller tørkede blomster av søtappelsintre, plukket fra et usprøytet tre, og 200 ml kokende vann.

Tilberedning: legg blomstene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 7 minutter før du siler. I hjemmetradisjonen drikkes teen lunken før leggetid eller i anspente stunder, som en del av en rolig kveldsrutine.

Fordøyelseste av appelsinskall

Et hjemmelaget avkok som tradisjonelt drikkes etter rikelige måltider, og som utnytter skallet som ellers ville havnet i søpla, forutsatt at det kommer fra økologisk eller godt vasket frukt.

Ingredienser: 1 spiseskje tørket og finhakket appelsinskall, bare den oransje delen og fra økologisk eller godt vasket frukt, og 250 ml vann.

Tilberedning: sett vannet på platen sammen med skallet, og når det koker, skru ned varmen og la det småkoke i 10 minutter før du siler. I folketradisjonen drikkes teen etter måltider for å lindre luft i magen og tyngdefølelse, en virkning som tilskrives de aromatiske oljene i skallet.

Ekstrakt av Moro-appelsin i studier om vekt

Standardisert tørrekstrakt av Moro-appelsin, en blodappelsin av Citrus × sinensis, selges i kapsler og er vurdert i noen få små kliniske studier som et supplement i vektkontroll, med beskjedne resultater som fortsatt må bekreftes i større og uavhengige studier.

Ingredienser: standardisert tørrekstrakt av Moro-appelsin, i kapsler fra en pålitelig produsent.

Bruk: dosen varierer etter produkt og standardisering av antocyaniner, så rådfør deg med helsepersonell før bruk og for å fastsette mengde og varighet. Ekstraktet erstatter ikke et balansert kosthold og fysisk aktivitet, og interessen for det bygger på hypotesen om at antocyaninene kan påvirke fettstoffskiftet.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

Den eteriske oljen som utvinnes ved pressing av appelsinskall, er en av de mest populære innen aromaterapi. Den forbindes med en følelse av letthet og velvære og brukes i diffusorer for å gjøre rommet mer innbydende i perioder med stress og angst. På huden skal den alltid fortynnes i vegetabilsk olje, for eksempel ved massasje, og den skal aldri inntas, fordi limonenet i oljen kan virke sensibiliserende på huden, særlig når det er oksidert av tid og luft.

Fytoterapi

I fytoterapien inngår appelsin i formuleringer som tradisjonelt brukes ved dyspepsi, lett søvnløshet og nervøsitet, og standardiserte ekstrakter skal sikre stabile konsentrasjoner av flavonoider og andre aktuelle forbindelser. Moderne praksis søker å forene denne tradisjonelle kunnskapen med tilgjengelig dokumentasjon, som for appelsin fortsatt i stor grad er foreløpig og kommer fra laboratoriestudier.

Homøopati

Selv om den er mindre vanlig enn andre planter på dette feltet, kan appelsin forekomme i homøopatiske preparater som utøvere anbefaler ved fordøyelses- og nervøse symptomer. Homøopatien bygger på prinsippet om å bruke minimale doser av stoffer som i større mengder ville gi symptomer lik dem plagen gir, og valget av middel blir alltid individuelt tilpasset av den som følger opp tilfellet.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Som matvare er appelsin trygg for de aller fleste, og forsiktigheten gjelder først og fremst store mengder juice, konsentrerte tilberedninger av skallet og fremfor alt den eteriske oljen. Gravide, ammende og barn kan spise frukten som vanlig mat, men konsentrerte ekstrakter, kapsler og eterisk olje i disse livsfasene krever veiledning fra helsepersonell.

Legemiddelinteraksjoner

Den sterke interaksjonen med cytokrom CYP3A4 er typisk for grapefrukt (Citrus × paradisi) og pomerans (Citrus × aurantium), ikke for appelsin, hvis juice ikke inneholder furanokumariner i betydelig mengde. Likevel har appelsinjuice i studier redusert opptaket av enkelte legemidler, som atenolol, feksofenadin og alendronat, ved å påvirke transportproteiner av OATP-typen i tarmen eller ved chelatering, og derfor er rådet å ta legemidler med vann, ikke med juice.

Personer som bruker blodfortynnende midler, immundempende midler eller hjertemedisiner fast, bør snakke med lege eller farmasøyt før de bruker konsentrerte ekstrakter av planten. De som tar beroligende midler, angstdempende midler eller antidepressiva, bør også søke råd før de kombinerer appelsin med legevendelrot eller pasjonsblomst i beroligende blandinger, og de som bruker blodsukkersenkende legemidler, må ta hensyn til sukkeret i juicen når blodsukkeret skal holdes under kontroll.

Eterisk olje og skall

Limonenet i skallet og i den pressede eteriske oljen er sensibiliserende, særlig når det er oksidert, og derfor skal oljen bare brukes utvortes og fortynnet, aldri inntas, og direkte og gjentatt kontakt med skallet kan gi kontakteksem hos følsomme personer. I motsetning til bergamott og lime er eterisk appelsinolje ikke fototoksisk i nevneverdig grad, men det gjør ikke fortynning og en forhåndstest på et lite hudområde mindre nødvendig. Skallet på vanlig handelsfrukt kan inneholde rester av sprøytemidler og voks, og bare skall fra økologisk eller godt vasket frukt bør brukes i te og andre tilberedninger.

Syre, refluks og tenner

På grunn av syreinnholdet kan hyppig inntak av appelsinjuice eller konsentrerte tilberedninger bidra til erosjon av tannemaljen og forverre halsbrann og gastroøsofageal refluks hos disponerte personer. I slike tilfeller er det lurt å moderere inntaket, unngå å pusse tennene rett etter at du har drukket juice, og heller velge mindre sure tilberedninger, som infusjoner av blomster eller blader.

Nyresykdom, diabetes og allergier

Appelsinjuice er rik på kalium, noe som krever oppmerksomhet hos personer med fremskreden nyresykdom og kaliumbegrensning i kosten. I store mengder gir juicen også mye sukker, et viktig poeng for personer med diabetes, som gjerne rådes til å velge hel frukt. Allergi mot sitrusfrukter er sjelden, men kan gi hudutslett, kløe eller ubehag i mage og tarm, og derfor er det lurt å begynne med små mengder når du prøver en ny tilberedning.

Kuriositeter#

Opprinnelse og spredning

Appelsin er ikke en vill frukt, men en hybrid som oppsto ved krysning mellom pomelo og mandarin og ble etablert gjennom domestisering i områdene i Sør-Kina, Nordøst-India og Myanmar, der den først ble dyrket for flere tusen år siden. Den første dokumenterte omtalen av frukten i kinesisk litteratur er fra 314 f.Kr., noe som viser den lange dyrkingshistorien og den kulturelle betydningen frukten allerede hadde i oldtiden.

Appelsinen i verden

I 1987 ble appelsintrærne pekt ut som verdens mest dyrkede frukttrær, et uttrykk for hvor godt de tilpasser seg og hvor stor økonomisk verdi de har. Fruktens globale utbredelse fulgte handelsrutene og koloniseringen, som gjorde den til en basismatvare og en viktig kilde til vitamin C i mange kulturer, og i dag er Brasil verdens største appelsinprodusent.

Sorter og klassifisering

Søtappelsiner deles gjerne inn i fire grupper med egne kjennetegn: vanlige appelsiner, blodappelsiner eller pigmenterte appelsiner som Moro, navelappelsiner som brasilianske laranja-baía, og syrefattige appelsiner, gruppen som laranja-lima hører til. Hver gruppe har ulik smak, farge og bruk, noe som forklarer det enorme utvalget av produkter laget av frukten.

Ofte stilte spørsmål#