Citrus aurantium L. / Pomerans, også kjent som bitterappelsin, sevillaappelsin eller bigarade, er et sitrustre av hybrid opprinnelse i familien Rutaceae, med frukt som smaker utpreget bittert og surt. Arten stammer fra Sørøst-Asia og har spredt seg til mange deler av verden, både på grunn av verdien tradisjonell medisin tillegger den og på grunn av bruken i matlaging. Allerede eldgamle tekster fra flere tradisjoner omtaler den som middel for fordøyelsen og som beroligende urt. Fruktene, som sjelden spises rå fordi de er så bitre, høstes til produksjon av eteriske oljer, marmelade, likører og plantebaserte preparater, mens blomstene gir den berømte nerolioljen, en av de mest verdsatte ingrediensene i parfymeindustrien.
I europeisk og asiatisk urtetradisjon har pomerans en fremtredende plass som en plante med mange bruksområder, fra plager i mage og tarm til angst og søvnløshet. Den fytokjemiske sammensetningen, som er rik på flavonoider og alkaloider, er i laboratoriestudier knyttet til betennelsesdempende, antioksidant og angstdempende aktivitet, selv om de fleste av disse funnene ennå ikke er bekreftet i solide kliniske studier. De siste tiårene har den vitenskapelige interessen samlet seg om p-synefrin, et stimulerende stoff med kardiovaskulære effekter som særlig finnes i den umodne frukten. Derfor legger denne artikkelen vekt på kulinarisk og tradisjonell bruk av frukten, skallet og ekstrakter i moderate doser, og tar ikke for seg protokoller for vektnedgang eller fettforbrenning.
Navnene på pomerans varierer fra region til region og viser ofte til den sure smaken eller til stedet der frukten ble berømt. I Brasil kalles arten også laranja-da-terra, et vanlig navn i oppskrifter på hjemmelaget sukkerkokt skall, mens navnet sevillaappelsin (på portugisisk laranja-de-sevilha) viser til den tradisjonelle dyrkingen i den andalusiske byen, som fortsatt leverer en stor del av frukten som brukes i britisk marmelade.
- Norsk: bitterappelsin, pomerans, sevillaappelsin.
- Engelsk: bitter orange, marmalade orange, Seville orange, sour orange.
- Fransk: bigarade, orange amère, orange de Séville.
- Italiensk: arancio amaro, melangolo.
- Portugisisk: bigarade, laranja amarga, laranja-azeda, laranja-da-terra, laranja-de-sevilha.
- Spansk: naranja agria, naranja amarga, naranja de Sevilla.
- Tysk: Bitterorange, Pomeranze, Saure Orange.
Botaniske synonymer
Citrus × aurantium L. er det aksepterte botaniske navnet på pomerans, som regnes som en naturlig hybrid mellom pomelo (Citrus maxima) og mandarin (Citrus reticulata). Fordi enkelte nyere klassifiseringer også samler søtappelsinen under det samme navnet, omtales pomerans ofte som varieteten amara, og gjennom århundrene har den fått andre vitenskapelige navn som i dag regnes som synonymer, blant dem:
- Aurantium corniculatum Mill.
- Aurantium distortum Mill.
- Aurantium vulgare M.Gómez
- Citrus aurantium var. amara L.
- Citrus aurantium var. bigaradia
Botanisk familie: Rutaceae
Familien Rutaceae omfatter rundt 160 slekter og over 1600 arter av blomsterplanter, hovedsakelig utbredt i tropiske og subtropiske områder. Plantene er kjent for oljekjertlene som produserer de aromatiske eteriske oljene som er typiske for mange av familiens medlemmer, for eksempel sitrusfruktene. Her finner vi planter av stor økonomisk, ernæringsmessig og medisinsk betydning, blant annet appelsiner, grapefrukt, mandariner og sitroner.
Pomerans har de typiske morfologiske kjennetegnene til slekten Citrus, som spredte blader som ser enkle ut (men egentlig er sammensatte blader med bare ett småblad), bladstilker med brede vinger og torner i bladhjørnene på greinene, i tillegg til gjennomskinnelige prikker på bladene som tilsvarer oljekjertlene. Familien er også kjent for å danne bioaktive forbindelser, særlig alkaloider, kumariner og flavonoider, og dette kjemiske mangfoldet har vært gjenstand for omfattende farmakologisk forskning som har bidratt til utviklingen av plantebaserte legemidler og kosttilskudd.
Brukte deler til te og tilberedninger
Nesten hele planten kan brukes, men fruktskallet står for de fleste kulinariske og tradisjonelle bruksområdene. Blomstene og bladene gir hver sin eteriske olje, og den tørkede umodne frukten er råvaren i mange ekstrakter med høyt innhold av synefrin.
- Blader
- Blomster
- Eterisk olje (neroli fra blomstene, petitgrain fra bladene og olje fra skallet)
- Fruktskall (ferskt og tørket)
- Moden frukt (saft og fruktkjøtt)
- Tørket umoden frukt (zhi shi i kinesisk medisin)
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Etnobotaniske opptegnelser fra Asia, Midtøsten og Europa beskriver bruk av pomerans i situasjonene som er listet opp nedenfor. De gjenspeiler folketradisjonen, er ingen klinisk anbefaling og erstatter ikke oppfølging fra helsepersonell.
- Angst og nervøsitet
- Epilepsi (etnobotanisk opptegnelse, uten klinisk støtte)
- Feber og forkjølelse
- Fordøyelsesplager (diaré, dysenteri, fordøyelsesbesvær, forstoppelse)
- Følelsesmessig sjokk
- Hudbetennelser og sår
- Lever- og galleblæreplager
- Lindring av tarmkramper og flatulens
- Luftveisplager
- Revmatisme
- Søvnløshet og søvnforstyrrelser
- Utmattelse
Terapeutiske egenskaper
Virkningene nedenfor stammer for det meste fra tradisjonelle opptegnelser og fra laboratorie- eller dyrestudier, og de beskriver derfor pågående forskning og ikke dokumenterte effekter hos mennesker.
- Angstdempende (undersøkt i foreløpige studier, særlig med duften av blomstene)
- Antibakteriell (aktivitet observert i laboratorietester)
- Antioksidant (tilskrevet flavonoidene i laboratoriestudier)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Antiviral (aktivitet undersøkt i laboratoriestudier)
- Beroligende (tradisjonell opptegnelse, særlig for blomstene og nerolioljen)
- Betennelsesdempende (aktivitet observert i laboratorie- og dyrestudier)
- Blodsukkersenkende (effekt på blodsukkeret observert i dyrestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Bløtgjørende (tradisjonell opptegnelse for å lindre irritasjon)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonell bruk av skallet som aromatisk bittermiddel)
- Krampeløsende (tradisjonell opptegnelse for kolikk og kramper i fordøyelsen)
- Nevrobeskyttende (effekt undersøkt i prekliniske studier)
- Pesticid (aktivitet mot insekter og skadedyr i landbruket beskrevet i studier)
- Smertestillende (tradisjonell opptegnelse for smerter; effekten er undersøkt i prekliniske studier)
- Stimulerende (virkning tilskrevet p-synefrin, med kardiovaskulære effekter som krever forsiktighet)
- Tonisk (tradisjonell opptegnelse som bittert tonikum)
Fytokjemisk profil
Den kjemiske sammensetningen varierer mye mellom skall, blomster, blader og frukt, og også med modningsgraden. Den umodne frukten har de høyeste konsentrasjonene av p-synefrin og av flavanoner som neohesperidin og naringin, som delvis står bak artens karakteristiske bitre smak.
- Alkaloider (N-metyltyramin, oktopamin, p-synefrin)
- Eteriske oljer (limonen, linalool, linalylacetat, β-myrcen, nootkaton, α-terpineol)
- Fenolsyrer
- Flavonoider (apigenin, hesperidin, kaempferol, luteolin, naringenin, naringin, neohesperidin, nobiletin, quercetin, tangeretin)
- Kumariner og furanokumariner
- Limonoider (limonin, nomilin, obakunon)
- Polysakkarider
- Terpener
- Vitaminer og mineraler
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Tradisjonelle og kulinariske tilberedninger, som te, syltetøy og kompott av skallet, bruker mengder som ligner dem i vanlig mat, mens kapsler, standardiserte tørrekstrakter og flytende ekstrakter konsentrerer p-synefrinet og bare bør brukes etter anvisning fra lege. Den eteriske oljen er beregnet på aromaterapi og fortynnet utvortes bruk, aldri til å svelges uten tilsyn av kvalifisert fagperson.
- Avkok
- Eterisk olje (utvortes bruk og aromaterapi)
- Flytende ekstrakt
- Grøtomslag
- Infusjon (te)
- Kapsler (kun etter anvisning fra lege)
- Kompresser
- Krem
- Syltetøy, kompott og marmelade av skallet (kulinarisk bruk)
- Tinktur
- Tørrekstrakt (kun etter anvisning fra lege)
Synergi med andre planter
Kombinasjon med rosenrot i dyrestudier
En studie på rotter med kostindusert fedme fant at kombinasjonen av Citrus aurantium og Rhodiola rosea (rosenrot) reduserte det viscerale fettvevet og økte nivået av noradrenalin i hypothalamus. Effekten tilskrives hypotetisk det samlede bidraget fra p-synefrin og fra rosavinene og salidrosidet i rosenrot. Dette er et eksperimentelt resultat fra dyr som ikke gir grunnlag for å bruke kombinasjonen til vektnedgang hos mennesker, ikke minst fordi p-synefrin er et stimulerende stoff med kardiovaskulære effekter og kombinasjonen med andre virkestoffer kan gi summerte risikoer.
Gardenia og magnolia i tradisjonell kinesisk medisin
I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) inngår frukten av Citrus aurantium, sammen med Gardenia jasminoides og Magnolia officinalis, i den klassiske formelen Zhi-Zi-Hou-Po, som tradisjonelt brukes ved uro og nedstemthet. I en studie på rotter utsatt for kronisk, mildt og uforutsigbart stress ga vannekstraktet av denne kombinasjonen en effekt som lignet virkningen av antidepressiva, med normalisering av hormoner i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen) og økt nydannelse av nerveceller i hippocampus. Dette er prekliniske funn som ikke erstatter behandling av depresjon, og ingen bør på egen hånd slutte med antidepressiva eller kombinere dem med planten.
Peppermynte og sitronmelisse i fordøyelsesteer
Tradisjonen kombinerer pomerans med andre vinddrivende og fordøyelsesfremmende planter, som peppermynte (Mentha × piperita) og sitronmelisse (Melissa officinalis), i teer som tradisjonelt brukes ved plager som dyspepsi, flatulens og tarmkramper. Man antar at de eteriske oljene i skallet, som er rike på limonen, virker sammen med stoffene i disse plantene med krampeløsende og betennelsesdempende effekt i mage-tarm-kanalen, men dette samspillet er lite undersøkt og er fortsatt bare en hypotese.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Tradisjonell te av skall og blomster
Denne teen drikkes tradisjonelt etter måltider og om kvelden, i mengder som ligner den kulinariske bruken av skallet.
Legg en liten mengde tørket pomeransskall, eller tørkede blomster, i en kopp kokende vann, dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter. Sil og drikk teen lunken i moderate mengder, helst etter måltider eller før sengetid, og rådfør deg med helsepersonell om hvor ofte og hvor lenge du kan bruke den, særlig ved hjerte- og karsykdom eller bruk av legemidler. Litt honning eller en sitronskive gjør smaken mildere.
Neroliolje i aromaterapi
Tradisjonelt omtalt i aromaterapi som en beroligende duft, særlig om kvelden og i rolige omgivelser, alltid med oljen som utvinnes av blomstene.
Ha 3 til 5 dråper eterisk neroliolje i en aromadiffuser og bruk den i rolige omgivelser eller før du legger deg. Til bruk på huden fortynnes 1 til 2 dråper i 10 ml vegetabilsk olje, for eksempel søtmandelolje, og påføres håndleddene eller tinningene etter at du har testet på et lite hudområde. Den kaldpressede oljen fra skallet inneholder lysfølsomgjørende furanokumariner og må ikke påføres huden før soleksponering, og ingen av de to oljene skal brukes på barn, gravide eller ammende.
Hjemmelaget sirup av skall og honning
En tradisjonell tilberedning i perioder med hoste og forkjølelse, laget bare av fruktskallet og honning.
Lag et avkok av 2 spiseskjeer pomeransskall i 500 ml vann og la det koke i 15 minutter. Sil, tilsett 250 ml honning og varm forsiktig opp til honningen er helt oppløst, og oppbevar sirupen på en sterilisert flaske. Ta små mengder i løpet av dagen, bare i noen få dager, og rådfør deg med helsepersonell om riktig mengde i ditt tilfelle. Honning må ikke gis til barn under 1 år, og sirupen er ikke beregnet på barn i noen alder.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Den eteriske oljen fra pomerans, særlig nerolien fra blomstene, er mye brukt i aromaterapi for duften som tradisjonen regner som beroligende. Små kliniske studier undersøker innånding av denne duften hos personer med angst, blant annet på hjerteavdelinger. I aromaterapien brukes den for å lindre stress og fremme avslapning og søvn, og den kan spres i luften, inhaleres direkte eller påføres huden, alltid fortynnet i en bæreolje.
Fytoterapi
Pomerans har en viktig plass i plantemedisinen i mange kulturer, der te, tinkturer og ekstrakter av skallet tradisjonelt brukes ved fordøyelsesplager, nedsatt matlyst og ved angst og søvnløshet. I europeisk fytoterapi er skallet et tradisjonelt aromatisk bittermiddel, og moderne forskning undersøker de bioaktive stoffene, selv om det meste av dokumentasjonen fortsatt kommer fra laboratorie- og dyrestudier.
Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)
I TKM brukes pomeransfrukten i to hovedformer, den tørkede umodne frukten (zhi shi) og den nesten modne frukten (zhi ke). Begge brukes for å regulere Qi (livsenergi), løse opp stagnasjon og fremme fordøyelsen ved plager som fordøyelsesbesvær, oppblåst mage og forstoppelse. Råvarene brukes også for å harmonisere leveren og roe sinnet, nesten alltid kombinert med andre urter i sammensatte formler, og fordi den umodne frukten er rik på synefrin, bør tilberedningene foreskrives av autorisert fagperson.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Pomerans inneholder synefrin, et stimulerende stoff med kardiovaskulære effekter som er mye brukt (og har en historikk med regulatoriske restriksjoner) i kosttilskudd for vektnedgang. Derfor må sporadisk bruk av frukten og skallet i matlaging, som er trygt i vanlige matmengder, skilles fra inntak av konsentrerte ekstrakter og kosttilskudd, som krever legens veiledning og er underlagt restriksjonene nedenfor.
Kontraindikasjoner
- Allergi mot sitrusfrukter: personer med kjent overfølsomhet for andre sitrusfrukter kan få allergiske reaksjoner på pomerans.
- Barn: skal ikke brukes til barn, verken i medisinske tilberedninger eller som eterisk olje, fordi det mangler sikkerhetsdata for denne aldersgruppen.
- Graviditet og amming: skal ikke brukes under graviditet og amming, verken som medisinsk te, ekstrakt eller eterisk olje, fordi det mangler entydige studier av sikkerheten i disse periodene.
- Hjerte- og karsykdommer: kontraindisert ved ukontrollert hypertensjon, arytmier og andre hjerte- og karsykdommer, også hos personer som har hatt hjerneslag, på grunn av den stimulerende effekten av synefrin.
- Koffein, andre stimulerende midler og MAO-hemmere: skal ikke kombineres med koffein, andre stimulerende midler (som efedrin og termogene kosttilskudd) eller MAO-hemmere, på grunn av risikoen for alvorlige, additive kardiovaskulære effekter.
- Konsentrerte ekstrakter og kosttilskudd: unngå konsentrerte doser (ekstrakter/kosttilskudd) uten legens veiledning, noe som er annerledes enn sporadisk bruk av frukten og skallet i matlaging, som er trygt i vanlige matmengder.
Legemiddelinteraksjoner
I tillegg til de forbudte kombinasjonene ovenfor kan pomerans samhandle med flere legemidler, blant annet fordi saften og skallet inneholder furanokumariner som, i likhet med furanokumarinene i grapefrukt, hemmer tarmenzymet CYP3A4 og endrer opptaket av enkelte legemidler.
- Antidepressiva: i tillegg til MAO-hemmere, som allerede er kontraindisert, krever andre antidepressiva en medisinsk vurdering før bruk av ekstrakter, på grunn av den stimulerende virkningen av synefrin.
- Beroligende og angstdempende legemidler og antihistaminer: pomerans kan forsterke eller endre virkningen av disse legemidlene, og den beroligende virkningen tradisjonen tilskriver blomstene, kan komme i tillegg til virkningen av beroligende midler.
- Blodfortynnende legemidler: kan samhandle med blodfortynnende legemidler som warfarin, og derfor bør personer som bruker slike legemidler, rådføre seg med lege før de tar i bruk noen medisinsk tilberedning.
- Blodsukkersenkende legemidler: siden dyrestudier tyder på en effekt på blodsukkeret, bør personer som bruker diabetesmedisiner, snakke med lege før de bruker ekstrakter.
- Kalsiumkanalblokkere og statiner: saft av pomerans økte konsentrasjonen av felodipin i blodet i en klinisk studie, og den samme mekanismen kan påvirke nifedipin og enkelte kolesterolsenkende statiner.
Bivirkninger
- Allergiske reaksjoner: kan omfatte kontakteksem, elveblest, angioødem og i sjeldne tilfeller anafylaksi.
- Angst og nervøsitet: høyt inntak kan føre til uro, nervøsitet og søvnløshet.
- Lysfølsomhet: furanokumarinene i skallet og i den kaldpressede oljen kan gjøre huden mer følsom for sollys og gi pigmentflekker og solbrenthet.
- Mage-tarm-plager: kvalme, oppkast, diaré eller ubehag i magen kan forekomme hos enkelte.
- Økt blodtrykk og hjertefrekvens: i høye doser eller hos følsomme personer kan p-synefrin øke blodtrykket og hjertefrekvensen, og det finnes rapporter om besvimelse, hjerteinfarkt og hjerneslag hos personer som har brukt kosttilskudd med pomerans, alene eller i kombinasjon med koffein.
Kuriositeter
Pomerans var en av de første sitrusfruktene som nådde Europa fra Asia, brakt dit rundt 900-tallet via arabiske handelsruter, lenge før søtappelsinen. I århundrer ble den dyrket mer for sine medisinske og aromatiske egenskaper enn for frukten, som ble regnet som uspiselig rå på grunn av bitterheten.
Den kjente likøren Curaçao lages av det tørkede skallet av laraha, en bitter sitrusfrukt i slekt med pomerans, klassifisert som Citrus × aurantium subsp. currassuviensis og dyrket på den karibiske øya Curaçao. Skallet trekkes i alkohol og destilleres deretter for å lage den aromatiske basen i drikken, og den blå varianten skylder fargen kun et fargestoff som tilsettes likøren, som opprinnelig er fargeløs.
I britisk matlaging er sevillaappelsinen høyt verdsatt til marmelade, fordi det høye innholdet av naturlig pektin og den markerte bitre smaken gjør den ideell for denne typen syltetøy, som tradisjonelt lages om vinteren når frukten kommer i butikkene. Det franske kjøkkenet har på sin side gjort bigarade-sausen, laget av saften og det revne skallet, til et klassisk tilbehør til and med appelsin.
I Brasil, der arten også kalles laranja-da-terra, er det tykke skallet grunnlaget for en tradisjonell sukkerkokt dessert i flere regioner, som lages etter at skallet har ligget i vann i noen dager med hyppige vannbytter for å fjerne noe av bitterheten. Pomerans har også spilt en viktig rolle i sitrusdyrkingen som grunnstamme. Epidemien av sitrus-tristezaviruset i første halvdel av 1900-tallet avslørte hvor utsatte søtappelsintrær podet på den var, og førte til at den ble erstattet av andre sorter.
Den eteriske oljen som utvinnes av pomeransblomstene, kalles neroliolje og er en kostbar ingrediens i parfymeri og aromaterapi. Fra den samme destillasjonen får man appelsinblomstvann, som er mye brukt i bakverk og desserter i Middelhavsområdet og Midtøsten. Ifølge parfymetradisjonen er navnet neroli en hyllest til prinsessen av Nerola, Anne Marie Orsini, som gjorde essensen populær på 1600-tallet ved å parfymere hanskene og badevannet sitt med den.
Ofte stilte spørsmål
Hjelper pomerans ved vektnedgang?
Ekstrakter standardisert på p-synefrin er undersøkt for en mulig termogen og appetittdempende effekt, men nyere oversiktsartikler diskuterer fortsatt effekt og sikkerhet. De tilgjengelige resultatene rettferdiggjør ikke bruk av planten som hjelpemiddel for å gå ned i vekt. Fordi synefrin er et stimulerende stoff med kardiovaskulære effekter og har en historikk med regulatoriske restriksjoner i kosttilskudd for vektnedgang, anbefaler denne artikkelen ingen slankeprotokoll med pomerans. Den som vurderer et kosttilskudd med synefrin, bør snakke med lege først, særlig ved inntak av koffein eller andre stimulerende stoffer.
Hva er de viktigste tradisjonelle bruksområdene for pomerans?
Tradisjonelt brukes pomerans ved fordøyelsesplager som fordøyelsesbesvær, kvalme, forstoppelse og flatulens, og den nevnes også i folkelige opptegnelser for angst, nervøsitet og søvnløshet og, utvortes, for hudbetennelser og sår. I tradisjonell kinesisk medisin verdsettes frukten for å regulere Qi og harmonisere fordøyelsessystemet, alltid som del av formler foreskrevet av autorisert fagperson.
Er eterisk pomeransolje trygg til innvortes bruk?
Den eteriske oljen fra pomerans, for eksempel neroli, er svært konsentrert og anbefales ikke til innvortes bruk uten tilsyn av kvalifisert fagperson, fordi inntak kan gi irritasjon og betydelige bivirkninger. Den vanligste og tryggeste bruken er i aromaterapi, ved innånding, eller på huden, alltid fortynnet i en bæreolje. Husk at den kaldpressede oljen fra skallet gjør huden lysfølsom og ikke skal brukes før soleksponering.
Finnes det viktige legemiddelinteraksjoner med pomerans?
Ja, pomerans kan samhandle med flere legemidler, blant annet blodfortynnende som warfarin, kolesterolsenkende statiner, kalsiumkanalblokkere mot høyt blodtrykk, antidepressiva, blodsukkersenkende legemidler, angstdempende og beroligende midler og antihistaminer, ved å forsterke eller endre virkningen deres. Kombinasjon med koffein, andre stimulerende stoffer eller MAO-hemmere bør unngås på grunn av risikoen for alvorlige, additive kardiovaskulære effekter, og den som tar noen form for medisin, må rådføre seg med lege eller farmasøyt før bruk av produkter basert på planten.
Kan personer med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer bruke pomerans?
Medisinske tilberedninger, ekstrakter og kosttilskudd med pomerans er kontraindisert ved ukontrollert hypertensjon, arytmier og andre hjerte- og karsykdommer, på grunn av den stimulerende effekten synefrin har på blodtrykk og hjertefrekvens. Selv bruk i matlaging, som er trygt i vanlige matmengder for de fleste, bør tas opp med kardiolog av personer som har hjertesykdom og bruker legemidler som kan gi interaksjoner.
Kan pomeransskall brukes i matlaging?
Ja, skallet og saften av pomerans har lang kulinarisk tradisjon i marmelade, sukkerkokte desserter, likører og sauser som bigarade, og sporadisk bruk av frukten og skallet i matlaging regnes som trygt i vanlige matmengder. Forsiktigheten gjelder konsentrerte ekstrakter og kosttilskudd, som ikke bør brukes uten legens veiledning, og personer med sitrusallergi, som bør unngå frukten i alle former.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 9 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (7)
- PMC2022 Koncz D, et al. The Safety and Efficacy of Citrus aurantium (Bitter Orange) Extracts and p-Synephrine: A Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients. 2022.
- PMC2024 Mahmoodabadipoor F, et al. Effect of Citrus aurantium and chamomile aromas on anxiety and vital signs in cardiac care unit patients: A randomized clinical trial. Health Sci Rep. 2024.
- PMC2001 Malhotra S, et al. Seville orange juice-felodipine interaction: comparison with dilute grapefruit juice and involvement of furocoumarins. Clin Pharmacol Ther. 2001.
- PMC2011 Stohs SJ, et al. The safety of Citrus aurantium (bitter orange) and its primary protoalkaloid p-synephrine. Phytother Res. 2011.
- PMC2018 Suntar I, et al. An Overview on Citrus aurantium L.: Its Functions as Food Ingredient and Therapeutic Agent. Oxid Med Cell Longev. 2018.
- PMC2013 Verpeut JL, et al. Citrus aurantium and Rhodiola rosea in combination reduce visceral white adipose tissue and increase hypothalamic norepinephrine in a rat model of diet-induced obesity. Nutr Res. 2013.
- PMC2015 Xing H, et al. Antidepressant-like effect of the water extract of the fixed combination of Gardenia jasminoides, Citrus aurantium and Magnolia officinalis in a rat model of chronic unpredictable mild stress. Phytomedicine. 2015.
Institusjonelle Kilder (1)
- GOV National Center for Complementary and Integrative Health. Bitter Orange: Usefulness and Safety. NCCIH, National Institutes of Health.
Supplerende Lesning (1)
- 2024 Eslami-Farouji A. Exploring the miracles toward the Ethnobotany of Citrus aurantium L. in Iran. Ethnobotany Research and Applications. 2024.
