Klourt (Lycopus europaeus L.), som på engelsk blant annet kalles gypsywort og water horehound, er en flerårig urteaktig plante i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), beskrevet av Carl von Linné og hjemmehørende i Europa og Asia. Arten har fått en plass i europeisk fytoterapi først og fremst gjennom den tradisjonelle bruken ved forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, med opptegnelser i folkemedisinen som strekker seg over flere hundre år, og bladene og de overjordiske delene høstes til ekstrakter, tinkturer og te som utnytter plantens bioaktive forbindelser.
I urtetradisjonen skiller Lycopus europaeus seg ut ved den antityreoide virkningen som tilskrives den, og planten har vært brukt ved lett hypertyreose, en bruk som i dag bare gir mening under oppfølging av lege. Moderne forskning har undersøkt deler av denne bruken og har i planten påvist flavonoider og fenolsyrer som i laboratoriestudier er knyttet til antioksidativ, betennelsesdempende og antimikrobiell aktivitet, mens den beroligende effekten fortsatt hovedsakelig hører til den tradisjonelle overleveringen. Fordi planten kan redusere funksjonen i skjoldbruskkjertelen hos enkelte, krever bruken særskilte forholdsregler, som er beskrevet nærmere i avsnittene om tilberedning, kontraindikasjoner og ofte stilte spørsmål.
- Norsk: klourt.
- Engelsk: bugleweed, European bugleweed, gipsywort, gypsywort, water horehound.
- Fransk: chanvre d’eau, crumiève, grumène, lance du Christ, lycope d’Europe, marrube aquatique, patte de loup, pied de loup.
- Italiensk: erba sega, erba-sega comune, licopia, marrubio acquatico.
- Portugisisk: marroio-de-água, pé-de-lobo.
- Spansk: hierba de lobo, licopo europeo, lícopus, manrrubio, manrubio de agua, menta de burro, menta de lobo, patilobo, pie de lobo.
- Tysk: Europäischer Wolfsfuß, Gemeiner Wolfstrapp, Uferwolfstrapp, Wasserandorn, Wolfsfuß.
Botaniske synonymer
Det finnes ingen bredt aksepterte botaniske synonymer som erstatter Lycopus europaeus L. i moderne vitenskapelig litteratur, og dette er fortsatt navnet som brukes mest i floraer, databaser og farmakologiske studier. Enkelte kilder registrerer likevel underarter eller varieteter, som Lycopus europaeus subsp. mollis (Kerner) Skalický, uten at dette endrer det aksepterte navnet på arten.
Botanisk familie: Lamiaceae
Leppeblomstfamilien, Lamiaceae, tidligere kjent som Labiatae, er en stor familie av blomsterplanter med rundt 236 slekter og mer enn 7000 arter spredt over hele verden. Artene har gjerne firkantede stengler, motsatte blader og leppeformede blomster, ofte aromatiske, og gruppen har stor økonomisk betydning og stor betydning som mat og medisin, siden den omfatter kjøkkenurter som basilikum, mynte, oregano, rosmarin og timian, i tillegg til en lang rekke pryd- og medisinplanter.
Klourt deler de typiske morfologiske kjennetegnene til familien, blant annet blomsterbygningen og innholdet av bioaktive forbindelser som eteriske oljer og fenolsyrer. Leppeblomstfamilien er kjent for å produsere et bredt spekter av sekundære metabolitter som har vært gjenstand for omfattende farmakologisk forskning, noe som har bidratt til utviklingen av plantebaserte legemidler og kosttilskudd fra flere arter i familien.
Brukte deler til te og tilberedninger
I fytoterapien er interessen samlet om de overjordiske delene av klourt, som høstes under blomstringen og tørkes for å danne grunnlaget for de ulike tilberedningene som beskrives nedenfor.
- Ekstrakter av de overjordiske delene
- Overjordiske deler (blader, blomster og stengler)
- Tinkturer av de overjordiske delene
- Tørkede blader
Dyrking, høsting og tørking
Lycopus europaeus er en flerårig plante som trives i fuktig og næringsrik jord, og den vokser ofte langs elvebredder, i sumpområder og i grøfter, i full sol eller halvskygge. Formeringen kan skje med frø om våren eller ved deling av jordstenglene om høsten eller våren, og frøene bør strøs på overflaten av jorden, fordi de trenger lys for å spire. Siden planten er hardfør og kan bli invasiv under ideelle forhold, er det lurt å dyrke den i potter eller med sperrer som holder spredningen i sjakk.
Høstingen av de overjordiske delene (blader, blomster og unge stengler) gjøres vanligvis under blomstringen, som på den nordlige halvkule varer fra sommeren til tidlig høst, på tørre dager og helst om morgenen, etter at duggen har tørket opp. Materialet kan tørkes i skyggen på et godt ventilert sted og oppbevares i lufttette beholdere av glass eller metall, beskyttet mot lys, varme og fuktighet, noe som bidrar til å bevare de aktive forbindelsene i opptil ett år. Det er en godt gjennomført tørking som opprettholder kvaliteten på planter beregnet til medisinsk bruk.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Den etnobotaniske dokumentasjonen av klourt kommer først og fremst fra europeisk folkemedisin, som brukte planten ved nervøse plager, hjerteplager, luftveisplager og fordøyelsesplager, i tillegg til den mest kjente bruken knyttet til skjoldbruskkjertelen. Punktene nedenfor beskriver tradisjonell bruk, som ikke er det samme som dokumenterte indikasjoner.
- Hjertebank, ifølge tradisjonelle opptegnelser
- Hoste og luftveisplager, ifølge tradisjonelle opptegnelser
- Lett hypertyreose, en historisk bruk i europeisk fytoterapi som i dag krever oppfølging av lege
- Lette mage- og tarmplager, ifølge opptegnelser fra urtetradisjonen
- Sammensnerpende og vanndrivende virkning, ifølge europeisk folkebruk
- Søvnløshet og nervøsitet, ifølge folketradisjonen
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor kombinerer tradisjonell dokumentasjon med resultater fra laboratoriestudier, dyreforsøk og små åpne kliniske studier, og ingen av dem gjør det unødvendig med en vurdering fra helsepersonell.
- Antimikrobiell (aktivitet mot bakterier og enkelte sopparter observert i laboratorietester)
- Antioksidativ (nøytralisering av frie radikaler observert i laboratorietester)
- Antityreoid (redusert aktivitet i skjoldbruskkjertelen observert hos dyr og i små åpne studier ved lett hypertyreose, bare til bruk under oppfølging av lege)
- Beroligende (tradisjonelt registrert ved søvnløshet, angst og nervøsitet)
- Betennelsesdempende (aktivitet som i laboratoriestudier tilskrives fenoliske forbindelser)
- Diaréhemmende (tradisjonell bruk ved diaré, uten bekreftelse i kliniske studier)
- Hjertebeskyttende (lavere hjertefrekvens observert hos rotter med indusert hypertyreose og tradisjonell bruk ved hjertebank)
- Smertestillende (smertelindring ifølge tradisjonell dokumentasjon, uten bekreftelse i kliniske studier)
Vitenskapelig forskning og kliniske studier
Forskningen på Lycopus europaeus har i hovedsak dreid seg om virkningen på skjoldbruskkjertelen. Hos rotter senket et etanolekstrakt gitt gjennom munnen nivåene av T3, T4 og TSH, et resultat forfatterne tilskrev en virkning både sentralt og på den perifere omdannelsen av hormonene, og hos rotter med indusert hypertyreose reduserte et annet ekstrakt hjertefrekvensen, blodtrykket og hjertehypertrofien uten å endre hormonkonsentrasjonene. Hos mennesker kommer dataene fra åpne studier uten blinding: en prospektiv studie med pasienter med TSH under 1,0 mU/l registrerte økt utskillelse av T4 i urinen og færre symptomer som forhøyet hjertefrekvens om morgenen, og en studie etter markedsføring med 403 pasienter rapporterte bedring av symptomer på lett hypertyreose og god toleranse.
I tillegg til virkningen på skjoldbruskkjertelen har fytokjemiske studier påvist flavonoider, garvestoffer og fenolsyrer, som rosmarinsyre, knyttet til antioksidativ, betennelsesdempende og antimikrobiell aktivitet observert i laboratoriet, blant annet mot kliniske stammer av Staphylococcus aureus. Forskningen fortsetter å utforske andre områder og å lete etter de molekylære mekanismene bak disse effektene, men de tilgjengelige resultatene er ennå ikke det samme som solid klinisk dokumentasjon, og planten erstatter ikke konvensjonell behandling av sykdommer i skjoldbruskkjertelen.
Fytokjemisk profil
Den kjemiske sammensetningen av klourt preges av fenoliske forbindelser, som rosmarinsyre og flavonoider, sammen med garvestoffer, diterpenderivater, en bitter eterisk olje og enkelte mineraler.
- Bitter eterisk olje
- Fenolsyrer (ellaginsyre, kaffesyre, klorogensyre, rosmarinsyre)
- Flavonoider (apigenin, kvercetin, luteolin)
- Fluor
- Garvestoffer
- Litospermsyre
- Mangan
- Pimarsyremetylester
I tillegg til de fenoliske forbindelsene og pimarsyreesteren har studier isolert diterpener av isopimaran- og abietantypen fra arten, og en av disse abietanditerpenene, som er av fenolisk natur, viste antimikrobiell aktivitet i laboratorietester. Rosmarinsyre går igjen blant hovedkomponentene i plantens fenoliske profiler, noe som bidrar til å forklare interessen planten vekker i studier av antioksidativ aktivitet.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Klourt brukes i ulike former, fra hjemmelaget te til standardiserte ekstrakter i klinisk fytoterapi. På grunn av virkningen på skjoldbruskkjertelen bør mengde, hyppighet og varighet for alle disse formene fastsettes av helsepersonell, og ikke ut fra generelle doseringstabeller.
- Flytende ekstrakter
- Kapsler og tabletter (i klinisk fytoterapi)
- Te og infusjoner (blader og overjordiske deler)
- Tinkturer
Infusjon: lages av tørkede overjordiske deler i nykokt vann, som får trekke under lokk i 10 til 15 minutter før silingen, og både mengden plante og antall kopper per dag krever individuell veiledning.
Tinktur: lages gjerne i forholdet 1:5 med 70 % alkohol og tas fortynnet i vann, i en dose som tilpasses av helsepersonellet som følger opp tilfellet.
Standardiserte ekstrakter, kapsler og tabletter: har en fastsatt konsentrasjon av aktive forbindelser, og bruken skal følge forskrivningen og produsentens anvisninger, uten at dosen økes på egen hånd.
Bruk hos barn: anbefales ikke uten nøye medisinsk oppfølging, på grunn av plantens hormonelle virkning.
Synergi med andre planter
Kombinasjoner beskrevet for skjoldbruskkjertelfunksjonen
I litteraturen om endobiogeni og europeisk klinisk fytoterapi inngår Lycopus europaeus i kombinasjoner som tradisjonelt brukes for å modulere skjoldbruskkjertelfunksjonen, alltid etter forskrivning fra lege. Når det beskrevne målet er hemming av FSH, omfatter kombinasjonen som nevnes Lithospermum officinale og Borago officinalis; for den sentrale tyreotrope aktiviteten (TRH og TSH) kombineres planten med Lithospermum officinale og Leonurus cardiaca; og for den perifere tyreotrope aktiviteten nevnes den sammen med Fabiana imbricata og Brassica oleracea. Ifølge tilhengerne skal disse kombinasjonene gi en bredere og mer balansert virkning på det endokrine systemet, men ingen kliniske studier bekrefter et slikt resultat.
Kombinasjoner i hormonelle formuleringer
I formuleringer rettet mot hormonell støtte beskriver den samme tilnærmingen en kombinasjon av klourt med Vitex agnus-castus, som nevnes for perifer hemming av østrogen, og med Achillea millefolium, som nevnes som støtte for progesteron. For perifer hemming av skjoldbruskkjertelen nevnes også gemmoterapipreparater av Cornus sanguinea og Zea mays, og tradisjonen tar dessuten med klourt i blandinger som brukes ved symptomer knyttet til hormonelle ubalanser, som angst og hjertebank, på grunn av den beroligende virkningen og virkningen på hjertet som tilskrives planten.
Flere av disse plantene har egne sikkerhetsbegrensninger, og agurkurt inneholder for eksempel pyrrolizidinalkaloider som kan være giftige for leveren, så enhver kombinasjon bør settes sammen og følges opp av helsepersonell, aldri på egen hånd ved sykdom i skjoldbruskkjertelen.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Infusjon av de overjordiske delene
Ingredienser: tørkede overjordiske deler av Lycopus europaeus, i en mengde fastsatt av helsepersonell, og en kopp (omtrent 200 ml) nykokt vann.
Tilberedning: Legg de tørkede overjordiske delene i en kopp, hell over det nykokte vannet, legg på lokk og la det trekke i 10 til 15 minutter før du siler. Denne infusjonen brukes tradisjonelt i europeisk fytoterapi ved lett hypertyreose med nervøsitet og hjertebank, men fordi planten kan redusere funksjonen i skjoldbruskkjertelen, bør hyppighet og varighet fastsettes av legen, som også følger med på hormonprøvene. Rådfør deg med helsepersonell før bruk.
Tinktur av de overjordiske delene
Ingredienser: 50 g tørkede overjordiske deler av Lycopus europaeus og 250 ml 70 % alkohol.
Tilberedning: Legg de overjordiske delene i en mørk glassflaske, dekk dem med alkoholen, lukk godt og la blandingen trekke i 2 til 4 uker mens du rister den daglig, og sil deretter væsken og oppbevar den i en dråpeflaske. Denne tinkturen brukes tradisjonelt ved angst, nervøsitet og hjertebank knyttet til forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen eller til stress, og dosen i dråper, alltid fortynnet i vann, bør fastsettes av helsepersonell, siden tinkturen konsentrerer plantens virkestoffer.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Endobiogeni
Endobiogeni, en integrativ medisinsk tilnærming, bruker Lycopus europaeus med mål om å modulere det nevroendokrine systemet, særlig ved forstyrret regulering av skjoldbruskkjertelen og hormonbalansen. Innenfor denne referanserammen regnes planten som en hemmer av de sentrale stimuliene for gonadotrop og tyreotrop aktivitet (FSH, TRH og TSH), og den brukes i morstinkturer med den hensikt å balansere fysiologien. Den nevnes først og fremst ved et terreng preget av autoimmunitet og hormonell ubalanse, der modulering av aktiviteten i skjoldbruskkjertelen og kjønnskjertlene har en sentral plass i denne skolens kliniske resonnement.
Klinisk fytoterapi
I moderne klinisk fytoterapi brukes Lycopus europaeus hovedsakelig i form av standardiserte ekstrakter og kapsler, ofte med fastsatt innhold for å sikre konsentrasjonen av aktive forbindelser, ved forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen. Den beskrevne bruken er som et modulerende middel for skjoldbruskkjertelfunksjonen, særlig ved subklinisk eller lett hypertyreose og ved håndtering av ledsagende symptomer som takykardi og nervøsitet, med en forskrivning som alltid er individuelt tilpasset og tar hensyn til pasientens profil, hormonprøvene og mulige legemiddelinteraksjoner.
Homøopati
I homøopatien er det mest omtalte midlet i slekten Lycopus virginicus, en beslektet nordamerikansk art, som i den homøopatiske materia medica beskrives ved hjerteplager, som takykardi og hjertebank, og ved forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen. Lycopus europaeus er langt mindre vanlig i denne praksisen, men beskrives gjerne på tilsvarende måte, rettet mot irritabilitet, overfølsomhet og nervøse forstyrrelser knyttet til endokrine ubalanser, indikasjoner som tilhører homøopatiens tradisjonelle dokumentasjon og ikke er bekreftet i kliniske studier.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Generelle kontraindikasjoner
Klourt (Lycopus europaeus) kan redusere funksjonen i skjoldbruskkjertelen hos enkelte, ifølge tradisjonelle beretninger og foreløpige studier. Personer med hypotyreose eller hypertyreose, eller som bruker legemidler for skjoldbruskkjertelen, bør unngå planten eller rådføre seg med lege før bruk. Ved hypotyreose er planten kontraindisert, fordi den kan forverre tilstanden ved å undertrykke kjertelens funksjon ytterligere.
Bruk er kontraindisert ved graviditet og amming, på grunn av manglende sikkerhetsstudier og risikoen for hormonell påvirkning. Personer med struma (forstørret skjoldbruskkjertel) bør bare bruke planten med ytterste forsiktighet og under medisinsk oppfølging, fordi den i enkelte tilfeller kan fremkalle eller forverre struma. Barn og personer med kjent allergi mot planter i leppeblomstfamilien (Lamiaceae) bør også unngå planten, og bruk hos barn anbefales ikke uten nøye medisinsk oppfølging.
Bivirkninger
Bivirkningene av Lycopus europaeus er vanligvis sjeldne og milde, men kan omfatte mage- og tarmplager som kvalme eller diaré, i tillegg til døsighet knyttet til de beroligende egenskapene som tilskrives planten. Langvarig bruk eller høye doser kan føre til utvikling av struma eller forverre en eksisterende hypotyreose, og en brå stans etter langvarig bruk kan forsterke symptomene fra skjoldbruskkjertelen, og derfor bør også avslutningen skje etter råd fra lege. Allergiske hudreaksjoner, som kontakteksem, kan forekomme hos følsomme personer.
Legemiddelinteraksjoner
Lycopus europaeus kan gi betydelige interaksjoner med legemidler for skjoldbruskkjertelen, som levotyroksin, og forstyrre den hormonelle kontrollen disse legemidlene tar sikte på, og brukt sammen med behandlinger som allerede reduserer kjertelens aktivitet, kan planten bidra til hypotyreose. Planten kan også påvirke undersøkelser av skjoldbruskkjertelen med radioaktivt jod, som scintigrafi, og legen bør derfor få vite om bruken før slike undersøkelser.
På grunn av de beroligende egenskapene som tilskrives planten, krever bruk sammen med beroligende og angstdempende legemidler forsiktighet, siden døsigheten kan øke, og den samme forsiktigheten gjelder blodfortynnende legemidler, som legen bør informeres om før enhver kombinasjon. Personer som bruker legemidler mot diabetes (blodsukkersenkende) må følge med på blodsukkeret, fordi planten kan ha en svak blodsukkersenkende effekt, og alle som bruker faste legemidler bør rådføre seg med helsepersonell før de begynner å bruke Lycopus europaeus.
Kuriositeter
Slektsnavnet Lycopus kommer fra gresk og betyr ulvefot, et bilde som går igjen i flere folkelige navn på planten, som pé-de-lobo på portugisisk, patte de loup og pied de loup på fransk, pie de lobo på spansk og Wolfsfuß på tysk. Andre navn følger en annen vei og knytter arten til borremynte (Marrubium), som det portugisiske marroio-de-água, det franske marrube aquatique, det engelske water horehound og det gamle tyske navnet Wasserandorn, navn som også minner om det fuktige miljøet ved elvebredder, sumpområder og grøfter der planten gjerne vokser.
Arten ble beskrevet av Carl von Linné, noe som forklarer forkortelsen L. etter det vitenskapelige navnet, og den tilhører en familie som lenge het Labiatae, med henvisning til de leppeformede blomstene. I europeisk tradisjonell medisin går opptegnelsene om bruk av klourt flere hundre år tilbake, og interessen for planten ved sykdom i skjoldbruskkjertelen nådde legemiddelindustrien: et ekstrakt som selges i Tyskland, ble fulgt opp i en studie etter markedsføring med 403 pasienter, publisert i 2013.
I homøopatien er den mest brukte arten i slekten ikke den europeiske, men Lycopus virginicus fra Nord-Amerika, selv om de to plantene har lignende fytokjemiske profiler. De som dyrker klourt, blir også ofte overrasket over hvor livskraftig arten er, for den kan bli invasiv under ideelle forhold, og frøene spirer bare godt når de får lys, og derfor lar man dem ligge på overflaten av jorden. Planten er dessuten katalogisert i databasen til EPPO, den europeiske og middelhavske planteverneorganisasjonen, under koden LYAEU.
Ofte stilte spørsmål
Kan klourt bidra til å regulere skjoldbruskkjertelen?
Europeisk fytoterapi bruker tradisjonelt klourt ved lett hypertyreose, og foreløpige dyreforsøk og små åpne kliniske studier har observert færre symptomer og endringer i parametere for skjoldbruskkjertelen. Disse resultatene er ikke det samme som endelig dokumentasjon, og fordi planten kan redusere funksjonen i skjoldbruskkjertelen hos enkelte, bør den bare brukes under oppfølging av lege, uten å erstatte konvensjonell behandling.
Kan personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen bruke klourt?
Personer med hypotyreose eller hypertyreose, eller som bruker legemidler for skjoldbruskkjertelen, bør unngå planten eller rådføre seg med lege før bruk. Ved hypotyreose er klourt kontraindisert fordi den kan forverre tilstanden, og personer med struma bør bare bruke den med ytterste forsiktighet og under medisinsk oppfølging.
Kan klourt brukes daglig?
Daglig bruk bør bare skje i avgrensede perioder og under oppfølging av helsepersonell, på grunn av plantens virkning på skjoldbruskkjertelen. Langvarig bruk eller høye doser kan føre til struma eller forverre en eksisterende hypotyreose, og også avslutningen bør skje etter råd fra lege.
Kan klourt gi interaksjoner med legemidler?
Ja, planten kan gi interaksjoner med legemidler for skjoldbruskkjertelen, som levotyroksin, og med beroligende og angstdempende legemidler, slik at døsigheten øker. Den krever også forsiktighet sammen med blodfortynnende legemidler og diabetesmedisiner, og alle som bruker faste legemidler bør rådføre seg med helsepersonell før de begynner.
Kan gravide, ammende og barn bruke klourt?
Klourt er kontraindisert ved graviditet og amming, på grunn av den hormonelle virkningen og mangelen på sikkerhetsdata. Hos barn anbefales bruk ikke uten nøye medisinsk oppfølging, siden planten kan påvirke den hormonelle utviklingen og det mangler egne studier for denne aldersgruppen.
Hva skiller klourt fra den nordamerikanske arten?
Lycopus europaeus forekommer i Europa og Asia, mens Lycopus virginicus er hjemmehørende i Nord-Amerika, og de to artene i slekten har lignende tradisjonell bruk, særlig knyttet til skjoldbruskkjertelen. De fytokjemiske profilene ligner hverandre, men det kan finnes små forskjeller i konsentrasjonen av aktive forbindelser, og i homøopatien er det den nordamerikanske arten som brukes mest.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 10 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (8)
- PMC2008 Beer AM, et al. Lycopus europaeus (Gypsywort): effects on the thyroidal parameters and symptoms associated with thyroid function. Phytomedicine. 2008.
- PMC2013 Eiling R, et al. Improvement of symptoms in mild hyperthyroidism with an extract of Lycopus europaeus (Thyreogutt mono). Wien Med Wochenschr. 2013.
- PMC2015 Fialová S, et al. Lycopus europaeus: phenolic fingerprint, antioxidant activity and antimicrobial effect on clinical Staphylococcus aureus strains. Nat Prod Res. 2015.
- PMC2000 Hussein AA, et al. Isopimarane diterpenoids from Lycopus europaeus. J Nat Prod. 2000.
- PMC2010 Radulović N, et al. Antimicrobial phenolic abietane diterpene from Lycopus europaeus L. (Lamiaceae). Bioorg Med Chem Lett. 2010.
- PMC2020 Trajčíková E, et al. Antimicrobial and Antioxidant Properties of Four Lycopus Taxa and an Interaction Study of Their Major Compounds. Molecules. 2020.
- PMC2006 Vonhoff C, et al. Extract of Lycopus europaeus L. reduces cardiac signs of hyperthyroidism in rats. Life Sci. 2006.
- PMC1994 Winterhoff H, et al. Endocrine effects of Lycopus europaeus L. following oral application. Arzneimittelforschung. 1994.
Supplerende Lesning (2)
- EPPO Global Database. Lycopus europaeus (LYAEU).
- 2019 Hedayat KM, Lapraz JC. The Theory of Endobiogeny. 2019.
