Echinacea (Echinacea purpurea): egenskaper og fordeler

Echinacea purpurea (L.) Moench / Purpursolhatt. Echinacea purpurea, i dagligtale kalt echinacea eller purpursolhatt, er en flerårig urteaktig plante i familien Asteraceae, hjemmehørende i Nord-Amerika. Arten kjennes lett igjen på de kraftig lilla, kjegleformede blomstene, og den har vært brukt i århundrer i tradisjonell medisin, særlig av urfolkene på det nordamerikanske kontinentet. Planteekstraktet tillegges antibakterielle, antivirale, betennelsesdempende og immunstimulerende egenskaper, og planten har fått stor utbredelse både på grunn av disse egenskapene og på grunn av verdien som prydplante.

I urtetradisjonen brukes echinacea først og fremst til å støtte immunforsvaret og til å motvirke infeksjoner. Moderne forskning har undersøkt flere av de tradisjonelle bruksområdene uten å gi entydige svar, og arten regnes i dag som en av de mest studerte medisinplantene. Bak interessen står en sammensatt kjemi der alkamider, polysakkarider og sikoriesyre er blant de mest omtalte forbindelsene. Pågående studier undersøker echinacea på flere felt, fra immunstøtte til mulige antitumoregenskaper, men bildet er ennå ikke avklart.

Populærnavn

Engelsk: echinacea, eastern purple coneflower, purple coneflower. Fransk: échinacée pourpre, rudbeckie pourpre. Italiensk: echinacea, echinacea purpurea. Norsk: echinacea, purpursolhatt. Portugisisk: cometa-roxo, equinácea, equinácea-roxa, flor-de-cone, flor-roxa-cônica. Spansk: echinacea púrpura, equinácea, flor cónica púrpura. Tysk: Echinacea, Purpursonnenhut, Roter Sonnenhut.

Botaniske synonymer

• Brauneria purpurea (L.) Britton
• Echinacea intermedia Lindl.
• Echinacea serotina (Sweet) DC.
• Rudbeckia purpurea L.

Botanisk familie: Asteraceae

Asteraceae, også kjent som Compositae, er en av de største familiene blant blomsterplantene, med rundt 1900 slekter og over 32 000 arter. Familien kjennes igjen på den kurvformede blomsterstanden, der mange små blomster sitter tett samlet slik at hele strukturen ser ut som én enkelt blomst. Hit hører flere planter av stor økonomisk betydning, blant annet ringblomst, salat og solsikke.

Echinacea purpurea følger den samme oppbyggingen, med rørformede småblomster i den sentrale skiven og tungeformede blomster ytterst. Asteraceae er dessuten kjent for å produsere bioaktive forbindelser som eteriske oljer, flavonoider og sesquiterpenlaktoner, og nettopp denne kjemiske bredden har gjort familien til et hyppig utgangspunkt for farmakologisk forskning.

Anvendte plantedeler

• Blomster
• Blader
• Røtter
• Rotstokker
• Frø

Tradisjonell bruk av echinacea

• Antiseptisk
• Betennelser
• Candidiasis
• Influensa og forkjølelse
• Lindring av tann- og tannkjøttsmerter
• Luftveisinfeksjoner
• Revmatisme (historisk)
• Slangebitt (historisk)
• Stimulering av sentralnervesystemet
• Styrking av immunforsvaret
• Urinveisinfeksjoner

Terapeutiske egenskaper

• Antiallergisk (undersøkt virkning på allergiske reaksjoner)
• Antibakteriell (virker mot bakterier)
• Antioksidant (undersøkt aktivitet mot frie radikaler)
• Antiviral (virker mot virus)
• Betennelsesdempende (undersøkt virkning på betennelse)
• Immunmodulerende (undersøkt virkning på immunforsvaret)
• Kreftdempende (mulig antitumoreffekt, fortsatt uavklart)
• Smertestillende (undersøkt virkning ved smerte)
• Soppdempende (virker mot sopp)
• Sårhelende (undersøkt virkning på sårtilheling)

Fytokjemisk profil

• Kaffesyre
• Sikoriesyre
• Rosmarinsyre
• Alkamider
• Flavonoider
• Polyacetylener
• Polysakkarider

Tilberedningsformer

• Kapsler
• Te
• Tabletter
• Flytende ekstrakter
• Tinkturer

Synergi med andre planter

Lindring av luftveissymptomer

Ved plager i luftveiene kombineres echinacea i urtetradisjonen ofte med timian (Thymus vulgaris) og lind (Tilia cordata). Timian regnes som antiseptisk og slimløsende, mens lind tradisjonelt regnes som mildt beroligende og betennelsesdempende. Sammen brukes plantene tradisjonelt for å dempe hoste og irritasjon i luftveiene.

Immunstøtte

Echinacea kombineres også med andre immunstimulerende planter, særlig astragalus (Astragalus membranaceus) og hyll (Sambucus nigra). Hyll er kjent for antivirale egenskaper, mens astragalus regnes som et adaptogen som styrker kroppens motstand mot stress og sykdom. Denne blandingen har lang tradisjon i influensasesongen, og pågående forskning undersøker hvordan plantene sammen påvirker immunresponsen.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Urtete for immunstyrking

Ingredienser: 1 ts tørket echinacearot (eller 2 ts tørkede blader og blomster), 200 ml kokende vann. Tilberedning: Legg urten i en kopp og hell over det kokende vannet. Sett på lokk og la det trekke i 10-15 minutter før du siler av. Som forebyggende drikk i perioder med økt smitterisiko drikkes tradisjonelt 1 kopp daglig. Ved symptomer på influensa eller forkjølelse kan mengden økes til 2-3 kopper daglig i høyst 7-10 dager. Lengre bruk anbefales ikke uten faglig veiledning.

Tinktur for akutt bruk

Ingredienser: 50 g tørket echinacearot, 250 ml kornalkohol 70 %. Tilberedning: Hakk roten fint og legg den i et mørkt glass. Hell over alkoholen slik at plantematerialet er helt dekket, lukk godt igjen og la blandingen trekke i 2-4 uker på et kjølig og mørkt sted, og rist glasset daglig. Sil av og oppbevar tinkturen i en mørk flaske. Ved akutt bruk tas 2-4 ml, tilsvarende omtrent 40-80 dråper, fortynnet i litt vann tre ganger daglig i høyst 7 dager. Denne formen brukes tradisjonelt i starten av en infeksjon, når rask virkning er ønskelig.

Tilknyttede terapier

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi brukes echinacea oftest som standardisert ekstrakt, kapsler eller tabletter, fordi disse formene gir en jevn mengde av de aktive forbindelsene. Bruken retter seg mot immunregulering og mot plager i øvre luftveier, særlig influensa og forkjølelse. Doseringen tilpasses den enkelte, ut fra tilstand, symptombilde og legemidler som brukes samtidig. Interessen for planten i denne sammenhengen knytter seg til observasjoner av økt makrofagaktivitet og økt cytokinproduksjon, funn som fortsatt undersøkes.

Homeopati

I homeopatisk tradisjon nevnes Echinacea angustifolia ved infeksjonstilstander med betennelse og smerte, særlig når bildet preges av utmattelse og kraftløshet, mens Echinacea purpurea brukes sjeldnere, etter de samme prinsippene om stimulering av kroppens forsvar. Preparatet lages ved gjentatte fortynninger av modertinkturen etter homeopatiens metode. Ingen kliniske studier bekrefter at slike preparater har effekt. Sepsis og systemiske infeksjoner er akutte medisinske nødstilfeller som utvikler seg raskt og krever øyeblikkelig sykehusbehandling. Slik behandling skal aldri erstattes eller utsettes av et homeopatisk preparat.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Echinacea frarådes ved kjent allergi mot planter i Asteraceae-familien, som ambrosia, krysantemum og margeritter, på grunn av risikoen for allergiske reaksjoner. Personer med progressive autoimmune sykdommer, blant annet leddgikt, lupus og multippel sklerose, og personer med aids eller tuberkulose bør unngå planten, ettersom den immunstimulerende virkningen kan forverre slike tilstander. Gravide og ammende bør rådføre seg med helsepersonell før bruk, siden det mangler tilstrekkelige studier på disse gruppene. Barn under ett år bør ikke bruke echinacea.

Vanlige bivirkninger

Bivirkningene er som regel milde og sjeldne. Vanligst er plager fra mage og tarm, som diaré, kvalme, magesmerter og oppkast. Hos følsomme personer kan det oppstå allergiske hudreaksjoner med kløe eller utslett. I sjeldne tilfeller er alvorligere allergiske reaksjoner beskrevet, blant annet anafylaksi, særlig hos personer med kjent allergi mot Asteraceae. Produkter til utvortes bruk kan av og til gi hudirritasjon.

Interaksjoner med legemidler

Echinacea kan påvirke immundempende legemidler, for eksempel ciklosporin og kortikosteroider, og svekke virkningen av dem. Planten kan også gripe inn i leverens omsetning av enkelte legemidler og dermed endre konsentrasjonen i blodet. Personer som behandles for autoimmun sykdom, har gjennomgått organtransplantasjon eller bruker faste medisiner, bør derfor rådføre seg med lege før de begynner å bruke planten. Bruk utover åtte uker er dessuten satt i sammenheng med levertoksisitet, og planten bør ikke kombineres med kjente levertoksiske midler som amiodaron, ketokonazol og metotreksat.

Kuriositeter

Navnets opprinnelse

Slektsnavnet Echinacea kommer fra det greske echinos, som betyr pinnsvin, og viser til det stikkende midtpartiet i blomsterkurven. Botanikeren Conrad Moench ga planten dette navnet i 1794, da han klassifiserte den. Blomstens karakteristiske form er et av trekkene som gjør arten lett å kjenne igjen, og den har bidratt til populariteten både i prydhager og i urtemedisinen.

Historisk bruk

Nordamerikanske urfolk var de første som tok planten i bruk. Stammer som cheyenne, comanche og sioux brukte den mot forkjølelse, infeksjoner, slangebitt og tannpine. Roten ble tygget og lagt direkte på sår, eller trukket som te til innvortes bruk. Kunnskapen ble ført videre til europeiske nybyggere, som raskt tok planten inn i sin egen praksis, og slik fikk echinacea fotfeste i vestlig urtemedisin.

Popularitet på 1800- og 1900-tallet

På 1800-tallet ble echinacea et av de mest utbredte urtemidlene i USA, og eklektiske leger brukte den mye ved betennelser og infeksjoner. Interessen falt da syntetiske antibiotika kom på markedet på 1900-tallet, men den tok seg opp igjen mot slutten av samme århundre, drevet av økende oppmerksomhet om naturbaserte metoder og av forskning på plantens innholdsstoffer. I dag er echinacea blant de mest solgte urtetilskuddene i verden, særlig til immunstøtte.

Ofte stilte spørsmål

Kan echinacea forebygge influensa og forkjølelse?

Planten har lang tradisjon som støtte ved influensa og forkjølelse, både for å forkorte forløpet og for å dempe symptomene. Studiene på forebyggende effekt gir ikke entydige svar, og resultatene varierer mellom studier, personer og produkter, og standardiserte ekstrakter av god kvalitet gir det mest forutsigbare innholdet. Langvarig bruk uten faglig veiledning anbefales ikke.

Hva er den beste måten å innta echinacea på?

Echinacea finnes som flytende ekstrakt, kapsler, tabletter, te og tinktur, og valget avhenger av preferanse og situasjon. Tinkturer og ekstrakter er som regel mer konsentrerte og virker raskere, mens kapsler og tabletter gir en fast og lett målbar dose. Te passer best til daglig, forebyggende bruk.

Finnes det bivirkninger?

Bivirkninger forekommer sjelden og er stort sett milde. Vanligst er plager fra mage og tarm, for eksempel kvalme, samt allergiske hudreaksjoner hos følsomme personer. I svært sjeldne tilfeller er kraftigere allergiske reaksjoner beskrevet, særlig hos personer med allergi mot planter i Asteraceae-familien. Se avsnittet om kontraindikasjoner og bivirkninger før bruk ved kjent sykdom eller fast medisinbruk.

Interagerer echinacea med legemidler?

Planten kan påvirke immundempende legemidler og svekke effekten av dem, og den kan gripe inn i leverens omsetning av enkelte medisiner. Personer som behandles for autoimmun sykdom eller bruker faste medisiner, bør derfor snakke med lege før de begynner å bruke planten. Bruk utover åtte uker er satt i sammenheng med levertoksisitet, og kombinasjon med andre levertoksiske midler frarådes. Se også: Ekte Aloe (Aloe vera) og Grønn Te (Camellia sinensis).