Paeonia lactiflora (Kinesisk pion): egenskaper og fordeler

Paeonia lactiflora Pall. / Kinesisk pion, også kalt silkepion, er en flerårig urteaktig plante i familien Paeoniaceae. Arten stammer fra Sentral- og Øst-Asia og vokser naturlig i et belte som strekker seg fra østlige Tibet og Nord-Kina til østlige Sibir. Den ble beskrevet av naturforskeren Peter Simon Pallas og verdsettes både for de dekorative blomstene og for roten, som brukes medisinsk. Planten har vært dyrket i århundrer i en rekke asiatiske kulturer.

I tradisjonell kinesisk medisin har roten av Paeonia lactiflora, kjent som bai shao (bokstavelig «hvit pion»), vært brukt i over tusen år ved smerte, betennelse, immunologiske forstyrrelser og gynekologiske plager. Moderne forskning undersøker disse bruksområdene i laboratoriestudier, dyremodeller og enkelte kliniske studier utført i Kina. Arbeidet har allerede identifisert bioaktive forbindelser som paeoniflorin, selv om de fleste av de beskrevne effektene fortsatt mangler bred klinisk bekreftelse.

Folkelige og internasjonale navn#

Rundt om i verden har planten fått navn som enten fremhever den kinesiske opprinnelsen, den lyse fargen på de ville blomstene eller dyrkingen i hager. Listen nedenfor samler de viktigste, ordnet etter språk.

• Norsk: kinesisk pion, silkepion.
• Engelsk: Chinese herbaceous peony, Chinese peony, common garden peony, white peony.
• Fransk: pivoine blanche, pivoine de Chine, pivoine herbacée.
• Italiensk: peonia bianca, peonia cinese, peonia da giardino.
• Kinesisk: bai shao (navn på den bearbeidede roten), shao yao (navn på planten).
• Portugisisk: peônia-branca, peônia-chinesa, peônia-da-china, peônia-de-jardim.
• Spansk: peonía blanca, peonía china, peonía de jardín.
• Tysk: Chinesische Pfingstrose, Gartenpfingstrose, Weiße Pfingstrose.

Botaniske synonymer#

Gjennom botanikkens historie har arten fått andre vitenskapelige navn som i dag regnes som synonymer for det nå aksepterte navnet Paeonia lactiflora Pall.:

• Paeonia albiflora Pall.
• Paeonia edulis Salisb.

Disse navnene har vært i bruk i ulike perioder og sammenhenger. Både albiflora og lactiflora viser til den lyse, hvite eller melkehvite fargen på blomstene hos de ville formene. Da planten kom til Europa, ble den kjent som hvit pion, noe som viser at også folkenavnene har variert gjennom botanikkens historie.

Botanisk familie: Paeoniaceae#

Paeonia lactiflora hører til familien Paeoniaceae, som består av én enkelt slekt, Paeonia, med rundt 33 arter av flerårige urter eller busker med store, iøynefallende blomster. Mange av artene dyrkes som prydplanter over hele verden, og flere har en lang medisinsk brukshistorie, særlig i Asia.

Familien er kjent for å produsere bioaktive forbindelser som monoterpenglykosider, flavonoider og tanniner, som litteraturen tilskriver en stor del av de biologiske aktivitetene som er observert i disse plantene. Derfor har fytokjemien i slekten blitt grundig studert, med interesse for utvikling av nye plantebaserte legemidler og naturlige kosttilskudd.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Rot

Den tradisjonelt brukte delen er roten, som i tradisjonell kinesisk medisin kalles bai shao når den er skrelt, kokt og tørket før bruk. Den må ikke forveksles med mu dan pi, rotbarken av Paeonia suffruticosa (buskpion). Det er en annen art, med en annen plantedel i bruk og en annen tradisjonell bruksprofil.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

Tekster fra tradisjonell kinesisk medisin og etnofarmakologisk litteratur knytter roten til sammenhengene som er listet opp nedenfor. De beskriver tradisjonell bruk og forskningsretninger, ikke dokumenterte behandlingsindikasjoner.

• Depresjon og angst
• Feber
• Gynekologiske sykdommer
• Hepatitt
• Høyt blodtrykk
• Immunologiske forstyrrelser
• Lindring av betennelser
• Lindring av smerter
• Menstruasjonssmerter (dysmenoré)
• Muskelkramper
• Psykiske helseplager
• Revmatoid artritt
• Stimulering av blodsirkulasjonen
• Systemisk lupus erythematosus
• Uregelmessig menstruasjonssyklus

Noen av disse bruksområdene, som revmatoid artritt og lupus, gjelder moderne bruk i Kina av et standardisert ekstrakt kjent som totale glukosider fra pion (TGP). Ekstraktet er vurdert i lokale kliniske studier der resultatene allerede er samlet i systematiske oversikter, men funnene må fortsatt bekreftes i større og mer stringente studier.

Terapeutiske egenskaper#

Aktivitetene nedenfor er hovedsakelig beskrevet i laboratoriestudier og dyremodeller, med få kliniske data. De bør derfor leses som forskningsfunn, ikke som sikre effekter av hjemmebruk av planten.

• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratoriet)
• Antidepressiv (antidepressiv-lignende effekt observert i dyremodeller)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiviral (aktivitet mot virus observert i laboratoriet)
• Betennelsesdempende (reduksjon av betennelsesmarkører i eksperimentelle studier)
• Immunmodulerende (regulering av immunresponsen i eksperimentelle studier)
• Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i dyrestudier)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nerveceller i prekliniske studier)
• Smertestillende (smertereduksjon observert i eksperimentelle studier og beskrevet i tradisjonell bruk)

Fytokjemisk profil#

Den kjemiske sammensetningen varierer med hvilken plantedel som analyseres. Monoterpenglykosidene er konsentrert i roten, mens antocyaninene finnes i blomstene, og stilbener som resveratrol og dets derivater er hovedsakelig beskrevet i frøene.

• Albiflorin
• Antocyaniner (cyanidin, pelargonidin, peonidin)
• Cis-epsilon-viniferin
• Gnetin H
• Monoterpenglykosider
• Paeoniflorin (hovedkomponenten i totale glukosider fra pion, kjent under forkortelsen TGP)
• Paeoniflorinestere
• Paeonol
• Suffruticosol A og B
• Trans-epsilon-viniferin
• Trans-resveratrol
• Trans-resveratrol-4′-O-beta-D-glukopyranosid
• Triterpener (oleanolsyre, ursolsyre)

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Avkok (av roten)
• Ekstrakt
• Tinktur

I kinesisk tradisjon brukes roten hovedsakelig i avkok, ofte kombinert med andre planter i klassiske formler. Standardiserte ekstrakter og tinkturer er nyere former, og dosen bør fastsettes av kvalifisert helsepersonell.

Synergi med andre planter#

Lindring av smerte og betennelse

Paeonia lactiflora inngår i kombinasjoner med andre planter med tradisjonell betennelsesdempende bruk, som Curcuma longa (gurkemeie) og Zingiber officinale (ingefær), som tradisjonelt brukes for å lindre ledd- og muskelsmerter. Tanken om at glykosidene fra pion kan gi en samlet effekt sammen med kurkuminoider eller gingeroler er en hypotese basert på mekanismer beskrevet i laboratoriet, og den er ennå ikke bekreftet i kliniske studier med slike blandinger. Personer som bruker blodfortynnende legemidler (antikoagulantia), bør være ekstra forsiktige med denne kombinasjonen, siden gurkemeie og ingefær også studeres for sin virkning på blodets koagulasjon.

Støtte for immunsystemet

Kombinasjonen av kinesisk pion og Astragalus membranaceus (astragalus) er tradisjonelt beskrevet i klassiske kinesiske formler som samler begge røttene. Kombinasjonen med Echinacea purpurea (rød solhatt) er nyere og hører hjemme i vestlig urtemedisin. I begge tilfeller er det beskrevne formålet å støtte en balansert immunrespons, ved å forene polysakkaridene som er studert i astragalus og solhatt med de immunmodulerende forbindelsene som er undersøkt i pion. Ingen studier har vurdert disse blandingene direkte, og personer med autoimmun sykdom eller som bruker immundempende legemidler, bør ikke ta dem i bruk uten medisinsk oppfølging.

Reduksjon av stress og angst

Valeriana officinalis (legevendelrot) og Passiflora incarnata (pasjonsblomst) brukes tradisjonelt ved nervøsitet og urolig søvn. Kombinasjonen med Paeonia lactiflora har samme formål og forener paeoniflorin, som er undersøkt i dyremodeller for angst, med valepotriatene i vendelrot og flavonoidene i pasjonsblomst. Fordi de tre plantene kan gi en samlet beroligende effekt, bør kombinasjonen ikke brukes sammen med beroligende midler, angstdempende legemidler eller alkohol, og heller ikke før bilkjøring, uten veiledning fra helsepersonell.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Avkok av roten ved smerter

Dette avkoket følger den klassiske tilberedningen av bai shao, som tradisjonelt brukes for å lindre kramper og muskelsmerter. Det skal ikke brukes under graviditet eller amming, og personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere, trenger faglig veiledning.

Ingredienser:

• 10 til 15 gram tørket rot av Paeonia lactiflora (bai shao)
• 500 ml vann

Tilberedning:

1. Skyll den tørkede roten og legg den i en kjele med vannet.
2. Sett kjelen på platen, og når vannet koker, la det småkoke på lav varme i 20 til 30 minutter.
3. Sil avkoket og drikk det lunkent.

Dosering: I tradisjonell bruk tas avkoket én til to ganger daglig i korte perioder, og mengde og varighet bør fastsettes av helsepersonell.

Tinktur til støtte for immunforsvaret

Tinktur av roten er en moderne tilpasning av den tradisjonelle bruken som knytter roten til en balansert immunrespons. Fordi den inneholder alkohol og det mangler sikkerhetsdata, er den ikke beregnet på gravide, ammende og barn, og personer med autoimmun sykdom eller som bruker immundempende legemidler, bør bare bruke den under medisinsk oppfølging.

Ingredienser:

• 50 gram tørket rot av Paeonia lactiflora
• 250 ml kornsprit fortynnet til 40 til 60 %

Tilberedning:

1. Kutt den tørkede roten i små biter.
2. Legg roten i en mørk glassflaske og hell over alkohol til roten er helt dekket.
3. Lukk flasken godt og la den trekke i 2 til 4 uker på et kjølig og mørkt sted, og rist den daglig.
4. Sil tinkturen og kast de faste restene.

Dosering: Det finnes ingen standardisert dose for hjemmelaget tinktur, så antall dråper, fortynning i vann og varighet bør fastsettes av helsepersonell.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Akupunktur

I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) foreskrives Paeonia lactiflora ofte sammen med akupunkturbehandling ved tilstander som kroniske smerter, dysmenoré og emosjonell ubalanse. Innenfor denne tenkningen har kombinasjonen av urtemedisin og stimulering av akupunkturpunkter som mål å bringe tilbake kroppens energetiske balanse, ifølge begreper som er særegne for TKM og som ikke tilsvarer diagnoser i konvensjonell medisin.

Kinesisk urtemedisin

Roten er en av grunnpilarene i kinesisk urtemedisin og inngår i en rekke klassiske formler. Der beskrives den som i stand til å nære blodet, roe leveren og lindre smerte, alltid i denne tradisjonens eget språk. Derfor forekommer den ofte ved tilstander som TKM kaller blodmangel og stagnasjon av lever-qi, i tillegg til smertefulle tilstander som menstruasjonssmerter og muskelkramper. Moderne kinesisk urtemedisin fortsetter å undersøke disse bruksområdene i eksperimentelle og kliniske studier.

Homøopati

I homøopatien er det Paeonia officinalis (bondepion), en slektning av kinesisk pion, som brukes, i preparater for hemoroider, analfissurer og hudsår med sterke, brennende smerter. Den er ikke Paeonia lactiflora, men viser at slekten også har en plass i homøopatisk materia medica, i fortynnede og individualiserte tilnærminger med indikasjoner som er særegne for denne praksisen.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Hos friske voksne tolereres roten av Paeonia lactiflora vanligvis godt i de mengdene som brukes tradisjonelt, men milde bivirkninger som ubehag i mage og tarm, kvalme eller diaré kan forekomme hos følsomme personer. Allergiske reaksjoner er sjeldne, men mulige, særlig hos personer som tidligere har reagert på planter i familien Paeoniaceae. Siden det ikke finnes sikkerhetsdata for barn, bør bruk i denne aldersgruppen bare skje etter råd fra barnelege.

Kinesisk pion er kontraindisert under graviditet på grunn av den tradisjonelle bruken som regulator av menstruasjonssyklusen (mulig emmenagog effekt). Den krever også forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere, på grunn av mulig samlet effekt på blodets koagulasjon. I tillegg finnes det ingen sikkerhetsdata for amming, og planten bør derfor unngås i denne perioden.

Legemiddelinteraksjoner

Personer som bruker antikoagulantia som warfarin, eller platehemmere som acetylsalisylsyre og klopidogrel, bør være ekstra forsiktige på grunn av mulig samlet effekt på koagulasjonen og dermed økt risiko for blødninger. Planten kan også forsterke virkningen av beroligende og angstdempende midler, inkludert benzodiazepiner og alkohol, på grunn av de beroligende egenskapene som er beskrevet i eksperimentelle studier. Personer som bruker antidepressiva eller immundempende legemidler, bør snakke med legen før all bruk, siden kinesisk pion nettopp studeres for sine effekter på stemningsleie og immunrespons.

Graviditet og amming

Under graviditet er bruk kontraindisert, fordi tradisjonen bruker roten som regulator av menstruasjonssyklusen og det finnes en mulig emmenagog effekt, det vil si stimulering av menstruasjonsblødningen. Ved amming tilsier mangelen på sikkerhetsdata at planten bør unngås. All bruk av urtemidler i disse periodene bør først drøftes med helsepersonellet som følger kvinnen.

Må ikke forveksles med buskpion

Paeonia suffruticosa (buskpion, der rotbarken er mu dan pi i kinesisk medisin) er en annen art, med en annen plantedel i bruk, nemlig rotbarken og ikke hele roten, og en annen tradisjonell bruksprofil. Derfor må de to plantene ikke forveksles, og sikkerhetsdata for den ene må ikke overføres til den andre. Den samme forsiktigheten gjelder ved kjøp av tørkede røtter eller ekstrakter som bare er merket «pion».

Kuriositeter#

Blomstenes minister

I Kina har pioner en hedersplass i kultur og kunst. Tradisjonen deler gjerne denne æren mellom to arter: buskpion (Paeonia suffruticosa) kalles blomstenes konge, mens Paeonia lactiflora har fått tittelen blomstenes minister (花相). Den frodige skjønnheten og den dype kulturelle betydningen har gjort den til et symbol på rikdom, ære og velstand. Den medisinske bruken av roten er for øvrig allerede omtalt i Shennong Bencao Jing, en klassiker innen kinesisk materia medica som ble satt sammen for nesten to tusen år siden.

Kunstnerisk inspirasjon

Hagepioner, mange av dem sorter avledet fra Paeonia lactiflora, har inspirert utallige kunstnere, særlig europeiske malere i andre halvdel av 1800-tallet. Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir og Vincent van Gogh malte pioner og fanget blomstenes skjørhet og livfullhet. Frédéric Bazille malte på sin side «Ung kvinne med pioner» som en hyllest til Édouard Manet, et verk som viser hvor fascinert kunstverdenen var av blomsten.

Lang levetid og motstandskraft

Pioner er kjent for sin bemerkelsesverdige levetid, og enkelte tuer kan stå over 100 år på samme sted. Denne egenskapen, sammen med evnen til å blomstre hvert år med lite stell, har gjort dem til et symbol på motstandskraft og utholdenhet. Robustheten til Paeonia lactiflora forklarer også hvorfor den er blitt et populært valg i hager og landskapsprosjekter i mange deler av verden, særlig i områder med kalde vintre.

Ofte stilte spørsmål#