Brassica nigra (Svartsennep): egenskaper og fordeler

Brassica nigra (L.) W.D.J.Koch / Svartsennep, på norsk kjent som svartsennep, er en ettårig urteaktig plante i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Linné beskrev den som Sinapis nigra, og Koch flyttet den senere til slekten Brassica. Arten stammer fra deler av Europa, Afrika og Asia og har spredt seg til mange deler av verden takket være bruken i matlaging og de medisinske egenskapene som tilskrives den. Den har vært dyrket i århundrer, både for frøene, som er råvare til krydder, og for bladene og stenglene, som spises som grønnsak. De gule blomstene med fire kronblad følger familiens mønster og blir til smale frukter, såkalte skulper, som inneholder svarte eller mørkebrune frø.

I europeisk urtetradisjon og i mange andre kulturer har svartsennep lenge vært verdsatt som husråd, med bruksområder som spenner fra hjelp til fordøyelsen til lindring av smerter i muskler og ledd. Den fytokjemiske sammensetningen omfatter glukosinolater, fenoliske forbindelser og flavonoider, som tilskrives de antiinflammatoriske, antioksidative og antimikrobielle virkningene som er beskrevet i eksperimentelle studier. Moderne forskning undersøker også, i laboratoriedyrkede celler og i dyremodeller, mulige antiproliferative effekter og effekter på blodsukkeret, foreløpige funn som ennå ikke er bekreftet i kliniske studier på mennesker.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: svartsennep.
• Engelsk: black mustard, brown mustard, true mustard.
• Fransk: moutarde noire.
• Italiensk: senape nera.
• Portugisisk (Brasil og Portugal): mostarda-negra, mostarda-preta, mostarda-verdadeira.
• Spansk: mostaza negra.
• Tysk: Schwarzer Senf.

Botaniske synonymer

• Mutarda nigra Bernh. (akseptert navn i World Flora Online)
• Sinapis nigra L. (basionym)

Sinapis nigra L. er artens basionym, altså navnet Linné opprinnelig beskrev den under. På den tiden hadde slektene Brassica og Sinapis ennå ikke fått de avgrensningene botanikken senere skulle trekke opp. Navnet går fortsatt igjen i eldre litteratur, i enkelte taksonomiske databaser og i homøopatien, som den dag i dag kaller midlet Sinapis nigra. At flere navn lever side om side, viser hvor sammensatt klassifiseringen innen korsblomstfamilien alltid har vært.

I den gjeldende klassifiseringen i World Flora Online står Brassica nigra (L.) W.D.J.Koch oppført som synonym for det aksepterte navnet Mutarda nigra Bernh., som er tatt i bruk i nyere taksonomiske revisjoner av gruppen. Denne artikkelen beholder likevel Brassica nigra som hovednavn, fordi det er navnet som er allment kjent i vitenskapelig litteratur, i handelen og blant folk flest. Det gjør det enklere både å finne studier og å identifisere planten riktig.

Botanisk familie: Brassicaceae

Korsblomstfamilien (Brassicaceae), tidligere kalt Cruciferae, er blant plantefamiliene med størst økonomisk betydning, med rundt 338 slekter og over 3700 arter spredt over hele verden. Det gamle navnet kommer av de fire kronbladene som sitter i kors. Familien omfatter mange viktige matplanter, som blomkål, brokkoli, hodekål, reddik og selve sennepsartene.

Svartsennep deler gruppens typiske morfologiske og kjemiske kjennetegn, særlig innholdet av glukosinolater, som gir den skarpe smaken og står bak mye av den biologiske aktiviteten som er studert i planten. Bioaktive forbindelser fra korsblomstfamilien, med antiinflammatorisk, antioksidativ og antiproliferativ aktivitet observert hovedsakelig i laboratoriet, er gjenstand for omfattende farmakologisk og ernæringsfaglig forskning og danner grunnlag for utvikling av funksjonelle matvarer og plantebaserte legemidler.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader
• Blomster
• Frø

Frøene står i sentrum for både den kulinariske og den medisinske interessen, siden de gir melet som brukes i grøtomslag, oljen og krydderet, mens bladene og blomstene brukes i hjemmelaget urtete, og de unge bladene havner også på bordet som en grønnsak med skarp smak.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Abscesser og andre hudplager, ved lokal påføring.
• Fordøyelsesstimulerende middel.
• Fremkalling av brekninger (brekkmiddel), historisk bruk som i dag frarådes.
• Hjelp til fordøyelsen.
• Lindring av revmatiske smerter og nervesmerter (utvortes bruk).
• Lindring av smerter i ledd og muskler (revmatisme).
• Luftveisplager, med grøtomslag på brystet.
• Malaria, med frøpasta (etnobotanisk opptegnelse uten klinisk dokumentasjon).
• Omslag og grøtomslag mot muskelstivhet og ubehag i leddene.
• Reduksjon av væskeansamlinger (ødem).

Mange av disse opptegnelsene springer ut av den hudrødmende virkningen til de malte frøene, som varmer huden og gjør den rød der de legges på. Det forklarer hvorfor sennepsomslag lenge har hatt ry som middel mot smerter og tetthet i brystet. Bruken som brekkmiddel, for å fremkalle oppkast, hører medisinhistorien til og anbefales ikke i dag, på grunn av den kraftige irritasjonen høye doser gir i fordøyelseskanalen.

Terapeutiske egenskaper

• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratorieforsøk)
• Antiinflammatorisk (reduksjon av betennelsesmarkører i eksperimentelle studier)
• Antimikrobiell (virkning på ulike mikroorganismer i in vitro-forsøk)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Blodsukkersenkende (lavere blodsukker observert i foreløpige dyrestudier)
• Hudrødmende (gir lokal varme og rødme i huden, grunnlaget for den tradisjonelle bruken i grøtomslag)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nervevev undersøkt i foreløpige studier)
• Nootropisk (effekter på hukommelse og læring undersøkt i foreløpige studier)

Den mest omtalte antiproliferative effekten kommer fra en studie fra 2020, der et ekstrakt av frøene hemmet deling, migrasjon og invasjon i cellelinjer fra menneskelig lungekreft dyrket i laboratoriet. Resultatet er et utgangspunkt for videre forskning, men gir ikke grunnlag for å bruke planten til forebygging eller behandling av svulster. På samme måte stammer dataene om blodsukker og nervesystemet fra eksperimentelle modeller og er ennå ikke bekreftet i kliniske studier.

Fytokjemisk profil

• Alkaloider
• Brassinosteroider
• Enumettede fettsyrer
• Fenoliske forbindelser
• Flavonoider
• Glukosinolater
• Glykosider
• Isotiocyanater, særlig allylisotiocyanat
• Sinigrin, det viktigste glukosinolatet i frøene
• Tanniner

Den forbindelsen som preger planten mest, er sinigrin, et glukosinolat som holder seg stabilt så lenge frøet er helt og tørt. Når frøene knuses og kommer i kontakt med vann, spalter enzymet myrosinase, som ligger lagret i egne celler, sinigrinet og frigjør allylisotiocyanat. Denne flyktige forbindelsen gir sennepen den karakteristiske brennende skarpheten, står bak den hudrødmende virkningen og kan ved lengre eksponering virke blæredannende, slik at det oppstår blemmer. Enumettede fettsyrer dominerer i frøoljen, mens fenoliske forbindelser, flavonoider og tanniner bidrar til den antioksidative aktiviteten som er målt i laboratoriet.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Sennepsomslag

Malte frø av svartsennep blandet med lunkent vann gir en pasta som tradisjonen bruker som omslag, alltid pakket inn i tøy og aldri i direkte kontakt med huden. Dette preparatet brukes tradisjonelt mot smerter i muskler, ledd og korsrygg og ble i eldre tiders husmedisin også brukt ved luftveisplager som lungebetennelse og brysthinnebetennelse. Slike tilstander krever i dag medisinsk oppfølging og skal ikke håndteres hjemme. Omslaget skal bare ligge på en kort stund, fordi allylisotiocyanatet som frigjøres fra pastaen, kan gi irritasjon, blemmer og kjemisk forbrenning hvis kontakten varer for lenge.

Urtete

Blader og blomster av svartsennep kan brukes i hjemmelaget urtete, laget av en liten mengde tørket plante i kokende vann som får trekke i 5 til 7 minutter og siles før den drikkes. Tradisjonen bruker denne drikken som hjelp til fordøyelsen og som et generelt tonikum. Det finnes imidlertid ingen trygt fastsatt medisinsk dose for innvortes bruk, og store mengder irriterer mage og tarm, så hyppighet og mengde bør avtales med helsepersonell.

Sennepsolje

Den fete oljen som presses ut av frøene, brukes utvortes til massasje som etter tradisjonen skal lindre revmatiske smerter og nervesmerter, og den tilskrives antiinflammatoriske egenskaper knyttet til innholdet av enumettede fettsyrer. I enkelte kulturer er det skikk å varme opp oljen og massere nyfødte med den for å gi dem varme og velvære. Denne praksisen bør ikke etterlignes, fordi huden til spedbarn og små barn er tynn og reagerer lett på de irriterende stoffene i sennep. Det er også viktig å skille den pressede oljen fra den såkalte eteriske sennepsoljen, som framstilles ved destillasjon og nesten bare består av allylisotiocyanat. Dette stoffet er så irriterende at det verken egner seg til massasje eller til aromaterapi hjemme.

Bruk i matlaging

På kjøkkenet blir de hele frøene ristet i varm olje eller malt til sennepspasta, og de unge bladene brukes i salater og lett stekte retter, bruksformer som har vært vanlige i århundrer og som regnes som trygge i de mengdene som vanligvis brukes som krydder.

Synergi med andre planter

Lindring av smerter i muskler og ledd

Tradisjonen kombinerer svartsennep med gurkemeie (Curcuma longa) og ingefær (Zingiber officinale) i tilberedninger som tradisjonelt brukes mot muskelsmerter, artritt og revmatisme. Tanken bak kombinasjonen er å samle isotiocyanatene fra sennepen, curcuminoidene fra gurkemeien og gingerolene fra ingefæren, forbindelser med antiinflammatorisk aktivitet beskrevet i eksperimentelle studier. Selve blandingen er imidlertid aldri undersøkt i kliniske studier. Den brukes først og fremst utvortes, og all innvortes bruk må ta hensyn til forsiktighetsreglene som er beskrevet under kontraindikasjoner.

Støtte til fordøyelsen

Til fordøyelsen kombineres svartsennep tradisjonelt med karminative urter som fennikel (Foeniculum vulgare) og peppermynte (Mentha × piperita), i tilberedninger som brukes for å lindre luftplager, magekramper og en tung følelse i magen. Man antar at glukosinolatene i sennepen virker sammen med de eteriske oljene i de to andre plantene og stimulerer utskillelsen av fordøyelsesenzymer og lindrer ubehaget, en forklaring som bygger mer på tradisjonell bruk enn på studier av selve kombinasjonen.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Tradisjonelt sennepsomslag ved muskelsmerter

Utvortes tilberedning som tradisjonelt brukes ved muskelsmerter og lokal stivhet, og som alltid skal legges på over tøy, i kort tid og aldri på skadet hud, på små barn eller på eldre med skjør hud.

Ingredienser: 2 spiseskjeer malte frø av svartsennep, nok lunkent vann til å lage en pasta og to rene bomullskluter.

Fremgangsmåte: Bland de malte frøene med det lunkne vannet til du får en jevn pasta. Fordel pastaen på den ene kluten og dekk til med den andre, slik at blandingen ligger mellom to lag tøy og ikke kommer i kontakt med huden. Legg omslaget på det vonde området i noen få minutter, sjekk huden ofte og ta det av med en gang hvis det begynner å svi kraftig. Skyll deretter området med kaldt vann. Skal ikke brukes på irritert, sår eller følsom hud.

Urtete av blader for fordøyelsen

Hjemmelaget drikk som tradisjonelt brukes som hjelp til fordøyelsen og mot oppblåsthet etter måltider, uten fastsatt medisinsk dose for innvortes bruk.

Ingredienser: en liten mengde tørkede blader av svartsennep og en kopp kokende vann.

Fremgangsmåte: Legg de tørkede bladene i en kopp og hell over det kokende vannet. Dekk til, la det trekke i 5 til 7 minutter og sil. Tradisjonen anbefaler drikken etter måltidene, men mengde og hyppighet avhenger av individuell veiledning, så rådfør deg med helsepersonell før bruk, særlig ved graviditet eller ved plager med magen eller skjoldbruskkjertelen.

Massasjeolje ved revmatisk ubehag

Olje til utvortes bruk som tradisjonelt brukes mot revmatiske smerter og leddsmerter, laget med presset sennepsolje og ikke med eterisk sennepsolje, som er altfor irriterende for huden.

Ingredienser: en liten mengde presset olje av svartsennep og 30 ml søtmandelolje eller jojobaolje.

Fremgangsmåte: Bland oljene i en mørk glassflaske, og sørg for at andelen sennepsolje er langt mindre enn andelen basisolje. Før første gangs bruk tester du blandingen på et lite hudområde og ser etter rødme eller svie. Hvis huden tåler det, påfører du en liten mengde på det vonde området og masserer forsiktig til oljen er trukket inn, høyst 1 til 2 ganger daglig. Unngå soleksponering etter påføring, og ikke bruk oljen på barn, på skadet hud eller nær øynene.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi inngår svartsennep i preparater som ekstrakter og kapsler, brukt på grunn av de antiinflammatoriske og antioksidative virkningene som er beskrevet i studier, og enkelte av disse ekstraktene er standardisert på glukosinolater og isotiocyanater, plantens viktigste bioaktive forbindelser. En fagperson kan anbefale den som tillegg ved betennelsestilstander og som støtte for fordøyelsen, men plantens mulige rolle i forbindelse med svulster er fortsatt begrenset til laboratorieforskning og gir ikke grunnlag for å bruke den med det formålet. Dose og administrasjonsform fastsettes individuelt, ut fra personens helsetilstand og mulige interaksjoner med legemidler.

Homøopati

I homøopatien kalles planten Sinapis nigra, et middel som lages av frøene etter prinsippene om fortynning og potensering. Den homøopatiske materia medica beskriver det ved tilstander som allergisk rhinitt med sekret som renner bakover i halsen, tørr hals og hodepine i pannen, samt fordøyelsesplager med brennende følelse og luft i magen. Valget av potens og hyppighet avhenger ifølge homøopatisk tilnærming av helheten i symptomene, og disse indikasjonene bygger på tradisjonen i denne praksisen, ikke på kontrollerte kliniske studier.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Identifisering av arten

Rådene nedenfor gjelder Brassica nigra (L.) W.D.J.Koch, en art som World Flora Online fører under det aksepterte navnet Mutarda nigra Bernh. Andre sennepsarter, som sareptasennep (Brassica juncea), har en annen sammensetning og intensitet, og sikkerhetsinformasjon om én art skal ikke uten videre overføres til en annen.

Utvortes bruk og risiko for kjemisk forbrenning

Sinigrinet i frøene frigjør allylisotiocyanat i kontakt med vann, et blæredannende stoff som kan skade huden. Derfor skal sennepsomslaget bare legges på over tøy, aldri direkte på huden, i kort tid og aldri på skadet hud, på små barn eller på eldre med skjør hud, fordi det er en reell risiko for kjemisk forbrenning og blemmer. Den samme forsiktigheten gjelder eterisk sennepsolje, som inneholder dette isotiocyanatet i konsentrert form og verken skal påføres huden eller inhaleres.

Generelle kontraindikasjoner

Svartsennep er kontraindisert for personer med kjent allergi mot planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Under graviditet bør medisinske doser unngås, fordi det finnes opplysninger om at planten stimulerer menstruasjonen og i teorien kan utløse spontanabort. Under amming bør medisinsk bruk også unngås, ettersom det mangler kunnskap om virkningene på barnet som ammes. Små barn skal ikke få medisinske tilberedninger av planten, verken innvortes eller påført huden. Personer med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende legemidler, må være forsiktige, fordi enkelte bestanddeler kan forsterke virkningen av disse legemidlene.

Vanlige bivirkninger

I kulinariske mengder, som krydder og grønnsak, er svartsennep trygg for de fleste. Medisinske doser innvortes irriterer derimot mage-tarmkanalen. Inntak av store mengder frø kan skade halsen og i alvorlige tilfeller føre til hjertesvikt, diaré, døsighet, pustevansker, koma og død. Ved svært høyt inntak kan glukosinolatene påvirke skjoldbruskkjertelens funksjon hos personer med jodmangel, og den som har sykdom i skjoldbruskkjertelen, bør snakke med legen før all bruk utover det kulinariske. Siden det ikke finnes noen trygt fastsatt medisinsk dose for innvortes bruk, krever all slik bruk faglig oppfølging.

Legemiddelinteraksjoner

Svartsennep kan interagere med diabetesmedisiner, fordi det finnes holdepunkter for at den senker blodsukkeret. Lagt sammen med virkningen av blodsukkersenkende legemidler kan dette gi for lavt blodsukker, noe som krever kontroll av glukosenivået og eventuelt justering av medisineringen hos legen. Det anbefales å stanse medisinsk bruk av planten minst 2 uker før enhver operasjon, fordi den kan påvirke blodsukkerkontrollen under og etter inngrepet. Den som bruker blodfortynnende legemidler, bør informere legen før vedkommende begynner med en medisinsk tilberedning av svartsennep.

Kuriositeter

Svartsennep i antikken

Bruken av svartsennep går tilbake til antikken, da romerne malte frøene både for å lage et skarpt krydder og til medisinsk bruk. Plinius den eldre nevner sennep i verket Naturalis Historia som middel mot en rekke sykdommer. Plantens skarphet ble verdsatt ikke bare fordi den fremhevet smaken på maten, men også for den stimulerende og hudrødmende virkningen, som var begrunnelsen for å legge den på huden for å lindre smerter og betennelser. At sennep stadig dukker opp i antikke tekster, viser hvor stor kulturell og medisinsk betydning den har hatt gjennom historien.

Svartsennep i verdens matkultur

I tillegg til den medisinske rollen er svartsennep en viktig ingrediens i mange av verdens kjøkken. Frøene var lenge grunnlaget for sennepstyper som dijonsennep, selv om sareptasennep (Brassica juncea) i dag brukes mer fordi den er lettere å høste. I indisk matlaging blir frøene av svartsennep ofte raskt ristet i varm olje for å frigjøre aroma og smak, et viktig trinn i mange retter. De unge bladene spises også som grønnsak og gir en skarp tone til salater og gryteretter.

Ofte stilte spørsmål

Er svartsennep trygg å bruke daglig?

I kulinariske mengder, som en del av kostholdet, regnes svartsennep som trygg for de fleste. Medisinske doser innvortes og langvarig påføring på huden krever forsiktighet og faglig oppfølging, fordi de irriterer fordøyelseskanalen og kan gi brannskader på huden. Gravide, ammende, små barn og personer med diabetes, koagulasjonsforstyrrelser eller sykdom i skjoldbruskkjertelen må være ekstra oppmerksomme på kontraindikasjoner og interaksjoner.

Hva er de viktigste fordelene med svartsennep?

Tradisjonen bruker svartsennep som hjelp til fordøyelsen, til å lindre smerter i muskler og ledd med grøtomslag og som et generelt tonikum. Laboratoriestudier beskriver antiinflammatorisk, antioksidativ, antimikrobiell og antiproliferativ aktivitet, knyttet til plantens glukosinolater, fenoliske forbindelser og flavonoider. Mulige nevrobeskyttende effekter og effekter på blodsukkeret undersøkes også, men alle disse funnene er foreløpige og erstatter ikke medisinsk oppfølging.

Hvordan brukes svartsennep tradisjonelt mot muskelsmerter?

Den tradisjonelle tilberedningen er omslaget, laget av malte frø og lunkent vann til en pasta, som skal ligge mellom lag av tøy og aldri i direkte kontakt med huden. Påføringen varer kort, huden sjekkes ofte, og omslaget tas av ved første tegn på kraftig svie. Et annet alternativ er forsiktig massasje med presset sennepsolje godt fortynnet i en basisolje, alltid testet på et lite område først og aldri brukt på irritert eller sår hud.

Kan svartsennep hjelpe på fordøyelsen?

Svartsennep har lang tradisjon som fordøyelsesstimulerende middel, og urtete av blader eller blomster brukes for å lindre luftplager og magekramper. Man antar at glukosinolatene stimulerer utskillelsen av fordøyelsesenzymer, men dette er ennå ikke bekreftet i kliniske studier. Siden høye doser irriterer magen, bør mengden avtales med helsepersonell.

Har svartsennep bivirkninger?

Ja, særlig utover kulinariske mengder, ettersom langvarig påføring på huden gir irritasjon, blemmer og kjemisk forbrenning. Inntak av store mengder frø kan skade halsen og i ekstreme tilfeller føre til hjertesvikt, diaré, døsighet, koma og død. For mye glukosinolater kan også påvirke skjoldbruskkjertelen hos personer med jodmangel. Derfor trengs faglig veiledning før all medisinsk bruk av planten.

Hvorfor kan et omslag med svartsennep gi brannskader?

I kontakt med vann frigjør sinigrinet i frøene allylisotiocyanat, et blæredannende stoff som irriterer huden og kan gi blemmer. Derfor skal omslaget bare legges på over tøy, aldri direkte på huden, i kort tid og aldri på skadet hud, på små barn eller på eldre med skjør hud. Hvis det oppstår kraftig svie eller tydelig rødme, må omslaget fjernes med en gang og området skylles med kaldt vann.