Glechoma hederacea (Korsknapp): egenskaper og fordeler

Glechoma hederacea L. / Korsknapp er en flerårig, krypende urt i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), opprinnelig fra Europa og Asia. Arten har naturalisert seg i store deler av Nord-Amerika og i andre tempererte strøk, der den danner tette matter i plener, skogkanter og på fuktig, skyggefull mark. Planten har lang historie i europeisk folkemedisin og dukker opp i gamle urtebøker, i engelsk bryggetradisjon og i hjemmelagde oppskrifter på te og kompresser, nesten alltid knyttet til luftveiene, fordøyelsen og huden. Laboratorie- og dyrestudier har undersøkt deler av denne tradisjonen, særlig plantens fenoliske forbindelser og triterpener, men det mangler fortsatt kliniske studier på mennesker som kan bekrefte noen av de antatte virkningene. Fordi den eteriske oljen inneholder pulegon, krever korsknapp særlige forsiktighetsregler, som beskrives gjennom hele artikkelen, og den må ikke forveksles med eføy, en giftig klatreplante fra en helt annen plantefamilie.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: korsknapp.
• Engelsk: alehoof, catsfoot, creeping charlie, field balm, gill-over-the-ground, ground-ivy, run-away-robin, tunhoof.
• Fransk: gléchome, lierre terrestre.
• Italiensk: edera terrestre, ellera terrestre.
• Portugisisk: glecoma, hera-terrestre.
• Spansk: hiedra terrestre, hierba terrestre, yedra terrestre.
• Tysk: Efeublättriger Gundermann, Erd-Efeu, Gundermann.

Mange av disse navnene viser til likheten med eføy, både i de runde bladene og i den krypende veksten, mens de engelske navnene alehoof og tunhoof minner om at planten en gang ble brukt i ølbrygging. Noen folkelige navn som går igjen i eldre kilder, er utelatt her fordi de ikke kan verifiseres for arten eller fordi de egentlig betegner andre planter. Det gjelder blant annet det portugisiske navnet erva-de-são-joão, som først og fremst brukes om prikkperikum (Hypericum perforatum), og utelatelsen skal hindre forveksling når urten kjøpes eller identifiseres.

Botaniske synonymer

De viktigste botaniske synonymene for Glechoma hederacea L. er Nepeta glechoma Benth. og Nepeta hederacea, navn som gjenspeiler plantens nære slektskap med slekten Nepeta, som kattemynte hører til, innenfor samme gren av leppeblomstfamilien. Disse navnene finnes i eldre taksonomiske klassifikasjoner og i deler av herbarielitteraturen, men Glechoma hederacea L. er det navnet som er akseptert i dag. I Øst-Asia regnes planten som brukes i tradisjonell medisin, ofte som Glechoma hederacea var. longituba eller som en egen art, Glechoma longituba, en uenighet som går igjen i fytokjemiske studier publisert i Kina og Korea. Kjennskap til disse synonymene og varietetene gjør det lettere å finne eldre og nyere forskning på samme plante og reduserer risikoen for å forveksle arter i databaser, herbariekataloger og på produktetiketter.

Botanisk familie: Lamiaceae

Glechoma hederacea tilhører Lamiaceae, leppeblomstfamilien, som omfatter mer enn 7000 arter og mange aromatiske planter brukt i matlaging, parfymeri og urtemedisin, som lavendel, mynte, rosmarin og timian. Planter i denne gruppen har som regel firkantede stengler, motsatte blader, leppeformede blomster og små kjertler på bladoverflaten som lagrer eteriske oljer. Korsknapp deler disse kjennetegnene, og de forklarer den svakt mentolaktige duften bladene gir fra seg når de knuses. Den typiske frukten i familien deler seg i fire små nøtter, og kjemien i gruppen preges av rosmarinsyre, flavonoider og terpenoider, forbindelser som også finnes i betydelige mengder i korsknapp. Innenfor familien er slekten Glechoma liten, med få arter spredt over Eurasia, blant dem Glechoma hirsuta, som er analysert i sammenlignende studier side om side med korsknapp.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader
• Blomster
• Blomstrende overjordiske deler, som også gir den eteriske oljen

Bladene og de blomstrende overjordiske delene inneholder mesteparten av de fenoliske forbindelsene og den eteriske oljen, og det er disse delene som brukes i tradisjonelle oppskrifter på te, tinktur og kompresser. Planten blomstrer om våren med små blåfiolette blomster samlet i bladhjørnene, og i europeisk urtetradisjon høstes den gjerne i denne perioden. Den eteriske oljen, som utvinnes ved destillasjon av de overjordiske delene, er et konsentrert produkt som bare egner seg til fortynnet utvortes bruk eller til inhalasjon, aldri til inntak.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Opplysningene nedenfor stammer fra europeisk folkemedisin og asiatiske tradisjoner og beskriver hvordan planten har vært brukt gjennom tidene, uten verdi som klinisk anbefaling.

• Angst og nervøsitet
• Astma
• Betennelser (i huden, i øynene og generelt)
• Blærebetennelse
• Bronkitt
• Dermatitt
• Diabetes (tradisjonell bruk, uten klinisk dokumentasjon)
• Diaré
• Feber
• Fordøyelsesplager
• Forstoppelse
• Hemoroider
• Hjelp til å hoste opp slim
• Hodepine
• Hoste
• Influensa
• Irritabel tarm-syndrom
• Katarr
• Kolikksmerter i tarmen og luft i magen
• Lever- og galleplager
• Nyresykdommer
• Overfladiske sår
• Overskudd av magesyre
• Søvnløshet
• Tette luftveier
• Øresus

Mye av denne bruken bygger på muntlig tradisjon og gamle urtebøker, og bare noe av den, som virkningen på leveren, galleblæren og huden, er undersøkt i laboratorie- og dyrestudier. Ved alle disse tilstandene, og særlig ved astma, diabetes, nyre- eller leversykdom, bør helsepersonell vurdere situasjonen før noen plante tas i bruk, og planten erstatter ikke behandlingen legen har anbefalt.

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor kombinerer begreper fra tradisjonell urtemedisin med virkninger som er observert i foreløpig forskning. I laboratoriet har vannbaserte ekstrakter av planten vist antioksidativ og betennelsesdempende virkning, og hos gnagere ble det sett mindre dannelse av gallestein og mindre leverskade knyttet til tilstoppede galleganger, resultater som ennå ikke er bekreftet hos mennesker. Derfor følger hvert punkt med en kort angivelse av hvor sterk dokumentasjonen er så langt.

• Adstringerende (tilskrives garvestoffene, med tradisjonell bruk ved lett diaré og små sår)
• Antiallergisk (virkning antydet i foreløpige studier)
• Antibakteriell (virkning observert i laboratorietester)
• Antihistaminisk (mekanisme undersøkt i foreløpige studier)
• Antikatarralsk (tradisjonell bruk for å redusere slim i luftveiene)
• Antioksidativ (evne til å nøytralisere frie radikaler, målt i laboratoriet)
• Antiproliferativ (virkning observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiviral (virkning rapportert i laboratoriestudier)
• Betennelsesdempende (effekt observert i laboratoriestudier med vannbasert ekstrakt)
• Blodsukkersenkende (effekt på blodsukkeret undersøkt i foreløpige studier, erstatter ikke behandling)
• Krampeløsende (tradisjonell bruk ved kolikk og kramper i fordøyelseskanalen)
• Leverbeskyttende (effekt observert i studier på gnagere)
• Luftdrivende (tradisjonell bruk for å hjelpe kroppen å bli kvitt luft i tarmen)
• Nervebeskyttende (beskyttelse av nerveceller observert i cellekultur i laboratoriet)
• Slimløsende (tradisjonell bruk for å gjøre det lettere å få opp slim)
• Smertestillende (tradisjonell bruk ved lette smerter, uten klinisk bekreftelse)
• Stimulerende (tradisjonell opplysning, uten kliniske studier som bekrefter den)
• Sårhelende (effekt observert i dyremodell for hudsår)
• Tonisk (begrep fra tradisjonell urtemedisin for planter brukt i rekonvalesens)
• Vanndrivende (tradisjonelt beskrevet som urinøkende)
• Vulnerær (tradisjonelt begrep for planter som legges på overfladiske sår)

Fytokjemisk profil

Den kjemiske profilen til korsknapp domineres av fenoliske forbindelser, særlig rosmarinsyre, sammen med ferulasyre, kaffesyre og klorogensyre og flavonoider som apigenin, luteolin, quercetin og rutin. Blant triterpenene er oleanolsyre og ursolsyre kvantifisert i de overjordiske delene, mens den eteriske oljen inneholder monoterpener som pulegon og 1,8-cineol og seskviterpener som beta-elemen og germakren B og D.

• Apigenin
• Beta-elemen
• Cineol (1,8-cineol)
• Eteriske oljer
• Ferulasyre
• Flavonoider
• Garvestoffer
• Genistin
• Germakren B
• Germakren D
• Kaffesyre
• Kalium
• Klorogensyre
• Luteolin
• Oleanolsyre
• Pulegon (monoterpen med varierende innhold, viktig for sikkerheten)
• Quercetin
• Rosmarinsyre
• Rutin
• Saponiner
• Slimstoffer
• Terpenoider
• Ursolsyre

Sammensetningen varierer mye med voksested, dyrking og årstid, og studier som har sammenlignet ville og dyrkede planter fra ulike land, har funnet store forskjeller i innholdet av fenoler og eterisk olje. Denne variasjonen forklarer hvorfor mengden pulegon ikke er fast, og understreker behovet for forsiktighet med konsentrerte tilberedninger, siden det ikke er mulig å vite på forhånd hvor mye av hver forbindelse et hjemmelaget eller kommersielt produkt inneholder.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Ekstrakter (flytende og tørre), helst til utvortes bruk eller under faglig oppfølging
• Eterisk olje, bare fortynnet til utvortes bruk eller inhalasjon, aldri til inntak
• Grøtomslag
• Kompresser
• Krem
• Te (milde infusjoner)
• Tinkturer, helst til utvortes bruk

Til innvortes bruk er den eneste formen som regnes som egnet, en mild infusjon av tørkede blader eller overjordiske deler, laget med lite plantemateriale og drukket over en kort periode. Mengde og varighet bør alltid avtales med helsepersonell. Tinkturer og konsentrerte ekstrakter er forbeholdt utvortes bruk eller bruk under faglig oppfølging, fordi de også konsentrerer pulegonet og de andre monoterpenene i den eteriske oljen. Grøtomslag, kompresser og kremer legges på hel hud eller på hud med små, overfladiske sår, og den eteriske oljen skal alltid fortynnes i en vegetabilsk olje før den brukes på huden, og aldri svelges.

Synergi med andre planter

Angst og søvnløshet

I urtetradisjonen kombineres korsknapp med legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata) i blandinger som tradisjonelt brukes ved nervøsitet og søvnvansker. Tanken er at forbindelsene i korsknapp skal virke sammen med den beroligende effekten som tilskrives legevendelrot og pasjonsblomst, som er bedre undersøkt hver for seg, selv om akkurat denne kombinasjonen aldri er testet i kliniske studier. Fordi alle tre plantene kan gi søvnighet, bør blandingen ikke kombineres med beroligende legemidler, angstdempende midler eller alkohol uten råd fra lege, og den som kjører bil eller betjener maskiner, må være ekstra varsom.

Fordøyelsesplager

Ved fordøyelsesbesvær kobles korsknapp tradisjonelt sammen med peppermynte (Mentha × piperita) og sitronmelisse (Melissa officinalis), to planter i leppeblomstfamilien med lang bruk ved dyspepsi, luft i magen og tarmkolikk. Mentolen i peppermynte og de fenoliske forbindelsene i sitronmelisse, blant dem nettopp rosmarinsyre, legger seg til forbindelsene i korsknapp i en blanding med behagelig smak, som tradisjonen tilskriver krampeløsende, luftdrivende og betennelsesdempende virkning i fordøyelseskanalen. Siden kombinasjonen er til innvortes bruk, gjelder samme regel som for planten alene, altså mild infusjon, kort varighet og faglig veiledning.

Hudbetennelser

Til utvortes bruk kombineres korsknapp tradisjonelt med ringblomst (Calendula officinalis) og prikkperikum (Hypericum perforatum) i hjemmelagde kompresser og salver som legges på små sår, lette brannskader og dermatitt. Terpenoidene i korsknapp, triterpenene i ringblomst og hypericinet i prikkperikum er forbindelsene som blandingens virkning tilskrives, men kombinasjonen som sådan er fortsatt ikke vurdert klinisk. Prikkperikum kan gjøre huden mer følsom for sollys, så området der blandingen er brukt, bør skjermes mot sol, og store eller dype sår og sår med tegn på infeksjon må vurderes av lege før noen hjemmelaget tilberedning tas i bruk.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Mild infusjon av korsknapp for luftveiene

Tradisjonell bruk: denne infusjonen brukes tradisjonelt i europeisk folkemedisin ved forkjølelse, hoste og tette luftveier, alltid som en mild tilberedning og bare i noen få dager, på grunn av pulegonet i planten.

Ingredienser:

• Tørkede blader av korsknapp (Glechoma hederacea) i liten mengde, etter råd fra helsepersonell
• 1 kopp kokende vann

Fremgangsmåte:

1. Legg korsknappbladene i en kopp.
2. Hell det kokende vannet over bladene.
3. Dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter.
4. Sil og drikk lunkent.

Bruk: Mengden blader, antall kopper per dag og hvor lenge infusjonen brukes, bør avtales med helsepersonell, og bruken bør begrenses til en kort periode. Infusjonen anbefales ikke for gravide, ammende, barn og personer med leversykdom, og luftveisplager som ikke går over, eller som kommer sammen med høy feber og tung pust, krever legevurdering.

Tinktur av korsknapp til utvortes bruk

Tradisjonell bruk: tinkturen brukes tradisjonelt i kompresser på overfladiske hudbetennelser og aldri gjennom munnen.

Ingredienser:

• 50 g tørkede korsknappblader
• 250 ml kornsprit på 70 %

Fremgangsmåte:

1. Legg korsknappbladene i et sterilisert glass.
2. Hell over kornspriten, slik at alle bladene blir helt dekket.
3. Lukk glasset godt og oppbevar det kjølig og mørkt i 2 til 4 uker, og rist det daglig.
4. Når trekketiden er over, siles tinkturen og oppbevares i en mørk glassflaske.

Bruk: Bland 10 til 20 dråper tinktur i vann, fukt en kompress og legg den på det berørte området inntil 2 til 3 ganger daglig, bare på hel hud eller på hud med overfladiske betennelser. Før første gangs bruk bør blandingen testes på et lite hudområde, og bruken avsluttes ved rødhet, kløe eller svie. Fordi tinkturen inneholder alkohol, skal den ikke brukes på åpne sår, slimhinner eller barnehud, og den skal heller ikke svelges.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

I aromaterapi forbindes den eteriske oljen av korsknapp med ro og avspenning, og den har vært brukt i romdiffusere og lunkne bad for å lindre stress og uro og fremme god søvn. Disse virkningene stammer fra aromaterapitradisjonen og er ikke vurdert i kliniske studier med denne arten. Ved bruk på huden, også på pulspunkter, må oljen alltid være fortynnet i vegetabilsk olje, og i badet må den først blandes med en vegetabilsk olje, fordi den ikke løser seg i vann. På grunn av pulegonet skal den eteriske oljen aldri svelges, og den bør unngås av gravide, ammende, barn og personer med leversykdom, også ved fordampning i lukkede rom der disse oppholder seg lenge.

Vestlig urtemedisin

I vestlig urtemedisin er korsknapp en allsidig plante med tradisjonell bruk ved fordøyelsesplager som dyspepsi, kolikk og irritabel tarm, ved betennelser som tannkjøttbetennelse og dermatitt og ved plager som angst, søvnløshet og menstruasjonssmerter. Urtebøkene omtaler den i infusjoner, tinkturer, flytende ekstrakter, kapsler og preparater til utvortes bruk. Av sikkerhetshensyn knyttet til pulegon er den mest forsiktige innvortes bruken likevel begrenset til mild infusjon over kort tid, mens konsentrerte former krever faglig oppfølging. Den senere tids interesse for munnhelse har fått forskere til å undersøke hvordan ekstrakter av planten påvirker celler som er involvert i nedbrytning av beinvev, en forskningslinje som fortsatt ikke har kommet ut av laboratoriet.

Homøopati

I homøopatien finnes Glechoma hederacea i tradisjonelle materia medica som et lite brukt middel, tilberedt i høye fortynninger. Valget følger likhetsprinsippet og den enkeltes samlede symptombilde, uten direkte sammenheng med plantemengden som brukes i urtemedisin. Indikasjonene varierer mellom oppslagsverkene i denne praksisen, som legger vekt på en individuell tilnærming og ser på pasienten som helhet. Som for all homøopati finnes det ingen dokumentert effekt i kliniske studier av god kvalitet, og bruken erstatter ikke medisinsk vurdering, særlig ikke hos barn og gravide eller ved symptomer som ikke går over.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Korsknapp inneholder pulegon i varierende mengde og andre monoterpener, og skal derfor unngås ved graviditet, ved amming, ved leversykdom og hos barn. Innvortes bruk skal bare skje som mild infusjon og over en kort periode, og den eteriske oljen skal aldri svelges. Pulegon er den samme forbindelsen som knyttes til levertoksisiteten ved poleiolje, og mengden i planten varierer med opprinnelse og dyrking, noe som gjør det vanskelig å forutsi eksponeringen i konsentrerte tilberedninger. Utenfor disse gruppene beskrives planten som regel som godt tolerert i mild infusjon, men det mangler sikkerhetsstudier på mennesker. I praksis bør helsepersonell rådføres før bruk, særlig av personer med kronisk sykdom eller som bruker faste legemidler.

Kontraindikasjoner

• Allergi mot planter i leppeblomstfamilien: personer med kjent overfølsomhet for planter som mynte, oregano eller timian kan få allergiske reaksjoner på korsknapp.
• Barn: bruk hos barn bør unngås, både av infusjon, tinktur og eterisk olje, på grunn av pulegoninnholdet.
• Forveksling med eføy: korsknapp må ikke forveksles med Hedera helix, eføy, en vedaktig klatreplante i bergflettefamilien (Araliaceae) med fliket, læraktige blader, som er giftig ved inntak. Selv om navnene ligner hverandre på flere språk, er de to plantene ikke i slekt, og å bytte den ene med den andre i hjemmelaget te kan gi forgiftning.
• Giftig for hester: planten er giftig for hester og kan forgifte dem når de spiser større mengder, og den bør derfor holdes under kontroll på beiter og i områder der hester går og spiser.
• Graviditet og amming: korsknapp bør unngås under graviditet og amming, på grunn av pulegoninnholdet og mangelen på sikkerhetsstudier i disse fasene.
• Kirurgiske inngrep: det anbefales å stanse bruken av korsknapp minst to uker før kirurgiske inngrep, på grunn av den mulige antikoagulerende effekten som er observert i laboratoriet.
• Leversykdom: personer med leversykdom bør unngå planten, siden pulegon er giftig for leveren i høye doser.

Legemiddelinteraksjoner

• Antikoagulantia og blodplatehemmere: korsknapp har vist antikoagulerende effekt i laboratoriestudier og kan forsterke virkningen av legemidler som warfarin, slik at risikoen for blødning øker.
• Beroligende og angstdempende midler: planten kan gi søvnighet og forsterke effekten av beroligende midler, angstdempende midler, sovemidler og alkohol, særlig i kombinasjon med legevendelrot og pasjonsblomst.
• Blodsukkersenkende legemidler: fordi tradisjonen og foreløpige studier tilskriver planten en effekt på blodsukkeret, bør personer som bruker insulin eller andre diabetesmedisiner, snakke med legen før bruk.

Bivirkninger

• Allergiske reaksjoner: allergiske reaksjoner kan forekomme, særlig hos følsomme personer, med hudutslett, elveblest, hevelse eller i sjeldne tilfeller anafylaksi.
• Døsighet: i store mengder kan korsknapp gi døsighet, noe som er farlig ved bilkjøring eller betjening av maskiner.
• Kvalme og oppkast: i sjeldne tilfeller kan overdreven bruk føre til kvalme og oppkast.

Kuriositeter

Slektsnavnet kommer fra gresk glechon, et gammelt ord for polei, en mynteart, og artsepitetet hederacea betyr eføylignende, en henvisning til de runde bladene og den krypende veksten. Tilfeldigvis har også pulegon, hovedgrunnen til forsiktighet ved bruk av korsknapp, fått navnet sitt etter polei, Mentha pulegium, en plante der denne forbindelsen er hovedbestanddelen i den eteriske oljen.

Før humle ble vanlig, ble korsknapp brukt i England til å klare og smaksette øl, en skikk som tilskrives sakserne og som fortsatt lever i de engelske navnene alehoof og tunhoof. Europeiske urtebøker fra 1500- og 1600-tallet, som urteboken til engelskmannen John Gerard, anbefalte planten mot øresus. Folketradisjonen brukte den også ved øyebetennelser, og disse bruksområdene lever videre i listen over artens etnobotaniske bruk.

Europeiske nybyggere tok med seg korsknapp til Nord-Amerika som medisinsk og aromatisk urt, og der spredte den seg så kraftig at den i dag regnes som et av de mest seiglivede ugressene i plener, der den har fått kallenavnet creeping charlie. Botanisk sett er arten gynodiøsk, det vil si at planter med tvekjønnede blomster og planter med bare hunnblomster, der pollenbærerne er sterile, vokser side om side i samme bestand, et trekk som studeres innen plantenes reproduksjonsbiologi.

I senere tid har forskergrupper i Kroatia testet korsknappekstrakter innkapslet i godterier og sjokolade, ut fra interessen for plantens innhold av polyfenoler som matingrediens. Dette er fortsatt eksperimentell forskning, og den gir ikke grunnlag for fri bruk av urten.

Ofte stilte spørsmål

Hva brukes te av korsknapp til?

I folkemedisinen brukes te av korsknapp tradisjonelt ved hoste, forkjølelse og tette luftveier, ved fordøyelsesbesvær som kolikk, luft i magen og gastritt og som støtte for avspenning. Denne bruken bygger på tradisjon og foreløpige laboratorie- og dyrestudier, uten bekreftelse i kliniske studier på mennesker. På grunn av pulegonet skal teen alltid være en mild infusjon, drukket over kort tid og etter faglig råd.

Har korsknapp kontraindikasjoner?

Ja, og fordi planten inneholder pulegon i varierende mengde, bør den unngås ved graviditet og amming, av barn og av personer med leversykdom, i tillegg til personer med allergi mot planter i leppeblomstfamilien. Den som bruker antikoagulantia, blodsukkersenkende eller beroligende legemidler, bør snakke med legen først, og bruken bør stanses minst to uker før kirurgiske inngrep. Den eteriske oljen skal aldri svelges.

Hvordan lager man te av korsknapp?

Teen er en enkel infusjon der de tørkede bladene legges i en kopp, overhelles med kokende vann og står tildekket i 5 til 10 minutter før de siles fra. Mengden blader, antall kopper og hvor lenge teen drikkes, bør avtales med helsepersonell, og tilberedningen skal alltid være mild og brukes over kort tid. For en mildere smak kan man tilsette honning eller sitron.

Er korsknapp og eføy samme plante?

Nei, korsknapp (Glechoma hederacea) er en krypende, aromatisk urt i leppeblomstfamilien, mens eføy (Hedera helix) er en vedaktig klatreplante i bergflettefamilien (Araliaceae) som er giftig ved inntak. Likheten ligger bare i bladformen og i navnene på flere språk, som engelsk ground-ivy og ivy, og derfor er det helt nødvendig å identifisere planten riktig før den brukes.

Hvilke folkelige navn har korsknapp?

På norsk kalles planten korsknapp. På andre språk heter den blant annet ground-ivy og creeping charlie på engelsk, Gundermann på tysk, hiedra terrestre på spansk, lierre terrestre på fransk, edera terrestre på italiensk og hera-terrestre og glecoma på portugisisk. Det portugisiske navnet erva-de-são-joão, som av og til knyttes til den, tilhører prikkperikum og bør ikke brukes om denne arten, nettopp for å unngå forveksling ved kjøp og tilberedning.

Er korsknapp giftig?

For mennesker beskrives korsknapp i mild infusjon som regel som godt tolerert, men pulegonet gjør planten uegnet for gravide, ammende, barn og personer med leversykdom, og den eteriske oljen skal aldri svelges. Overdreven bruk kan gi døsighet, kvalme og oppkast, og allergiske reaksjoner er mulige hos følsomme personer. Planten er giftig for hester, mens rapportene om giftighet for andre dyr spriker.