Centella asiatica (Gotu Kola): egenskaper og fordeler

24 Min Lesing
92 Kilder
Published on

Centella asiatica (L.) Urban / Gotu Kola, populært kjent som gotu kola, asiatisk navlegress eller brahmi (selv om sistnevnte oftere forbindes med Bacopa monnieri), er en flerårig urteaktig plante i familien Apiaceae. Beskrevet av Carl Linnaeus og senere omklassifisert av Ignatz Urban, er denne arten hjemmehørende i fuktige områder i Sørøst-Asia, inkludert India, Sri Lanka, Kina, Indonesia og Malaysia, og finnes også i deler av Sør-Afrika og Madagaskar. Centella asiatica har i årtusener vært verdsatt i tradisjonell ayurvedisk og kinesisk medisin for sine mange terapeutiske egenskaper, særlig som hjernetonikum og for sårheling.

Centella asiatica (Gotu Kola): botanisk illustrasjon av krypende plante med nyreformede blader med bølgete kanter og små hvite til lilla blomster, kjent som gotu kola.
Krypende plante i familien Apiaceae, med rotslående utløpere, nyreformede blader med sju nerver og små hvite, rosa eller lilla blomster.

Planten vokser krypende, med utløpere som slår rot i jorden, og bladene er gulgrønne, tynne, alternerende og har lange bladstilker, med nyreformet, rund eller avlangt elliptisk form og sju nerver. Små hvite, rosa eller lilla blomster pryder planten. Betydningen av Centella asiatica er anerkjent i monografier fra Den europeiske farmakopé, den tyske Kommisjon E og Verdens helseorganisasjon (WHO), som fremhever effektene på sårheling og hukommelsesforbedring. Moderne vitenskapelig forskning fortsetter å validere og utforske det store potensialet til denne medisinplanten.

Índice expandir

Folkelige og internasjonale navn

  • Norsk: asiatisk navlegress, gotu kola, hydrocotyle, tigergress.
  • Portugisisk: brahmi (BR), centelha asiática, gotu kola, hidrocotile, pata-de-cavalo.
  • Engelsk: asiatic pennywort, gotu kola, indian pennywort, indian water navelwort, tiger herb, wild violet.
  • Spansk: brahmi, centella asiática, gotu kola, hierba de tigre.
  • Fransk: centella asiatica, gotu kola, herbe du tigre.
  • Tysk: Gotu Kola, Indischer Wassernabel, Tigergras.

Botaniske synonymer

De botaniske synonymene til Centella asiatica (L.) Urban inkluderer Centella coriacea Nannfd., Hydrocotyle asiatica L., Hydrocotyle lunata Lam. og Trisanthus cochinchinensis Lour. Disse betegnelsene gjenspeiler den taksonomiske kompleksiteten og historien til klassifiseringen av denne planten opp gjennom tiden. Selv om Centella asiatica er det navnet som brukes i dag, viser tilstedeværelsen av flere synonymer i ulik vitenskapelig og tradisjonell litteratur den brede utbredelsen og globale anerkjennelsen av planten.

Botanisk familie: Apiaceae

Centella asiatica tilhører familien Apiaceae, tidligere kjent som Umbelliferae. Denne familien er stor og kosmopolitisk og omfatter rundt 3700 arter fordelt på omtrent 434 slekter. Den kjennetegnes av vanligvis urteaktige planter med hule stengler og alternerende blader, ofte sammensatte og med godt utviklede slirer. Blomstene er typisk små og samlet i paraplyformede blomsterstander, derav familiens tidligere navn. Mange arter i Apiaceae er kjent for sine aromatiske og medisinske egenskaper, inkludert kulinariske planter som persille, koriander og gulrot, samt andre med farmakologisk betydning som skarntyde og fennikel. Tilstedeværelsen av bioaktive forbindelser, som kumariner, flavonoider og eteriske oljer, er vanlig i denne familien og bidrar til de mange bruksområdene.

Brukte deler til te og tilberedninger

  • Blader
  • Luftdeler
  • Standardiserte ekstrakter

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

  • Feber
  • Fordøyelsesbesvær og diaré
  • Forbedring av kognisjon og hukommelse
  • Lindring av angst og stress
  • Revmatiske smerter
  • Sårheling og hudtilstander
  • Tradisjonell bruk mot spedalskhet (historisk registrering)
  • Tradisjonell støtte ved kognitiv svikt, med foreløpig forskning på Alzheimer
  • Urogenitale plager
  • Øyeproblemer

Terapeutiske egenskaper

  • Antibakteriell (aktivitet studert mot bakterier)
  • Antidiabetisk (effekt studert på blodsukker)
  • Antifungal (aktivitet studert mot sopp)
  • Antiinflammatorisk (effekt studert ved reduksjon av betennelse)
  • Antikonvulsiv (effekt studert ved reduksjon av krampeanfall)
  • Antioksidant (aktivitet studert mot frie radikaler)
  • Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
  • Antipsoriatisk (effekt studert i psoriasismodeller)
  • Antisår (beskyttende effekt studert mot magesår)
  • Antiviral (aktivitet studert mot virus)
  • Hjertebeskyttende (beskyttende effekt studert på hjertet)
  • Immunstimulerende (effekt studert på immunsystemet)
  • Insektavvisende (holder insekter unna)
  • Leverbeskyttende (beskyttende effekt studert på leveren)
  • Nervebeskyttende (beskyttende effekt studert på nervesystemet)
  • Beroligende (effekt studert på avslapning)

Fytokjemisk profil

  • 3,4-di-O-kaffeoylkinasyre
  • 3,5-di-O-kaffeoylkinasyre
  • 4,5-di-O-kaffeoylkinasyre
  • Asiaticin
  • Asiaticosid
  • Asiatisk syre
  • Bayogenin
  • Betulinsyre
  • Brahmisk syre
  • Cadinol
  • Castasteron
  • Castilliferol
  • Castillicetin
  • Centelasapogenol A
  • Centelasaponiner A-D
  • Centellicin
  • Centellin
  • Centellose
  • Ettakrinsyre
  • Flavonoider (apigenin, kaempferol, luteolin, myricetin, patuletin, kvercetin, rutin)
  • Isoklorogensyre
  • Isotankunsyre
  • Klorogensyre
  • Madasiatisk syre
  • Madecassosid
  • Madekassisk syre (6-hydroksi-asiatisk syre)
  • Monoterpener og sesquiterpener (eterisk olje, inkludert α-copaen)
  • o-kumarsyre
  • p-hydroksybenzosyre
  • p-kumarsyre
  • Polyacetylener (acetoksicentelinol)
  • Pomolsyre
  • Rosmarinsyre
  • Steroler (11-oksoheneicosanyl-sykloheksan, dotriakont-8-en-1-oinsyre, sitosterol 3-O-β-glykosid, stigmasterol 3-O-β-glykosid)
  • Tankunsyre
  • trans-kanelsyre
  • Triterpener (23-O-acetylasiaticosid B, 23-O-acetylmadecassosid, 3-O-[α-L-arabinofuranosyl] 2α,3β,6β,23-α tetrahydroksyurs-12-en-28-oinsyre, 3β,6β,23-trihydroksyolean-12-en-28-oinsyre, 3β,6β,23-trihydroksyurs-12-en-28-oinsyre)
  • Ursolsyre

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

  • Eterisk olje
  • Flytende ekstrakt
  • Infusjon (te)
  • Kapsler
  • Krem
  • Tabletter
  • Tinktur
  • Tørt ekstrakt

Synergi med andre planter

Sårheling og hudhelse

For topisk bruk viser Centella asiatica synergi med Aloe vera og ringblomst (Calendula officinalis). Mens triterpenene i Centella stimulerer kollagenproduksjon og vevsregenerering, gir Aloe vera fuktighetsgivende og betennelsesdempende egenskaper, og ringblomst bidrar med sine sårhelende og antiseptiske effekter. Denne kombinasjonen brukes tradisjonelt til stell av sår, brannskader og dermatitt, samt generell støtte for hudhelsen.

Kognitiv funksjon og hukommelse

Centella asiatica kan kombineres med Bacopa monnieri (Brahmi) og Ginkgo biloba for å forsterke effekter knyttet til hukommelse og kognitiv funksjon. Synergien mellom triterpenene i Centella og bacosidene i Bacopa, sammen med flavonoidene og terpenoidene i Ginkgo, studeres for sitt potensial til å optimalisere nevrobeskyttelse og hjernesirkulasjon. Denne kombinasjonen brukes ofte i kosttilskudd rettet mot hjernehelse, selv om den vitenskapelige dokumentasjonen for kombinasjonen av alle tre plantene fortsatt er begrenset.

Reduksjon av angst og stress

Kombinasjonen av Centella asiatica med valerian (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata) brukes tradisjonelt til å lindre angst og stress. De angstdempende effektene av Centella, formidlet via triterpenene, utfyller de beroligende forbindelsene i valerian og alkaloidene i pasjonsblomst, noe som gir en mer uttalt avslappende effekt. Denne synergien brukes for å fremme avslapning og støtte søvnkvaliteten; siden kombinasjonen samler beroligende planter, bør personer som bruker sedativer eller benzodiazepiner utvise ekstra forsiktighet og søke faglig veiledning før de kombinerer dem.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Hjemmelaget sårhelende krem

Ingredienser: 10 ml flytende ekstrakt av Centella asiatica, 50 g nøytral kremgrunnlag (uten parfyme).

Tilberedning: Bland det flytende ekstraktet inn i den nøytrale kremgrunnlaget til en jevn blanding oppnås. Oppbevar i en ren, mørk beholder. Påfør en liten mengde på ren, berørt hud to ganger daglig for å bidra til sårheling, redusere betennelse og støtte hudens elastisitet. Ideelt for arr, strekkmerker og mindre skader. Avbryt bruken og søk medisinsk veiledning ved irritasjon eller allergisk reaksjon.

Infusjon for kognitiv støtte

Ingredienser: 1 teskje tørkede blader av Centella asiatica, 200 ml kokende vann.

Tilberedning: Tilsett de tørkede bladene i det kokende vannet. Dekk til og la trekke i 10-15 minutter. Sil og drikk. Det anbefales å drikke 1-2 kopper daglig som tradisjonell støtte for hjernefunksjon og stresshåndtering. Denne infusjonen er en mild måte å nyttiggjøre seg de nevrobeskyttende forbindelsene som er studert i planten.

Tinktur mot angst og nervøsitet

Ingredienser: 50 g tørkede blader av Centella asiatica, 250 ml kornalkohol på 70 %.

Tilberedning: Legg bladene i en mørk glassflaske og dekk med alkoholen. Lukk godt og la trekke i 2-4 uker på et kjølig, mørkt sted, med daglig omrøring. Sil og oppbevar tinkturen i en pipetteflaske. Ta 20-30 dråper fortynnet i vann, 2-3 ganger daglig, som tradisjonell støtte ved angsttilstander og nervøsitet. Tinkturen gir en konsentrert form av plantens aktive stoffer; personer som bruker sedativer, benzodiazepiner eller antikoagulanter bør rådføre seg med helsepersonell før bruk, gitt muligheten for interaksjon.

Tilberedningene ovenfor følger tradisjonelle registreringer og erstatter ikke faglig veiledning. Før enhver form for intern bruk, se kontraindikasjonene og interaksjonene beskrevet i denne artikkelen.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Selv om eterisk olje av Centella asiatica ikke er vanlig, brukes plantens ekstrakter i aromaterapiprodukter til massasje og topisk behandling. Man antar at de bioaktive forbindelsene, særlig triterpenene, bidrar til celleregenerering og redusert betennelse, og fremmer en følelse av velvære og avslapning når de påføres huden. Bruk sammen med beroligende eteriske oljer kan forsterke effekten.

Fytoterapi

I klinisk fytoterapi brukes Centella asiatica i stor grad i standardiserte formuleringer, som tørre og flytende ekstrakter, kapsler og tabletter. Den brukes i formuleringer rettet mot ulike formål, blant annet støtte ved kronisk venøs insuffisiens, sårheling, støtte for kognitiv funksjon og reduksjon av angst, alltid under faglig veiledning. Doseringen justeres nøye basert på konsentrasjonen av aktive stoffer, som asiaticosider, for å søke den ønskede terapeutiske effekten og minimere bivirkninger. Moderne fytoterapi verdsetter Centella for sitt solide vitenskapelige grunnlag.

Homøopati

I homøopatien brukes Hydrocotyle asiatica (et synonym for Centella asiatica) i praksis for hudtilstander som psoriasis, eksem og sår, samt for sirkulasjonsproblemer og betennelser. Den homøopatiske tilberedningen følger prinsippene om fortynning og dynamisering, med sikte på å stimulere kroppens egen selvhelbredende evne. Den brukes ofte for personer med tørr, tykk hud med tendens til flassing, og for de som opplever tunghetsfølelse i beina på grunn av dårlig sirkulasjon.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Centella asiatica er kontraindisert for personer med kjent overfølsomhet for noen av plantens bestanddeler eller for andre planter i familien Apiaceae. Gravide og ammende kvinner bør unngå bruk av høye terapeutiske doser, ettersom det finnes rapporter om at planten kan stimulere livmorkontraksjoner, og den er i dyrestudier satt i sammenheng med infertilitet. Selv om leilighetsvis inntak i små mengder, som i mat, generelt anses som trygt, tilsier forsiktighet at man rådfører seg med lege før regelmessig bruk eller bruk i konsentrerte doser under graviditet og amming. Barn under 6 måneder bør ikke bruke planten uten medisinsk tilsyn, spesielt ikke kombinert med honning, på grunn av den teoretiske risikoen for forurensning med Clostridium botulinum.

Vanlige bivirkninger

Bivirkningene av Centella asiatica er generelt sjeldne og milde. De kan omfatte allergiske hudreaksjoner, som kontaktdermatitt, elveblest eller irritasjon, særlig ved topisk bruk av ufortynnede ekstrakter hos følsomme personer. Ved inntak kan enkelte oppleve kvalme eller ubehag i mage-tarmkanalen. Det er viktig å observere den individuelle reaksjonen på planten og avbryte bruken dersom vedvarende eller alvorlige bivirkninger oppstår.

Legemiddelinteraksjoner

Centella asiatica kan interagere med enkelte legemidler. På grunn av innholdet av kumariner kan den forsterke effekten av antikoagulanter som warfarin, og øke risikoen for blødninger. Personer under behandling med diabetesmedisiner bør overvåke blodsukkernivået, ettersom Centella kan ha en mild blodsukkersenkende effekt. I tillegg kan kombinasjonen med sedativer eller benzodiazepiner øke søvnigheten på grunn av dens dempende effekt på sentralnervesystemet. Det anbefales alltid å rådføre seg med helsepersonell før man begynner å bruke Centella asiatica, særlig dersom man tar andre legemidler.

Kuriositeter

Legenden om tigeren

Centella asiatica kalles ofte Tiger Herb (tigerurt) i enkelte asiatiske kulturer. Denne folkelige betegnelsen kommer fra observasjoner av ville tigre som, etter kamper eller skader, gnidde sårene sine mot bladene på planten for å fremskynde helingen. Denne legenden understreker den gamle folketroen om de helbredende egenskapene til Centella asiatica, særlig dens evne til vevsregenerering og betennelsesdemping, som i dag studeres av moderne vitenskap.

Livslengde og visdom

I tradisjonell kinesisk og ayurvedisk medisin æres Centella asiatica som en urt for livslengde og visdom. Den forbindes ofte med fremming av vitalitet, mental klarhet og forlenget liv. Man tror at regelmessig inntak av planten kan støtte hukommelse, konsentrasjon og generell kognitiv funksjon, og bidra til en sunn og aktiv aldring. Dette eldgamle ryktet plasserer den som et tradisjonelt adaptogen, i stand til å hjelpe kroppen med å håndtere stress og opprettholde balanse.

Kulinarisk og kosmetisk bruk

I tillegg til sine medisinske bruksområder er Centella asiatica også verdsatt i matlagingen i enkelte asiatiske regioner, hvor de ferske bladene brukes i salater, juicer og tradisjonelle retter. Den lett bitre og forfriskende smaken tilfører et spesielt preg til måltidene. Innen kosmetikk har planten blitt et verdsatt ingrediens i hudpleieprodukter, takket være sine antioksidative, betennelsesdempende og kollagenstimulerende egenskaper, og brukes i pleie av rynker, cellulitter, strekkmerker og for å fremme fastere og sunnere hud.

Ofte stilte spørsmål

Kan Centella asiatica brukes av barn?

Bruk av Centella asiatica hos barn bør skje med forsiktighet og under medisinsk tilsyn, særlig hos barn under 6 måneder. Selv om den tradisjonelt brukes for enkelte pediatriske tilstander, som kolikk, er det avgjørende å sikre riktig dosering og fravær av allergier. Kombinasjonen med honning i preparater til spedbarn bør unngås på grunn av den teoretiske risikoen for spedbarnsbotulisme.

Hva er den beste måten å innta Centella asiatica på?

Den beste måten å innta Centella asiatica på avhenger av bruksformålet. Til intern bruk er infusjoner (te), flytende ekstrakter eller tørre ekstrakter i kapsler vanlig. Til topisk bruk anbefales kremer og salver. Det ideelle valget bør veiledes av helsepersonell, med hensyn til tilstanden som skal behandles og konsentrasjonen av aktive stoffer.

Interagerer Centella asiatica med legemidler?

Ja, Centella asiatica kan interagere med enkelte legemidler, som antikoagulanter (på grunn av kumariner) og sedativer (forsterker deres effekt). Den kan også påvirke blodsukkernivået hos diabetikere. Det er avgjørende å informere legen eller farmasøyten om alle legemidler og kosttilskudd du bruker før du begynner å bruke planten.

Finnes det alvorlige bivirkninger forbundet med Centella asiatica?

Bivirkningene av Centella asiatica er som regel milde og sjeldne, blant annet allergiske hudreaksjoner eller ubehag i mage-tarmkanalen. Mer alvorlige effekter, som infertilitet eller spontanabort, er observert i studier med svært høye doser hos dyr eller i spesifikke tilfeller, men er uvanlige ved anbefalt bruk. Følg alltid de angitte doseringene og søk faglig veiledning.

Relaterte Artikler

Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.

Referanser og vitenskapelige studier

92 Siterte Kilder

Basert på 92 siterte kilder (1 Fagfellevurdert, 91 Supplerende).

Se Alle 92 Siterte Kilder

Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (1)

  1. PMC2012 Orhan, I. E. (2012). Centella asiatica (L.) Urban: From Traditional Medicine to Modern Medicine with Neuroprotective Potential. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine, 2012, 946259. Recuperado de PMC NCBI

Supplerende Lesning (91)

  1. 2007 Jamil, S. S., Nizami, Q., & Salam, M. (2007). Centella asiatica (Linn.) Urban: a review. Natural Product Radiance, 6(2), 158-170.
  2. 2001 Meulenbeld, G. J., & Wujastyk, D. (2001). Studies on Indian Medical History. Motilal Banarsidas.
  3. 1986 Chopra, R. N., Nayar, S. L., & Chopra, I. C. (1986). Glossary of Indian Medicinal Plants (Including the Supplement). Council of Scientific and Industrial Research.
  4. 2003 Howes, M. J. R., & Houghton, P. (2003). Plants used in Chinese and Indian traditional medicine for improvement of memory and cognitive function. Pharmacology Biochemistry and Behavior, 75(3), 513-527.
  5. 1988 Tenni, R., Zanaboni, G., De Agostini, M. P., Rossi, A., Bendotti, C., & Cetta, G. (1988). Effect of the triterpenoid fraction of Centella asiatica on macromolecules of the connective matrix in human skin fibroblast cultures. Italian Journal of Biochemistry, 37(2), 69-77.
  6. 1996 Suguna, L., Sivakumar, P., & Chandrakasan, G. (1996). Effects of Centella asiatica extract on dermal wound healing in rats. Indian Journal of Experimental Biology, 34(12), 1208-1211.
  7. 2008 Shetty, B. S., Udupa, S. L., & Udupa, A. L. (2008). Biochemical analysis of granulation tissue in steroid and Centella asiatica (Linn) treated rats. Pharmacologyonline, 2, 624-632.
  8. 2004 Somchit, M. N., Sulaiman, M. R., Zuraini, A., et al. (2004). Antinociceptive and antiinflammatory effects of Centella asiatica. Indian Journal of Pharmacology, 36(6), 377-380.
  9. 2009 George, M., Joseph, L., & Ramaswamy. (2009). Anti-allergic, anti-pruritic, and anti-inflammatory activities of Centella asiatica extracts. African Journal of Traditional, Complementary and Alternative Medicines, 6(4), 554-559.
  10. 2001 Sampson, J. H., Raman, A., Karlsen, G., Navsaria, H., & Leigh, I. (2001). In vitro keratinocyte antiproliferant effect of Centella asiatica extract and triterpenoid saponins. Phytomedicine, 8(3), 230-235.
  11. 2000 Cheng, C. L., & Koo, M. W. L. (2000). Effects of Centella asiatica on ethanol induced gastric mucosal lesions in rats. Life Sciences, 67(21), 2647-2653.
  12. 2004 Cheng, C. L., Guo, J. S., Luk, J., & Koo, M. W. L. (2004). The healing effects of Centella extract and asiaticoside on acetic acid induced gastric ulcers in rats. Life Sciences, 74(18), 2237-2249.
  13. 2008 Pingale, S. S. (2008). Evaluation of effect of Centella asiatica on CCL4 induced rat liver damage. Pharmacologyonline, 3, 537-543.
  14. 2002 Sudha, S., Kumaresan, S., Amit, A., David, J., & Venkataraman, B. V. (2002). Anti-convulsant activity of different extracts of Centella asiatica and Bacopa monnieri in animals. Journal of Natural Remedies, 2(1), 33-41.
  15. 2006 Wijeweera, P., Arnason, J. T., Koszycki, D., & Merali, Z. (2006). Evaluation of anxiolytic properties of Gotukola, (Centella asiatica) extracts and asiaticoside in rat behavioral models. Phytomedicine, 13(9-10), 668-676.
  16. 2003 Wang, X. S., Dong, Q., Zuo, J. P., & Fang, J. N. (2003). Structure and potential immunological activity of a pectin from Centella asiatica (L.) Urban. Carbohydrate Research, 338(22), 2393-2402.
  17. 2004 Gnanapragasam, A., Kumar Ebenezar, K., Sathish, V., Govindaraju, P., & Devaki, T. (2004). Protective effect of Centella asiatica on antioxidant tissue defense system against adriamycin induced cardiomyopathy in rats. Life Sciences, 76(5), 585-597.
  18. 2009 Raghavendra, M., Maiti, R., Kumar, S., Trigunayat, A., Mitra, S., & Acharya, S. (2009). Role of Centella asiatica on cerebral post-ischemic reperfusion and long-term hypoperfusion in rats. International Journal of Green Pharmacy, 3(2), 88-96.
  19. 2007 Venu Gopal Rao, M. L., & Mastan, S. A. (2007). Antidiabetic effects of methanolic extract of Centella asiatica (Linn.) on induced hyperglycemic rats. Biosciences Biotechnology Research Asia, 4(2), 721-724.
  20. 2002 Lee, Y. S., Jin, D. Q., Kwon, E. J., et al. (2002). Asiatic acid, a triterpene, induces apoptosis through intracellular Ca2+ release and enhanced expression of p53 in HepG2 human hepatoma cells. Cancer Letters, 186(1), 83-91.
  21. 2004 Bunpo, P., Kataoka, K., Arimochi, H., et al. (2004). Inhibitory effects of Centella asiatica on azoxymethane-induced aberrant crypt focus formation and carcinogenesis in the intestines of F344 rats. Food and Chemical Toxicology, 42(12), 1987-1997.
  22. 2000 Yoosook, C., Bunyapraphatsara, N., Boonyakiat, Y., & Kantasuk, C. (2000). Anti-herpes simplex virus activities of crude water extracts of Thai medicinal plants. Phytomedicine, 6(6), 411-419.
  23. 2005 Zaidan, M. R., Noor Rain, A., Badrul, A. R., Adlin, A., Norazah, A., & Zakiah, I. (2005). In vitro screening of five local medicinal plants for antibacterial activity using disc diffusion method. Tropical Biomedicine, 22(2), 165-170.
  24. 2009 Senthilkumar, N., Varma, P., & Gurusubramanian, G. (2009). Larvicidal and adulticidal activities of some medicinal plants against the Malarial Vector, Anopheles stephensi (Liston). Parasitology Research, 104(2), 237-244.
  25. 2009 Naz, E., & Ahmad, M. (2009). Evaluation of five indigenous medicinal plants of Sindh, Pakistan for their antifungal potential. Pakistan Journal of Scientific and Industrial Research, 52(6), 328-333.
  26. 2002 Hamid, A. A., Shah, Z., Muse, R., & Mohamed, S. (2002). Characterisation of antioxidative activities of various extracts of Centella asiatica (L) Urban. Food Chemistry, 77(4), 465-469.
  27. 2003 Jayashree, G., Kurup Muraleedhara, G., Sudarslal, S., & Jacob, V. B. (2003). Anti-oxidant activity of Centella asiatica on lymphoma-bearing mice. Fitoterapia, 74(5), 431-434.
  28. 2005 Bajpai, M., Pande, A., Tewari, S. K., & Prakash, D. (2005). Phenolic contents and antioxidant activity of some food and medicinal plants. International Journal of Food Sciences and Nutrition, 56(4), 287-291.
  29. 1978 Chaudhuri, S., Ghosh, S., & Chakraborty, T. (1978). Use of a common Indian herb «Mandukaparni» in the treatment of leprosy. (Preliminary report). Journal of the Indian Medical Association, 70(8), 177-180.
  30. 1987 Pointel, J. P., Boccalon, H., & Cloarec, M. (1987). Titrated extract of Centella asiatica (TECA) in the treatment of venous insufficiency of the lower limbs. Angiology, 38(1), 46-50.
  31. 2001 Cesarone, M. R., Belcaro, G., Rulo, A., et al. (2001). Microcirculatory effects of total triterpenic fraction of Centella asiatica in chronic venous hypertension: measurement by laser Doppler, TcPo2-co2, and leg volumetry. Angiology, 52(10), S45, S48.
  32. 2002 Williamson, E. (2002). Centella asiatica (L.) Urb. In E. Williamson (Ed.), Major Herbs of Ayurveda (pp. 102-110). Elsevier Science.
  33. 2007 Pan, J., Kai, G., Yuan, C., Zhou, B., Jin, R., & Yuan, Y. (2007). Separation and determination of madecassic acid in extracts of Centella asiatica using high performance liquid chromatography with β-cyclodextrin as mobile phase additive. Chinese Journal of Chromatography, 25(3), 316-318.
  34. 1989 Sahu, N. P., Roy, S. K., & Mahato, S. B. (1989). Spectroscopic determination of structures of triterpenoid trisaccharides from Centella asiatica. Phytochemistry, 28(10), 2852-2854.
  35. 2001 Kuroda, M., Mimaki, Y., Harada, H., Sakagami, H., & Sashida, Y. (2001). Five new triterpene glycosides from Centella asiatica. Natural Medicines, 55(3), 134-138.
  36. 2007 Siddiqui, B. S., Aslam, H., Ali, S. T., Khan, S., & Begum, S. (2007). Chemical constituents of Centella asiatica. Journal of Asian Natural Products Research, 9(4), 407-414.
  37. 2000 Shukla, Y. N., Srivastava, R., Tripathi, A. K., & Prajapati, V. (2000). Characterization of an ursane triterpenoid from Centella asiatica with growth inhibitory activity against Spilarctia obliqua. Pharmaceutical Biology, 38(4), 262-267.
  38. 2001 Matsuda, H., Morikawa, T., Ueda, H., & Yoshikawa, M. (2001). Medicinal foodstuffs. XXVI. Inhibitors of aldose reductase and new triterpene and its oligoglycoside, centellasapogenol A and centellasaponin A, from Centella asiatica (Gotu Kola). Heterocycles, 55(8), 1499-1504.
  39. 2001 Matsuda, H., Morikawa, T., Ueda, H., & Yoshikawa, M. (2001). Medicinal foodstuffs. XXVII. Saponin constituents of gotu kola (2): structures of new ursane- and oleanane-type triterpene oligoglycosides, centellasaponins B, C, and D, from Centella asiatica cultivated in Sri Lanka. Chemical and Pharmaceutical Bulletin, 49(10), 1368-1371.
  40. 2005 Yoshida, M., Fuchigami, M., Nagao, T., et al. (2005). Antiproliferative constituents from umbelliferae plants VII. Active triterpenes and rosmarinic acid from Centella asiatica. Biological and Pharmaceutical Bulletin, 28(1), 173-175.
  41. 2010 Rumalla, C. S., Ali, Z., Weerasooriya, A. D., Smillie, T. J., & Khan, I. A. (2010). Two new triterpene glycosides from Centella asiatica. Planta Medica, 76(10), 1018-1021.
  42. 2008 Subban, R., Veerakumar, A., Manimaran, R., Hashim, K. M., & Balachandran, I. (2008). Two new flavonoids from Centella asiatica (Linn.). Journal of Natural Medicines, 62(3), 369-373.
  43. 2004 Wang, X. S., Duan, J. Y., & Fang, J. N. (2004). Structural features of a polysaccharide from Centella asiatica. Chinese Chemical Letters, 15(2), 187-190.
  44. 2007 Govindan, G., Sambandan, T. G., Govindan, M., et al. (2007). A bioactive polyacetylene compound isolated from Centella asiatica. Planta Medica, 73(6), 597-599.
  45. 1996 Srivastava, R., & Shukla, Y. N. (1996). Some chemical constituents from Centella asiatica. Indian Drugs, 33(5), 233-234.
  46. 2010 Sondhi, N., Bhardwaj, R., Kaur, S., Chandel, M., Kumar, N., & Singh, B. (2010). Inhibition of H2O2-induced DNA damage in single cell gel electrophoresis assay (comet assay) by castasterone isolated from leaves of Centella asiatica. Health, 2(6), 595-602.
  47. 2005 Suntornsuk, L., & Anurukvorakun, O. (2005). Precision improvement for the analysis of flavonoids in selected Thai plants by capillary zone electrophoresis. Electrophoresis, 26(3), 648-660.
  48. Erdogan Orhan, I., Atasu, E., Senol, F. S., et al. (n.d.). High-throughput bioactivity screening of the Southeast Asian vegetable Centella asiatica (L.) Urban (gotu kola) and its phytochemical analysis. Food Chemistry. (Under review).
  49. 1982 Asakawa, Y., Matsuda, R., & Takemoto, T. (1982). Mono- and sesquiterpenoids from Hydrocotyle and Centella species. Phytochemistry, 21(10), 2590-2592.
  50. 2005 Oyedeji, O. A., & Afolayan, A. J. (2005). Chemical composition and antibacterial activity of the essential oil of Centella asiatica growing in South Africa. Pharmaceutical Biology, 43(3), 249-252.
  51. 2010 Wongfhun, P., Gordon, M. H., & Apichartsrangkoon, A. (2010). Flavour characterisation of fresh and processed pennywort (Centella asiatica L.) juices. Food Chemistry, 119(1), 69-74.
  52. 2003 Howes, M. J. R., & Houghton, P. J. (2003). Plants used in Chinese and Indian traditional medicine for improvement of memory and cognitive function. Pharmacology Biochemistry and Behavior, 75(3), 513-527.
  53. 2006 Orhan, G., Orhan, I., & Şener, B. (2006). Recent developments in natural and synthetic drug research for Alzheimer’s Disease. Letters in Drug Design and Discovery, 3(4), 268-274.
  54. 2007 Mukherjee, P. K., Kumar, V., & Houghton, P. J. (2007). Screening of Indian medicinal plants for acetylcholinesterase inhibitory activity. Phytotherapy Research, 21(12), 1142-1145.
  55. 2007 Khan, M. T. H. (2007). Molecular design of tyrosinase inhibitors: a critical review of promising novel inhibitors from synthetic origins. Pure and Applied Chemistry, 79(12), 2277-2295.
  56. 2007 Awad, R., Levac, D., Cybulska, P., Merali, Z., Trudeau, V. L., & Arnason, J. T. (2007). Effects of traditionally used anxiolytic botanicals on enzymes of the γ-aminobutyric acid (GABA) system. Canadian Journal of Physiology and Pharmacology, 85(9), 933-942.
  57. 2008 Xu, Y., Cao, Z., Khan, I., & Luo, Y. (2008). Gotu Kola (Centella Asiatica) extract enhances phosphorylation of cyclic AMP response element binding protein in neuroblastoma cells expressing amyloid beta peptide. Journal of Alzheimer’s Disease, 13(3), 341-349.
  58. 2010 Ramesh, B. N., Indi, S. S., & Rao, K. S. J. (2010). Studies to understand the effect of Centella asiatica on Aβ(42) aggregation in vitro. Current Trends in Biotechnology and Pharmacy, 4(2), 716-724.
  59. 2008 Barbosa, N. R., Pittella, F., & Gattaz, W. F. (2008). Centella asiatica water extract inhibits iPLA2 and cPLA2 activities in rat cerebellum. Phytomedicine, 15(10), 896-900.
  60. 2005 Soumyanath, A., Zhong, Y. P., Gold, S. A., et al. (2005). Centella asiatica accelerates nerve regeneration upon oral administration and contains multiple active fractions increasing neurite elongation in-vitro. Journal of Pharmacy and Pharmacology, 57(9), 1221-1229.
  61. 2000 Lee, M. K., Kim, S. R., Sung, S. H., et al. (2000). Asiatic acid derivatives protect cultured cortical neurons from glutamate-induced excitotoxicity. Research Communications in Molecular Pathology and Pharmacology, 108(1-2), 75-86.
  62. 2002 Veerendra Kumar, M. H., & Gupta, Y. K. (2002). Effect of different extracts of Centella asiatica on cognition and markers of oxidative stress in rats. Journal of Ethnopharmacology, 79(2), 253-260.
  63. 2003 Veerendra Kumar, M. H., & Gupta, Y. K. (2003). Effect of Centella asiatica on cognition and oxidative stress in an intracerebroventricular streptozotocin model of Alzheimer’s disease in rats. Clinical and Experimental Pharmacology and Physiology, 30(5-6), 336-342.
  64. 2003 Gupta, Y. K., Kumar, M. H. V., & Srivastava, A. K. (2003). Effect of Centella asiatica on pentylenetetrazole-induced kindling, cognition and oxidative stress in rats. Pharmacology Biochemistry and Behavior, 74(3), 579-585.
  65. 2005 Rao, S. B., Chetana, M., & Uma Devi, P. (2005). Centella asiatica treatment during postnatal period enhances learning and memory in mice. Physiology and Behavior, 86(4), 449-457.
  66. 2008 Gadahad, M. R., Rao, M., & Rao, G. (2008). Enhancement of hippocampal CA3 neuronal dendritic arborization by Centella asiatica (Linn) fresh leaf extract treatment in adult rats. Journal of the Chinese Medical Association, 71(1), 6-13.
  67. 2009 Rao, K. G. M., Muddanna Rao, S., & Gurumadhva Rao, S. (2009). Enhancement of amygdaloid neuronal dendritic arborization by fresh leaf juice of Centella asiatica (Linn) during growth spurt period in rats. Evidence-based Complementary and Alternative Medicine, 6(2), 203-210.
  68. 2009 Dhanasekaran, M., Holcomb, L. A., Hitt, A. R., et al. (2009). Centella asiatica extract selectively decreases amyloid β levels in hippocampus of alzheimer’s disease animal model. Phytotherapy Research, 23(1), 14-19.
  69. 2008 Shinomol, G. K., & Muralidhara, K. (2008). Effect of Centella asiatica leaf powder on oxidative markers in brain regions of prepubertal mice in vivo and its in vitro efficacy to ameliorate 3-NPA-induced oxidative stress in mitochondria. Phytomedicine, 15(11), 971-984.
  70. 2010 Haleagrahara, N., & Ponnusamy, K. (2010). Neuroprotective effect of Centella asiatica extract (CAE) on experimentally induced parkinsonism in aged Sprague-Dawley rats. Journal of Toxicological Sciences, 35(1), 41-47.
  71. 2004 Ganachari, M. S., Veeresh Babu, S. V., & Katare, S. S. (2004). Neuropharmacology of an extract derived from Centella asiatica. Pharmaceutical Biology, 42(3), 246-252.
  72. 2005 Vattanajun, A., Watanabe, H., Tantisira, M. H., & Tantisira, B. (2005). Isobolographically additive anticonvulsant activity between Centella asiatica’s ethyl acetate fraction and some antiepileptic drugs. Journal of the Medical Association of Thailand, 88(supplement 3), S131-140.
  73. 1997 De Lucia, R., Sertie, J. A. A., Camargo, E. A., & Panizza, S. (1997). Pharmacological and toxicological studies on Centella asiatica extract. Fitoterapia, 68(5), 413-416.
  74. 2010 Visweswari, G., Siva Prasad, K., Lokanatha, V., & Rajendra, W. (2010). The antiepileptic effect of Centella asiatica on the activities of Na+ /K+ , Mg2+ and Ca2+ -ATPases in rat brain during pentylenetetrazol-induced epilepsy. Indian Journal of Pharmacology, 42(2), 82-86.
  75. 2005 Bajpai, M., Pande, A., Tewari, S. K., & Prakash, D. (2005). Phenolic contents and antioxidant activity of some food and medicinal plants. International Journal of Food Sciences and Nutrition, 56(4), 287-291.
  76. 2007 Hussin, M., Abdul-Hamid, A., Mohamad, S., Saari, N., Ismail, M., & Bejo, M. H. (2007). Protective effect of Centella asiatica extract and powder on oxidative stress in rats. Food Chemistry, 100(2), 535-541.
  77. 2007 Flora, S. J. S., & Gupta, R. (2007). Beneficial effects of Centella asiatica aqueous extract against arsenic-induced oxidative stress and essential metal status in rats. Phytotherapy Research, 21(10), 980-988.
  78. 2009 Krishnamurthy, R. G., Senut, M. C., Zemke, D., et al. (2009). Asiatic acid, a pentacyclic triterpene from Centella asiatica, is neuroprotective in a mouse model of focal cerebral ischemia. Journal of Neuroscience Research, 87(11), 2541-2550.
  79. 2009 Kumar, A., Dogra, S., & Prakash, A. (2009). Neuroprotective effects of Centella asiatica against Intracerebroventricular colchicine-induced cognitive impairment and oxidative stress. International Journal of Alzheimer’s Disease, 2009, 8 pages. Article ID 972178.
  80. 2012 Xu, C. L., Wang, Q. Z., Sun, L. M., et al. (2012). Asiaticoside: attenuation of neurotoxicity induced by MPTP in a rat model of Parkinsonism via maintaining redox balance and up-regulating the ratio of Bcl-2/Bax. Pharmacology Biochemistry and Behavior, 100, 413-418.
  81. 2005 Chen, Y., Han, T., Rui, Y., Yin, M., Qin, L., & Zheng, H. (2005). Effects of total triterpenes of Centella asiatica on the corticosterone levels in serum and contents of monoamine in depression rat brain. Zhong yao Cai, 28(6), 492-496.
  82. 1977 Appa Rao, M. V. R., Srinivasan, K., & Koteswara Rao, T. (1977). The effect of Centella asiatica on the general mental ability of mentally retarded children. Indian Journal of Psychiatry, 19(4), 54-59.
  83. 2008 Wattanathorn, J., Mator, L., Muchimapura, S., et al. (2008). Positive modulation of cognition and mood in the healthy elderly volunteer following the administration of Centella asiatica. Journal of Ethnopharmacology, 116(2), 325-332.
  84. 2009 Dev, R. D. O., Mohamed, S., Hambali, Z., & Samah, B. A. (2009). Comparison on cognitive effects of Centella asiatica in healthy middle age female and male volunteers. European Journal of Scientific Research, 31(4), 553-565.
  85. 2008 Tiwari, S., Singh, S., Patwardhan, K., Gehlot, S., & Gambhir, I. S. (2008). Effect of Centella asiatica on mild cognitive impairment (MCI) and other common age-related clinical problems. Digest Journal of Nanomaterials and Biostructures, 3, 215-220.
  86. 1995 Bilbao, I., Aguirre, A., Zabala, R., Gonzalez, R., Raton, J., & Perez, J. L. D. (1995). Allergic contact dermatitis from butoxyethyl nicotinic acid and Centella asiatica extract. Contact Dermatitis, 33(6), 435-436.
  87. 1996 Gonzalo-Garijo, M. A., Revenga-Arranz, F., & Bobadilla-Gonzalez, P. (1996). Allergic contact dermatitis due to Centella asiatica: a new case. Allergy and Immunopathology, 24, 132-134.
  88. 2010 Gomes, J., Pereira, T., Vilarinho, C., Duarte, M. D. L., & Brito, C. (2010). Contact dermatitis due to Centella asiatica. Contact Dermatitis, 62(1), 54-55.
  89. 1968 Singh, B., & Rastogi, R. P. (1968). Chemical examination of Centella asiatica linn-III. Constitution of brahmic acid. Phytochemistry, 7(8), 1385-1393.
  90. 1996 Newall, C. A., Anderson, L. A., & Phillipson, J. D. (1996). Herbal Medicines. Pharmaceutical Press.
  91. 1968 Dutta, T., & Basu, U. P. (1968). Crude extract of Centella asiatica and products derived from its glycosides as oral antifertility agents. Indian Journal of Experimental Biology, 6(3), 181-182.

Siste Redaksjonelle Gjennomgang ·

Er oversettelseskvaliteten i denne artikkelen tilfredsstillende?
Hva synes du om denne artikkelen?
Gjennomsnittlig vurdering: -

Best vurdert

Sem dados.

Mest populære

Sem dados.

Last updated on

Gotu kola (Centella asiatica): tradisjonell bruk for hud og hukommelse, tilberedning og kontraindikasjoner for denne medisinplanten.

Botanikk | Familie Apiaceae | Planter for huden

Natugreens

Natugreens

Herbs and Medicinal Teas

Natugreens' redaksjonelle team samler tverrfaglige fagpersoner innen forskning, ernæring og vitenskapelig kommunikasjon. Vårt oppdrag er å tilby klart, ansvarlig og evidensbasert innhold. Hver publikasjon gjennomgår redaksjonell kuratering og revisjon. Slik sikrer vi konsistens, nøyaktighet og åpenhet i informasjonen som presenteres.