Pimenta dioica (Allehånde): egenskaper og fordeler

Pimenta dioica (L.) Merr. / Allehånde, på engelsk kalt allspice, er et eviggrønt tre i familien Myrtaceae med opprinnelse i Mellom-Amerika og Karibia, og det ble kjent for europeerne gjennom Christofer Columbus’ reiser. De tørkede fruktene samler aromaer som minner om kanel, muskatnøtt og nellik, noe som forklarer den fremtredende plassen krydderet har i matlagingen i mange land. I tillegg til den utbredte bruken på kjøkkenet har planten en plass i tradisjonell medisin, og en del av disse anvendelsene har begynt å bli undersøkt i laboratoriestudier, foreløpig uten klinisk dokumentasjon for de fleste av dem.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: allehånde, jamaicapepper.
• Engelsk: allspice, Jamaica pepper, myrtle pepper.
• Fransk: piment de la Jamaïque, quatre-épices.
• Italiensk: pepe della Giamaica, pimento.
• Portugisisk: murta-pimenta, pimenta-da-jamaica, pimenta-de-coroa.
• Spansk: pimienta de Jamaica, pimienta gorda.
• Tysk: Jamaikapfeffer, Nelkenpfeffer.

Til tross for navnet jamaicapepper hører allehånde til familien Myrtaceae, samme familie som nellik og guava, og ikke til Piperaceae. Den må derfor ikke forveksles med svart pepper (Piper nigrum), paradiskorn (Aframomum melegueta) eller vasspepper (Persicaria hydropiper), som alle tilhører andre botaniske familier. Det samme gjelder chili og paprika i slekten Capsicum, som også har sine egne sikkerhetsprofiler. Den bør også holdes atskilt fra Pimenta racemosa, bay rum, en annen art i samme slekt der oljen hovedsakelig brukes i parfymeindustrien.

Botaniske synonymer#

Blant de botaniske synonymene som er registrert for Pimenta dioica, finner vi Eugenia pimenta DC. og Pimenta officinalis Lindl., navn som historisk er brukt om den samme arten og som gjenspeiler hvordan den botaniske taksonomien har utviklet seg over tid. Kjennskap til disse eldre navnene gjør det lettere å finne planten i klassiske verk, herbariesamlinger og eldre vitenskapelige artikler, slik at registreringer av samme art ikke blir tatt for å gjelde ulike planter.

Botanisk familie: Myrtaceae#

Pimenta dioica tilhører familien Myrtaceae, en stor gruppe blomsterplanter som omfatter mange aromatiske planter og medisinplanter, og som kjennetegnes av eteriske oljer i blader og frukter, opphavet til den karakteristiske duften hos flere av medlemmene. Familien omfatter trær og busker som hovedsakelig finnes i tropiske og subtropiske områder, med kjente representanter som eukalyptus, guava og nellik, en botanisk slektning der aromaen også i stor grad skyldes eugenol.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Bark
• Blader
• Eterisk olje (utvunnet fra frukter og blader)
• Frukter (tørkede bær)
• Frø

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Blåmerker
• Diabetes (folkemedisinsk bruk i Costa Rica)
• Dysmenoré (menstruasjonssmerter)
• Feber
• Fordøyelsesstimulerende
• Høyt blodtrykk (tradisjonell bruk)
• Lindring av dyspepsi (fordøyelsesbesvær)
• Lindring av forkjølelsesplager
• Lindring av leddsmerter
• Lindring av muskelsmerter
• Lindring av tannpine
• Lindring av tarmkramper
• Revmatisme

Disse anvendelsene hører til artens tradisjonelle og etnobotaniske dokumentasjon og erstatter verken diagnose eller medisinsk behandling. Bruken ved diabetes er for eksempel beskrevet i folkemedisinen i Costa Rica, uten bekreftelse i kliniske studier. Den som lever med denne tilstanden eller med høyt blodtrykk, bør fortsette med faglig oppfølging og ikke avbryte foreskrevne medisiner.

Terapeutiske egenskaper#

• Antibakteriell (aktivitet observert in vitro, særlig for den eteriske oljen)
• Antiinflammatorisk (effekt observert i prekliniske studier)
• Antimykotisk (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Antioksidativ (nøytralisering av frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiviral (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Avførende (tradisjonell bruk for å stimulere tarmtømming)
• Blodtrykkssenkende (effekt observert i prekliniske studier, uten klinisk dokumentasjon)
• Karminativ (tradisjonell bruk for lindring av luft i tarmen)
• Smertestillende (tradisjonell bruk og prekliniske studier, uten klinisk dokumentasjon)
• Styrkende (tradisjonell bruk som generelt oppkvikkende middel)

Aktivitetene ovenfor stammer for det meste fra laboratorie- og dyreforsøk samlet i vitenskapelige oversiktsartikler, og de gir derfor ikke grunnlag for å bruke planten som erstatning for legemidler eller som behandling av noen sykdom.

Fytokjemisk profil#

• Ericifolin
• Eugenol
• Gallussyre
• Kvercetin
• Ligniner
• Polyfenoler
• Terpenoider

Eugenol er hovedbestanddelen i den eteriske oljen fra allehånde, med et innhold som vanligvis ligger på 60 til 80 %, og som kan være enda høyere i oljen fra bladene. Denne fenolforbindelsen står for en stor del av de farmakologiske aktivitetene som er studert i planten, blant annet den antiinflammatoriske og antibakterielle virkningen og den smertestillende effekten som er undersøkt i prekliniske modeller. Andre stoffer, som kvercetin, gallussyre og ericifolin, bidrar til den antioksidative aktiviteten og til den antiproliferative virkningen som er observert i celler dyrket i laboratoriet, funn som ennå ikke er bekreftet hos mennesker.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Eterisk olje (alltid fortynnet, til utvortes eller aromatisk bruk)
• Grøtomslag
• Pulver (tørkede og malte frukter)
• Te (infusjon)

Den tørkede frukten, hel eller malt, er den vanligste og tryggeste formen når den brukes i de mengdene man bruker som krydder, mens den eteriske oljen må fortynnes i en vegetabilsk olje før enhver påføring på huden og aldri skal inntas ufortynnet, heller ikke i små mengder.

Synergi med andre planter#

Aromaterapi

I aromaterapi kombineres den eteriske oljen fra allehånde ofte med oljer fra ingefær (Zingiber officinale) og lavendel (Lavandula angustifolia), en blanding som tradisjonelt brukes i massasje rettet mot muskelavslapning og en følelse av hvile etter slitsomme dager. Kombinasjonen bygger på erfaringsbasert bruk og balansen mellom aromaene, og den bør brukes i diffusorer eller ved massasje, alltid med oljene fortynnet i en vegetabilsk bæreolje.

Kulinarisk bruk

På kjøkkenet passer allehånde godt sammen med kanel (Cinnamomum verum), muskatnøtt (Myristica fragrans) og nellik (Syzygium aromaticum), krydder som sammen fremhever smaken i både søte og salte retter. I flere mattradisjoner verdsettes denne kombinasjonen både for smaken og for den tradisjonelle bruken som fordøyelsesstøtte, uten at noen samlet effekt av krydderne er påvist i studier.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Tradisjonell te av bær ved forkjølelse og kramper

Ingredienser: 1 teskje tørkede allehåndebær, lett knust (eller tørkede blader), og 200 ml kokende vann.

Tilberedning: Hell det kokende vannet over bærene eller bladene, dekk til og la det trekke i 10 minutter før du siler. Teen brukes tradisjonelt ved forkjølelse, tarmkramper og menstruasjonssmerter, og den kan søtes med honning for å fremheve smaken og gi en behagelig følelse i halsen, men husk at honning ikke skal gis til barn under 1 år. Ved hyppig eller langvarig bruk bør du rådføre deg med helsepersonell.

Grøtomslag ved muskelsmerter

Ingredienser: Malte allehåndebær, varmt vann og eventuelt andre urter med lignende tradisjonell bruk.

Tilberedning: Bland de malte bærene med varmt vann til en grøt, som kan tilsettes andre urter som tradisjonelt brukes til samme formål. Før første påføring tester du en liten mengde på innsiden av underarmen, og hvis det ikke oppstår rødhet eller kløe, legger du den lunkne grøten på området med muskelsmerter eller revmatiske smerter, dekker til med et rent tøystykke og lar det virke i 20 til 30 minutter. Denne tilberedningen er tradisjonelt brukt for lokal lindring og skal ikke legges på skadet eller irritert hud.

Aromatisk massasjeolje for muskler og ledd

Ingredienser: Eterisk olje av allehånde i lav fortynning, i den mengden en aromaterapeut eller helsepersonell anbefaler, og 30 ml vegetabilsk bæreolje, for eksempel søtmandelolje eller jojobaolje.

Tilberedning: Bland den eteriske oljen med bæreoljen og gjør en hudtest på et lite område 24 timer før første bruk. Hvis det ikke oppstår noen reaksjon, masserer du forsiktig inn oljen der det er ubehag i ledd eller muskler, en praksis som hører til aromaterapiens tradisjon og ikke erstatter medisinsk vurdering. Unngå direkte sollys rett etter påføring, ikke bruk oljen på små barn, og avbryt bruken ved første tegn på rødhet, kløe eller svie.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

Allehånde er verdsatt i aromaterapi for sin varme og stimulerende duft, og den eteriske oljen brukes til å skape omgivelser som er både lune og oppkvikkende. I aromaterapeutisk praksis forbindes innånding via diffusor med en følelse av velvære og lettelse fra spenning og mental tretthet, subjektive opplevelser som ennå er lite studert under kontrollerte forhold. Oljen brukes også i massasje for å få musklene til å slappe av, alltid fortynnet og etter en hudtest.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi vekker Pimenta dioica interesse på grunn av de antiinflammatoriske, antioksidative og smertestillende aktivitetene som er beskrevet i prekliniske studier. Ekstrakter av planten undersøkes som mulig støtte ved dyspepsi, leddsmerter og betennelsestilstander, men dokumentasjonen som foreligger, kommer hovedsakelig fra laboratorie- og dyreforsøk, noe som foreløpig ikke gjør det mulig å anbefale doser eller protokoller for klinisk bruk. Enhver medisinsk bruk bør derfor forstås som et supplement til, aldri en erstatning for, konvensjonell behandling, og den må drøftes med helsepersonell.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Generelle kontraindikasjoner

Den tørkede frukten av allehånde er et trygt krydder i mengder som brukes i matlaging, men planten er kontraindisert for personer med kjent allergi mot den eller mot noen av dens bestanddeler. Allergiske reaksjoner kan vise seg som hudirritasjon eller elveblest og, i mer alvorlige tilfeller, som anafylaksi, og det finnes en kasusrapport om en alvorlig allergisk reaksjon på krydderet inntatt via mat. Personer med magesår eller ømfintlig fordøyelse bør være forsiktige, fordi eugenol i høye doser kan irritere mageslimhinnen, og alle bør unngå overdrevent inntak.

Eterisk olje og utvortes bruk

Den eteriske oljen er rik på eugenol (60 til 80 %) og skal derfor aldri inntas ufortynnet. Ved utvortes bruk skal den bare påføres fortynnet og etter en hudtest, siden kontaktdermatitt er dokumentert, og den skal aldri brukes på små barn. Kontakt med øyne og slimhinner bør også unngås, og ethvert tegn på rødhet, kløe eller svie betyr at bruken må avbrytes umiddelbart.

Graviditet og amming

Under graviditet og amming er det greit å bruke allehånde som vanlig matkrydder, men medisinske doser bør unngås, siden det mangler entydige studier av sikkerheten ved ekstrakter, konsentrerte teer og eterisk olje i disse fasene. Gravide og ammende bør snakke med helsepersonell før de bruker planten i medisinsk hensikt.

Legemiddelinteraksjoner og kirurgi

Eugenol har en blodplatehemmende virkning som fortsatt studeres, noe som tilsier forsiktighet ved bruk av antikoagulantia som warfarin og av blodplatehemmere som acetylsalisylsyre. I praksis kan kombinasjonen øke risikoen for blåmerker og blødninger. Av samme grunn anbefales det å stanse konsentrert bruk (eterisk olje, ekstrakter og sterke teer) minst 2 uker før enhver planlagt operasjon. Siden planten tradisjonelt er brukt ved diabetes og høyt blodtrykk, bør også den som bruker blodsukkersenkende eller blodtrykkssenkende legemidler, rådføre seg med lege før konsentrerte preparater tas i bruk. Det finnes ennå ikke tilstrekkelige data om mulige samvirkende effekter mellom planten og disse legemidlene.

Kuriositeter#

Pimenta dioica ble kjent for europeerne under Christofer Columbus’ reiser til Karibia. Det fortelles at fruktene først ble forvekslet med svartpepperkorn, en forveksling som ligger til grunn for slektsnavnet Pimenta. Det engelske navnet allspice, som betyr noe sånt som «alle krydder», ble gitt av britene, som kjente igjen en kombinasjon av kanel, muskatnøtt og nellik i smaken av fruktene. Jamaica er tradisjonelt kjent for kvaliteten på sin allehånde, som tilskrives øyas klima og jordsmonn. Tidligere var treets ved så ettertraktet til produksjon av spaserstokker at utnyttelsen truet bestandene av arten, en episode som viser plantens kulturelle og økonomiske betydning. I dag går oljen fra fruktene og bladene også til parfymeindustrien, ved siden av den kulinariske bruken som har gjort krydderet kjent over hele verden.

Ofte stilte spørsmål#