Pelargonium graveolens (Rosepelargonium): egenskaper og bruk

Rosepelargonium (Pelargonium graveolens L'Hér.) er en aromatisk og flerårig halvbusk i familien Geraniaceae, hjemmehørende i Kapp-provinsene og det nordlige Sør-Afrika samt i Zimbabwe og Mosambik, og verdsatt for en markant duft som minner om roser. Arten dyrkes i dag i mange deler av verden, både som prydplante og for den eteriske oljen som utvinnes fra bladene, og har en flere hundre år lang historie med medisinsk, kulinarisk og aromatisk bruk i ulike kulturer. Denne historien forklarer hvorfor planten har en fremtredende plass i tradisjonell urtemedisin og i parfymeindustrien.

Kommersielle kultivarer er særlig ettertraktet for den intense og sammensatte duften, som kan variere fra sitrusaktige til mentolaktige toner avhengig av sort og dyrkingsforhold. De fløyelsmyke, dypt innskårne bladene inneholder de flyktige forbindelsene som står bak både plantens aromatiske verdi og de egenskapene forskningen nå undersøker. Laboratorie- og dyrestudier tyder på antioksidativt, betennelsesdempende og antimikrobielt potensial, men det mangler fortsatt kliniske studier som bekrefter disse effektene hos mennesker. Derfor hører mye av bruken som beskrives i denne artikkelen, fortsatt hjemme i den tradisjonelle overleveringen.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: duftpelargonium, rosegeranium, rosepelargonium.
• Engelsk: old-fashioned rose geranium, rose geranium, rose-scent geranium, sweet-scented geranium.
• Fransk: géranium odorant, géranium rosat.
• Italiensk: geranio odoroso, geranio rosa.
• Portugisisk: gerânio-cheiroso, gerânio-de-cheiro, gerânio-perfumado, gerânio-rosa, malva-cheirosa.
• Spansk: geranio de olor, geranio rosa.
• Tysk: Duftgeranie, Rosengeranie.

Til tross for det portugisiske folkenavnet malva-cheirosa ("duftende kattost") har planten ingenting å gjøre med de ekte kattostene i slekten Malva, som hører til familien Malvaceae. På samme måte er plantene som selges til hager og balkonger under navnet "geranium", i de aller fleste tilfeller arter og hybrider av Pelargonium og ikke av slekten Geranium, selv om begge slektene hører til samme familie. Rosepelargonium må heller ikke forveksles med umckaloabo (Pelargonium sidoides), en annen art i samme slekt, der roten brukes i standardisert ekstrakt i forbindelse med luftveisinfeksjoner.

Botaniske synonymer#

Det aksepterte navnet på arten er Pelargonium graveolens L'Hér., og betegnelsen "var. odorata", som dukker opp i enkelte kilder og i salg av småplanter, er ikke et gyldig botanisk navn. Blant synonymene som er registrert for arten, er disse de viktigste:

• Geranium terebinthinaceum Cav.
• Pelargonium terebinthinaceum (Cav.) Desf.

Det engelske navnet rose geranium brukes også av og til om Pelargonium incrassatum (Andrews) Sims eller om synonymet Pelargonium roseum (Andrews) DC., navn som særlig forekommer i urtehandelen, noe som øker forvirringen. For den eteriske oljen er navneforvirringen enda større og får praktiske følger. Kommersiell geraniumolje av typen Bourbon eller Egypt kommer som regel fra hybridkultivarer som Pelargonium 'Rosé' og Pelargonium × asperum, som leverandørene merker som Pelargonium graveolens uansett den nøyaktige botaniske nomenklaturen.

Navneforvirringen må likevel ikke føre til sammenblanding med umckaloabo (Pelargonium sidoides), en egen art der roten brukes i standardisert ekstrakt ved luftveisinfeksjoner. Studiene som er gjort med dette ekstraktet, gjelder ikke for rosepelargonium, og det motsatte er også tilfelle. Opplysninger om den ene planten bør derfor ikke overføres til den andre.

Botanisk familie: Geraniaceae#

Familien Geraniaceae, som rosepelargonium tilhører, omfatter rundt 800 arter fordelt på 5 til 7 slekter, der de mest kjente er Geranium og Pelargonium. Familien har kosmopolitisk utbredelse, men når sitt største mangfold i tempererte og subtropiske strøk på den sørlige halvkule, særlig i Sør-Afrika. Plantene har gjerne femtallige blomster med fem begerblad, fem kronblad og ti støvbærere, i tillegg til en avlang, nebbformet frukt som ligner nebbet til en stork. Denne detaljen har gitt opphav til slektsnavnet Pelargonium, avledet av gresk pelargos (stork).

Geraniaceae er høyt verdsatt som prydplanter, og flere arter dyrkes i hager og potter for blomstenes og bladverkets skjønnhet. Noen, som rosepelargonium, spiller en viktig rolle i parfymeri og kosmetikk takket være de aromatiske eteriske oljene. Andre inngår i tradisjonell medisin hos ulike folk fordi de inneholder bioaktive forbindelser som garvestoffer, flavonoider og eteriske oljer, som tillegges sammensnerpende, betennelsesdempende og antimikrobielle virkninger.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Blader
• Blomster
• Eterisk olje

Bladene er den mest brukte delen, både friske og tørkede, fordi de inneholder de flyktige forbindelsene som destilleres for å framstille den eteriske oljen. Blomstene brukes hovedsakelig i matlaging, for eksempel til desserter med blomsteraroma.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

Tradisjonelle og folkelige kilder tilskriver rosepelargonium bruksområdene nedenfor, som kombinerer bladene i te med utvortes og aromatisk bruk av den eteriske oljen. Ingen av dem er klinisk dokumentert godt nok til å erstatte en vurdering fra helsepersonell.

• Akne og lus, ved utvortes bruk
• Antiseptisk rengjøring av små hudskader
• Blåmerker, eksem og soppinfeksjoner
• Hudbetennelser og overfladiske sår
• Kvalme
• Muskel- og leddsmerter, ved massasje
• Nervøsitet og følelsesmessig spenning
• Premenstruelle plager og overgangsplager
• Små blødninger, på grunn av den sammensnerpende virkningen
• Tarmkolikk og ubehag i magen
• Tristhet og motløshet, ved aromatisk bruk

Terapeutiske egenskaper#

Egenskapene nedenfor oppsummerer hva tradisjonen tilskriver planten og hva laboratorie- og dyrestudier har observert, uten at dette er det samme som dokumenterte indikasjoner for klinisk bruk hos mennesker.

• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratorietester)
• Antimikrobiell (virkning på mikroorganismer i in vitro-forsøk)
• Antimykotisk (aktivitet mot sopp observert i laboratorietester)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiseptisk (tradisjonelt brukt til rengjøring av små skader)
• Antiviral (aktivitet undersøkt bare i foreløpige studier)
• Avslappende (duften brukes i aromaterapi ved spenning og motløshet, effekten er fortsatt under utforskning)
• Betennelsesdempende (effekt av den eteriske oljen observert i dyrestudier)
• Blodstillende (tradisjonelt brukt for å stanse små blødninger)
• Blodsukkersenkende (effekt observert hos diabetiske rotter, uten dokumentasjon hos mennesker)
• Insektavvisende (den eteriske oljen brukes for å holde insekter unna, for eksempel flått)
• Sammensnerpende (trekker sammen vev og små blodkar, ifølge tradisjonell bruk)
• Smertelindrende (tradisjonelt omtalt som lindrende ved lette smerter, i massasje og omslag)
• Sårhelende (tradisjonelt brukt på overfladiske sår, med foreløpige dyrestudier)

Fytokjemisk profil#

Den eteriske oljen fra rosepelargonium består av mer enn 50 organiske forbindelser, og forholdet mellom dem varierer med kultivar, dyrkingsforhold og til og med plantens utviklingsstadium ved høsting. Bestanddelene som oftest nevnes i litteraturen, er listet nedenfor, med citronellol og geraniol i en særstilling, siden de forbindes med roseduften som arten har fått navnet sitt fra:

• Citronellol
• Citronellylformiat
• Eteriske oljer (med mer enn 50 organiske forbindelser)
• Geraniol
• Isomenton
• Linalool
• Menton
• Nerol

Selv om geraniol og citronellol står for mye av duften, står de også på listen over allergifremkallende duftstoffer, og det forklarer anbefalingen om å fortynne oljen og ta en hudtest før den brukes på huden.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Eterisk olje (aromaterapi, massasje og bad, alltid fortynnet)
• Smakstilsetning i matlaging (desserter, gelé, eddik og te)
• Te eller infusjon (friske eller tørkede blader)
• Utvortes bruk (alltid fortynnet i bærerolje)

Te av bladene og bruken i matlaging er tradisjonelle bruksmåter, mens den eteriske oljen, som er svært konsentrert, er forbeholdt aromatisk bruk og påføring på huden etter fortynning, og den skal aldri inntas.

Synergi med andre planter#

Avslapning og spenninger i hverdagen

I aromaterapi kombineres rosepelargonium tradisjonelt med lavendel (Lavandula angustifolia) og kamille (Matricaria chamomilla) i blandinger som brukes til avslapning. Lavendel bidrar med linalool og linalylacetat, forbindelser som knyttes til den beroligende virkningen, mens apigenin fra kamille undersøkes for en mulig virkning på GABA-reseptorer. Tradisjonelt brukes kombinasjonen i diffusere og massasjeoljer i stressende perioder og før leggetid, som en tradisjonell støtte for velvære uten dokumentert klinisk effekt.

Hudpleie

I tradisjonell hudpleie kombineres rosepelargonium gjerne med ringblomst (Calendula officinalis) og tetreolje (Melaleuca alternifolia). Ringblomst er kjent fra tradisjonell bruk som sårhelende og betennelsesdempende, og tetreolje har antimikrobiell aktivitet beskrevet i laboratoriestudier. De tre plantene inngår sammen i kremer og lotioner som tradisjonelt brukes på hud med akne, eksem, små sår og annen irritasjon, alltid i fortynnede formuleringer og etter en hudtest.

Naturlig insektmiddel

Kombinasjonen av rosepelargonium med sitronellagress (Cymbopogon nardus) og sitroneukalyptus (Corymbia citriodora) brukes tradisjonelt som naturlig middel mot insekter, også flått og mygg. De eteriske oljene fra disse plantene, rike på citronellal, citronellol og p-mentan-3,8-diol, brukes som et supplement for å holde skadedyrene unna og finnes i kroppsspray, diffusere og stearinlys som et aromatisk alternativ til syntetiske insektmidler. De erstatter likevel ikke registrerte produkter i områder med risiko for myggbårne sykdommer.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Tradisjonell te av blader fra rosepelargonium

Ingredienser: noen friske eller tørkede blader av rosepelargonium og 1 kopp kokende vann.

Fremgangsmåte: Legg bladene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 7 minutter før du siler. Drikken brukes tradisjonelt i stressende og anspente perioder som støtte for avslapning, men hvor ofte den drikkes, bør avklares med helsepersonell, siden det ikke finnes kliniske sikkerhetsstudier for regelmessig bruk. Den anbefales ikke under graviditet, amming eller til små barn.

Massasjeolje med rosepelargonium

Ingredienser: 5 dråper eterisk olje av rosepelargonium og 30 ml vegetabilsk bærerolje, for eksempel søtmandelolje eller jojobaolje.

Fremgangsmåte: Bland den eteriske oljen med bæreroljen i en mørk glassflaske, og gjør først en hudtest på et lite område. Påfør med lett massasje på områder med muskel- eller leddsmerter, en bruk som tradisjonelt forbindes med lindring av ubehaget, og unngå direkte sollys etter påføring.

Ansiktsvann i spray med rosepelargonium

Ingredienser: 10 dråper eterisk olje av rosepelargonium og 100 ml rosehydrolat eller destillert vann.

Fremgangsmåte: Ha den eteriske oljen i hydrolatet eller det destillerte vannet i en mørk sprayflaske av glass, og rist godt før hver bruk, fordi oljen ikke blander seg med vann. Spray på rent ansikt med lukkede øyne for den sammensnerpende og oppstrammende effekten som tradisjonelt forbindes med planten ved fet hud eller hud med tendens til akne, og avbryt bruken ved svie eller rødhet.

Lunkent omslag for irritert hud

Ingredienser: 3 dråper eterisk olje av rosepelargonium, 1 kopp lunkent vann og en ren klut eller gasbind.

Fremgangsmåte: Tilsett den eteriske oljen i det lunkne vannet og bland godt, dypp kluten eller gasbindet i blandingen, vri ut overskuddet og legg det på det irriterte området, ved eksem eller insektstikk, i 10 til 15 minutter. Prosedyren kan gjentas etter behov som tradisjonell bruk for å lindre irritasjonen, men skal ikke gjøres på åpne eller store sår.

Hjemmelaget sirup av blader fra rosepelargonium

Ingredienser: en håndfull friske blader av rosepelargonium, 500 ml vann og 250 g honning.

Fremgangsmåte: Lag en konsentrert infusjon av bladene og vannet, la den trekke i 15 minutter og sil. Tilsett honningen og varm forsiktig opp i vannbad til den er helt oppløst, og oppbevar deretter sirupen i en sterilisert glassflaske i kjøleskapet. Sirupen brukes tradisjonelt i små porsjoner ved kolikk og fordøyelsesbesvær, og mengde og hyppighet bør avtales med helsepersonell. Den anbefales ikke under graviditet, amming eller til små barn, og honning skal aldri gis til barn under 1 år.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

Eterisk olje av rosepelargonium er en av de mest allsidige i aromaterapien, der den tradisjonelt brukes for å fremme følelsesmessig velvære. Den blomsteraktige, lett søtlige duften brukes ved stress, spenning og motløshet, og foreløpige studier undersøker denne effekten, ennå uten sikre kliniske konklusjoner. Oljen kan spres i rommet med diffuser, inhaleres direkte fra flasken eller påføres på pulspunkter og tinninger, alltid fortynnet i bærerolje. Den inngår også i tradisjonelle praksiser som skal lindre nervøs spenning og støtte konsentrasjonen.

Klinisk fytoterapi

I fytoterapi brukes rosepelargonium i utvortes formuleringer på grunn av de betennelsesdempende, antimikrobielle og sammensnerpende egenskapene som er beskrevet i laboratorie- og dyrestudier. Ekstrakter og tinkturer inngår i preparater som tradisjonelt brukes ved akne, eksem, dermatitt og andre hudbetennelser, uten at robuste kliniske studier bekrefter effekten. Innvortes bruk for å regulere blodsukkeret har ikke klinisk støtte, siden den blodsukkersenkende effekten bare er observert i prekliniske studier på rotter. All bruk gjennom munnen, også ved fordøyelsesplager, bør tilpasses den enkelte og følges opp av kvalifisert helsepersonell, som vurderer hver persons tilstand og mulige legemiddelinteraksjoner.

Naturkosmetikk

På grunn av antioksidantaktiviteten observert i laboratoriet og den behagelige duften er rosepelargonium en populær ingrediens i naturkosmetikk, der den finnes i serum, ansiktskremer, kroppslotioner og hårprodukter. Kosmetikkbransjen forbinder den med oppstramming av huden, mindre synlige rynker og fine linjer og cellefornyelse, men disse effektene mangler fortsatt solid klinisk dokumentasjon. Tradisjonen anbefaler den for fet hud og kombinasjonshud, på grunn av en antatt virkning på talgproduksjonen, og også for sensitiv og irritert hud. I det siste tilfellet er fortynning og hudtest enda viktigere, siden de allergifremkallende duftstoffene i oljen kan gi reaksjoner.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Rosepelargonium tåles vanligvis godt i matlaging og ved riktig utvortes bruk, men har kontraindikasjoner og bivirkninger som må være kjent før enhver medisinsk bruk. Personer med allergi mot planter i familien Geraniaceae bør unngå bruk, fordi det kan oppstå reaksjoner som kontaktdermatitt, elveblest og i sjeldne tilfeller anafylaksi.

Den eteriske oljen, som er rik på citronellol, geraniol og linalool, skal aldri inntas. På huden skal den alltid brukes fortynnet i bærerolje og først etter en hudtest på et lite område, siden geraniol og citronellol er listede allergifremkallende duftstoffer. Ved utilsiktet inntak, særlig av større mengder, kan oljen gi irritasjon i magen. Personer med svært sensitiv hud kan få rødhet eller kløe selv når produktet er fortynnet.

Medisinsk bruk av planten og den eteriske oljen bør unngås under graviditet, amming og hos små barn, fordi det mangler entydige sikkerhetsstudier for disse livsfasene. Den blodsukkersenkende effekten av ekstraktet er observert i en preklinisk studie, og derfor må personer som bruker diabetesmedisiner, være forsiktige og følges opp av lege. Te av bladene er en tradisjonell bruksmåte, uten kliniske studier som fastsetter trygg dose eller effekt hos mennesker.

Legemiddelinteraksjoner

Det finnes ingen bredt dokumenterte legemiddelinteraksjoner for Pelargonium graveolens, men personer som bruker legemidler fast, særlig blodfortynnende midler eller diabetesmedisiner, bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker planten eller den eteriske oljen i medisinsk hensikt. Forsiktigheten skyldes hypotesen om at kumariner i planten kan påvirke blodets koagulasjon, og den blodsukkersenkende effekten observert hos dyr, som kan komme i tillegg til effekten av legemidler som brukes til å kontrollere blodsukkeret.

Kuriositeter#

Opprinnelse og spredning

Rosepelargonium er hjemmehørende i Sør-Afrika, der den vokser i fjellområder. Sørafrikanske pelargonier begynte å komme til Europa på 1600-tallet, ført dit av botanikere og oppdagelsesreisende, noe som banet vei for artens raske popularitet på grunn av duften og skjønnheten. Spredningen i verden skjøt fart med etterspørselen fra parfymeindustrien, som søkte et alternativ til den svært kostbare roseoljen. I dag dyrkes rosepelargonium i stor skala i land som Algerie, Egypt, Kina og Marokko, de viktigste produsentene av geraniumolje.

Et mangfold av dufter

Til tross for navnet kan rosepelargonium og hybridene av den ha et overraskende mangfold av dufter, som går langt ut over roseduft og omfatter kultivarer med toner av eple, furu, muskatnøtt, mynte, sitron og sjokolade. Mangfoldet skyldes den komplekse kjemiske sammensetningen av de eteriske oljene, som påvirkes av genetiske faktorer, miljø og dyrkingsforhold, og gjør planten ettertraktet blant samlere og duftentusiaster.

Bruk i matlaging

I tillegg til den medisinske og aromatiske bruken er bladene og blomstene av rosepelargonium populære på kjøkkenet, der de gir desserter som kaker, gelé, iskrem og puddinger et blomsteraktig og raffinert preg. Friske blader brukes også i salater og eddik, som de gir en særegen smak. I enkelte kulturer brukes de til te og urteinfusjoner, en aromatisk drikk som tradisjonen forbinder med avslapning. Denne allsidigheten har gjort rosepelargonium til en spesiell ingrediens i finere gastronomi.

Ofte stilte spørsmål#