Salicornia europaea (Salturt): egenskaper og fordeler

Salicornia europaea L. / Salturt, kjent på folkemunne som salturt eller sjøasparges, er en ettårig, urteaktig saltplante (halofytt) i familien Amaranthaceae, beskrevet av Carl von Linné i 1753. Arten er hjemmehørende i kystområdene i Europa, Asia og Nord-Amerika og har stor utbredelse på strandenger, i elvemunninger og på strender, der den har tilpasset seg en svært salt jord som få andre planter tåler. Den saftige veksten, med leddete stengler og blader redusert til små skjell, får rødlige eller fiolette nyanser om høsten. Gjennom historien har planten vært brukt både i matlaging og i tradisjonell medisin, takket være næringsverdien og egenskapene tradisjonen tillegger den.

I den etnobotaniske tradisjonen har salturt alltid vært verdsatt både som mat og som medisin. Bruken spenner fra direkte inntak, rå eller kokt, til folkemedisinsk bruk ved mage- og tarmplager og betennelser. Moderne forskning har kartlagt plantens fytokjemiske profil og funnet bioaktive forbindelser med antioksidativt, antiinflammatorisk og antidiabetisk potensial i laboratorie- og dyrestudier. Disse funnene samsvarer med flere tradisjonelle bruksområder, selv om det fortsatt mangler kliniske studier på mennesker som kan bekrefte dem. Samlet åpner dataene for anvendelser i nærings-, legemiddel- og kosmetikkindustrien, og de forklarer hvorfor salturt vekker økende vitenskapelig og kommersiell interesse.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: salturt, sjøasparges.
• Engelsk: chicken toe, common glasswort, glasswort, marsh samphire, pickle weed, saltwort, sea asparagus, sea pickle.
• Fransk: corne de mer, cornichon de mer, fausse algue, haricot de mer, passe-pierre, perce-pierre, salicorne, salicorne d’Europe, salicot.
• Italiensk: asparago di mare, erba salata, salicornia.
• Portugisisk: aspargo-do-mar, espargo-do-mar, sal verde, salicórnia.
• Spansk: alacranera de las marismas, espárrago de mar, hierba salada, pollo, polluelo, salicornia.
• Tysk: Europäischer Queller, Glasschmalz, Meeresspargel, Queller, Salzkraut.

Botaniske synonymer

Den botaniske nomenklaturen for Salicornia europaea L. omfatter en rekke synonymer, noe som gjenspeiler slektens taksonomiske kompleksitet og den store morfologiske variasjonen arten viser fra én populasjon til en annen. Denne variasjonen har ført til at ulike botanikere opp gjennom tiden har beskrevet svært like planter under forskjellige navn. De mest siterte synonymene er:

• Salicornia annua Sm.
• Salicornia biennis Afzel. ex Sm.
• Salicornia brachystachya (G.Mey.) D.König
• Salicornia brachystachya var. gracilis D.König
• Salicornia europaea subsp. brachystachya (G.Mey.) R.Dahmen & Wissk.
• Salicornia europaea subsp. simonkaiana Soó
• Salicornia europaea var. herbacea L.
• Salicornia europaea var. polystachya (W.D.J.Koch) Fernald
• Salicornia europaea var. prona (Lunell) B.Boivin
• Salicornia europaea var. simplex (Pursh) Fernald
• Salicornia herbacea (L.) L.
• Salicornia herbacea var. annua (Sm.) Pursh
• Salicornia herbacea var. biennis (Afzel. ex Sm.) Fiori
• Salicornia herbacea var. brachystachya G.Mey.
• Salicornia herbacea var. gracilis G.Mey.
• Salicornia ramosissima var. gracilis (D.König) Soó
• Salicornia simonkaiana Soó
• Salicornia stricta Dumort.

Botanisk familie: Amaranthaceae

Salicornia europaea hører til familien Amaranthaceae, en mangfoldig gruppe med rundt 160 slekter og over 2000 arter. Familien har kosmopolittisk utbredelse, er best representert i tørre og halvtørre områder og utmerker seg ved evnen til å tilpasse seg ekstreme miljøer, for eksempel saltholdig jord. Amaranthaceae kjennetegnes av små blomster, ofte samlet i tette blomsterstander, og av pigmenter som betalainer hos enkelte arter. Flere av medlemmene har økonomisk betydning som matvekster (som amarant og quinoa), prydplanter eller medisinplanter.

At Salicornia europaea plasseres i Amaranthaceae, gjenspeiler moderne fylogenetiske slektskap, ettersom omklassifiseringen basert på molekylær fylogeni har innlemmet den tidligere familien Chenopodiaceae, der slekten hørte hjemme før. Planter i denne gruppen er ofte rike på næringsstoffer og bioaktive forbindelser, og de studeres derfor innen fagfelt som spenner fra ernæring til farmakologi. Motstandskraften i krevende miljøer gjør dem også til lovende kandidater for fytoremediering og for landbruk i områder med lite ferskvann.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader
• Frø
• Møre stengler

Fordi de skjellformede bladene nesten er vokst sammen med stenglene, er det de møre skuddspissene som brukes på kjøkkenet, mens frøene er råstoff for oljen som omtales i den fytokjemiske profilen.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Betennelser (registrert i folkemedisinen)
• Diabetes (registrert i tradisjonell koreansk medisin, uten å erstatte medisinsk behandling)
• Fordøyelsesstøtte (folkelig bruk)
• Mat (rå, kokt, i salater, supper og varme retter)
• Tarmplager som diaré og forstoppelse (registrert i folkemedisinen)

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor stammer for det meste fra laboratorie- og dyrestudier og viser hva forskningen undersøker hos planten, ikke en garantert effekt hos mennesker.

• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratorietester)
• Antidiabetisk (potensial undersøkt i foreløpige studier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiinflammatorisk (reduksjon av betennelsesmarkører observert i prekliniske studier)
• Antioksidativ (evne til å nøytralisere frie radikaler målt i laboratoriet)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Beinbeskyttende (mindre beintap observert i studier på mus)
• Blodfettsenkende (reduksjon av blodfett observert i studier på rotter)
• Blodsukkersenkende (lavere blodsukker rapportert i dyrestudier)
• Immunmodulerende (påvirkning av immunsystemet beskrevet i prekliniske studier)

Fytokjemisk profil

Salicornia europaea har en rik og variert fytokjemisk profil, som bidrar til å forklare forskningens interesse for de biologiske aktivitetene som tilskrives planten. Blant de viktigste bioaktive forbindelsene som er identifisert, finner vi:

• Alkaloider
• Fenolsyrer
• Fettsyrer (linolensyre, linolsyre, oljesyre, palmitinsyre, stearinsyre)
• Flavonoider
• Klorogensyrederivater
• Kumariner
• Polyfenoler
• Saponiner
• Steroider
• Steroler
• Triterpenoider

Studier av fettsyresammensetningen viser at oljen fra Salicornia europaea er særlig rik på linolsyre (rundt 75 %), etterfulgt av oljesyre (13 %), palmitinsyre (7 %), linolensyre (2,6 %) og stearinsyre (2,3 %). Linolsyre og linolensyre er essensielle, siden kroppen ikke kan lage dem selv og må få dem gjennom kosten, og de inngår i cellefunksjoner som forbindes med hjerte- og karhelse. Et bredt spekter av polyfenoler og flavonoider gir planten høy antioksidantkapasitet i laboratorieforsøk, med potensial til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Denne effekten må likevel bekreftes i studier på mennesker.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Ekstrakt
• Infusjon
• Kokt
• Olje
• Pulver
• Rå
• Tinktur

I kostholdet er rå og kokt salturt det vanligste, og pulveret fra den tørkede planten brukes gjerne som salt krydder. Ekstrakt, olje og tinktur forekommer først og fremst i forskning og i industriprodukter, og bruk av dem i helseøyemed bør skje i samråd med helsepersonell.

Synergi med andre planter

Glykemisk balanse

På bakgrunn av tradisjonell bruk og foreløpige studier av virkningen på blodsukkeret blir salturt kombinert med planter som gymnema (Gymnema sylvestre) eller kanel (Cinnamomum verum), som studeres av samme grunn. Hypotesen er at forbindelsene i salturt kan virke sammen med gymnemasyrene i gymnema eller polyfenolene i kanel når det gjelder insulinfølsomhet og glukoseopptak. Kombinasjonen er imidlertid ikke testet i kliniske studier og må aldri erstatte behandlingen av diabetes type 2. Den som bruker blodsukkersenkende legemidler eller insulin, trenger veiledning fra helsepersonell, fordi effektene kan forsterke hverandre og føre til hypoglykemi.

Fordøyelseskomfort

For å støtte fordøyelsen og lindre ubehag i tarmen kobler tradisjonen salturt med karminative og fordøyelsesfremmende planter som ingefær (Zingiber officinale) og peppermynte (Mentha × piperita). Tanken bak kombinasjonen er å forene den antiinflammatoriske aktiviteten som er beskrevet for salturt i prekliniske studier, med den prokinetiske virkningen som tillegges ingefær og den krampeløsende virkningen som tillegges peppermynte. Kombinasjonen brukes tradisjonelt for å redusere luft i magen og magekramper og bidra til velvære i mage og tarm, uten at det innebærer noe løfte om resultat.

Antioksidanttilskudd

Den antioksidative kapasiteten som er målt for salturt i laboratoriet, er også grunnen til at den kombineres med andre planter som er rike på slike forbindelser, som açaí (Euterpe oleracea) og grønn te (Camellia sinensis). Ideen er å legge flavonoidene og polyfenolene i salturt til antocyaninene i açaí eller katekinene i grønn te, innenfor et variert og grønnsaksrikt kosthold som tradisjonen og ernæringsfaget forbinder med nøytralisering av frie radikaler. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon for at denne kombinasjonen alene beskytter mot kroniske sykdommer eller for tidlig aldring.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Tradisjonell te av salturt

Ingredienser: 1 teskje tørket salturt (stengler og blader) og 200 ml kokende vann.

Tilberedning: Legg salturten i en beholder, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 7 minutter. Sil og drikk teen lunken. Etter tradisjonen drikkes denne infusjonen etter måltider som støtte for fordøyelsen og for å lindre lette mage- og tarmplager, og den er en mild måte å bruke planten på; den som følger en natriumbegrenset diett, bør først snakke med helsepersonell.

Frisk salturtsalat

Ingredienser: 100 g fersk salturt fra kontrollert dyrking eller med oppgitt opprinnelse, extra virgin olivenolje, sitronsaft og nykvernet sort pepper.

Tilberedning: Skyll den ferske salturten godt for å fjerne overflødig salt, og kutt eventuelt stenglene i små biter. Bland salturten med olivenolje, sitronsaft og sort pepper etter smak i en bolle, og server som tilbehør eller forrett. Salaten er en god måte å spise salturt rå på, slik at næringsstoffene og den sprø teksturen bevares, og den trenger ikke ekstra salt, siden planten selv smaker salt.

Salturt sautert med hvitløk

Ingredienser: 150 g fersk salturt, 2 hakkede hvitløksfedd og 1 spiseskje extra virgin olivenolje.

Tilberedning: Skyll salturten og la den renne godt av. Varm olivenoljen i en stekepanne på middels varme, tilsett den hakkede hvitløken og fres i omtrent 1 minutt, til det dufter. Ha i salturten og sauter i 3 til 5 minutter, til den er mør og blank, og server straks som tilbehør til fisk eller kjøtt. Denne tilberedningen fremhever den karakteristiske smaken til salturt og er klar på få minutter; for den som må redusere natriuminntaket, hjelper det å blanchere planten raskt i kokende vann før sauteringen for å senke saltinnholdet.

Tinktur av salturt

Ingredienser: 50 g fersk eller 25 g tørket salturt og 250 ml kornsprit (70 %).

Tilberedning: Hakk salturten, legg den i en mørk glassflaske og hell over alkoholen slik at planten er helt dekket. Lukk godt og la blandingen trekke i 2 til 4 uker på et kjølig og mørkt sted, og rist flasken hver dag; sil deretter og oppbevar tinkturen i en mørk flaske. Fordi dette er en konsentrert form av plantens forbindelser uten fastslåtte sikkerhetsdata for langvarig bruk, skal mengde og hyppighet ikke bestemmes på egen hånd: rådfør deg med helsepersonell, særlig ved graviditet, amming, kronisk sykdom eller bruk av legemidler, og gi ikke tinkturen, som inneholder alkohol, til barn.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Klinisk fytoterapi

Innen klinisk fytoterapi studeres Salicornia europaea først og fremst for næringsverdien og de biologiske aktivitetene som er observert i laboratoriet. Standardiserte ekstrakter av planten undersøkes som mulig supplement ved metabolske tilstander som diabetes, på grunn av det blodsukkersenkende potensialet som er rapportert i foreløpige studier, men de erstatter verken legemidler eller medisinsk oppfølging. Innholdet av antioksidanter og mineraler gjør også salturt til et mulig tilskudd i kosthold rettet mot generell helse. Enhver anbefaling må tilpasses den enkelte, med hensyn til pasientens profil, plantens natriuminnhold og interaksjoner med andre legemidler.

Funksjonell ernæring

I moderne ernæring regnes salturt som et funksjonelt næringsmiddel og verdsettes for innholdet av mineraler (som jod, kalsium og magnesium), vitaminer (A, C og B-vitaminer) og antioksidative forbindelser. Den inngår i kosthold som tar sikte på å støtte hjerte- og karhelsen og modulere den inflammatoriske responsen. Den naturlig salte smaken gjør det mulig å krydre retter med mindre tilsatt bordsalt, og denne egenskapen, sammen med evnen til å vokse i salte miljøer, bidrar til å gjøre kostholdet mer variert med næringsrike grønnsaker. Det betyr ikke at den er fri for natrium, for innholdet av mineralet er naturlig høyt, og derfor må salturt regnes med i det daglige natriuminntaket hos personer med høyt blodtrykk eller som følger en natriumfattig diett.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Salicornia europaea regnes generelt som trygg når den spises som mat, i vanlige matmengder. Salturt har et naturlig høyt natriuminnhold og krever derfor forsiktighet hos personer med høyt blodtrykk, hjertesvikt eller nyresvikt, og hos dem som følger en natriumfattig diett. I slike tilfeller bør inntaket diskuteres med lege eller ernæringsfysiolog. Fordi planten vokser i tidevanns- og elvemunningsmiljøer, kan den akkumulere tungmetaller hvis vannet er forurenset; anbefalingen er derfor å spise bare salturt med kontrollert opprinnelse fra innhøsting eller dyrking, og ikke plukke den fritt hvor som helst.

Selv om det er sjeldent, kan allergiske reaksjoner hos personer som er følsomme for planter i Amaranthaceae-familien ikke utelukkes. Ethvert tegn på allergi betyr at man straks skal slutte å spise planten og oppsøke lege. Gravide, ammende og små barn bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker salturt i mengder utover vanlig matbruk, som ekstrakt eller som kosttilskudd, fordi det mangler sikkerhetsstudier i disse gruppene.

Legemiddelinteraksjoner

På grunn av innholdet av natrium og andre mineraler kan salturt i teorien påvirke effekten av vanndrivende midler og blodtrykksmedisiner. Det blodsukkersenkende potensialet som er rapportert i foreløpige studier, krever også forsiktighet hos dem som bruker blodsukkersenkende tabletter eller insulin, siden effektene kan forsterke hverandre. Den som bruker faste medisiner, bør snakke med lege eller farmasøyt før inntak av ekstrakter, tinkturer eller store mengder av planten.

Vanlige bivirkninger

Bivirkninger ved inntak av salturt er sjeldne og som regel milde, og de kan omfatte mage- og tarmubehag som oppblåsthet eller diaré, særlig når planten spises i store mengder eller av følsomme personer. Den intense salte smaken er ikke for alle. Et for stort inntak kan gi en forbigående økning i blodtrykket hos personer som er følsomme for natrium, og derfor er det lurt å begynne med små porsjoner og se hvordan kroppen reagerer.

Kuriositeter

Salturt, på engelsk også kjent som glasswort eller sea asparagus, har en rik historie og har vært verdsatt av mange kulturer gjennom århundrene. Det vitenskapelige navnet Salicornia kommer av latin sal (salt) og cornu (horn), en henspilling på plantens forkjærlighet for salte miljøer og på formen på stenglene. Asken fra salturt ble brukt til å lage glass og såpe på grunn av det høye innholdet av natriumkarbonat, og denne praksisen ga planten det engelske folkenavnet glasswort (glassurt). Bruken går flere hundre år tilbake og viser plantens industrielle betydning lenge før den fikk anerkjennelse i matlaging og folkemedisin.

På kjøkkenet er salturt en verdsatt ingrediens i mange kystområder, særlig i Europa, der den salte smaken og den sprø teksturen gjør den til et klassisk tilbehør til fisk og sjømat. Noen steder sankes den fortsatt på strandenger, en praksis som i dag krever oppmerksomhet rundt vannkvaliteten på grunn av risikoen for opphopning av tungmetaller, mens den andre steder dyrkes kommersielt i kontrollerte systemer. Den økende etterspørselen etter sunn og bærekraftig mat har gitt større interesse for planten. Evnen til å vokse i salt jord gjør den dessuten til en lovende kulturplante for tørre og halvtørre områder, med potensial til å bidra til matsikkerhet og bærekraftig landbruk.

Ofte stilte spørsmål

Kan salturt spises hver dag?

Ja, salturt kan inngå i et balansert kosthold i hverdagen, så lenge mengdene er moderate, siden natriuminnholdet er naturlig høyt. Personer med høyt blodtrykk, hjertesvikt eller nyresvikt, eller som følger en natriumfattig diett, bør snakke med lege eller ernæringsfysiolog før de spiser den ofte. For andre kan jevnlig bruk gi et bredere utvalg av næringsstoffer og mer variasjon i grønnsakene man spiser.

Kan salturt hjelpe med å kontrollere blodsukkeret?

Foreløpige studier, hovedsakelig i laboratoriet og på dyr, og enkelte opptegnelser fra tradisjonell medisin tyder på at salturt kan ha en blodsukkersenkende effekt, men dette er ennå ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker. Personer med diabetes bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker den med dette formålet, fordi planten ikke erstatter medisinsk behandling og kan forsterke effekten av blodsukkersenkende legemidler.

Kan barn spise salturt?

Salturt kan inngå i barns kosthold i små mengder, som en del av varierte måltider. På grunn av den salte smaken og konsentrasjonen av natrium og andre mineraler er det klokt å rådføre seg med barnelege eller ernæringsfysiolog før den gis jevnlig til små barn, særlig ved en eksisterende helsetilstand, og ekstrakter eller tinkturer skal ikke gis til barn.

Kan salturt inneholde tungmetaller?

Ja, fordi salturt vokser i tidevanns- og elvemunningsmiljøer, kan den akkumulere tungmetaller hvis vannet er forurenset. Feltstudier har allerede målt slike stoffer i planter fra forurensede kystområder. Derfor er anbefalingen å spise bare salturt med kontrollert opprinnelse fra innhøsting eller dyrking, fra leverandører som oppgir opprinnelsen, og aldri plukke den fritt hvor som helst.

Har salturt interaksjoner med legemidler?

På grunn av innholdet av natrium og andre mineraler og den mulige påvirkningen på metabolske funksjoner kan salturt i teorien samvirke med vanndrivende midler, blodtrykksmedisiner og blodsukkersenkende legemidler. Den som bruker faste medisiner, bør diskutere jevnlig inntak av planten, og særlig bruk av ekstrakter og tinkturer, med lege eller farmasøyt.

Hva er den beste måten å tilberede salturt på?

Salturt er allsidig og kan spises rå i salater, sauteres med hvitløk og olivenolje eller tilsettes supper og gryteretter. For å redusere saltinnholdet kan det lønne seg å blanchere den raskt i kokende vann før tilberedningen. Valg av metode avhenger av personlig smak og oppskriften man ønsker å lage.