Babassu, vitenskapelig kjent som Attalea speciosa (synonymene Orbignya speciosa og Orbignya phalerata), er en palme som vokser naturlig i Amazonas og i den brasilianske cerradoen, og som er vidt utbredt også i andre søramerikanske land. Planten har stor sosioøkonomisk og kulturell betydning for lokalsamfunnene, og den blir brukt til svært ulike formål, fra bygging og håndverk til matlaging og tradisjonell medisin. Babassupalmen kjennes igjen på den kraftige stammen og på klasene med frukter som rommer oljerike kjerner, et av de mest verdifulle produktene fra arten.
Historisk har babassu stått sentralt i livet til befolkningen i traktene der palmen vokser i mengder. Innsamlingen av nøttene for å hente ut kjernen og presse oljen er en helt grunnleggende inntektskilde for mange familier, og særlig for kvinnene som er kjent som «quebradeiras de coco babaçu», de som knekker babassunøttene. Arbeidet gir ikke bare inntekt, men holder også liv i tradisjoner og nedarvet kunnskap om bærekraftig forvaltning og bruk av palmen.
Ved siden av den økonomiske og kulturelle verdien har babassu en rik historie i folkemedisinen. Ulike deler av planten, som kjernene, mesokarpen, nøtteskallet og bladene, blir tatt i bruk mot en rekke helseplager. Den tradisjonelle kunnskapen tilskriver babassu legende egenskaper som nå er gjenstand for vitenskapelig forskning, der målet er å etterprøve dem og forstå hvordan de bioaktive stoffene i planten virker.
Babassu er kjent under flere navn, alt etter landsdel og språk:
- babaçu (brasiliansk portugisisk)
- babassu (internasjonal portugisisk, norsk, engelsk, fransk, italiensk, tysk)
- palma de babasu (spansk)
Botaniske kjennetegn og utbredelse av babassu
Orbignya speciosa er en stor palme som kan bli opptil tjue meter høy. Den har én enkelt, søyleformet stamme, hos unge eksemplarer fortsatt dekket av basis fra bladene som har falt av. Bladene er store og fjærformede og danner en tett krone øverst. Blomsterstanden sitter mellom bladene og bærer atskilte hann- og hunnblomster, ettersom planten er sambu. Fruktene er treaktige steinfrukter, ovale eller ellipseformede, og de sitter samlet i store klaser. Hver frukt inneholder som regel tre til fem oljerike kjerner.
Babassu hører hjemme i Sør-Amerika og har sin største tetthet og variasjon i Brasil, framfor alt i delstatene Maranhão, Pará, Piauí og Tocantins. Utbredelsen strekker seg dessuten inn i deler av Bolivia, Guyana og Surinam. Palmen tilpasser seg mange jordsmonn og er vanlig i overgangssonene mellom Amazonas og cerradoen, men også på beitemark og forringet mark, der den ofte blir dominerende og danner de såkalte babaçuais, altså babassuskogene.
Tradisjonell bruk
Babassu har en mengde tradisjonelle bruksområder som speiler oppfinnsomheten og kunnskapen i lokalsamfunnene. Hver eneste del av palmen blir utnyttet:
Bruk i folkemedisinen
I folkemedisinen blir babassu brukt mot mange ulike plager. Oljen fra kjernene smøres utvortes for å gi huden fuktighet, for å stelle sår og brannskader og for å lindre muskelsmerter. Innvortes tas babassuolje mot mage- og tarmplager og som et mildt avføringsmiddel. Mesokarpen, det trevlete laget mellom skallet og kjernen, males ofte til mel som tradisjonelt brukes mot innvollsorm, diaré og betennelsestilstander.
Uttrekk og avkok av bladene, nøtteskallet eller røttene brukes mot hoste, bronkitt, nyreplager og infeksjoner. Melken fra den ferske kjernen blir i tillegg drukket i sankersamfunnene som en nærende og forfriskende drikk. Denne bruken går muntlig i arv fra slekt til slekt og utgjør for mange lokalsamfunn et viktig system av primærhelsetjeneste.
Bruk på kjøkkenet
Babassu er en allsidig ingrediens i det regionale kjøkkenet. Oljen brukes i stort omfang til koking og steking og er verdsatt for holdbarheten og den nøytrale smaken. Av kjernen kan man ved siden av olje lage en nærende plantemelk som går i drikker og i både søte og salte retter. Melet fra mesokarpen havner i kaker, brød og grøt. Palmehjertet fra babassu kan spises, selv om høstingen tar livet av palmen, noe som setter en grense for bærekraftig bruk.
Andre produkter, som oljen fra fruktkjøttet og babassukaken som blir igjen etter pressingen og går til dyrefôr, viser hvor grundig palmen blir utnyttet i lokalt kosthold og næringsliv.
Andre bruksområder for babassu
Ved siden av medisin og matlaging blir babassu brukt i byggevirksomhet, med virke fra stammen og blader til taktekking, i håndverk, med fibrene fra bladene og med nøtteskallet, i produksjon av trekull av nettopp skallet, og som råstoff for kosmetikk- og såpeindustrien, som foredler oljen.
Kjemisk sammensetning og terapeutisk potensial
Babassuolje
Den kjemiske sammensetningen i babassu blir undersøkt for å etterprøve den tradisjonelle bruken og for å finne nye terapeutiske muligheter. Babassuolje består overveiende av mettede fettsyrer, med en høy andel laurinsyre. Denne sammensetningen tilskrives antimikrobielle og betennelsesdempende egenskaper, noe som kan forklare hvorfor oljen tradisjonelt har vært brukt mot hudplager og infeksjoner.
Forskningen går i flere retninger. Ekstrakter av mesokarpen og av skallet viser antioksidantaktivitet, som blir knyttet til innholdet av fenolforbindelser. Også det antidiabetiske, kolesterolsenkende og immunmodulerende potensialet i ulike plantedeler blir utforsket. Den vitenskapelige forskningen på babassu er fortsatt under utvikling, men de foreløpige resultatene er lovende og bekrefter delvis den tradisjonelle kunnskapen om planten.
Til tross for dette terapeutiske potensialet krever medisinsk bruk av babassu varsomhet og helst veiledning fra helsepersonell, særlig ved eksisterende sykdom eller samtidig bruk av andre legemidler. Videre forskning er avgjørende for å fastslå sikkerhet, virkning og riktig dosering av babassuprodukter til medisinske formål.
Avsluttende betraktninger
Babassu (Orbignya speciosa) er langt mer enn en palme. Arten er et symbol på kulturell motstandskraft, den er et levebrød, og den er et forrådskammer av tradisjonell kunnskap. De mange bruksområdene, fra mat og bygging til folkemedisin, viser hvor dypt disse samfunnene er knyttet til naturen rundt seg.
Den økende vitenskapelige interessen for egenskapene til babassu åpner nye perspektiver for utviklingen av terapeutiske produkter og matvarer, tilfører hele verdikjeden verdi og understreker hvor viktig det er å bevare babassuskogene og støtte sankersamfunnene. Skal babassu få den plassen palmen fortjener, må tradisjonell kunnskap og vitenskapelig forskning gå sammen, slik at utbyttet kommer dagens og morgendagens generasjoner til gode på en bærekraftig og rettferdig måte.
Ofte stilte spørsmål om babassu
Hva er babassu?
Babassu er en palme som hører hjemme i Nord- og Nordøst-Brasil, framfor alt i overgangsbeltet mellom Amazonas og cerradoen, der den danner vidstrakte babassuskoger. Det vitenskapelige navnet som er akseptert i dag, er Attalea speciosa, selv om litteraturen fortsatt ofte fører opp synonymene Orbignya speciosa og Orbignya phalerata. Klasene rommer hundrevis av nøtter, og av kjernene presses en klar olje som i generasjoner har vært brukt på kjøkkenet og i hjemmets stell. Skallet, mesokarpen og bladene har likeledes tradisjonell bruk i sankersamfunnene, særlig blant kvinnene som knekker nøttene.
Hva er de viktigste fordelene med babassu?
I brasiliansk folkemedisin blir babassuolje tradisjonelt brukt til å gi hud og hår fuktighet og til å lindre lette hudirritasjoner, mens melet fra mesokarpen spises som energigivende mat og forbindes med fordøyelsesmessig velvære. Sankersamfunnene griper også til tilberedninger av skallet og mesokarpen til utvortes bruk som skal dempe betennelsestilstander og fremme tilheling av små sår. Denne bruken stammer fra tradisjonell kunnskap og ikke fra klinisk dokumentert virkning, ettersom den vitenskapelige forskningen på arten fortsatt pågår. Ved vedvarende symptomer er veiledning fra helsepersonell fremdeles uunnværlig.
Hvordan brukes babassu i hverdagen?
Oljen fra kjernen er den vanligste formen og brukes både til matlaging, som erstatning for andre vegetabilske fettstoffer, og utvortes på hud og hår. Melet fra mesokarpen røres vanligvis ut i vann, melk eller grøt, etter lokal skikk i en mengde på én til to spiseskjeer om dagen. Tilberedninger av skallet lages som avkok og er forbeholdt utvortes bruk, i omslag og bad. Siden det ikke finnes noen standardisert dosering til terapeutiske formål, bør mengde og hyppighet avtales med helsepersonell.
Er det trygt å innta babassu?
Oljen og melet fra mesokarpen har vært spist som mat i generasjoner og regnes i moderate mengder som trygge for de fleste friske voksne. Ettersom dette er en olje med høyt innhold av mettede fettsyrer med middels lang kjede, er et stort inntak ikke å anbefale for den som følger med på blodfettet eller på kroppsvekten. Konsentrerte hjemmelagde tilberedninger av skallet har ingen fastsatt dose og kan gi plager i mage og tarm, og de bør derfor ikke inntas uten oppfølging. Gravide, ammende, barn og personer med kroniske sykdommer bør rådføre seg med helsepersonell før de tar babassu inn i hverdagen.
Har babassu kontraindikasjoner eller bivirkninger?
Personer med kjent allergi mot palmefrukter eller mot nøtter bør unngå babassu, og all utvortes bruk fortjener en test på et lite hudområde først. For stort inntak av oljen kan gi kvalme, en tung følelse og endret avføringsmønster, særlig hos den som har en følsom fordøyelse. Det finnes ikke tilstrekkelige sikkerhetsdata for graviditet, amming og bruk hos barn, og i disse situasjonene er profesjonell veiledning påkrevd. Den som står på fast medisinering, særlig mot kolesterol eller diabetes, bør snakke med legen sin før konsentrerte tilberedninger tas i bruk.
