Agathosma betulina (P.J. Bergius) Pillans / Buchu, på folkemunne kalt buchu, er en flerårig aromatisk plante i familien Rutaceae. Den hører hjemme i de lavereliggende fjellene vest i Sør-Afrika, der den vokser nær bekker i fynbosvegetasjonen. Arten har i århundrer vært verdsatt i tradisjonell afrikansk medisin, som bruker den ved en lang rekke helseplager, og har små, blanke blader som avgir en karakteristisk duft når de knuses. Bladene er langt den mest brukte delen av planten, både i hjemmelagde og kommersielle tilberedninger.
Plantens fytokjemiske sammensetning, rik på eterisk olje og flavonoider, ligger til grunn for de vanndrivende, antiseptiske og betennelsesdempende virkningene som tradisjonen tillegger den. Buchu har også vært gjenstand for vitenskapelige studier som forsøker å etterprøve disse bruksområdene og utforske nye, selv om de fleste av dem fortsatt er laboratoriestudier. Betydningen strekker seg utover folkemedisinen, ettersom bladene også gir smak til te og likør, og den økende etterspørselen har ført til kommersiell dyrking, en måte å lette presset på de ville bestandene og bevare denne ettertraktede arten på.
- Norsk: buchu.
- Engelsk: buchu, honey buchu, mountain buchu, round leaf buchu, short buchu.
- Fransk: bucco, buchu, buchu court, buchu doux, buchu rond.
- Italiensk: bucco, buchu.
- Portugisisk: buchu, buco.
- Spansk: buchú, buco, bucú.
- Tysk: Buchu, Duftraute.
Botaniske synonymer
Agathosma betulina (P.J. Bergius) Pillans er navnet som i dag er akseptert for arten, men den botaniske litteraturen registrerer synonymer som gjenspeiler artens taksonomiske historie:
- Barosma betulina (P.J. Bergius) Bartl. & H.L. Wendl.
- Diosma betulina P.J. Bergius
Av disse navnene er Barosma betulina det mest kjente, og det dukker fortsatt ofte opp i eldre tekster og i enkelte kommersielle kilder. Navnet lever dessuten videre i homøopatien, som har beholdt betegnelsen Barosma. Andre arter i slekten, som Agathosma crenulata, blir av og til forvekslet med buchu fordi de ligner i utseende og bruk, selv om de er kjemisk forskjellige.
Dette skillet har betydning i fytoterapien fordi de fytokjemiske profilene til de to artene varierer, og oversiktsartikler viser høyere innhold av pulegon, et levertoksin, i oljen fra A. crenulata enn i oljen fra A. betulina. Kjennskap til synonymene og de nærstående artene bidrar derfor til å sikre riktig identifikasjon av planten og til å unngå forvekslinger som ville gå ut over sikkerheten ved bruk, mens moderne botanisk forskning fortsetter å finjustere klassifiseringen av gruppen.
Botanisk familie: Rutaceae
Agathosma betulina tilhører familien Rutaceae, en mangfoldig gruppe som omfatter sitrusfrukter som appelsin og sitron, i tillegg til mange andre aromatiske og medisinske arter. Familien kjennetegnes av oljekjertler i bladene, som produserer de flyktige forbindelsene bak artenes typiske dufter, og flere av artene er verdsatt både i matlaging, som prydplanter og i fytoterapien.
Plantene i familien er ofte rike på flavonoider, kumariner og eteriske oljer, forbindelser som gir mange av dem relevant farmakologisk aktivitet. Hos buchu bidrar disse stoffene til å forklare de vanndrivende, antiseptiske og betennelsesdempende virkningene som tradisjonen tillegger planten, og fytokjemisk forskning fortsetter å undersøke potensialet i artene i familien Rutaceae.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Blader
- Eterisk olje
Bladene brukes ferske eller tørkede og inneholder den eteriske oljen som gir planten dens duft. De er råstoffet i te, tinkturer, grøtomslag og den tradisjonelle buchukonjakken. Den eteriske oljen som destilleres fra bladene, brukes først og fremst til duft og som smakstilsetning, og den må ikke brukes ufortynnet på huden eller inntas, slik det beskrives nærmere under kontraindikasjoner.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Listen nedenfor samler opptegnelser om buchu fra tradisjonell sørafrikansk medisin og historisk medisinsk litteratur, og den er ikke ment som anbefalinger for bruk. Tilstander som gonoré, høyt blodtrykk, lungeødem og nyrestein krever diagnose og medisinsk oppfølging, og bekreftede urinveisinfeksjoner krever konvensjonell behandling.
- Blærebetennelse (cystitt)
- Blærestein
- Blåmerker
- Fordøyelsesbesvær
- Gonoré
- Hevelser
- Høyt blodtrykk (hypertensjon)
- Kronisk artritt
- Lindring av forkjølelse og feber
- Lindring av muskel- og skjelettsmerter
- Luft i magen (flatulens)
- Nyrebetennelse (historisk opptegnelse; ved nyresykdom er bruk uten medisinsk veiledning kontraindisert)
- Nyrestein
- Prostatitt
- Soppinfeksjoner
- Uretritt
- Urininkontinens
- Urinsyregikt
- Urinveisinfeksjoner
- Utflod (leukoré)
- Ødem og lungeødem
Terapeutiske egenskaper
- Antiinflammatorisk (virkning som tradisjonen tillegger planten, og som bare er undersøkt i laboratoriestudier)
- Antiseptisk (tradisjonelt brukt mot mikroorganismer; den eteriske oljen har vist antimikrobiell aktivitet i laboratoriestudier)
- Aromatisk (har en kraftig og behagelig duft)
- Diaforetisk (tradisjonelt brukt for å fremkalle svette; svettedrivende)
- Diuretisk (tradisjonelt beskrevet som urinøkende; den samlede effekten med vanndrivende legemidler krever forsiktighet)
- Fordøyelsesfremmende (brukt i tradisjonen for å hjelpe fordøyelsen av maten)
- Karminativ (tradisjonelt brukt for å redusere luft i tarmen)
- Livmortonikum (tradisjonelt beskrevet med virkning på livmoren, og derfor er bruk kontraindisert under graviditet)
- Nyretonikum (betegnelse fra tradisjonell urtemedisin; den eteriske oljen kan irritere nyrene i høye doser, og bruk ved nyresykdom krever medisinsk veiledning)
Disse egenskapene bygger først og fremst på tradisjonell bruk og på laboratoriestudier av den eteriske oljen, og vitenskapelige oversikter over buchu påpeker at det mangler kliniske studier som bekrefter effekten hos mennesker.
Fytokjemisk profil
- Alfa-pinen
- Alfa-terpinen
- Askorbinsyre
- Barosmakamfer
- Diosfenol
- Diosmin
- Harpiks
- Hesperidin
- Isomenton
- Kamfen
- Pulegon
- Rutin
- Selen
- Slimstoffer
Den eteriske oljen inneholder særlig monoterpener som diosfenol, isomenton og pulegon, mens flavonoider som diosmin, hesperidin og rutin finnes i bladene. Pulegon er levertoksisk og er derfor den komponenten som veier tyngst i sikkerhetsvurderingen av planten, og den forklarer en stor del av begrensningene på overdrevent eller langvarig inntak.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Eterisk olje (kun fortynnet og til aromatisk eller utvortes bruk, aldri ufortynnet på huden eller gjennom munnen)
- Grøtomslag
- Infusjon
- Konjakk
- Te
- Tinktur
For tilberedninger til innvortes bruk, som te, infusjon og tinktur, må mengde og varighet avtales med helsepersonell, mens grøtomslag av ferske blader er til utvortes bruk, og buchukonjakken hører til folketradisjonen i Kappregionen. Tørkede blader bør oppbevares i lufttette beholdere av glass eller metall på et kjølig, mørkt og tørt sted, fordi lys, varme og fuktighet bryter ned de aktive forbindelsene. Riktig oppbevart holder bladene kvaliteten i opptil ett år.
Synergi med andre planter
Urinveishelse
Fordi buchu tradisjonelt beskrives som vanndrivende og antiseptisk for urinveiene, inngår den i folkelige blandinger sammen med andre planter som brukes ved urinveisplager, som melbær (Arctostaphylos uva-ursi) og løvetann (Taraxacum officinale). Melbær er rik på arbutin og brukes tradisjonelt som urinveisantiseptikum, og løvetann har lang tradisjon som vanndrivende urt, noe som forklarer hvorfor de tre plantene finnes i blandinger rettet mot urinveiene. Siden alle tre øker urinmengden, gjør den samlede effekten advarselen om kaliumtap enda viktigere, og kombinasjonen skal ikke brukes uten veiledning av personer som bruker vanndrivende legemidler, har nyresykdom, er gravide eller ammer.
Støtte til fordøyelsen
Ved fordøyelsesplager knytter tradisjonen buchu til karminative planter som peppermynte (Mentha × piperita) og ingefær (Zingiber officinale). Peppermynte brukes tradisjonelt for å lindre luft i magen og kolikk, og ingefær for å stimulere fordøyelsen og dempe kvalme, og derfor dukker kombinasjonen opp i folkelige opptegnelser om fordøyelsesbesvær og luft i magen, uten at noen kliniske studier har vurdert effekten av blandingen.
Lindring av leddsmerter
Ved leddsmerter kombinerer den tradisjonelle bruken buchu med planter som tradisjonelt brukes mot betennelse, som gurkemeie (Curcuma longa) og hvitpil (Salix alba), en kilde til salisylater. Kurkumin og salisylater undersøkes for sin virkning på betennelse, og tradisjonen bruker kombinasjonen ved plager som artritt og urinsyregikt. Den som bruker blodfortynnende legemidler, må likevel unngå kombinasjonen uten medisinsk veiledning, fordi både hvitpil og buchu selv kan påvirke disse legemidlene.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Infusjon for urinveiene
Ingredienser: en liten mengde tørkede buchublader og en kopp kokende vann.
Tilberedning: Legg bladene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter før du siler. Tradisjonen bruker denne infusjonen som vanndrivende middel og ved urinveisplager som blærebetennelse og uretritt, men daglig mengde og bruksperiode må fastsettes individuelt, siden langvarig bruk kan irritere urinveiene og nyrene, så rådfør deg med helsepersonell. En bekreftet urinveisinfeksjon krever legeundersøkelse, og infusjonen skal ikke brukes under graviditet eller amming eller ved nyresykdom uten medisinsk veiledning.
Buchutinktur til innvortes bruk
Ingredienser: 20 g tørkede buchublader og 100 ml kornsprit 70 %.
Tilberedning: Legg bladene i en mørk glassflaske, dekk dem med alkoholen, lukk godt og la blandingen trekke i 2 til 4 uker på et kjølig og mørkt sted. Rist flasken daglig, og sil og oppbevar deretter den ferdige tinkturen. Tradisjonen bruker tinkturen ved nyre- og urinveisplager, men dose, hyppighet og varighet avhenger av en individuell vurdering, så rådfør deg med helsepersonell før bruk. Tinkturen skal ikke brukes under graviditet eller amming eller ved nyresykdom uten medisinsk veiledning.
Grøtomslag ved blåmerker og hevelser
Ingredienser: ferske buchublader og litt varmt vann.
Tilberedning: Mos de ferske bladene til en masse, tilsett litt varmt vann om den skal varmes opp, og kontroller temperaturen før du legger den på området med blåmerke, forstuing eller hevelse. Dekk til med et rent tøystykke og la det virke i 30 minutter til 1 time. Tradisjonen bruker dette omslaget for å lindre lokal smerte og hevelse, og påføringen skal avbrytes ved rødhet, kløe eller svie, ettersom allergiske reaksjoner kan forekomme hos personer som er følsomme for planter i familien Rutaceae. Oppskriften bruker bladene og ikke den eteriske oljen, som aldri skal påføres ufortynnet på huden.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Klinisk fytoterapi
I klinisk fytoterapi verdsettes buchu fordi tradisjonen beskriver den som vanndrivende og antiseptisk for urinveiene. Den finnes i standardiserte ekstrakter og kapsler som den fytoterapeutiske tradisjonen bruker ved plager som urinveisinfeksjon, blærebetennelse og prostatitt, i tillegg til revmatiske smerter og urinsyregikt, selv om kliniske studier som bekrefter disse bruksområdene, fortsatt er få. Dose og administrasjonsform må tilpasses av helsepersonell, som tar hensyn til den enkelte pasientens tilstand, kontraindikasjonene knyttet til nyrene og mulige interaksjoner med legemidler, og buchu erstatter ikke medisinsk behandling av urinveisinfeksjoner.
Homøopati
I homøopatien er buchu oppført som Barosma eller Agathosma betulina og beskrives i materia medica for plager i urinveiene, som blærebetennelse med smerte og svie ved vannlating og irritasjon i blæren, i tillegg til prostataplager og revmatiske smerter. Det homøopatiske midlet lages av plantens blader og gis i bestemte fortynninger etter prinsippene for denne praksisen, og valget av potens og hyppighet avhenger av at en kvalifisert fagperson vurderer helheten av symptomer.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Generelle kontraindikasjoner
Buchu (Agathosma betulina) er en vanndrivende plante, og den eteriske oljen er rik på forbindelser som kan irritere urinveiene og nyrene ved høye doser eller langvarig bruk. Derfor gjelder følgende begrensninger for alle bruksformer av planten:
- Den eteriske oljen må ikke brukes ufortynnet på huden, og oljen må ikke inntas.
- Forsiktighet ved bruk av vanndrivende legemidler, på grunn av den samlede effekten.
- Kontraindisert under graviditet og amming.
- Må ikke brukes ved nyresykdom uten medisinsk veiledning.
Under graviditet kan plantens mulige menstruasjonsfremmende og livmorstimulerende virkning utløse abort eller påvirke fosteret, og det er grunnlaget for kontraindikasjonen. Personer med eksisterende nyre- eller mageproblemer bør unngå bruk, fordi buchu kan irritere disse organene, og den som har akutt urinveisbetennelse, bør også avstå. Hos barn gjør mangelen på egne studier av sikkerhet og dosering at det er klokt å unngå planten uten faglig veiledning, og den skal aldri gis til spedbarn. Søk uansett råd hos helsepersonell før du begynner å bruke den, særlig hvis du har en underliggende helsetilstand.
Bivirkninger og toksisitet
I store mengder kan buchu gi diaré og irritasjon i mage og tarm, og fordi den eteriske oljen inneholder pulegon, et levertoksin, kan overdrevent eller langvarig inntak skade leveren. Planten kan også øke menstruasjonsblødningen og i høye doser føre til kaliumtap gjennom den vanndrivende effekten, i tillegg til å gi allergiske reaksjoner hos personer som er følsomme for planter i familien Rutaceae, og derfor skal bruksanvisningen fra helsepersonell følges nøye.
Legemiddelinteraksjoner
På grunn av den vanndrivende virkningen kan buchu gi interaksjoner med vanndrivende legemidler og øke tapet av kalium og andre elektrolytter, og den kan også påvirke blodfortynnende legemidler og øke risikoen for blødning. Personer som bruker diabetesmedisiner (blodsukkersenkende legemidler), bør følge med på blodsukkeret, siden buchu kan ha en svak blodsukkersenkende effekt, og lege eller farmasøyt skal alltid informeres om alle legemidler og kosttilskudd som brukes, før man begynner å bruke planten.
Kuriositeter
Røtter i tradisjonell afrikansk medisin
Buchu har en lang historie i den tradisjonelle medisinen til khoisan-folkene i Sør-Afrika, som har brukt planten i århundrer og regnet den som hellig, og den ble også brukt i ritualer og som insektmiddel. Khoisan tygget de ferske bladene for å lindre magesmerter og lagde infusjoner ved plager som strakte seg fra urinveisproblemer til revmatisme, en kulturarv som viser hvilken sentral plass planten hadde for helse og velvære i disse samfunnene.
Den berømte buchukonjakken
En av de mest kjente kuriositetene ved planten er buchukonjakken, en tradisjonell drikk fra Kappregionen med røtter i kunnskapen til khoikhoi, et urfolk i det sørvestlige Afrika. Drikken lages ved å la bladene trekke i konjakk og oppsto som et medisinsk tonikum. Tradisjonen lever videre, og drikken selges og settes fortsatt pris på som folkemiddel ved ulike plager. Smaken sammenlignes ofte med solbær, noe som gir den en særegen historisk og gastronomisk verdi.
Internasjonal anerkjennelse og dyrking
Fra 1700-tallet fikk buchu internasjonal anerkjennelse da planten ble ført til Europa som en verdifull medisinplante, og den økende populariteten førte til hard utnyttelse av de ville bestandene. Faren for knapphet satte fart i dyrkingen av Agathosma betulina, som i dag skjer på spesialiserte gårder i Sør-Afrika. Gårdene sikrer tilgangen og bidrar til å bevare arten for kommende generasjoner, et eksempel på hvordan tradisjonell kunnskap kan leve side om side med moderne bærekraftig praksis.
Ofte stilte spørsmål
Kan buchute drikkes hver dag?
Daglig og vedvarende bruk skal ikke skje uten veiledning, fordi den eteriske oljen i buchu inneholder forbindelser som kan irritere urinveiene og nyrene ved høye doser eller langvarig bruk. Den vanndrivende effekten kan også føre til kaliumtap, og pulegon kan skade leveren ved overdrevent inntak, så mengde og varighet må avtales med helsepersonell.
Brukes buchu ved urinveisinfeksjoner?
Ja, buchu har lang tradisjon ved urinveisplager som blærebetennelse og uretritt, og den eteriske oljen har vist antimikrobiell aktivitet i laboratoriestudier. Det mangler likevel kliniske studier som bekrefter denne effekten hos mennesker, og en urinveisinfeksjon krever legeundersøkelse, siden planten ikke erstatter konvensjonell behandling.
Hva er de vanligste bivirkningene av buchu?
Ved overdreven bruk kan buchu gi diaré og irritasjon i mage og nyrer, og pulegon i den eteriske oljen, et levertoksin, gjør langvarig inntak eller høye doser skadelig for leveren. Planten kan også øke menstruasjonsblødningen, føre til kaliumtap og gi allergi hos personer som er følsomme for planter i familien Rutaceae, og derfor skal faglige råd alltid følges.
Hvem bør unngå buchu?
Buchu er kontraindisert under graviditet og amming og må ikke brukes ved nyresykdom uten medisinsk veiledning, og planten bør også unngås av personer med mageproblemer eller akutt urinveisbetennelse. Barn skal bare bruke planten etter faglig veiledning, og den skal aldri gis til spedbarn.
Kan buchu gi interaksjoner med andre legemidler?
Ja, og den som bruker vanndrivende legemidler, må være forsiktig, fordi den samlede effekten kan øke tapet av kalium og andre elektrolytter. Buchu kan også øke risikoen for blødning sammen med blodfortynnende legemidler og påvirke blodsukkeret hos personer som bruker diabetesmedisiner, så informer lege eller farmasøyt om alle legemidler og kosttilskudd du bruker, før du begynner.
Kan eterisk buchuolje brukes ufortynnet?
Nei, eterisk buchuolje må ikke brukes ufortynnet på huden eller inntas, fordi den inneholder konsentrerte forbindelser som kan irritere urinveiene og nyrene, i tillegg til pulegon, et levertoksin. Hjemmeoppskriftene i denne artikkelen bruker plantens blader, og all bruk av oljen skal skje etter råd fra helsepersonell.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (5)
- PMC2022 Brendler T, Abdel-Tawab M. Buchu (Agathosma betulina and A. crenulata): Rightfully Forgotten or Underutilized?. Frontiers in Pharmacology. 2022.
- PMC2020 Cohen SM, et al. FEMA GRAS assessment of natural flavor complexes: Mint, buchu, dill and caraway derived flavoring ingredients. Food and Chemical Toxicology. 2020.
- PMC2001 Lis-Balchin M, et al. Buchu (Agathosma betulina and A. crenulata, Rutaceae) essential oils: their pharmacological action on guinea-pig ileum and antimicrobial activity on microorganisms. Journal of Pharmacy and Pharmacology. 2001.
- PMC2008 Moolla A, Viljoen AM. ‘Buchu’, Agathosma betulina and Agathosma crenulata (Rutaceae): a review. Journal of Ethnopharmacology. 2008.
- PMC2012 National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. Buchu. LiverTox: Clinical and Research Information on Drug-Induced Liver Injury. 2012.
Supplerende Lesning (1)
- Medicina Natural. Agathosma betulina (BUCHU; DIOSMA).
