Agave americana (Agave): egenskaper og fordeler

Agave americana L. / Agave er en sukkulent plante i familien Asparagaceae med opprinnelse i de tørre områdene i Mexico og det sørlige USA, kjent for sin robusthet og sine svært allsidige bruksområder. Gjennom århundrene har Agave americana vært en viktig kilde til mat, fiber, drikke og medisin for en rekke urfolkskulturer, og den har en fremtredende plass i de etnobotaniske tradisjonene og i den lokale økonomien i store deler av Mesoamerika.

Kallenavnet «hundreårsplante» kommer av den særegne livssyklusen, der en lang periode med vegetativ vekst går forut for dannelsen av én enkelt, imponerende blomsterstand, hvoretter planten dør. Før denne blomstringen brukes det kokte hjertet, fibrene og sevjen til alt fra fremstilling av fermenterte og destillerte drikker, som pulque og mezcal, til folkemedisinske midler mot ulike plager. Plantens fytokjemiske forbindelser, blant dem saponiner og flavonoider, undersøkes for antiinflammatorisk og antibakteriell aktivitet i laboratorie- og dyrestudier, men dette er ennå ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker. Den ferske sevjen er derimot irriterende for hud og slimhinner, og rå plante skal ikke inntas, en forsiktighetsregel som går igjen gjennom hele denne artikkelen.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: Agave, Hundreårsplante.
• Engelsk: American Agave, American Aloe, American Century Plant, Century Plant, Centuryplant, Flowering Aloe, Maguey, Spiked Aloe.
• Fransk: Agave Américain, Agave d’Amérique, Faux Aloès.
• Italiensk: Agave.
• Portugisisk: Agave, Agave-Americana, Aloé-dos-Cem-Anos, Cacto-da-Praia, Pita, Piteira, Piteira-Brava, Piteira-de-Boi.
• Spansk: Agave, Lechuguilla, Maguey, Mescal, Pita Común.
• Tysk: Agave, Amerikanische Agave, Hundertjährige Agave.

I Brasil brukes navnet «piteira» vanligvis om Furcraea foetida, en plante av en annen slekt med lignende utseende, så folkenavnet alene er ikke nok til å identifisere Agave americana, som har kraftige torner langs bladkantene og i bladspissen.

Botaniske synonymer#

Det aksepterte navnet i dag er Agave americana L., og arten har samlet en rekke synonymer gjennom sin taksonomiske historie, blant dem Agave altissima Zumagl., Agave communis Gaterau, Agave complicata Trel. ex Ochot., Agave cordillerensis, Agave felina, Agave gracilispina, Agave rasconensis Trel., Agave zonata Trel. og Aloe americana (L.) Crantz. Disse navnene gjenspeiler omklassifiseringene planten har gjennomgått i ulike perioder og fagmiljøer innen botanikken, og i eldre verk står slekten fortsatt i familien Agavaceae, som i dag er innlemmet i Asparagaceae.

Agave må heller ikke forveksles med nærstående arter som har egne bruksområder og egne data: Agave sisalana er sisal, dyrket først og fremst for fiberen; Agave tequilana er det eneste råstoffet i tequila; og Furcraea foetida er den vanlige «piteira» i Brasil, av en annen slekt. Mye av informasjonen som spres om agaviner, inulin og agavesirup stammer fra Agave tequilana og Agave salmiana, og den kan ikke automatisk overføres til Agave americana.

Botanisk familie: Asparagaceae#

Agave americana tilhører familien Asparagaceae, underfamilien Agavoideae, en stor og variert gruppe blomsterplanter som spenner fra flerårige urter til busker og trelignende former, mange av dem verdsatt som pryd-, mat- eller medisinplanter. Denne klassifiseringen plasserer agaven nær slekter som Dracaena, Yucca og Hosta, som den deler morfologiske og fytokjemiske trekk med, blant annet et markant innhold av steroidsaponiner.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Blad
• Blomster, spises bare etter oppkok og grundig koking
• Hjerte (piña), spises bare etter langvarig koking
• Plantemasse
• Røtter
• Saft (aguamiel)
• Sevje

Rå blader og rå sevje egner seg ikke til innvortes bruk, fordi de inneholder mye hemolytiske saponiner og krystaller av kalsiumoksalat, og den ferske sevjen krever hansker ved håndtering på grunn av risikoen for dermatitt.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Kosmetiske ingredienser
• Mat (hjerte og blomster, alltid etter langvarig koking)
• Mezcal (alkoholholdig drikk destillert fra det kokte og fermenterte hjertet)
• Papir (fibre fra bladene)
• Pulque (alkoholholdig drikk laget ved fermentering av aguamiel, uten medisinsk formål)
• Sirup (aguamiel inndampet ved koking, til bruk i matlaging)
• Såpe (saponinrik plantemasse som skummer i vann)
• Tau (fibre fra bladene)
• Tradisjonell medisin (folkelig bruk mot betennelse, fordøyelsesbesvær, dysenteri, gulsott, hudproblemer, forstoppelse og sure oppstøt, uten kliniske studier som bekrefter det)

Terapeutiske egenskaper#

• Antibakteriell (aktivitet av bladekstrakter mot Staphylococcus aureus og Pseudomonas observert i laboratoriet)
• Antiinflammatorisk (effekt observert i dyremodeller med bladekstrakt, tilskrevet flavonoider, geniner og saponiner)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antirevmatisk (folkelig bruk uten kliniske studier, under utforskning)
• Avførende (folkelig bruk uten kliniske studier, under utforskning)
• Blodsukkersenkende (effekt observert i en dyrestudie, uten data fra mennesker)
• Diuretisk (folkelig bruk uten kliniske studier, under utforskning)
• Leverbeskyttende (effekt observert hos rotter med metanolekstrakt av bladene, uten data fra mennesker)

Fytokjemisk profil#

Agave americana inneholder en rekke bioaktive forbindelser som bidrar til å forklare den vitenskapelige interessen for planten, først og fremst en høy andel karbohydrater, som fungerer som energireserve og som strukturelle bestanddeler i vevet. Saponinene, glykosider som skummer i vann og som undersøkes for antiinflammatorisk aktivitet, er artens mest karakteristiske stoffgruppe. De ledsages av steroidgeninene de dannes fra, og av flavonoider, isoflavoner og kumariner, som tilskrives antioksidative effekter i laboratorieforsøk.

Analyser av bladekstrakter viser også betydelige mengder totale fenoler og flavonoider, stoffer som inngår i plantens eget forsvar og som studeres for mulige effekter på menneskers helse. Den ferske sevjen inneholder i tillegg rafider, nålformede krystaller av kalsiumoksalat som sammen med saponinene forklarer irritasjonen i hud og slimhinner. Fruktanene av agavintypen og inulinet, som ofte nevnes i omtaler av agave, er hovedsakelig karakterisert hos Agave tequilana og Agave salmiana, og disse dataene bør ikke uten videre overføres til Agave americana.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Ekstrakter (metanol- og vannekstrakter brukt i laboratorie- og dyreforsøk)
• Fermentering og destillasjon (fremstilling av pulque og mezcal, alkoholholdige drikker uten medisinsk formål)
• Grøtomslag og kompresser (tradisjonelt registrert utvortes bruk, i dag frarådet med fersk sevje på grunn av risikoen for dermatitt)
• Langvarig koking av hjertet (tradisjonell mattilberedning i ovn eller jordgrop, i mange timer)
• Sirup (aguamiel kokt i flere timer til den tykner, brukt som søtningsmiddel i matlaging)
• Te av blader (folkelig registrert innvortes bruk, uten sikkerhetsdata; ikke bruk rå blader eller rå sevje)

Synergi med andre planter#

Forskning tyder på at kombinasjoner av planteekstrakter kan fremme sårtilheling i eksperimentelle modeller, men det finnes verken studier eller etnobotaniske kilder som beskriver en spesifikk synergi mellom Agave americana og andre planter i tradisjonelle blandinger. Noen ganger nevnes kombinasjonen med Aloe vera, hvis gel tradisjonelt brukes ved hudirritasjoner, men denne kombinasjonen har ikke noe dokumentert tradisjonelt grunnlag og gir ingen grunn til å bruke fersk agavesevje på huden, siden sevjen er irriterende og ikke skal brukes som sårhelende middel.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Ovnsstekt agave (plantens hjerte)

Tradisjonell meksikansk mattilberedning, presentert her som en kulturell kuriositet og uten noe helseformål. Fullstendig og langvarig koking er påkrevd, fordi det rå hjertet inneholder saponiner og kalsiumoksalat og ikke skal spises.

Ingredienser: Hjertet (piña) av Agave americana.

Tilberedning: Høst agaven, skjær av bladene og pakk hjertet inn i aluminiumsfolie, med hansker under hele håndteringen. Stek ved 175 °C (350 °F) i omtrent 10 timer, til det er helt mørt og gyllent. La det avkjøles, og ta deretter ut saften og plantemassen, som tradisjonelt brukes som grunnlag for fermenterte drikker eller spises som mat.

Kokte blomster

Tradisjonell kulinarisk bruk av blomstene, registrert som mattilberedning og ikke som legemiddel, alltid med oppkok og grundig koking før de spises.

Ingredienser: Blomster av Agave americana, hvitløk, løk, poteter.

Tilberedning: Kok opp blomstene, fjern kronbladene og kok dem med hvitløk, løk og poteter på lav varme til alle ingrediensene er godt kokt, slik at blomstenes karakteristiske smak kommer frem.

Fremstilling av mezcal

Tradisjonell meksikansk håndverksprosess for en alkoholholdig drikk, beskrevet her av kulturell interesse og uten noe medisinsk formål. Mezcal kan lages av flere agavearter, mens tequila per definisjon bare kommer fra Agave tequilana.

Ingredienser: Agavehjerte (piña).

Tilberedning: Stek plantens hjerte i jordovner med varme steiner, et trinn som gir mezcal den karakteristiske røkte smaken. Etter kokingen blir piñaen knust, fermentert og destillert.

Agavesirup

Tradisjonell kulinarisk tilberedning, brukt som søtningsmiddel, som krever lang koking av aguamiel og ikke må forveksles med inntak av rå sevje. Mye av ernæringsdataene som spres om agavesirup, gjelder Agave tequilana og Agave salmiana.

Ingredienser: Saft av Agave americana (aguamiel).

Tilberedning: Kok agavesaften uten lokk i 4 til 5 timer under omrøring av og til, til den får en lys ravfarge og sirupsaktig konsistens. Sirupen kan da brukes i matlaging.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Homeopati

I homeopatien nevner tradisjonelle repertorier Agave americana ved fordøyelsesplager som fordøyelsesbesvær, oppblåsthet og luft i magen, i tillegg til gonoré, skjørbuk, magesmerter og smertefulle ereksjoner, indikasjoner som hører til den homeopatiske tradisjonen og ikke har klinisk dokumentasjon. Food and Drug Administration (FDA), legemiddelmyndigheten i USA, har ikke vurdert sikkerheten eller effekten av homeopatiske produkter, og all bruk bør skje under veiledning av kvalifisert fagpersonell.

Tradisjonell meksikansk medisin

I Mexico og det sørvestlige USA inngår maguey i folkemedisinske praksiser som er registrert i etnobotaniske undersøkelser, der planten nevnes brukt ved fordøyelsesplager, betennelser og hudproblemer. Disse beretningene dokumenterer tradisjonen, men erstatter ikke kliniske studier, og utvortes bruk av fersk sevje frarådes i dag på grunn av risikoen for dermatitt.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Kontaktdermatitt og irritasjon av slimhinner

Den ferske sevjen fra Agave americana inneholder rafider av kalsiumoksalat og saponiner og gir irritativ kontaktdermatitt, med kliniske rapporter om blemmer og purpura hos personer som håndterer planten, i tillegg til irritasjon av slimhinner. Derfor må agaven håndteres med hansker, og den ferske sevjen må aldri påføres huden som «sårhelende middel».

Giftighet ved innvortes bruk

Innvortes bruk av rå blader eller rå sevje er giftig på grunn av de hemolytiske saponinene og kalsiumoksalatet. Planten blir først mat etter langvarig koking av hjertet, en tradisjonell meksikansk tilberedning som her omtales som en kulturell kuriositet og uten helsepåstander. Fermentert aguamiel, kjent som pulque, er en alkoholholdig drikk og ikke et medisinsk preparat. Den tradisjonelle bruken som vanndrivende, avførende og antirevmatisk middel er folkelig bruk uten kliniske studier, fortsatt under utforskning, og all innvortes bruk krever veiledning fra helsepersonell.

Graviditet og amming

Gravide og ammende bør unngå agave, både på grunn av saponinene og fordi planten er registrert brukt som emmenagogum, det vil si som middel som stimulerer menstruasjonen. Det finnes heller ingen sikkerhetsdata for bruk hos barn, og slik bruk bør unngås.

Legemiddelinteraksjoner

Siden det er observert blodsukkersenkende effekt i en dyrestudie, bør personer som bruker diabetesmedisiner eller insulin være forsiktige, fordi den samlede effekten kan senke blodsukkeret for mye. Den vanndrivende virkningen som tradisjonen tilskriver planten, krever også forsiktighet hos personer som bruker vanndrivende legemidler eller litium, der konsentrasjonen i blodet kan endres ved væsketap. Ved all langvarig behandling bør man rådføre seg med lege eller farmasøyt før planten kombineres med legemidler.

Kuriositeter#

Hundreårsplanten (century plant)

Agave americana har fått kallenavnet «hundreårsplante» på grunn av sin særegne livssyklus, der den vokser vegetativt i 10 til 30 år før den produserer én enkelt, imponerende blomsterstand. Etter blomstringen dør planten, men den etterlater skudd ved basen som blir til nye planter.

Maguey: et kulturelt symbol

I Mexico er Agave americana kjent som «maguey» og har stor kulturell og økonomisk betydning. Den danner grunnlaget for tradisjonelle drikker som mezcal og pulque og for en rekke kulinariske og håndverksmessige formål, i så stor grad at den regnes som et ekte symbol på meksikansk identitet.

Bruk blant mescalero-apachene

Mescalero-apachene, et urfolk i det sørvestlige USA og nordlige Mexico, var i stor grad avhengige av Agave americana for sitt livsopphold og brukte planten som mat, som kilde til fibre til tau og tekstiler og til og med de skarpe bladspissene, som ble gjort om til redskaper og våpen. Dette forholdet til maguey viser godt hvor allsidig og viktig planten er i tørre miljøer.

Bruk som såpe

Plantemassen fra Agave americana, særlig fra enkelte varieteter, kan fungere som naturlig såpe, og i enkelte områder kalles planten «Mexican soap» fordi saponinene skummer når de gnis med vann. Dette har ført til bruk i personlig hygiene og klesvask, alltid med hendene beskyttet mot den irriterende sevjen.

Ofte stilte spørsmål#