Myrica gale L. / Pors, på engelsk kjent som sweet gale eller bog myrtle, er en løvfellende og aromatisk busk i familien Myricaceae, vidt utbredt i myrer, torvmarker og fuktige strandkanter i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Gjennom århundrene har ulike kulturer i Europa og Nord-Amerika brukt den til å smaksette øl og andre drikker, som bittert krydder og som insektmiddel, og i folkemedisinen ble den også tilberedt som te og i andre hjemmelagde former. Fordi det fortsatt mangler solide studier av sikkerhet og dosering, regnes det i dag som forsvarlig bare å bruke små mengder, omtrent som et krydder, og aldri som et konsentrert kosttilskudd.
Fordi porsen vokser i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika, har den samlet mange navn som ofte viser til det våte voksestedet, til den tilsynelatende likheten med ekte myrt eller til den historiske bruken av planten som krydder.
- Norsk: pors.
- Engelsk: bog myrtle, candleberry, Dutch myrtle, sweet gale.
- Fransk: lorette, myrique baumier, myrte des marais.
- Italiensk: mirica, mirto di palude.
- Portugisisk: mirto-holandês, murta-braba, murta-do-brejo, murta-holandesa, pimenta-real.
- Spansk: mirto de turbera, mirto holandés.
- Tysk: Gagel, Gagelstrauch.
Botaniske synonymer
Arten ble beskrevet av Linné i 1753 og har siden fått flere navn som i dag regnes som synonymer. Noen ble opprettet i slekten Gale, mens andre knytter seg til regionale bestander, slik epitet som viser til Portugal, Algarve, Brabant og Japan antyder.
- Gale belgica Dumort.
- Gale commune J.Presl
- Gale japonica A.Chev.
- Gale palustris A.Chev.
- Gale portugalensis A.Chev.
- Gale uliginosa Spach
- Myrica algarbiensis Gand.
- Myrica brabantica Gray
- Myrica palustris Lam.
- Myrica rothmaleriana P.Silva
- Myrica tomentosa (C.DC.) Asch. & Graebn.
- Myrica uchanovii Byalt & Firsov
- Myrtus brabantica Garsault
Botanisk familie: Myricaceae
Myrica gale tilhører familien Myricaceae, som omfatter busker og små trær med aromatiske blader og vokskledde frukter, kjennetegnet av harpiksholdige kjertler. Mange arter i familien, deriblant pors, binder nitrogen fra luften i rotknoller takket være en symbiose med aktinobakterier i slekten Frankia, et samspill som er med på å forklare hvordan planten trives i næringsfattig og vassmettet jord.
Brukte deler til te og tilberedninger
Bladene, der de harpiksholdige kjertlene som gir duften, sitter tettest, er den mest brukte delen både i te og ved destillasjon av eterisk olje. Fruktene, som også er undersøkt som kilde til olje, og kvistene forekommer i tradisjonelle tilberedninger og som smakstilsetning.
- Blader
- Frukter
- Kvister
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
De etnobotaniske kildene om pors stammer først og fremst fra Nord-Europa og Nord-Amerika, der planten mer har tjent som smakstilsetning og insektmiddel enn som legemiddel. En nyere studie fra Litauen tok nettopp sikte på å dokumentere den lokale kunnskapen om arten.
- Bittert krydder i små mengder
- Krydder i matlaging til supper, gryteretter og kjøttretter
- Middel mot insekter og møll
- Ormemiddel i folkemedisinen, uten vitenskapelig bekreftelse
- Smakstilsetning i øl og alkoholholdige drikker, som snaps
- Te ved fordøyelsesplager, ifølge tradisjonelle kilder
- Tonikum og oppkvikkende middel i folkemedisinen
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor kombinerer opplysninger fra folkemedisinen med funn fra laboratoriestudier, som regel gjort med den eteriske oljen eller med isolerte ekstrakter. Ingen av dem er bekreftet i kliniske studier på mennesker. Den tradisjonelle bruken av planten som abortfremkallende og menstruasjonsfremmende middel står ikke på listen, fordi den representerer en risiko og ikke en fordel, og den omtales derfor under kontraindikasjoner.
- Adstringerende (trekker sammen vev, en effekt som knyttes til de kondenserte tanninene i bladene)
- Antibakteriell (aktivitet av den eteriske oljen observert i laboratoriestudier)
- Antimikrobiell (hemming av mikroorganismer observert i laboratoriestudier)
- Antimykotisk (aktivitet av olje fra blader og frukter observert i laboratoriet)
- Antioksidant (aktivitet av C-metylerte dihydrokalkoner observert i laboratoriet)
- Antiparasittisk (tradisjonelt brukt som ormemiddel, uten studier som bekrefter det)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Aromatisk (blader og frukter rike på flyktige forbindelser)
- Beroligende (tradisjonelt tilskrevet en roliggjørende virkning, uten klinisk dokumentasjon)
- Betennelsesdempende (tradisjonelt brukt ved milde betennelser, uten klinisk dokumentasjon)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonelt brukt som støtte for fordøyelsen)
- Galledrivende (tradisjonelt ansett å stimulere gallproduksjonen)
- Katarrdempende (tradisjonelt brukt ved plager i luftveiene)
- Krampeløsende (tradisjonelt brukt ved kolikk og kramper)
- Leverbeskyttende (tradisjonell opplysning, uten klinisk dokumentasjon)
- Slimløsende (tradisjonelt ansett å gjøre slim tynnere)
- Smertestillende (tradisjonelt brukt for å lindre smerter, uten kliniske studier)
- Tonisk (tradisjonelt brukt som generelt oppkvikkende middel)
- Vanndrivende (tradisjonelt ansett å øke urinmengden)
Fytokjemisk profil
Den eteriske oljen fra bladene, analysert hos planter fra ulike regioner, domineres av monoterpener og seskviterpener, og forholdet mellom dem varierer med opprinnelse og utvinningsmetode, slik en sammenlignende studie av irske bestander viste. I tillegg til de flyktige stoffene inneholder bladene og fruktenes ekssudat C-metylerte dihydrokalkoner, en gruppe som omfatter myrigalon A, et stoff som i laboratoriet viste sterk fytotoksisk aktivitet mot invaderende planter i slekten Fallopia. Planten inneholder dessuten kondenserte tanniner, forbindelser som knyttes til den sammensnerpende virkningen tradisjonen tilskriver den.
- Alfa-pinen
- Beta-karyofyllen
- Cineol (1,8-cineol)
- Dihydrokalkoner (C-metylerte)
- Fellandren (alfa-fellandren)
- Karyofyllenoksid
- Kondenserte tanniner
- Limonen
- Myrcen
- Myrigalon A
- Seskviterpener
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Den tryggeste måten å bruke planten på er fortsatt den tradisjonelle, altså små mengder tørkede blader brukt som krydder eller i svake infusjoner. Ekstrakter og tinkturer konsentrerer derimot de aktive stoffene og bør derfor ikke tas som kosttilskudd uten faglig veiledning.
- Ekstrakter
- Eterisk olje (kun til utvortes bruk og fortynnet)
- Krydder i små mengder
- Te (svake infusjoner)
- Tinkturer
Den eteriske oljen må aldri svelges, og bruk på huden krever fortynning i vegetabilsk olje og en forhåndstest på et lite hudområde, siden den høye konsentrasjonen av flyktige stoffer øker risikoen for irritasjon.
Synergi med andre planter
Tradisjonelle kombinasjoner for fordøyelsen
I hjemmelagde blandinger kombineres pors gjerne med andre fordøyelsesurter, som peppermynte (Mentha piperita) og ingefær (Zingiber officinale), en blanding som tradisjonelt brukes for å lindre milde mage- og tarmplager, som tyngdefølelse og luft i magen etter måltider. Denne samlede virkningen er likevel ikke vurdert i kliniske studier.
Tradisjonelle kombinasjoner for avslapning
Til kveldste kombinerer tradisjonen pors med kamille (Matricaria chamomilla) eller sitronmelisse (Melissa officinalis), blandinger som tradisjonelt brukes for å fremme avslapning før leggetid. Den som allerede bruker beroligende eller angstdempende legemidler, bør snakke med helsepersonell før slike kombinasjoner tas i bruk, siden den roliggjørende virkningen som tilskrives plantene, kan legge seg oppå hverandre.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Aromatisk te etter tradisjonell bruk
Svak infusjon som tradisjonelt drikkes etter hovedmåltidene eller om kvelden, laget med en bladmengde tilsvarende et krydder og ikke med doser som for et kosttilskudd.
Ingredienser: en liten klype tørkede porsblader og 200 ml kokende vann.
Tilberedning: Legg bladene i en kopp, hell over nykokt vann, dekk til og la det trekke i 5 til 7 minutter før du siler. Tradisjonelt ble drikken inntatt etter hovedmåltidene eller omtrent 30 minutter før sengetid, og folkemedisinen knytter den til lindring av tarmkolikk og luft i magen, en virkning som ikke er vurdert i kliniske studier. Fordi det mangler data om sikkerhet og dosering, bør du holde deg til svake teer av og til og rådføre deg med helsepersonell før du gjør den til en fast vane.
Aromatisk insektavvisende olje til utvortes bruk
Tilberedning til utvortes bruk, tradisjonelt påført huden for å holde insekter unna ved utendørsaktiviteter.
Ingredienser: 5 dråper eterisk porsolje og 30 ml søtmandelolje eller jojobaolje.
Tilberedning: Bland den eteriske oljen med den vegetabilske oljen i en mørk glassflaske, og før første gangs bruk påfører du litt på innsiden av underarmen og venter i 24 timer for å utelukke allergi eller irritasjon. Påfør på utsatt hud, unngå sol rett etter påføring og oppbevar flasken utilgjengelig for barn. Den samme oljen nevnes i tradisjonelle kilder til massasje av støle muskler og betente områder, en bruk som heller ikke gjør fortynningen overflødig.
Tinktur av bladene etter tradisjonelle kilder
Konsentrert tilberedning som folkemedisinen omtaler som et generelt tonikum og oppkvikkende middel, beskrevet her som historisk opplysning og ikke som anbefaling til innvortes bruk.
Ingredienser: 200 g tørkede porsblader og 1 liter 70 % kornsprit.
Tilberedning: Legg bladene i en glasskrukke, dekk dem med spriten, lukk godt og la det trekke i 14 dager mens du rister daglig, før du filtrerer gjennom tynt tøy og oppbevarer tinkturen i en mørk glassflaske. Fordi tinkturen konsentrerer de aktive stoffene fra en art uten solide studier av sikkerhet og dosering, skal den ikke brukes innvortes som kosttilskudd, og all bruk krever individuell vurdering, så rådfør deg med helsepersonell.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
I aromaterapi spres den eteriske porsoljen i rommet på grunn av den harpiksaktige duften, som utøverne tilskriver en både avslappende og oppkvikkende virkning, forbundet med velvære, mindre stress og bedre konsentrasjon. Oljen brukes også i massasje, alltid fortynnet i vegetabilsk olje, som tradisjonelt middel mot muskelsmerter og milde betennelser, uten at disse virkningene er dokumentert i kliniske studier.
Fytoterapi
I folkelig plantemedisin inngår blader og frukter av pors i te, tinkturer og ekstrakter som tradisjonelt brukes ved fordøyelsesplager, milde betennelser og mindre infeksjoner. Denne bruken bygger på de sammensnerpende egenskapene som tilskrives tanninene, og på den antimikrobielle og antimykotiske aktiviteten til den eteriske oljen som er observert i laboratoriet. Planten omtales også som tonikum og oppkvikkende middel, men mangelen på kliniske studier og doseringsdata tilsier at den ikke skal erstatte medisinsk behandling, og at all innvortes bruk bør drøftes med helsepersonell.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Graviditet og amming
Det finnes tradisjonelle opplysninger om bruk av planten som livmorstimulerende/abortfremkallende middel i enkelte kulturer, og derfor er regelen å ikke bruke den under graviditet uten medisinsk veiledning. Den samme tradisjonen tilskriver den også en menstruasjonsfremmende virkning, altså at den stimulerer menstruasjonsblødningen. På grunn av denne risikoen er det klokest å unngå pors gjennom hele svangerskapet, også i te og hjemmelagde tilberedninger. Det finnes heller ikke nok data om plantens sikkerhet under amming, og derfor er anbefalingen å ikke bruke den i ammeperioden uten medisinsk veiledning, av hensyn til barnet som ammes.
Mage-tarm-irritasjon og konsentrerte doser
Konsentrerte doser tatt innvortes kan gi irritasjon i mage og tarm, og derfor bør ekstrakter, tinkturer og svært sterke teer ikke tas som om de var kosttilskudd. Fordi det mangler solide studier av sikkerhet og dosering, anbefales det å bruke planten bare i tradisjonelle mengder som smakstilsetning/krydder, ikke som konsentrert kosttilskudd, og å avbryte bruken ved kvalme, magesmerter eller annet ubehag.
Den eteriske oljens giftighet
Eterisk porsolje regnes som giftig ved inntak, og inntak kan gi alvorlige bivirkninger. Bruken bør derfor begrenses til utvortes påføring, i passende fortynning og under veiledning av fagperson. Flasken skal oppbevares utilgjengelig for barn, og håndteringen krever forsiktighet for å unngå kontakt med øyne og slimhinner.
Legemiddelinteraksjoner
Det finnes ikke detaljerte opplysninger om spesifikke legemiddelinteraksjoner for Myrica gale, men den beroligende og vanndrivende virkningen tradisjonen tilskriver planten, tilsier forsiktighet hos dem som bruker beroligende, angstdempende eller vanndrivende legemidler. Den som bruker faste medisiner, bør derfor rådføre seg med helsepersonell før planten tas i bruk, for å unngå mulige interaksjoner.
Kuriositeter
Bruk i ølbrygging
Før humle ble vanlig, ble pors mye brukt i Europa til å smaksette øl og andre alkoholholdige drikker, som snaps, og ga dem en bitter, harpiksaktig smak og en stimulerende virkning. Folkelige beretninger, uten sammenhengende historisk dokumentasjon, hevder at kirken skal ha forbudt denne bruken på 1000-tallet, på grunn av de berusende virkningene som ble tilskrevet planten og konkurransen med klostrenes humleproduksjon.
Naturlig insektmiddel
De aromatiske bladene til Myrica gale har lenge vært kjent for å holde insekter unna, og planten ble også brukt til å gi sengetøy en frisk duft og til å verne mot møll. I 1995 kom et kommersielt myggmiddel basert på ekstrakter av pors på markedet etter effektivitetstester. Forskningen på feltet fortsetter, blant annet med en studie fra 2026 som undersøkte den insektavvisende aktiviteten til eteriske oljer fra irske torvmyrer mot myggen Aedes aegypti.
Symbol på visdom
I enkelte folketradisjoner blir pors sett på som et symbol på visdom og tilknytning til naturen, forbundet med tanken om å rense både omgivelsene og kroppen. Det finnes også forestillinger som knytter planten til lucide drømmer og åndelige opplevelser, symbolske tilskrivninger uten vitenskapelig grunnlag.
Ofte stilte spørsmål
Hva brukes te av pors tradisjonelt til?
Te av pors brukes tradisjonelt for å støtte fordøyelsen, lindre tarmkolikk og fremme avslapning. Folkemedisinen bruker den også ved milde betennelser og hudplager på grunn av de sammensnerpende egenskapene som tilskrives planten. Ingen av disse bruksområdene er bekreftet i kliniske studier, så teen bør lages svak og bare drikkes av og til.
Hvordan lager man te av pors?
Legg en liten klype tørkede blader i en kopp kokende vann, dekk til, la det trekke i 5 til 7 minutter og sil før du drikker. Tradisjonelt ble drikken inntatt etter måltider eller før sengetid, men fordi det mangler data om sikkerhet og dosering, bør du holde deg til krydderlignende mengder og rådføre deg med helsepersonell før regelmessig bruk.
Har te av pors kontraindikasjoner?
Ja, fordi det finnes tradisjonelle opplysninger om bruk av planten som livmorstimulerende og abortfremkallende middel, noe som gjør at teen frarådes under graviditet uten medisinsk veiledning. Personer som ammer, eller som bruker beroligende, angstdempende eller vanndrivende legemidler eller andre faste medisiner, bør rådføre seg med helsepersonell før de drikker den.
Kan pors brukes under graviditet?
Ikke uten medisinsk veiledning, siden det finnes tradisjonelle opplysninger om bruk av planten som livmorstimulerende/abortfremkallende middel i enkelte kulturer, og det klokeste er å unngå den gjennom hele svangerskapet. Under amming gjelder samme forsiktighet, fordi det mangler sikkerhetsstudier, og anbefalingen er å ikke bruke planten i denne perioden uten medisinsk veiledning.
Kan eterisk porsolje svelges?
Nei, fordi den eteriske oljen regnes som giftig ved inntak gjennom munnen og kan gi alvorlige bivirkninger. Bruken bør begrenses til huden, alltid fortynnet i vegetabilsk olje, etter en hudtest og helst med faglig veiledning.
Hvor vokser pors?
Myrica gale vokser i fuktige habitater som sumper, myrer, torvmarker og elvebredder i de tempererte områdene av Europa, Asia og Nord-Amerika. Utenfor disse områdene finnes planten gjerne tørket i helsekost- og urtebutikker, og den kan også dyrkes i hager med fuktig og sur jord.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 12 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (10)
- PMC2004 Huguet V, et al. Diversity of Frankia strains associated to Myrica gale in Western Europe: impact of host plant (Myrica vs. Alnus) and of edaphic factors. Environ Microbiol. 2004.
- PMC2023 Ložienė K, et al. Chemical Composition of Essential Oils and Local Knowledge of Myrica gale in Lithuania. Plants (Basel). 2023.
- PMC1996 Malterud KE, et al. C-methylated dihydrochalcones from Myrica gale L: effects as antioxidants and as scavengers of 1,1-diphenyl-2-picrylhydrazyl. Pharmacol Toxicol. 1996.
- PMC2013 Nakata M, et al. Volatile components of essential oil from cultivated Myrica gale var. tomentosa and its antioxidant and antimicrobial activities. J Oleo Sci. 2013.
- PMC2008 Popovici J, et al. Chemical composition of essential oil and headspace-solid microextracts from fruits of Myrica gale L. and antifungal activity. Nat Prod Res. 2008.
- PMC2011 Popovici J, et al. An allelochemical from Myrica gale with strong phytotoxic activity against highly invasive Fallopia x bohemica taxa. Molecules. 2011.
- PMC2000 Santos SC, et al. Condensed tannins from Myrica gale. Fitoterapia. 2000.
- PMC1998 Stuart AE. The anti-fungal effect of oil distilled from the leaves of Myrica gale. Planta Med. 1998.
- PMC2005 Sylvestre M, et al. Chemical composition and anticancer activity of leaf essential oil of Myrica gale L. Phytomedicine. 2005.
- PMC2026 Whyms SE, et al. Repellent activity against Aedes aegypti and metabolomic profiling of Myrica gale L. essential oils from Irish boglands. Sci Rep. 2026.
Institusjonelle Kilder (1)
- GOV1987 Viereck EG. Alaska’s Wilderness Medicines: Sweet Gale. Alaska Native Knowledge Network. 1987.
Supplerende Lesning (1)
- 2023 Nagar S, et al. Effect of Extraction Methods on Essential Oil Composition: A Case Study of Irish Bog Myrtle-Myrica gale L. Separations. 2023.
