Hypericum perforatum (Prikkperikum): egenskaper og fordeler

Hypericum perforatum L. / Prikkperikum, også kjent som johannesurt, er en flerårig urteaktig plante i johannesurtfamilien (Hypericaceae), beskrevet av Carl Linnaeus i 1753. Planten stammer fra Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men er blitt bredt innført i tempererte regioner over hele verden på grunn av sine bemerkelsesverdige medisinske egenskaper. Den har vært brukt i tradisjonell medisin i århundrer, med opptegnelser som går tilbake til antikkens Hellas. De gule blomstene, kjennetegnet ved små, gjennomsiktige kjertler som ser ut som perforeringer, høstes under blomstringen til fremstilling av ulike fytoterapeutiske produkter.

I den europeiske urtetradisjonen har planten en fremtredende plass, særlig som et middel for nervesystemet. De mest kjente bruksområdene omfatter tradisjonell støtte ved lett til moderat nedstemthet, angst og søvnløshet. Planten er kjent for sitt sammensatte fytokjemiske innhold, rikt på forbindelser som hypericin og hyperforin, som er hovedansvarlige for de terapeutiske egenskapene. Moderne vitenskapelig forskning har bekreftet mange av de tradisjonelle bruksområdene, noe som befester dens posisjon som en av verdens mest studerte og brukte medisinplanter.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: prikkperikum, johannesurt.
• Engelsk: St. John’s wort, common St. John’s wort, perforate St. John’s wort, Klamath weed.
• Spansk: hipérico, hierba de San Juan, corazoncillo.
• Fransk: millepertuis perforé, herbe de la Saint-Jean.
• Italiensk: iperico, erba di San Giovanni.
• Tysk: Echtes Johanniskraut, Tüpfel-Johanniskraut.

Botaniske synonymer

Hypericum vulgare Lam., Hypericum officinale Gaterau og Hypericum officinarum Crantz er blant de botaniske synonymene som historisk har vært knyttet til denne arten. Disse betegnelsene anses imidlertid som ugyldige etter dagens regler for botanisk nomenklatur. Det godkjente og universelt anerkjente navnet i det vitenskapelige miljøet er Hypericum perforatum L., som brukes gjennomgående i farmakologiske og botaniske referanseverk.

Botanisk familie: Hypericaceae

Hypericaceae, tidligere klassifisert som en underfamilie (Hypericoideae) under Clusiaceae, omfatter rundt 9 slekter og over 700 arter. Disse plantene er utbredt i nesten hele verden, med størst mangfold i tempererte regioner. De kjennetegnes ofte av kjertler som skiller ut oljer og harpikser, synlige som gjennomsiktige eller mørke prikker eller striper på blader og blomster. Slekten Hypericum er den mest representative og økonomisk viktigste i familien, på grunn av den medisinske bruken av flere av artene.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blad
• Blomster
• Blomstrende skudd (blomster og knopper)
• Overjordiske deler

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Angst og nervøsitet
• Behandling av mentale lidelser (historisk)
• Lett til moderat nedstemthet
• Nevralgiske smerter
• Sårheling ved sår, leggsår og forbrenninger
• Søvnløshet og søvnforstyrrelser

Terapeutiske egenskaper

• Angstdempende (effekt studert i forbindelse med reduksjon av angst)
• Antibakteriell (aktivitet studert mot bakterier)
• Antioksidant (aktivitet studert mot frie radikaler)
• Antiviral (aktivitet studert mot virus)
• Betennelsesdempende (effekt studert i forbindelse med reduksjon av betennelser)
• Fotosensibiliserende (effekt studert på lysfølsomhet)
• Kognitivt støttende (effekt studert på hjernefunksjon)
• Nevrobeskyttende (beskyttende effekt studert på nervesystemet)
• Sårhelende (effekt studert på sårtilheling)
• Smertelindrende (tradisjonell bruk for å lindre smerte)
• Støtte ved nedstemthet (aktivitet studert i forbindelse med nedstemthet)

Fytokjemisk profil

• Flavonoider (apigenin, kempferol, luteolin, kvercetin)
• Garvestoffer (proantocyanidiner)
• Hyperforin (prenylert floroglucinol)
• Hypericin (naftodiantron)
• Eteriske oljer (alfa-pinen, kariofyllen, limonen, myrcen)
• Xantoner

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Ekstrakter (tørkede, flytende)
• Infusjoner (te)
• Kapsler
• Oljer (maserater)
• Tabletter
• Tinkturer

Synergi med andre planter

Angst og søvnløshet

Kombinasjonen med vendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata) brukes ofte for å forsterke de beroligende og angstdempende virkningene. Dette samspillet er særlig nyttig som tradisjonell støtte ved søvnforstyrrelser og indre uro. Planten virker på nevrotransmittere, mens vendelrot og pasjonsblomst fremmer avslapning, noe som samlet gir en helhetlig beroligende effekt.

Kognitiv funksjon

Foreløpige studier antyder en mulig synergi mellom planten og salvie (Salvia officinalis) når det gjelder å bedre hukommelse og kognitiv funksjon. Kombinasjonen av disse to ekstraktene kan gi nevrobeskyttende støtte og forsterke den kolinerge aktiviteten i hjernen, selv om mer forskning er nødvendig for å bekrefte disse effektene hos mennesker.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Infusjon mot angst og lett nedstemthet

Ingredienser: 1 til 2 teskjeer (2-4 g) tørkede blomster og blad, 200 ml kokende vann.

Fremstilling: Legg urten i en kopp og tilsett nykokt vann. Dekk til og la trekke i 10 til 15 minutter. Sil av og innta 1 til 3 ganger daglig. Denne teen brukes tradisjonelt for å lindre symptomer på angst, nervøsitet og lett nedstemthet.

Prikkperikumolje til utvortes bruk

Ingredienser: Ferske blomster og knopper, ekstra virgin olivenolje eller annen god vegetabilsk olje.

Fremstilling: Fyll et glass med de ferske blomstene, uten å presse dem for hardt sammen. Dekk fullstendig med olje, og påse at ingen del av planten er eksponert for luft. Lukk glasset og la det trekke i solen eller på et varmt sted i 3 til 6 uker. Oljen får en intens rød farge. Sil av og oppbevar i en mørk glassflaske. Påføres utvortes på sår, forbrenninger, blåmerker og muskelsmerter.

Tinktur for emosjonell støtte

Ingredienser: Ferske blomster og blad, kornbrennevin på 40-50 % (eller vodka).

Fremstilling: Hakk den ferske planten fint og fyll et glass. Tilsett alkohol til det dekker urten helt. Lukk godt og la trekke på et mørkt sted i 4 til 6 uker, med daglig omrøring av glasset. Sil av og oppbevar tinkturen i en mørk dråpeflaske. Vanlig dose varierer, men ligger som regel mellom 1 og 4 ml, 2 til 3 ganger daglig, fortynnet i vann. Det anbefales å justere mengden i samråd med en helsepersonell, gitt plantens potensial for legemiddelinteraksjon.

Tilberedningene ovenfor følger tradisjonelle overleveringer og erstatter ikke faglig veiledning. Før noen form for internt bruk, se kontraindikasjonene og interaksjonene beskrevet i denne artikkelen.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

I aromaterapien verdsettes den infunderte oljen (prikkperikumolje) for sine betennelsesdempende og sårhelende egenskaper. Den brukes ofte i massasje for å lindre nevralgiske smerter, som isjias, muskelsmerter og blåmerker. Utvortes bruk bidrar til å berolige irritert hud og fremme vevsregenerering ved lette forbrenninger og sår.

Klinisk fytoterapi

Planten er en av de mest studerte i moderne klinisk fytoterapi, særlig som tradisjonell støtte ved lett til moderat nedstemthet. Ekstraktene standardiseres til et bestemt innhold av hypericin og/eller hyperforin, for å oppnå mer konsistent effekt og sikkerhet. Den brukes, under faglig veiledning, i kapsel- eller tablettform som støtte ved humørsvingninger, angst og symptomer knyttet til overgangsalderen.

Homøopati

I homøopatien er middelet Hypericum perforatum en av hovedbehandlingene ved skader i nerverike områder, som fingre, tær og ryggraden. Det anbefales ved akutte, stikkende og utstrålende smerter som følge av gjennomborende sår, klemskader, tanntrekking eller operasjoner. Middelet fremstilles av den ferske, blomstrende planten gjennom gjentatte fortynninger og potensering.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Legemiddelinteraksjoner

Planten er kjent for å indusere cytokrom P450-enzymer (særlig CYP3A4) og P-glykoprotein, noe som fremskynder nedbrytningen av mange legemidler og reduserer deres virkning. Den interagerer med et bredt spekter av medisiner, blant annet antidepressiva (SSRI), blodfortynnende midler (warfarin), p-piller, immundempende midler (ciklosporin), antiretrovirale midler, statiner og enkelte cellegiftmidler. Legekonsultasjon er obligatorisk før bruk starter.

Fotosensibilitet

Inntak av planten kan øke hudens følsomhet for sollys, en effekt kjent som fotosensibilitet. Personer med lys hud, eller som tar høye doser, bør unngå langvarig soleksponering og bruke solkrem for å forebygge forbrenning og hudreaksjoner. Denne effekten er mer uttalt ved innvortes bruk enn ved utvortes bruk av oljen.

Andre forholdsregler

Bruk av planten er kontraindisert under graviditet og amming på grunn av manglende sikkerhetsstudier. Personer med alvorlig depresjon, bipolar lidelse eller schizofreni bør ikke bruke planten uten streng medisinsk oppfølging. Bruken bør avsluttes minst to uker før enhver operasjon for å unngå interaksjoner med bedøvelsesmidler.

Kuriositeter

Slektsnavnet Hypericum kommer fra gresk hyper (over) og eikon (bilde), og viser til den gamle skikken med å henge planten over religiøse bilder for å holde onde ånder borte. Artsepitetet perforatum viser til de gjennomsiktige oljekjertlene på bladene, som ser ut som små hull når de holdes mot lyset. I middelalderen ble planten ansett som en beskyttelse mot hekseri og demoner, og ble høstet ved sommersolverv og hengt opp i dører og vinduer.

Ofte stilte spørsmål

Er den effektiv mot nedstemthet?

Flere kliniske studier tyder på at planten kan være til hjelp som tradisjonell støtte ved lett til moderat nedstemthet, med effekt som i deler av forskningen sammenlignes med enkelte vanlige antidepressiva, men vanligvis med færre rapporterte bivirkninger. Den anbefales likevel ikke ved alvorlig depresjon, som krever spesialisert medisinsk oppfølging.

Hvor lang tid tar det før man merker effekt?

Effekten kommer ikke umiddelbart. Vanligvis kreves 2 til 4 ukers sammenhengende bruk før fordelene for humør og angst blir merkbare. Jevn bruk er avgjørende for å oppnå ønsket resultat.

Kan den brukes sammen med andre legemidler?

Nei. Planten har et høyt potensial for interaksjon med mange legemidler, noe som kan redusere deres virkning eller øke risikoen for bivirkninger. Det er helt avgjørende å rådføre seg med lege eller farmasøyt før den kombineres med noen annen behandling.

Farger prikkperikumolje huden?

Oljen har en intens rød farge på grunn av hypericin, men den farger ikke huden varig. Den kan derimot farge tekstiler. Den viktigste bekymringen ved utvortes bruk er fotosensibilitet, så soleksponering bør unngås etter påføring.

Hvilke deler av planten brukes til tilberedninger?

Blomstene, bladene og de blomstrende skuddene er de delene som vanligst brukes, tilgjengelige som infusjoner, oljer, tinkturer, kapsler og tabletter. Det er nettopp disse delene som samles inn under blomstringen for fytoterapeutisk bruk.