Artemisia annua: egenskaper, fordeler og bruk

Artemisia annua L. er en ettårig, aromatisk urt i kurvplantefamilien (Asteraceae) som opprinnelig hører hjemme i de tempererte delene av Asia, men som i dag er naturalisert i mange deler av verden. Arten har ikke noe etablert norsk navn og omtales derfor vanligvis med det vitenskapelige navnet. I tradisjonell kinesisk medisin, der den kalles qing hao, har planten vært brukt i mer enn to tusen år, og bladene og blomstene inneholder bioaktive stoffer som vakte stor vitenskapelig interesse gjennom hele 1900-tallet. Det var fra denne arten man isolerte artemisinin, stoffet som ble utgangspunktet for moderne farmasøytiske malariamidler, og derfor har Artemisia annua en helt særegen plass mellom tradisjon og farmakologi, uten at te av planten kan erstatte legemidlene som er utviklet fra den.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: ingen etablert norsk navn; omtales vanligvis som Artemisia annua.
• Engelsk: annual mugwort, annual wormwood, sweet annie, sweet sagewort, sweet wormwood.
• Fransk: absinthe annuelle, armoise annuelle, armoise douce.
• Italiensk: artemisia annuale, assenzio dolce.
• Kinesisk: qing hao.
• Portugisisk: artemísia-anual, artemísia-chinesa, artemísia-doce.
• Spansk: ajenjo anual, ajenjo dulce, artemisa china, artemisa dulce.
• Tysk: Einjähriger Beifuß, Süßer Beifuß.

Botaniske synonymer

• Artemisia apiacea Hance (tilordningen er omdiskutert mellom ulike floraverk)
• Artemisia chamomilla C.Winkl.
• Artemisia stewartii C.B.Clarke

Det mest siterte synonymet for Artemisia annua L. er Artemisia chamomilla C.Winkl., som fortsatt dukker opp i deler av den vitenskapelige litteraturen, selv om det aksepterte navnet i dagens taksonomiske databaser er Artemisia annua L. Navnene Artemisia apiacea Hance og Artemisia stewartii C.B.Clarke knyttes også til arten, men tilordningen av A. apiacea varierer etter hvilken flora man slår opp i, siden enkelte verk plasserer den under en annen kinesisk art, Artemisia carvifolia. Det krever ekstra oppmerksomhet når man leser eldre tekster om qing hao.

Botanisk familie: Asteraceae

Artemisia annua tilhører Asteraceae, en av de største og mest mangfoldige familiene blant blomsterplantene. Familien ble tidligere kalt Compositae på grunn av den typiske blomsterstanden, kurven, der dusinvis av bitte små enkeltblomster sitter samlet på en felles blomsterbunn og ser ut som én blomst. Familien omfatter mange arter av økonomisk og medisinsk betydning, og Artemisia annua deler de karakteristiske morfologiske trekkene med dem. Asteraceae skiller seg også ut kjemisk, fordi de produserer seskviterpenlaktoner og flavonoider som står bak mange av egenskapene som tilskrives en rekke arter i familien. Dette kjemiske mangfoldet er fortsatt gjenstand for omfattende forskning, og artemisinin er det mest kjente eksemplet.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader
• Blomster
• Frø
• Overjordiske deler (stengel, blader og blomster)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Betennelser (tradisjonell bruk)
• Feber, inkludert de periodiske febertilstandene som beskrives i gamle kinesiske tekster (tradisjonell bruk)
• Fordøyelsesbesvær og andre fordøyelsesplager (tradisjonell bruk)
• Hemoroider (tradisjonell bruk)
• Hodepine (tradisjonell bruk)
• Parasittinfeksjoner (tradisjonell bruk, uten klinisk dokumentasjon for bruk av planten)

I tradisjonell kinesisk medisin ble qing hao først og fremst brukt ved febertilstander, blant annet periodisk feber som vi i dag vet delvis tilsvarte malaria. Denne historiske kilden ledet forskningen fram til oppdagelsen av artemisinin, men den gir ikke grunnlag for hjemmebruk av planten mot malaria, en sykdom som krever laboratoriediagnose og behandling med standardiserte farmasøytiske legemidler.

Terapeutiske egenskaper

• Antibakteriell (aktivitet av ekstrakter og eterisk olje observert i laboratoriet)
• Antioksidant (aktivitet som tilskrives flavonoider og fenolsyrer i laboratorieforsøk)
• Antiparasittær (aktivitet undersøkt i foreløpige studier)
• Betennelsesdempende (effekt observert i prekliniske studier)
• Febernedsettende (febersenkende ifølge tradisjonell bruk)
• Malariahemmende (egenskap ved isolert artemisinin og de farmasøytiske derivatene; te, tørket blad eller plantekapsler er ikke behandling)
• Smertestillende (smertelindring rapportert i tradisjonell bruk og undersøkt i eksperimentelle studier)

Påstander om antiviral virkning, kreftvirkning eller styrket immunforsvar sirkulerer ofte rundt Artemisia annua, men de har ingen klinisk dekning og bør ikke styre bruken av planten. Plantens viktigste dokumenterte bidrag til medisinen går gjennom artemisinin som er renset og omdannet til legemidler.

Fytokjemisk profil

• Artemisiaketon (monoterpen i den eteriske oljen)
• Artemisinin
• Artemisinsyre
• Dihydroartemisinsyre
• Eteriske oljer (1,8-cineol, alfa-pinen)
• Fenolsyrer (kumarsyre)
• Flavoner
• Flavonoider (kvercetin)
• Flavonoler
• Germakren D
• Kamfer
• Kumariner
• Monoterpenoider
• Polyfenoler
• Seskviterpener (inkludert 38 beskrevne typer)

Artemisinin, et seskviterpenlakton med en endoperoksidbro som er uvanlig i naturen, er den kjemiske markøren som er unik for Artemisia annua. Stoffet dannes i planten fra artemisinsyre og dihydroartemisinsyre, som også inngår i artens profil. Innholdet varierer mye med sort, dyrking og behandling etter høsting, og derfor arbeider legemiddelindustrien med ekstrahert og renset stoff. Den eteriske oljen, som er rik på kamfer, 1,8-cineol og artemisiaketon, gir bladene den søte og markante duften.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Avkok
• Eterisk olje
• Kapsler
• Tabletter
• Te (infusjon)
• Tinktur
• Tørrekstrakt

Tabletter med artemisininderivater, som artesunat og artemeter, er reseptbelagte legemidler som alltid brukes sammen med et annet malariamiddel. Det er noe helt annet enn kapsler med malte blader, te, avkok eller tinkturer av planten, der innholdet av artemisinin er varierende og uforutsigbart. Hjemmelagde tilberedninger hører til den tradisjonelle bruken og skal ikke brukes til å behandle eller forebygge malaria eller noen annen infeksjon.

Synergi med andre planter

Kombinasjoner i tradisjonell bruk

I tradisjonelle tilnærminger kombineres Artemisia annua gjerne med urter som brukes mot parasitter, eller med planter som regnes som styrkende, i bredere blandinger beregnet på febertilstander. Disse kombinasjonene hører til den tradisjonelle bruken og er ikke validert i kliniske studier. Ingen urteblanding kan erstatte medisinsk behandling av feber uten diagnose, særlig hos personer som har vært i områder der malaria er endemisk.

Logikken bak artemisininbaserte kombinasjonsbehandlinger

Synergitanken som virkelig har fått fotfeste i moderne medisin, er farmasøytisk: Verdens helseorganisasjon anbefaler artemisininbaserte kombinasjonsbehandlinger (ACT), der et derivat av stoffet kombineres med et annet malariamiddel med lengre virketid, for eksempel meflokin eller lumefantrin. Kombinasjonen finnes nettopp for å drepe parasitten raskt og redusere risikoen for resistens, og det resonnementet gjelder ikke for te av planten, der dosen av artemisinin er lav og ujevn.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Infusjon av bladene i tradisjonell bruk

Infusjon av tørkede blader er den eldste tilberedningsformen for Artemisia annua og ble ifølge tradisjonen brukt ved lette febertilstander og betennelser, aldri som erstatning for medisinsk diagnose.

Ingredienser: en liten mengde tørkede blader av Artemisia annua og kokende vann.

Tilberedning: legg bladene i en kopp, hell over kokende vann, dekk til og la det trekke i noen minutter før du siler. Mengden blader, hyppigheten og varigheten av bruken må fastsettes med individuell veiledning, så rådfør deg med helsepersonell før du drikker teen, fordi det finnes rapporter om leverbetennelse knyttet til te av planten. Feber hos personer som har vært i et malariaområde krever test og medisinsk hjelp straks, ikke te.

Tinktur i tradisjonell bruk

Tinktur er et vann- og alkoholbasert ekstrakt som tradisjonelt brukes for å bevare plantens bestanddeler lenger, med høyere konsentrasjon enn infusjonen.

Ingredienser: tørkede blader av Artemisia annua og 70 % kornsprit.

Tilberedning: legg bladene i en mørk glassflaske, dekk dem med alkoholen, lukk godt og la blandingen trekke i omtrent to uker mens du rister daglig, og sil deretter og oppbevar tinkturen i en mørk flaske. Fordi tinkturen er mer konsentrert, skal den ikke brukes uten veiledning, og dose og fortynning må fastsettes av helsepersonell.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Klinisk fytoterapi

I moderne klinisk fytoterapi verdsettes Artemisia annua først og fremst som kilde til artemisinin, som har dokumentert effekt mot malaria når stoffet renses og omdannes til derivater i standardiserte legemidler som brukes i endemiske områder som del av kombinasjonsbehandlinger. Planten undersøkes også for betennelsesdempende og antioksidante egenskaper, men disse funnene kommer foreløpig hovedsakelig fra laboratoriestudier, og all bruk bør forskrives og følges opp av kvalifisert helsepersonell.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er Artemisia annua kjent som qing hao og har i århundrer vært brukt ved feber og betennelser, også ved febertilstander som i dag ville blitt identifisert som malaria, tilberedt som infusjon eller avkok av blader og blomster. TKM verdsetter planten for evnen til å "fjerne varme" og "kjøle blodet", begreper som hører til dette systemet og som knytter planten til ulike febersyndromer. Det var nettopp denne historiske bruken som ledet den vitenskapelige forskningen fram til oppdagelsen av artemisinin.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

WHOs standpunkt om te og malaria

Verdens helseorganisasjon (WHO) er imot bruk av ikke-farmasøytiske former (te, tørket blad, plantekapsler) for å behandle eller forebygge malaria, på grunn av subterapeutisk dose og risiko for å fremkalle resistens hos parasitten. Te av Artemisia annua er ikke behandling for malaria, denguefeber, covid-19 eller noen annen infeksjon, og den som får feber etter å ha besøkt et endemisk område, må straks oppsøke lege og ta malariatest.

Generelle kontraindikasjoner

Artemisia annua bør unngås under graviditet, særlig i første trimester, fordi den mulige menstruasjonsfremmende virkningen kan stimulere livmorsammentrekninger, og også under amming. Det er risiko for kryssallergi hos personer som er overfølsomme for planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), som krysantemum og prestekrage, med reaksjoner som spenner fra kontakteksem til elveblest, og bruk anbefales ikke til barn under 6 år.

Legemiddelinteraksjoner

Artemisinin induserer enzymene CYP2B6 og CYP3A4 og autoinduserer sin egen metabolisme, noe som kan endre konsentrasjonen av andre legemidler i blodet. Derfor må man utvise forsiktighet med alle legemidler som har smalt terapeutisk vindu, og den som bruker medisiner fast, bør snakke med lege eller farmasøyt før planten tas i bruk.

Bivirkninger og varseltegn

Det finnes kasusrapporter om akutt kolestatisk hepatitt knyttet til te av A. annua. Ved gulsott (gul hud eller gule øyne), mørk urin eller magesmerter skal leseren straks avslutte bruken og oppsøke medisinsk hjelp. For høyt inntak kan også gi søvnløshet, kvalme, oppkast og svimmelhet, og i sjeldne tilfeller er det beskrevet hallusinasjoner og kramper. Planten bør derfor ikke brukes uten veiledning, og enhver bivirkning er grunn til å avslutte bruken.

Må ikke forveksles med andre Artemisia-arter

Artemisia annua er ikke burot (Artemisia vulgaris), ikke malurt (Artemisia absinthium) og ikke Artemisia afra. Disse artene har sin egen kjemiske sammensetning, sine egne bruksområder og sine egne risikoer. Artemisinin er en kjemisk markør som er unik for A. annua, så opplysninger om én av disse plantene gjelder ikke for de andre.

Kuriositeter

Artemisia annua har vært brukt i Kina i mer enn 2000 år under navnet qing hao, og gamle tekster dokumenterte allerede bruken ved feber som delvis tilsvarte malaria. Denne kunnskapen fikk en ny dimensjon på slutten av 1960-tallet, da den kinesiske farmakologen Tu Youyou ble med i et nasjonalt program for å finne nye malariamidler og gikk gjennom hundrevis av oppskrifter fra tradisjonell medisin på jakt etter spor.

En avhandling fra 300-tallet, som beskrev bruk av saften fra planten bløtlagt i kaldt vann, fikk teamet hennes til å bytte ut varmeekstraksjon med metoder ved lav temperatur, og i 1971 fikk gruppen fram et aktivt ekstrakt som førte til isoleringen av artemisinin. Tu Youyou fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2015 for denne oppdagelsen, som ble grunnlaget for moderne farmasøytiske malariamidler og har reddet millioner av liv. Hennes egen historie viser at veien fra plante til legemiddel gikk gjennom rensing av stoffet, ikke gjennom te.

Planten havnet igjen i nyhetene under covid-19-pandemien, da Madagaskar lanserte en drikk basert på Artemisia kalt "Covid-Organics". Episoden skapte internasjonal strid og advarsler fra WHO mot utestede midler, uten at det fantes noe bevis for effekt. Utenfor medisinen har arten tilpasset seg ulike klimaer og dyrkes også som prydplante, og den søte duften av løvet har gitt den det engelske navnet sweet annie, mens forskningen på stoffene i planten fortsetter å vise hvordan tradisjonelle planter kan inspirere moderne medisin.

Ofte stilte spørsmål