Crocus sativus (Safran): egenskaper og fordeler

Crocus sativus L., kjent som safran eller safrankrokus, er en flerårig urteaktig plante i familien Iridaceae. Planten verdsettes for arrene i blomstene, som etter tørking blir det røde krydderet som selges i tråder. Den nøyaktige opprinnelsen i naturen er ukjent, men man antar at den oppsto gjennom utvalg av den ville arten Crocus cartwrightianus på det greske fastlandet. Dyrking og bruk av safran går mer enn 3500 år tilbake og strekker seg over mange kulturer og kontinenter, fra matlaging til tradisjonell medisin [1].

I urtetradisjonen har safran vært brukt i årtusener, og moderne forskning har begynt å undersøke noen av disse bruksområdene, noe som har gjort Crocus sativus til en av verdens mest studerte medisinplanter. De mest konsistente resultatene gjelder milde til moderate symptomer på depresjon og angst, mens de fleste andre bruksområder fortsatt bygger på foreløpige studier [1][2]. I Brasil brukes navnet açafrão også om gurkemeie (Curcuma longa), der kjent som açafrão-da-terra, men dette er to forskjellige planter. Alt som beskrives nedenfor, gjelder bare Crocus sativus.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: safran, safrankrokus.
• Engelsk: saffron, saffron crocus.
• Fransk: safran.
• Italiensk: zafferano.
• Portugisisk: açafrão, açafrão-verdadeiro.
• Spansk: azafrán.
• Tysk: Echter Safran, Safran.

Navn som betyr omtrent «høstkrokus», som engelsk autumn crocus, er holdt utenfor denne listen fordi de vanligvis betegner Colchicum autumnale. Denne planten er giftig og må ikke forveksles med safran.

Botaniske synonymer

Crocus sativus L. er det aksepterte botaniske navnet på safran, selv om enkelte kilder fortsatt omtaler den med lite brukte eller foreldede synonymer. Arten er en steril triploid, noe som betyr at den ikke formerer seg kjønnet og bare kan dyrkes ved vegetativ formering fra knoller. Den mest sannsynlige stamarten er den ville Crocus cartwrightianus, som er hjemmehørende i Hellas.

Botanisk familie: Iridaceae

Crocus sativus tilhører familien Iridaceae, som består av enfrøbladede planter, mange av dem kjent for iøynefallende og fargerike blomster. Familien omfatter slekter som Crocus, Gladiolus og Iris. Hos safran har hver blomst tre støvbærere og en griffel som deler seg i tre røde arr, nettopp trådene i krydderet. Denne oppbygningen gjør det lettere å skille den fra planter som ligner, for eksempel artene i slekten Colchicum (familien Colchicaceae), som er giftige og har seks støvbærere.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Tørkede blomsterarr (safrantråder)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Tradisjonelle kilder fra ulike kulturer beskriver bruk av safran i situasjonene som er listet opp nedenfor, noe som dokumenterer plantens brukshistorie, men som ikke er det samme som klinisk dokumentert effekt.

• Afrodisiakum
• Betennelsesdempende og antiseptisk
• Depressive tilstander og søvnløshet
• Fordøyelsesplager
• Hudlidelser
• Luftveisplager
• Tonikum for nervesystemet og karsystemet
• Urinveis- og menstruasjonsplager
• Øyeplager

Terapeutiske egenskaper

Mange av egenskapene nedenfor er hentet fra laboratorie- og dyrestudier, og de kliniske studiene på mennesker, som fortsatt er små, handler hovedsakelig om humør og angst [1][2].

• Antidepressiv (metaanalyser av små kliniske studier tyder på en effekt på milde til moderate symptomer på depresjon og angst, uten å erstatte medisinsk behandling)
• Antihyperglykemisk (effekt på blodsukkeret undersøkt i foreløpige studier)
• Antimikrobiell (aktivitet mot bakterier og sopp observert i laboratoriet)
• Antioksidant (beskyttelse av cellene mot oksidativ skade i eksperimentelle studier)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Beroligende (tradisjonelt beskrevet som avslappende)
• Betennelsesdempende (reduksjon av betennelsesprosesser observert i eksperimentelle studier)
• Hjertebeskyttende (beskyttelse av hjertet undersøkt i eksperimentelle studier)
• Immunstimulerende (stimulering av immunforsvaret observert i foreløpige studier)
• Lipidsenkende (senking av blodlipidene observert i foreløpige studier)
• Netthinnebeskyttende (beskyttelse mot netthinneskader undersøkt i foreløpige studier)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nervesystemet observert i eksperimentelle studier)
• Slimløsende (tradisjonelt beskrevet som hjelp til å få opp slim)
• Smertestillende (smertelindring observert i foreløpige studier)

Fytokjemisk profil

Den intense fargen i trådene skyldes først og fremst crociner, den bitre smaken pikrokrocin og aromaen safranal, plantens viktigste flyktige forbindelse. Disse stoffene står i sentrum for det meste av den farmakologiske forskningen på safran [1].

• Crocetin
• Crocin
• Flavonoider (kempferol, kvercetin)
• Flyktige forbindelser (isoforon)
• Pikrokrocin
• Safranal

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Bruk i matlaging
• Ekstrakter
• Eterisk olje
• Infusjon
• Kapsler og tabletter med standardisert ekstrakt

I kliniske studier blir safran som regel vurdert som standardisert ekstrakt i kapsler, i svært små daglige mengder og over avgrensede perioder. Hjemme, enten i te eller i matlaging, brukes derimot bare noen få tråder per tilberedning. Utover mengdene i matlaging må mengde, form og varighet ved medisinsk bruk avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Doser langt over dem som brukes i matlaging, kan gi bivirkninger og forgiftning, slik det er beskrevet under Kontraindikasjoner. Rådfør deg med helsepersonell før du bruker ekstrakter, kapsler eller te jevnlig, siden informasjonen i denne artikkelen er ment som opplysning og ikke erstatter en slik vurdering.

Synergi med andre planter

Kombinasjoner knyttet til humør og angst

Safranens virkning på humøret tilskrives hovedsakelig safranal og crociner, og derfor kan den kombineres med planter som tradisjonelt brukes til det samme, som johannesurt (Hypericum perforatum) og rosenrot (Rhodiola rosea). Tanken bak kombinasjonen er at hver plante skal virke via ulike nevrokjemiske mekanismer [1]. Dette er en hypotese basert på mekanismene til hver enkelt plante, ikke et dokumentert resultat av kombinasjonen. Johannesurt krever særlig forsiktighet, fordi den også påvirker serotonin og interagerer med mange legemidler, så denne kombinasjonen bør bare brukes etter faglig veiledning.

Kombinasjoner for kognitiv støtte

På grunn av den nevrobeskyttende aktiviteten som er sett i eksperimentelle studier, nevnes safran også sammen med bacopa (Bacopa monnieri) og ginkgo (Ginkgo biloba), planter med tradisjonell bruk som støtte for hukommelse og hjernefunksjon [1]. Beskyttelsen mot kognitiv svikt som man håper på fra denne kombinasjonen, er fortsatt ikke klinisk dokumentert. Siden både ginkgo og safran er beskrevet å hemme blodplateaggregasjonen, krever kombinasjonen ekstra forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler.

Betennelsesdempende og antioksidante kombinasjoner

Safran er rik på antioksidanter som crociner og kombineres i mat- og urtetradisjonen med gurkemeie (Curcuma longa) og ingefær (Zingiber officinale). Kombinasjonen samler den betennelsesdempende og antioksidante aktiviteten som er beskrevet for hver plante i eksperimentelle studier [1]. Blandingen har tradisjonell bruk ved kroniske betennelsestilstander, men en samlet effekt av de tre plantene er ennå ikke påvist i kliniske studier.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Te av safran for avslapning og humør

Te av noen få safrantråder, i en mengde som tilsvarer det som brukes i matlaging, brukes tradisjonelt i stunder med avslapning og for følelsesmessig velvære.

Ingredienser: en liten klype safrantråder (mengde som i matlaging), 1 kopp (200 ml) varmt vann som ikke koker, og honning etter smak (valgfritt).

Tilberedning: legg trådene i en kopp, varm vannet til omtrent 80 til 90 °C, hell det over trådene og la det trekke i 5 til 10 minutter. Hvor ofte teen brukes, bør avtales med helsepersonell, særlig hvis du tar antidepressiva eller andre faste legemidler.

Safrantinktur for kognitiv støtte

Alkoholtinktur av arrene brukes tradisjonelt som kognitiv støtte og gjør at tilberedningen kan oppbevares lenger, men mengden man inntar, krever faglig veiledning.

Ingredienser: 1 g safranarr og 100 ml kornsprit på 70 %.

Tilberedning: knus arrene lett og ha dem sammen med spriten i en mørk glassflaske, og la blandingen trekke i 2 til 4 uker mens du rister den hver dag. Sil deretter og oppbevar tinkturen i en dråpeflaske. Antall dråper og hvor ofte tinkturen brukes, skal ikke bestemmes på egen hånd, så rådfør deg med helsepersonell. Fordi tinkturen inneholder alkohol, egner den seg ikke for gravide, barn og personer som må unngå alkohol.

Bruk i matlaging for generelt velvære

I matlaging, den vanligste og tryggeste måten å bruke safran på, brukes de bløtlagte trådene tradisjonelt til å gi farge, aroma og smak til retter som paella, risotto og supper.

Ingredienser: 3 til 5 safrantråder, en klype salt og 1 spiseskje varmt vann eller lunken melk.

Tilberedning: knus trådene med saltet, tilsett væsken og la det trekke i 15 til 20 minutter før blandingen tilsettes retten.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi studeres standardiserte safranekstrakter i kapsler og tabletter som støtte ved mild til moderat depresjon, angst og kognitive plager, også sammenlignet med antidepressiva av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) [1][2][3]. Slik bruk forutsetter diagnose, forskrivning og oppfølging av fagpersoner, og den skal aldri brukes til å bytte ut en behandling på egen hånd.

Tradisjonell og komplementær medisin

Safran har en fremtredende plass i systemer som ayurveda og tradisjonell persisk medisin, som bruker den som tonikum, for å løfte humøret og som hjelp for fordøyelsen, ifølge kilder som strekker seg over flere århundrer [1].

Aromaterapi

Safranal, den viktigste flyktige forbindelsen i safran, har vist angstdempende og avslappende aktivitet i eksperimentelle studier, noe som vekker interesse innen aromaterapi som et middel for velvære [1]. Denne bruken er fortsatt på et utforskende stadium og erstatter ikke oppfølging av stress- eller angsttilstander.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Mengder brukt i matlaging er trygge, men over omtrent 1,5 g per dag oppstår bivirkninger, og 5 g eller mer er en giftig dose som kan gi oppkast, blødninger og gulsott [4]. Safran er kontraindisert under graviditet i medisinske doser, fordi det finnes tradisjonelle kilder om bruk som abortmiddel i høye doser og fordi den kan stimulere livmorsammentrekninger, så gravide bør holde seg til mengder brukt i matlaging. Ved amming og hos barn tilsier mangelen på sikkerhetsdata om medisinske doser den samme grensen. Personer med allergi mot planter i familien Iridaceae eller med koagulasjonsforstyrrelser bør unngå medisinsk bruk eller bare bruke safran under medisinsk tilsyn. Personer med bipolar lidelse må være spesielt forsiktige, siden det er rapportert manisk omslag i forbindelse med safran.

Vanlige bivirkninger

Bivirkninger er sjeldne ved vanlige mengder, men kan omfatte mage-tarm-plager, allergiske reaksjoner, svimmelhet og døsighet, særlig ved høye doser. Uvanlige blødninger, vedvarende oppkast eller gulfarget hud og gule øyne er tegn på at du må slutte å bruke safran og søke medisinsk hjelp umiddelbart.

Legemiddelinteraksjoner

Safran skal ikke kombineres med serotonerge antidepressiva eller med johannesurt uten veiledning fra den som følger opp behandlingen. På grunn av den blodplatehemmende effekten krever den forsiktighet ved bruk av antikoagulantia og blodplatehemmende legemidler. Den kan også interagere med blodtrykkssenkende legemidler, med beroligende midler og i teorien med blodsukkersenkende legemidler, siden foreløpige studier undersøker virkningen på blodsukkeret. Det er helt nødvendig å rådføre seg med helsepersonell før enhver medisinsk bruk.

Forfalskning og farlige forvekslinger

Forfalskning av safran er vanlig, med innblanding av Carthamus tinctorius (safflor), gurkemeie og fargede fibre. Derfor anbefales det å kjøpe hele arr med sporbar opprinnelse i stedet for pulver [5]. I tillegg må to farlige forvekslinger oppklares. Colchicum autumnale, kjent som tidløs, inneholder kolkisin, er dødelig og er ikke safran, selv om blomstene minner om blomstene til Crocus sativus. Curcuma longa, som i Brasil kalles açafrão-da-terra og selges som gurkemeie, er derimot en annen plante, i familien Zingiberaceae, og det gule pulveret kommer fra jordstengelen, ikke fra arrene.

Kuriositeter

Dyrkingen av safran går mer enn 3500 år tilbake, noe som gjør den til et av krydderne med lengst brukshistorie [1]. Gjennom denne tiden har den vært til stede både i matlaging og i tradisjonell medisin i mange kulturer og på flere kontinenter. Planten er ikke kjent i vill tilstand, og man antar at den oppsto på det greske fastlandet gjennom utvalg av Crocus cartwrightianus, en vill art som regnes som dens mest sannsynlige stamform.

Som steril triploid formerer safran seg ikke kjønnet, men bare via knollene, underjordiske organer som dyrkerne skiller fra hverandre og planter på nytt. Plantene som dyrkes i dag, er dermed resultatet av årtusener med vegetativ formering. En annen særegenhet finnes i selve blomsten, som bare gir tre arr, de røde trådene i krydderet, og der de tre støvbærerne gjør det mulig å skille safran fra den giftige Colchicum, som har seks.

Ofte stilte spørsmål

Er safran og gurkemeie den samme planten?

Nei, det er to forskjellige planter, selv om begge kalles açafrão i Brasil. Ekte safran er Crocus sativus i familien Iridaceae, og krydderet består av blomstens tørkede arr, mens gurkemeie (Curcuma longa), eller açafrão-da-terra, har et gult pulver som kommer fra jordstengelen.

Er tidløs det samme som safran?

Nei, og forvekslingen kan være livsfarlig, fordi tidløs er Colchicum autumnale, en plante i familien Colchicaceae som inneholder kolkisin og er dødelig. Blomstene til de to artene ligner hverandre, men Colchicum har seks støvbærere, mens ekte safran har tre.

Hvilken del av safran brukes?

Bare de tørkede blomsterarrene brukes, kjent som safrantråder, og de inneholder crociner, pikrokrocin og safranal, som gir krydderet farge, smak og aroma. Fordi forfalskning med safflor, gurkemeie og fargede fibre er vanlig, er det tryggest å kjøpe hele arr med sporbar opprinnelse.

Hvor mye safran regnes som trygt?

Mengder brukt i matlaging, noen få tråder per tilberedning, regnes som trygge for de fleste. Over omtrent 1,5 g per dag oppstår bivirkninger, og 5 g eller mer er en giftig dose med oppkast, blødninger og gulsott, så all medisinsk bruk bør skje etter veiledning fra helsepersonell.

Kan gravide bruke safran?

Under graviditet bør safran begrenses til mengder brukt i matlaging, fordi bruk i medisinske doser er kontraindisert. Det finnes tradisjonelle kilder om bruk som abortmiddel i høye doser, og planten kan stimulere livmorsammentrekninger.

Kan safran interagere med legemidler?

Ja, særlig med serotonerge antidepressiva, som ikke skal kombineres med safran uten veiledning, og med antikoagulantia og blodplatehemmende legemidler på grunn av den blodplatehemmende effekten. Det kreves også forsiktighet med blodtrykkssenkende og beroligende legemidler, og personer med bipolar lidelse bør vite at det er rapportert manisk omslag i forbindelse med bruk av safran.