Dysphania ambrosioides (L.) Mosyakin & Clemants / Sitronmelde, også kjent som epazote og i Brasil som erva-de-santa-maria, mastruz eller mentruz, er en ettårig eller kortlivet flerårig urt med sterkt aromatiske blader som hører til amarantfamilien (Amaranthaceae). Arten stammer fra Mellom- og Sør-Amerika og har spredt seg til en rekke tropiske og subtropiske områder i verden, drevet både av medisinsk interesse og av bruken i matlaging. I århundrer har den hatt en plass i den tradisjonelle medisinen i flere kulturer, særlig i Latin-Amerika, der den brukes mot et bredt spekter av plager.
I brasiliansk folketradisjon er sitronmelde først og fremst kjent som ormemiddel og betennelsesdempende middel, med bruksområder som spenner fra å drive ut innvollsorm til å lindre smerter og betennelser. Det fytokjemiske innholdet omfatter monoterpener, seskviterpener, fenolsyrer og flavonoider, som knyttes til de biologiske aktivitetene som er undersøkt i laboratoriet. Eksperimentelle studier har sett nærmere på deler av denne tradisjonelle bruken, men den kliniske dokumentasjonen hos mennesker er fortsatt begrenset. Siden hovedbestanddelen i den eteriske oljen, askaridol, er giftig, bør man skille tydelig mellom ferske blader brukt i små mengder som krydder og konsentrert medisinsk bruk, som krever stor forsiktighet.
- Norsk: epazote, sitronmelde.
- Engelsk: American wormseed, epazote, Jesuit’s tea, Mexican tea, wormseed.
- Fransk: ansérine vermifuge, épazote, thé des Jésuites, thé du Mexique.
- Italiensk: ambrosia messicana, epazote, farinello aromatico, tè messicano.
- Portugisisk: chá-do-méxico, erva-de-santa-maria, erva-formigueira, lombrigueira, mastruço, mastruz, mentruz, quenopódio (BR); erva-de-santa-maria (PT).
- Spansk: apazote, epazote, ka’are, paico, paico macho, pasote.
- Tysk: Epazote, Mexikanischer Drüsengänsefuß, Mexikanischer Traubentee, Mexiko-Drüsengänsefuß, Wohlriechender Gänsefuß.
Botaniske synonymer
Det vanligste botaniske synonymet for Dysphania ambrosioides i den vitenskapelige litteraturen er Chenopodium ambrosioides L., navnet Linné brukte da han beskrev arten. Dette navnet var i bred bruk frem til den taksonomiske omklassifiseringen tidlig på 2000-tallet, da arten ble flyttet til slekten Dysphania. Derfor bruker mange av de eldre farmakologiske studiene fortsatt det tidligere navnet. Andre registrerte synonymer er blant annet:
- Ambrina ambrosioides (L.) Spach
- Ambrina anthelmintica (L.) Spach
- Ambrina incisa Moq.
- Ambrina parvula Phil.
- Ambrina spathulata Moq.
- Atriplex ambrosioides (L.) Crantz
- Atriplex anthelmintica (L.) Crantz
- Blitum ambrosioides (L.) Beck
- Botrys ambrosioides (L.) Nieuwl.
- Botrys anthelmintica (L.) Nieuwl.
- Chenopodium amboanum (Murr) Aellen
- Chenopodium angustifolium Pav. ex Moq.
- Chenopodium anthelminticum L.
- Chenopodium citriodorum Steud.
- Chenopodium cuneifolium Vent. ex Moq.
- Chenopodium integrifolium Vorosch.
- Chenopodium querciforme Murr
- Chenopodium sancta-maria Vell.
- Chenopodium santamaria Vell.
- Chenopodium spathulatum (Moq.) Sieber ex Moq.
- Chenopodium suffruticosum Willd.
- Chenopodium vagans Standl.
- Chenopodium variegatum Gouan
- Dysphania anthelmintica (L.) Mosyakin & Clemants
- Orthosporum ambrosioides (L.) Kostel.
- Orthosporum suffruticosum Kostel.
- Roubieva anthelmintica (L.) Hook. & Arn.
- Teloxys ambrosioides (L.) W.A. Weber
- Vulvaria ambrosioides (L.) Bubani
Botanisk familie: Amaranthaceae
Dysphania ambrosioides hører til amarantfamilien (Amaranthaceae), en stor gruppe blomsterplanter med global utbredelse som omfatter rundt 180 slekter og 2500 arter, og som i dagens avgrensning også inkluderer den tidligere meldefamilien (Chenopodiaceae). Familien utmerker seg ved stor morfologisk variasjon og ved arter med betydning som mat, prydplanter og medisin, som amarant, rødbete, spinat og quinoa. Artene har gjerne enkle blader, små blomster og frukter av typen akene eller utrikel.
Sitronmelde deler familiens evne til å tilpasse seg varierte miljøer, også forstyrret jord og veikanter, og til å produsere sekundære metabolitter med biologisk aktivitet. Mange arter i gruppen verdsettes for sine ernæringsmessige og medisinske egenskaper i ulike kulturer. I sitronmelde har fytokjemisk forskning påvist saponiner, flavonoider og alkaloider, forbindelser som bidrar til å forklare de biologiske aktivitetene som er undersøkt i laboratoriestudier.
Brukte deler til te og tilberedninger
Bladene er den mest brukte delen, ferske og i små mengder som krydder eller tørket i hjemmelagde tilberedninger. Blomstene, frøene og de blomstrende overjordiske delene er derimot tradisjonelt kilden til den askaridolrike eteriske oljen, noe som gjør konsentrert medisinsk bruk av disse delene særlig risikabel.
- Blader
- Blomster
- Frø
- Overjordiske deler
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksmåtene nedenfor gjenspeiler opplysninger fra folkemedisin og etnobotanikk uten tilsvarende klinisk dokumentasjon, og flere av dem frarådes i dag på grunn av giftigheten til askaridolet i planten.
- Febernedsettende (folkelig bruk mot feber)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonell støtte for fordøyelsen)
- Krydder i matlaging (ferske blader i små mengder, som i meksikanske bønneretter)
- Lindring av magekramper og luft i magen (tradisjonell opplysning)
- Malaria (tradisjonell opplysning i enkelte regioner, uten klinisk dokumentasjon)
- Ormemiddel (tradisjonell opplysning mot innvollsparasitter, frarådes i dag ved innvortes bruk)
- Revmatismedempende (folkelig bruk ved revmatiske smerter)
- Soppinfeksjoner (tradisjonell opplysning)
- Sårhelende (tradisjonell utvortes bruk på sår)
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor oppsummerer hva tradisjonen tilskriver planten og hva laboratorie- og dyrestudier har undersøkt, noe som ikke er det samme som dokumentert effekt hos mennesker og heller ikke gir grunnlag for innvortes bruk uten faglig veiledning.
- Antibakteriell (aktivitet i den eteriske oljen observert i laboratorieforsøk)
- Antioksidant (aktivitet observert i laboratorieforsøk)
- Beinregenererende (effekt undersøkt i foreløpige dyrestudier, uten dokumentasjon hos mennesker)
- Betennelsesdempende (tradisjonell opplysning, med aktivitet undersøkt i eksperimentelle studier)
- Febernedsettende (tradisjonell opplysning om bruk mot feber)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonell opplysning om støtte for fordøyelsen)
- Krampeløsende (avslappende effekt på glatt muskulatur observert i eksperimentelle studier)
- Malariahemmende (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Ormedrivende (tradisjonell opplysning knyttet til askaridol, frarådes i dag ved innvortes bruk på grunn av giftigheten)
- Revmatismedempende (tradisjonell opplysning ved revmatiske smerter)
- Soppdrepende (aktivitet observert i laboratorieforsøk)
- Sårhelende (tradisjonell opplysning ved utvortes bruk på sår)
Fytokjemisk profil
Dysphania ambrosioides inneholder forbindelser fra flere kjemiske klasser, og den eteriske oljen domineres av monoterpener, der askaridol, p-cymen og karvakrol er de viktigste. Mengdeforholdet mellom disse forbindelsene varierer mye etter geografisk opprinnelse, plantedel og utviklingsstadium. De viktigste beskrevne bestanddelene er:
- Alkaloider
- Askaridol (hovedbestanddelen i den eteriske oljen)
- Fenolsyrer
- Flavonoider
- Karvakrol
- Monoterpener
- Saponiner
- Seskviterpener (som β-karyofyllen)
- Tanniner
Askaridol, et monoterpenendoperoksid, står på samme tid bak plantens rykte som ormemiddel og bak giftigheten. Avstanden mellom mengden som virker mot parasitter og mengden som er giftig for mennesker er liten, og derfor må den eteriske oljen regnes som et farlig produkt og ikke som et husråd.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Det er viktig å skille mellom to svært ulike bruksmåter. Bruk i matlaging, med ferske blader i små mengder som krydder, regnes som trygg etter tradisjonen, mens konsentrert medisinsk bruk, særlig i form av eterisk olje, samler askaridolet og står bak de alvorlige forgiftningstilfellene som er beskrevet i medisinsk litteratur.
- Eterisk olje (utelukkende utvortes og med største forsiktighet, aldri innvortes)
- Flytende ekstrakt
- Grøtomslag av ferske blader (utvortes bruk)
- Krydder i matlaging (ferske blader i små mengder)
- Te (infusjon eller avkok), kun etter faglig veiledning
- Tinktur (utvortes bruk)
- Tørrekstrakt
Synergi med andre planter
Tradisjonell kombinasjon med andre ormedrivende planter
I folkemedisinen kombineres sitronmelde med andre planter som tradisjonelt brukes mot innvollsorm, som hvitløk (Allium sativum) og gresskarfrø (Cucurbita pepo), i hjemmelagde blandinger ment å drive ut tarmparasitter. Ingen kliniske studier bekrefter en synergistisk effekt av denne kombinasjonen. I tillegg gjør giftigheten til askaridol at slik bruk ikke kan skje på egen hånd, og all bruk av denne typen forutsetter en vurdering fra helsepersonell, som i dag har tryggere konvensjonelle ormemidler tilgjengelig.
Tradisjonelle omslag ved lokale smerter og betennelser
Ved lokale smerter og betennelser kombinerer tradisjonen sitronmelde med planter som er studert for sin betennelsesdempende aktivitet, som gurkemeie (Curcuma longa) og ingefær (Zingiber officinale), i grøtomslag eller kompresser som legges på huden. Dette er en tradisjonell opplysning om utvortes bruk, uten dokumentert synergi i kliniske studier, og den må ikke overføres til innvortes bruk av sitronmelde, som krever faglig oppfølging på grunn av risikoen for bivirkninger.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Grøtomslag av ferske blader ved blåmerker og muskelsmerter
Ingredienser: ferske blader av sitronmelde og litt varmt vann.
Tilberedning: Mos de ferske bladene til en grøt og varm den lett i vannbad eller med litt varmt vann, og kjenn på temperaturen mot håndbaken før du legger den på. Smør grøten direkte på det ømme området, dekk til med en ren klut og la den virke i 30 minutter til 1 time, 2 til 3 ganger om dagen. Dette omslaget brukes tradisjonelt for å lindre muskelsmerter, blåmerker og lokale betennelser. Avbryt bruken hvis det oppstår rødhet, kløe eller svie, fordi planten kan irritere sensitiv hud.
Tradisjonell infusjon for fordøyelsen
Ingredienser: en liten mengde tørkede blader av sitronmelde og kokende vann, i mengdeforhold anbefalt av helsepersonell.
Tilberedning: Legg bladene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i noen minutter før du siler. I folketradisjonen drikkes teen lunken etter måltider ved dårlig fordøyelse og luft i magen. Fordi planten inneholder askaridol, skal mengde, hyppighet og varighet likevel ikke bestemmes på egen hånd, så rådfør deg med helsepersonell før du lager infusjonen. Teen er kontraindisert ved graviditet, amming og hos barn, og når bruken er godkjent, skal den være sporadisk og aldri langvarig.
Tinktur til utvortes bruk
Ingredienser: 50 g tørkede blader og blomster av sitronmelde og 250 ml kornsprit på 70 %.
Tilberedning: Legg bladene og blomstene i en mørk glassbeholder, dekk med spriten og la det trekke i 14 dager på et mørkt sted, og rist daglig. Sil deretter og oppbevar tinkturen i en mørk, godt lukket flaske utilgjengelig for barn. I folketradisjonen brukes tinkturen bare utvortes, fortynnet i vann, i kompresser og lokal innsmøring. Den må ikke svelges eller brukes som ormemiddel gjennom munnen, fordi spriten trekker ut askaridolet fra planten og ukontrollert innvortes bruk gir risiko for alvorlig forgiftning.
Ferske blader som krydder i bønner
Ingredienser: kokte bønner og en liten kvist ferske blader av sitronmelde.
Tilberedning: Skyll bladene og ha dem i bønnene de siste minuttene av koketiden, og ta ut kvisten før servering hvis du foretrekker en mildere smak. Dette er bruksmåten meksikansk matlaging har gjort kjent under navnet epazote, der urten brukes som krydder i små mengder og tradisjonelt for å redusere luften i magen som bønner og andre belgfrukter kan gi. Det er en sporadisk bruk i matlaging, helt forskjellig fra konsentrert medisinsk bruk.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Klinisk fytoterapi
I klinisk fytoterapi studeres Dysphania ambrosioides for sine antiparasittære, betennelsesdempende og sårhelende aktiviteter. Standardiserte ekstrakter av planten undersøkes med tanke på utvikling av plantebaserte legemidler, med særlig vekt på sikkerhet, siden giftigheten til askaridol begrenser innvortes bruk. Når det er indikasjon for bruk, er forskrivningen individuell, tar hensyn til konsentrasjonen av virkestoffer og den enkelte pasientens helsetilstand, og krever faglig oppfølging for å overvåke bivirkninger og legemiddelinteraksjoner.
Tradisjonell urfolksmedisin
I mange urfolkssamfunn i Latin-Amerika er sitronmelde en bærebjelke i den tradisjonelle medisinen, både i rituelle helbredelsespraksiser og i midler mot en rekke plager, fra mage- og tarmproblemer til hudlidelser. Kunnskapen om bruken overføres muntlig og inngår i et helhetlig helsesystem der planten henger sammen med åndelige og kulturelle forhold. Tilberedning og bruksmåte varierer etter tradisjonen hos hvert folk.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Advarsel om den eteriske oljen
Det viktigste skillet når det gjelder sitronmelde, går mellom krydderet og det konsentrerte legemiddelet. Den eteriske oljen fra planten er rik på askaridol, et stoff med dokumentert historikk av alvorlige forgiftninger og dødsfall, også hos barn, når det er brukt i konsentrert form som tradisjonelt ormemiddel. Derfor må den eteriske oljen fra planten ALDRI brukes innvortes, på grunn av den reelle og dokumenterte risikoen for alvorlig forgiftning og død, selv i doser som regnes som tradisjonelle ved bruk som ormemiddel. Tradisjonell bruk i matlaging (ferske blader, små mengder, som krydder) regnes som trygg og er noe annet enn konsentrert medisinsk bruk.
Generelle kontraindikasjoner
Skal ikke brukes under graviditet og amming utover sporadisk bruk som krydder i mat, siden planten har abortfremkallende potensial og er giftig for fosteret og for barnet som ammes. Skal heller ikke brukes innvortes av barn utover sporadisk bruk som krydder i mat, en regel som gjelder te, tinkturer og ekstrakter og i enda høyere grad den eteriske oljen. Personer med lever- eller nyresykdom og personer med kramper eller epilepsi i sykehistorien bør også unngå medisinsk bruk. Pasienter som bruker blodfortynnende legemidler eller legemidler som virker på sentralnervesystemet, som beroligende midler og epilepsimedisiner, må rådføre seg med lege før de bruker noen tilberedning, på grunn av risikoen for interaksjoner.
Bivirkninger og tegn på forgiftning
Feil bruk eller høye doser av sitronmelde kan gi kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet, hodepine og kramper og i ekstreme tilfeller hjerte- og respirasjonssvikt og koma. Giftigheten skyldes først og fremst askaridolet i den eteriske oljen, og rapporter om forgiftning med chenopodiumolje beskriver også skader på lever, nyrer og hørsel, også hos barn. Ved utvortes bruk kan planten gi hudirritasjon hos sensitive personer, og ethvert tegn på forgiftning etter bruk krever øyeblikkelig legehjelp.
Legemiddelinteraksjoner
Sitronmelde kan interagere med blodfortynnende legemidler, med mulig økt blødningsrisiko, og med legemidler som virker på sentralnervesystemet, som beroligende midler og epilepsimedisiner, ved å endre effekten deres eller gi additive effekter. Denne forsiktigheten underbygges av studier på mus der inhalert eterisk olje viste beroligende effekt via GABA-systemet. Samtidig bruk med syntetiske ormemidler bør unngås på grunn av risikoen for samlet giftbelastning, og legen må alltid informeres om bruk av medisinplanter.
Kuriositeter
Det portugisiske folkenavnet «erva-de-santa-maria» (Jomfru Marias urt) kommer av at planten forbindes med Jomfru Maria i enkelte folketradisjoner, særlig i Latin-Amerika. Navn som «mastruz» og «mentruz» er regionale varianter som gjenspeiler det kulturelle og språklige mangfoldet der planten brukes. I Mexico er planten kjent som epazote, et ord med opprinnelse i nahuatl, og den har en tradisjonell plass i kjøkkenet.
Bruk i meksikansk matlaging
I Mexico er sitronmelde en viktig ingrediens i det tradisjonelle kjøkkenet og brukes til å krydre retter som bønner, quesadillas, supper og tamales, alltid med små mengder ferske blader. I tillegg til den skarpe og særpregede smaken har epazote et tradisjonelt rykte som vinddrivende middel og brukes for å redusere luft i magen etter måltider med belgfrukter. Denne bruken viser hvordan folkemedisinen går inn i det daglige kostholdet.
Fra offisielt ormemiddel til forlatt praksis
I første halvdel av 1900-tallet ble chenopodiumolje, utvunnet fra planten, mye brukt som ormemiddel mot spolorm og hakeorm, og den var også oppført i offisielle farmakopeer. De mange rapportene om alvorlige forgiftninger, flere av dem hos barn, og tilgangen på tryggere antiparasittære midler førte til at denne bruken gradvis ble forlatt. Det er denne historien som ligger bak dagens advarsel mot inntak av den eteriske oljen.
Ofte stilte spørsmål
Kan barn bruke sitronmelde?
Barn skal ikke bruke sitronmelde innvortes utover sporadisk bruk som krydder i mat. Te, tinkturer og særlig den eteriske oljen utsetter barnet for askaridol, et stoff som knyttes til alvorlige forgiftninger og dødsfall hos barn fra tiden da planten ble brukt som ormemiddel. Små mengder ferske blader som krydder i familiens mat hører til den tradisjonelle bruken i matlaging. All annen bruk bør først diskuteres med en barnelege.
Hva er forskjellen mellom sitronmelde og mastruço?
I Brasil brukes folkenavnene erva-de-santa-maria, mastruz og mastruço ofte om samme plante, Dysphania ambrosioides, altså sitronmelde. I enkelte regioner av Brasil betegner «mastruço» imidlertid også andre arter, som Coronopus didymus (i dag Lepidium didymum), med andre botaniske kjennetegn og bruksområder. Derfor er det vitenskapelige navnet den sikreste måten å forsikre seg om at man bruker riktig plante.
Er det trygt å drikke te av sitronmelde regelmessig?
Det er ikke trygt å drikke teen regelmessig eller i store mengder, fordi planten inneholder askaridol, et giftig stoff som kan gi alvorlige bivirkninger, særlig på lever og nyrer. Ved eventuell medisinsk bruk må bruken være kortvarig og mengden fastsatt av helsepersonell, som også kan anbefale tryggere alternativer for dem som trenger langvarig bruk.
Kan den eteriske oljen av sitronmelde tas innvortes?
Den eteriske oljen fra planten må aldri brukes innvortes, på grunn av den reelle og dokumenterte risikoen for alvorlig forgiftning og død, selv i doser som regnes som tradisjonelle ved bruk som ormemiddel. Oljen er rik på askaridol og er knyttet til dødsfall beskrevet i medisinsk litteratur, også hos barn, og kan bare brukes utvortes, og selv da med største forsiktighet.
Kan sitronmelde brukes som krydder?
Tradisjonell bruk i matlaging, med ferske blader i små mengder, som i meksikanske bønneretter krydret med epazote, regnes som trygg og er helt forskjellig fra konsentrert medisinsk bruk. Det viktige er å ikke forveksle sporadisk bruk som krydder med sterk te, tinkturer eller eterisk olje, som konsentrerer askaridolet og krever faglig veiledning eller, når det gjelder oljen, aldri må tas innvortes.
Kan gravide og ammende bruke sitronmelde?
Gravide og ammende skal ikke bruke planten utover sporadisk bruk som krydder i mat, siden den har abortfremkallende potensial og askaridol kan være giftig for fosteret og for barnet som ammes. Te, tinkturer, ekstrakter og eterisk olje er utelukket i denne perioden, og spørsmål bør tas opp med fødselslegen eller annet helsepersonell som følger opp svangerskapet.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 10 Siterte Kilder
- PMC1951 Agosto D. Chenopodium oil poisoning in children. Acta Paediatr Lat. 1951.
- PMC2021 Dougnon G, et al. Role of Ascaridole and p-Cymene in the Sleep-Promoting Effects of Dysphania ambrosioides Essential Oil via the GABAergic System in a ddY Mouse Inhalation Model. J Nat Prod. 2021.
- PMC2025 Heredia Severino A, et al. Essential Oils and Extracts from Epazote (Dysphania ambrosioides): A Phytochemical Treasure with Multiple Applications. Plants (Basel). 2025.
- PMC2021 Kandsi F, et al. Phytochemical Analysis, Antispasmodic, Myorelaxant, and Antioxidant Effect of Dysphania ambrosioides (L.) Mosyakin and Clemants Flower Hydroethanolic Extracts and Its Chloroform and Ethyl Acetate Fractions. Molecules. 2021.
- PMC2022 Kandsi F, et al. Antibacterial and Antioxidant Activity of Dysphania ambrosioides (L.) Mosyakin and Clemants Essential Oils: Experimental and Computational Approaches. Antibiotics (Basel). 2022.
- PMC2022 Kandsi F, et al. Evaluation of Acute and Subacute Toxicity and LC-MS/MS Compositional Alkaloid Determination of the Hydroethanolic Extract of Dysphania ambrosioides (L.) Mosyakin and Clemants Flowers. Toxins (Basel). 2022.
- PMC2024 Kandsi F, et al. Dysphania ambrosioides (L.) Mosyakin and Clemants: bridging traditional knowledge, photochemistry, preclinical investigations, and toxicological validation for health benefits. Naunyn Schmiedebergs Arch Pharmacol. 2024.
- PMC1968 Kociolek G, et al. Toxic damage to hearing during poisoning with chenopodium oil. Otolaryngol Pol. 1968.
- PMC2010 Pereira WS, et al. Evaluation of the subchronic toxicity of oral treatment with Chenopodium ambrosioides in mice. J Ethnopharmacol. 2010.
- PMC1996 Montoya-Cabrera MA, et al. Fatal poisoning caused by oil of epazote, Chenopodium graveolens. Gac Med Mex. 1996.
