Enterolobium contortisiliquum (Vell.) Morong: Egenskaper og fordeler

Enterolobium contortisiliquum (Vell.) Morong er et stort tre fra den brasilianske floraen og tilhører familien Fabaceae. Arten ble beskrevet av José Mariano da Conceição Vellozo, og senere plassert i slekten Enterolobium av Thomas Morong. Treet er utbredt i store deler av Sør-Amerika. Det kjennes lett igjen på den brede kronen og på de flate, spiralformede beltene som minner om et øre. På norsk finnes det ikke noe innarbeidet navn for denne arten, og derfor bruker vi her det botaniske navnet.

Moderne forskning har kartlagt plantens fytokjemiske profil og beskrevet enkelte in vitro-aktiviteter, men litteraturen fokuserer først og fremst på forgiftningen treet forårsaker hos drøvtyggere. Så langt er ingen bruk hos mennesker validert. Triterpensaponiner, flavonoider og fenolsyrer forklarer det som er observert i laboratoriet. Nettopp derfor står kontraindikasjonene sentralt i denne artikkelen, med saponinenes toksisitet som gjennomgående tema.

Folkenavn og internasjonale navn

• Engelsk: earpod tree, elephant earpod tree, monkey earpod tree, pacara earpod tree.
• Fransk: arbre à oreilles.
• Italiensk: albero dell’orecchio.
• Portugisisk: orelha-de-macaco, orelha-de-negro, pau-de-sabão, tamboril, timbaúva.
• Spansk: oreja de negro, pacará, timbó, timbó colorado.
• Tysk: Ohrhülsenbaum.

For norsk er det ikke dokumentert noe etablert folkenavn, og det tas derfor ikke med her.

Botaniske synonymer

Acacia melalobiata Rojas Acosta, Acacia saponaria Heyne ex Benth., Calliandra pacara Griseb., Enterolobium glaucescens Mart., Enterolobium timbouva Mart., Feuilleea pacara (Griseb.) Kuntze, Mimosa contortisiliqua Vell.

Botanisk familie: Fabaceae

Fabaceae, også kjent som Leguminosae, er en av de største og mest varierte familiene av blomsterplanter, med omkring 765 slekter og over 19 500 arter. Familien kjennetegnes av belgfrukter og av at mange arter kan binde atmosfærisk nitrogen gjennom symbiose med jordbakterier. Til familien hører planter av stor økonomisk betydning, som bønner, erter, linser og peanøtter, samt tallrike skogstrær.

Som medlem av Fabaceae deler Enterolobium contortisiliquum disse egenskapene. Evnen til å berike jorden med nitrogen gjør treet verdifullt i skogbrukssystemer og gjenplantingsprogrammer. Familiens fytokjemiske mangfold er stort, med alkaloider, flavonoider, saponiner og tanniner som forekommer hyppig. Andre medlemmer skiller seg imidlertid mye i hvor godt undersøkt de er, noe den langt bedre dokumenterte bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum) viser.

Plantedeler som brukes

• Frukthinne (perikarp)
• Frø
• Røtter

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Byggevirksomhet
• Gonoré (historisk registrering; krever medisinsk antibiotikabehandling)
• Honningproduksjon
• Kanoer og lette båter (stamme)
• Kullproduksjon
• Papirmasse
• Parasittbekjempelse (innvollsorm)
• Såpe (saponiner)
• Byplanting og landskapsutforming

Terapeutiske egenskaper

Aktivitetene nedenfor stammer fra laboratorieforsøk med planteekstrakter. Ingen av dem tilsvarer en behandling som er validert hos mennesker.

• Antibakteriell (bekjemper bakterier); tradisjonell bruk, uten dokumentert klinisk effekt
• Antihelmintisk (bekjemper innvollsorm)
• Antiinflammatorisk (reduserer betennelse)
• Antikreft (hemmer svulstceller i laboratoriestudier); tradisjonell bruk, uten dokumentert klinisk effekt
• Cytotoksisk (giftig for celler, inkludert kreftceller)
• Insekticid (dreper insekter)
• Larvicid (dreper larver)
• Ovicid (dreper egg)

Detaljert fytokjemisk profil

• 9,12-oktadekadiensyre
• Alfa-amyrin
• Aminosyrer (leucin, isoleucin, glutaminsyre, asparaginsyre)
• Beta-amyrin
• Fenoler (pyrogallol)
• Flavonoider
• Gallussyre
• Glukose
• Heksadekansyre
• Isovitexin
• p-Kumarsyre
• Polysakkarider
• Protokatekusyre
• Quercetin
• Quercetin-7-O-rutinosid
• Ramnose
• Steroler
• Syringasyre
• Triterpensaponiner (bis- og monodesmosidiske av akasisyre)
• Xylose

Tilberednings- og inntaksformer

• Avkok (frukthinne, røtter)
• Ekstrakter (perikarp, frø)

Synergi med andre medisinplanter

Vi publiserer ikke kombinasjoner av denne arten med andre planter for innvortes bruk. Den systematiske gjennomgangen av forgiftningstilfeller kobler plantens saponiner til alvorlig leverskade, og å kombinere planten oralt med andre virkestoffer øker bare en risiko det ikke engang finnes en fastsatt trygg dose for. Sammenligningen med andre belgplanter er lærerik: for fløyelsbønne (Mucuna pruriens) finnes det allerede forskning på mennesker, med tilhørende forholdsregler som kan angis fra sak til sak. For Enterolobium contortisiliquum dokumenterer litteraturen i dag fytokjemisk interesse, ikke en plass i en bruksprotokoll.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Avkok av frukthinnen til utvortes bruk

Ingredienser: 20 g tørket frukthinne (perikarp) av tamboril, 500 ml vann.

Tilberedning: Kok frukthinnen i vannet i 15-20 minutter. Sil og la avkjøle. Det tradisjonen overleverer, er omslag på intakt hud. Saponiner virker irriterende, så test først på et lite hudområde, bruk aldri avkoket på åpne sår, og la enhver lesjon med puss, lokal varme eller feber vurderes av lege.

Innvortes bruk av frøene: hvorfor vi ikke publiserer oppskrift

Den etnobotaniske litteraturen registrerer innvortes bruk av frøene som ormemiddel, men den systematiske gjennomgangen av forgiftningstilfeller viser at plantens saponiner forårsaker alvorlig leverskade. Vi publiserer derfor verken oppskrift eller dosering for innvortes bruk av denne planten.

Beslektede terapier

Fytoterapi

I tradisjonell fytoterapi tilskrives dette treet antihelmintiske, antiinflammatoriske og antimikrobielle egenskaper, knyttet til saponinene. Det finnes verken standardiserte ekstrakter eller kliniske studier på mennesker. Den moderne litteraturen om arten handler først og fremst om forgiftningen den forårsaker, og innvortes bruk mangler vitenskapelig grunnlag. Det som finnes i dag, er forskningsinteresse i den fytokjemiske profilen, ikke en terapeutisk indikasjon.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Planten er kontraindisert for gravide og ammende kvinner, ettersom det mangler studier som dokumenterer sikkerheten i disse gruppene. Personer med eksisterende lever- eller nyresykdom bør helt unngå bruk, da enkelte stoffer belaster nettopp disse organene. Inntak av store mengder plantemateriale, særlig beltene, forårsaker hos drøvtyggere dokumentert forgiftning med fotosensibilisering, aborter og alvorlige fordøyelsesproblemer. Toksisiteten hos mennesker er mindre dokumentert enn hos drøvtyggere, noe som ikke gjør den mindre sannsynlig: gitt den beskrevne leverskaden er anbefalingen å unngå innvortes bruk av planten, ikke bare å begrense den.

Vanlige bivirkninger

I høye doser kan saponinene forårsake mage-tarmirritasjon, kvalme, oppkast og diaré. Allergiske reaksjoner er sjeldne, men følsomme personer kan utvikle hudutslett eller kløe. Enhver uønsket reaksjon bør observeres, og bruken bør avbrytes umiddelbart dersom symptomer oppstår. Det anbefales å rådføre seg med lege før man foretar seg noe med denne planten.

Interaksjoner med legemidler

På grunn av saponinene kan planten interagere med legemidler som påvirker tarmopptak eller leverfunksjon. Den kan forsterke effekten av vanndrivende eller avføringsmidler og forstyrre opptaket av andre legemidler. Frøene viser i laboratorietester hemagglutinerende aktivitet, uten kjent effekt på blodkoagulasjon hos mennesker. Pasienter som bruker medisiner mot kroniske sykdommer, bør derfor være forsiktige og søke medisinsk rådgivning for å unngå uønskede interaksjoner.

Kuriositeter og historiske fakta

Det brasilianske navnet orelha-de-negro viser til den flate, spiralformede belgen som ligner et øre. Timbaúva stammer fra tupi-språket og forbinder treet med timbó-plantene, som tradisjonelt ble brukt som fiskegift på grunn av saponinene. Den samme likheten med et øre forklarer navnet orelha-de-macaco, som er registrert i flere regioner. Treet regnes som et symbol på den brasilianske floraen og har en bruks­historie tett vevd sammen med lokalsamfunnene. Utover sin prydverdi verdsettes det for det lette treverket og for kronens brede skygge, noe som gjør det populært i byplanting og landskapsutforming.

Ofte stilte spørsmål om Enterolobium contortisiliquum

Er te av denne planten trygg for mennesker?

Nei. Ingen innvortes tilberedning av denne arten har fastsatt sikkerhet, og derfor gir denne artikkelen verken oppskrift eller dosering for inntak. Den systematiske gjennomgangen av forgiftningstilfeller kobler plantens saponiner til alvorlig leverskade, og ingen kliniske studier på mennesker støtter inntak av slik te. Bruken tradisjonen overleverer, og den eneste vi beskriver her, er utvortes: omslag på intakt hud. Overfor en plante med dokumentert toksisitet ligger avgjørelsen hos en lege som følger saken.

Hva er de viktigste egenskapene til denne arten?

Det som finnes, er aktiviteter observert i laboratoriet, ikke bekreftede fordeler hos mennesker. Forsøk med ekstrakter av frukthinne og frø beskriver antihelmintisk, antibakteriell, antiinflammatorisk og cytotoksisk virkning, som først og fremst tilskrives triterpensaponinene og flavonoidene. Tradisjonen registrerer bruk mot innvollsorm, men den moderne litteraturen handler primært om forgiftning hos drøvtyggere. Det er ikke fastsatt en trygg dose for mennesker, og ingen av disse funnene er validert som behandling.

Kan planten brukes under svangerskap?

Nei, planten er kontraindisert for gravide og ammende kvinner. Mangelen på studier som dokumenterer sikkerheten under svangerskap og amming gjør bruken frarådelig. Enkelte av plantens stoffer kan ha effekter som ikke er trygge for fosterets utvikling eller for barnet. Gravide og ammende kvinner bør derfor helt unngå denne planten og alltid søke medisinsk rådgivning før bruk av enhver medisinplante.

Hvordan interagerer planten med andre legemidler?

På grunn av saponinene kan planten interagere med legemidler som påvirker tarmopptak eller leverfunksjon. Den kan forsterke effekten av vanndrivende og avføringsmidler og forstyrre opptaket av andre legemidler. Frøene viser i laboratorietester hemagglutinerende aktivitet, uten kjent effekt på blodkoagulasjon hos mennesker. Personer som bruker medisiner mot kroniske sykdommer, bør derfor først rådføre seg med lege for å unngå uønskede interaksjoner.