Juniperus communis (Einer): egenskaper og fordeler

Juniperus communis L. / Einer, på norsk kalt einer og i enkelte dialekter også brisk, er et eviggrønt bartre i sypressfamilien (Cupressaceae) som ble beskrevet av Carl Linnaeus. Arten stammer fra et enormt sirkumpolart område på den nordlige halvkule, har tilpasset seg svært ulike klima og høydelag og viser stor variasjon i vekstform, slik at den kan vokse både som krypende busk og som lite tre. Einer har vært brukt i tradisjonell medisin og matlaging i årtusener, og den delen som verdsettes mest for aromaen og den medisinske bruken, er den modne bærkonglen (galbulus), den kjøttfulle konglen som alle kjenner som einebær.

I europeisk urtetradisjon har einer en fremtredende plass som vanndrivende og antiseptisk middel, med bruk som spenner fra mage- og tarmplager til lindring av betennelser. Den fytokjemiske sammensetningen er rik, særlig på eterisk olje, og det er den som tilskrives egenskapene tradisjonen beskriver. Moderne forskning har undersøkt flere av disse bruksområdene, for det meste i laboratorie- og dyrestudier, noe som forklarer den internasjonale interessen for planten, men dette kan foreløpig ikke erstatte bekreftelse i kliniske studier på mennesker.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: brisk, einebærbusk, einer.
• Engelsk: common juniper, dwarf juniper, ground juniper, juniper, mountain juniper, wild juniper.
• Fransk: echinèbre, genévrier commun, genibre, genièvre, gnèbre, jébré, jimbou, jimbre, nébré, peteron, petrot, piket, yembro.
• Italiensk: ginepro comune, ginepro nano.
• Portugisisk: fruto-de-genebra, genebra, genebreiro, junípero, junipo, xenebro comum, zimbrão, zimbro, zimbro-anão, zimbro-comum.
• Spansk: azotacristos, enebro, enebro común, enebro real, xinebro.
• Tysk: Dürrenstaude, Feuerbaum, Gemeiner Wacholder, Gewöhnlicher Wacholder, Heidewacholder, Krammetsbeerbaum, Krammetsbeerstrauch, Kranawettstrauch, Kranawitt, Kraunbaum, Reckolder.

I Norge er einer det vanlige navnet på planten, mens bærene som selges som krydder, kalles einebær, og brisk lever videre i enkelte dialekter.

Botaniske synonymer#

Juniperus borealis Salisb., Juniperus canadensis Lodd. ex Burgsd., Juniperus communis subsp. alpina (Suter) Čelak., Juniperus communis subsp. nana (Willd.) Syme, Juniperus communis var. depressa Pursh, Juniperus communis var. montana Ait., Juniperus communis var. saxatilis Pallas, Juniperus depressa (Pursh) Raf., Juniperus nana Willd., Juniperus sibirica Burgsd.

Mange av disse navnene viser til de dvergvokste, krypende og fjellvoksende varietetene og underartene som opp gjennom tiden er beskrevet innenfor Juniperus communis. Ingen av dem gjelder imidlertid sevenbom (Juniperus sabina), en giftig og abortfremkallende art med greiner som tidligere er brukt til å forfalske einer, eller Juniperus oxycedrus, som kadeolje til utvortes bruk utvinnes fra, og derfor bør man bare kjøpe korrekt identifiserte bær av Juniperus communis.

Botanisk familie: Cupressaceae#

Cupressaceae, sypressfamilien, omfatter eviggrønne bartrær, både trær og busker, som er utbredt over hele verden og tilpasset svært ulike økosystemer. Plantene verdsettes for treverket, de eteriske oljene og i mange tilfeller for den medisinske bruken, og einer med sine aromatiske bær er et av de mest kjente eksemplene på gruppens økonomiske og kulturelle betydning.

Juniperus communis deler typiske trekk med familien, som det eviggrønne løvet, som hos einer er nåleformet, og forplantningsorganene i form av kongler, med en særegenhet for slekten Juniperus: hunnkonglen har kjøttfulle, sammenvokste skjell som minner om et bær, og derav navnet einebær. Den kjemiske variasjonen innen Cupressaceae er stor, og mange arter produserer bioaktive stoffer som terpener og flavonoider, noe som bidrar til å forklare den tradisjonelle bruken av flere planter i familien i folkemedisin og fytoterapi.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Bark
• Bær (modne bærkongler eller galbuli, de kjøttfulle hunnkonglene)
• Eterisk olje
• Overjordiske deler (nåler og kvister)

Den delen som har etablert medisinsk bruk, er den modne bærkonglen (galbulus), som høstes når den er blitt mørkeblå, og deretter tørkes til bruk som krydder og i hjemmelagde tilberedninger. Bark, nåler og kvister forekommer i etnobotaniske kilder og i laboratorieforskning, men har ikke samme tradisjon for innvortes bruk, mens den eteriske oljen, som er svært konsentrert, er forbeholdt utvortes bruk og alltid i fortynnet form.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

Listen nedenfor samler historiske og etnobotaniske opplysninger, altså hva ulike folk og gamle tekster har fortalt om planten, og ikke dokumenterte indikasjoner. Eldre kilder nevnte einer ved albuminuri, kronisk pyelonefritt, anuri og ødem ved nyrebetennelse hos barn, i tillegg til tuberkulose hos barn, men slik bruk bør ikke gjentas, siden planten selv kan irritere nyrene og det ikke finnes sikkerhetsdata for bruk hos barn.

• Amenoré
• Artritt
• Astma
• Betennelser
• Betennelsesdempende
• Blærebetennelse (akutt og kronisk)
• Blærekatarr
• Blæreplager
• Bukplager
• Diabetes
• Fordøyelsesplager
• Hemoroider
• Hoste
• Leukoré
• Luftdrivende
• Luftveisplager
• Mage- og tarmproblemer
• Menstruasjonsfremmende
• Migrene
• Pulmonal blennoré
• Svettedrivende
• Tarmkolikk
• Urinsyregikt
• Urinveisantiseptisk
• Vanndrivende

Terapeutiske egenskaper#

Egenskapene nedenfor kombinerer tradisjonelle opplysninger og virkninger som er observert i laboratorie- og dyrestudier, og få av dem er undersøkt i kliniske studier på mennesker, så ingen av dem gjør oppfølging fra helsepersonell overflødig.

• Antibakteriell (virkning mot bakterier observert i laboratorietester)
• Antimikrobiell (virkning på ulike mikroorganismer i laboratorieforsøk)
• Antioksidant (nøytraliserer frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (virkning observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiseptisk (tradisjonelt brukt mot bakterier og andre mikrober, særlig i urinveiene)
• Antiviral (virkning observert in vitro, uten bekreftelse hos mennesker)
• Betennelsesdempende (redusert betennelse observert i eksperimentelle modeller)
• Blodsukkersenkende (senket blodsukker observert i prekliniske studier)
• Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i dyrestudier)
• Lipidsenkende (reduksjon av blodfett observert i dyrestudier)
• Luftdrivende (tradisjonelt brukt for å lindre luft i tarmen)
• Menstruasjonsfremmende (stimulerer menstruasjonsblødningen, grunnen til at planten er kontraindisert i svangerskapet)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nervesystemet undersøkt i eksperimentelle studier)
• Svettedrivende (tradisjonelt brukt for å fremme svetting)
• Vanndrivende (øker urinmengden, den sentrale virkningen i tradisjonell bruk)

Fytokjemisk profil#

• Alkaloider
• Eteriske oljer
• Flavonoider
• Garvestoffer
• Germakren D
• Harpikser
• α-Humulen
• Invertsukker
• α-Kadinol
• Katekin
• Kumariner
• Leukoantocyanidiner
• Limonen
• β-Myrcen
• Organiske syrer
• α-Pinen
• β-Pinen
• Plantegummi
• Sabinen
• Terpensyrer
• Terpinen-4-ol
• α-Terpineol

Den eteriske oljen fra bærene inneholder mesteparten av monoterpenene, som α-pinen, sabinen, β-myrcen og limonen, som gir den harpiksaktige aromaen, mens garvestoffer, flavonoider og katekin finnes i de ikke-flyktige fraksjonene som er studert for antioksidantvirkning.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Eterisk olje (bare fortynnet til utvortes bruk og aromaterapi, aldri innvortes)
• Flytende ekstrakt
• Infusjon (te)
• Kapsler/tabletter (standardiserte ekstrakter)
• Tinktur

Ved all innvortes bruk begrenser tradisjonen og den tyske Kommisjon E bruken til perioder på inntil 4 til 6 uker, og dosen bør fastsettes av helsepersonell, som tar hensyn til nyrefunksjonen og legemidlene du bruker. Gin er riktignok smaksatt med einebær, men er en alkoholholdig drikk og ikke en medisinsk bruksform av planten.

Synergi med andre planter#

Tradisjonelle kombinasjoner med åkersnelle, stornesle, gurkemeie og ingefær

Forskningen på einerens synergier er fortsatt begrenset, og kombinasjonene som beskrives her, kommer fra tradisjonen og bygger på de vanndrivende og betennelsesdempende egenskapene som tilskrives planten. Tradisjonen kombinerer einer med åkersnelle (Equisetum arvense) og stornesle (Urtica dioica) i blandinger som brukes for å øke urinutskillelsen, og med gurkemeie (Curcuma longa) eller ingefær (Zingiber officinale) når det tradisjonelle målet er å lindre smerter og betennelser. Siden flere vanndrivende planter sammen også gir en samlet virkning, bør slike kombinasjoner følge den samme tidsgrensen som einer alene og alltid skje etter råd fra helsepersonell.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Einebærinfusjon for urinveier og fordøyelse

Ingredienser: en liten mengde tørkede, lett knuste einebær, i en mengde som avtales med helsepersonell, og en kopp kokende vann.

Tilberedning: Legg bærene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 10 til 15 minutter før du siler. Denne infusjonen brukes tradisjonelt som støtte for fordøyelsen og urinutskillelsen og for å lindre lette mage- og tarmplager, og hvor ofte den drikkes, bør avtales med helsepersonell, uten å overskride den tradisjonelle grensen på 4 til 6 uker og aldri ved nyresykdom, graviditet eller amming. Rådfør deg med helsepersonell før bruk.

Massasjeolje med fortynnet einebærolje

Ingredienser: 2 til 3 dråper eterisk einebærolje og 10 ml vegetabilsk bæreolje, for eksempel søtmandelolje eller jojobaolje.

Tilberedning: Bland den eteriske oljen med bæreoljen i en mørk glassflaske og påfør på ren hud, med lett massasje av områder med muskelsmerter, spenninger eller ubehag i leddene, en bruk som tradisjonelt er beskrevet for å lindre lokale plager. Ta først en sensitivitetstest på et lite hudområde, unngå direkte sollys etter påføring, og bruk aldri oljen ufortynnet eller innvortes.

Einertinktur til innvortes bruk

Ingredienser: standardisert einertinktur, som fås i helsekostbutikker eller på apotek.

Tilberedning: Dose og hyppighet bør følge rådene fra kvalifisert helsepersonell, og tinkturen blandes vanligvis ut i vann før inntak. Denne mer konsentrerte formen brukes tradisjonelt på grunn av de vanndrivende og antiseptiske egenskapene som tilskrives einer, særlig ved lette plager i urinveiene, og krever derfor enda større oppmerksomhet rundt grensen på 4 til 6 uker og kontraindikasjonene knyttet til nyrene. Rådfør deg med helsepersonell.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

I aromaterapi verdsettes eterisk einebærolje for en profil som oppfattes som rensende og oppkvikkende, og innånding via diffusor eller fordamper forbindes tradisjonelt med en følelse av mental klarhet og lindring av stress og tretthet. Fortynnet i vegetabilske oljer brukes den i massasje ved muskel- og leddsmerter, en praksis som i tradisjonen knyttes til ideen om å rense kroppen, og den friske, treaktige duften brukes også til å skape en atmosfære for meditasjon og konsentrasjon, men husk alltid at den eteriske oljen ikke skal svelges.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi brukes einer i standardiserte ekstrakter og kapsler, med beskrevet bruk som vanndrivende middel ved urinveisplager som blærebetennelse og som betennelsesdempende middel ved revmatiske smerter. Det finnes også opplysninger om bruk ved nyrestein, men slike tilstander krever medisinsk diagnose, og ethvert tegn på betennelse eller sykdom i nyrene er en kontraindikasjon for planten. Dose, administrasjonsform og varighet, som ifølge tradisjonen og Kommisjon E ikke skal overstige 4 til 6 uker, tilpasses av fagpersonen etter pasientens tilstand og mulige legemiddelinteraksjoner.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Generelle kontraindikasjoner

Den delen av einer som brukes, er den modne bærkonglen (galbulus), og innvortes bruk bør være tidsbegrenset, fordi tradisjonen og Kommisjon E angir maksimalt 4 til 6 sammenhengende uker. Einer er kontraindisert ved nyresykdom eller nyrebetennelse, siden langvarig bruk eller høye doser kan gi nyreirritasjon, og er kontraindisert i svangerskapet, fordi det er beskrevet virkning på livmoren, og under amming. Planten bør også unngås av personer med kjent allergi mot planter i sypressfamilien (Cupressaceae), og siden det ikke finnes tilstrekkelige sikkerhetsdata for barn, anbefales ikke innvortes bruk i denne aldersgruppen uten medisinsk veiledning. Personer med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende legemidler, må være forsiktige, fordi kumarinene i planten kan forsterke virkningen av disse legemidlene.

Lignende arter og forvekslingsfare

Einer må ikke forveksles med sevenbom (Juniperus sabina), en giftig og abortfremkallende art med greiner som tidligere er brukt til forfalskning, og derfor anbefales det bare å kjøpe bær som er identifisert som Juniperus communis, med kjent opprinnelse. Den må heller ikke forveksles med Juniperus oxycedrus, kilden til kadeolje, som utelukkende brukes utvortes.

Vanlige bivirkninger

Ved veiledet og kortvarig bruk er bivirkninger av einer som regel sjeldne og milde, selv om noen opplever kvalme, oppkast eller allergiske hudreaksjoner etter å ha drukket infusjoner. Eterisk olje som påføres ufortynnet, kan derimot gi irritasjon og sensibilisering av huden, særlig ved sensitiv hud, og derfor må rådene om fortynning og dose fra helsepersonell følges nøye.

Legemiddelinteraksjoner

Einer kan gi interaksjoner med flere legemidler: sammen med vanndrivende og blodtrykkssenkende legemidler legger den vanndrivende virkningen seg oppå legemidlenes, noe som øker risikoen for elektrolyttforstyrrelser og for kraftig blodtrykksfall, og sammen med blodfortynnende legemidler som warfarin kan den øke risikoen for blødninger. Kombinasjon med benzodiazepiner eller andre beroligende midler kan forsterke dempingen av sentralnervesystemet og gi uttalt søvnighet, og den som bruker diabetesmedisiner, bør være forsiktig og følge blodsukkeret nøye, fordi prekliniske studier har vist blodsukkersenkende virkning. Rådfør deg alltid med helsepersonell før du begynner å bruke einer, særlig hvis du tar andre legemidler.

Kuriositeter#

Einer har den største geografiske utbredelsen av alle bartrær og finnes i hele den kaldtempererte delen av den nordlige halvkule. Navnet på drikken gin kommer fra nederlandsk jenever, som er beslektet med fransk genièvre og latin juniperus, og på nederlandsk heter selve bæret jeneverbes, men gin er fortsatt en alkoholholdig drikk og ikke en medisinsk bruksform av planten.

I middelalderen ble einebær brent for å holde onde ånder borte og, etter datidens tro, beskytte mot sykdom, og de inngikk også i renselsesritualer. Etnobotaniske kilder beskriver dessuten at urfolk i Nord-Amerika brukte planten som prevensjonsmiddel for kvinner, noe som understreker behovet for forsiktighet på grunn av virkningen på livmoren. På kjøkkenet er bærene en allsidig ingrediens til viltkjøtt, sauser og marineringer, med en harpiksaktig og lett pepprete smak, og det aromatiske treverket ble tradisjonelt brukt til røyking av mat og i håndverk.

Ofte stilte spørsmål#