Prunus spinosa (Slåpetorn): egenskaper og fordeler

Slåpetorn (Prunus spinosa L.) er en tornete busk i rosefamilien (Rosaceae), beskrevet av Carl Linnaeus i 1753. Arten er naturlig utbredt i Europa, Vest-Asia og deler av Nord-Afrika og har naturalisert seg i andre deler av verden. Planten danner tette, tornete greiner, blomstrer med hvite blomster før bladene kommer om våren og bærer små, kuleformede steinfrukter i mørkeblått til svart.

Slåpetorn har en lang historie i europeisk matlaging og folkemedisin, som verdsetter fruktenes adstringerende egenskaper og beskriver blomstene som et mildt avføringsmiddel og vanndrivende middel, en bruk som aldri er undersøkt i kliniske studier. Modne frukter brukes i likører, gelé og syltetøy, mens blomster og blader inngår i hjemmelagde midler fra folketradisjonen. Nyere forskning kartlegger den fytokjemiske sammensetningen til Prunus spinosa, som er rik på antocyaner, flavonoider og fenolsyrer, og beskriver antioksidative og antiinflammatoriske aktiviteter som hovedsakelig er observert i laboratoriestudier. Denne artikkelen samler plantens taksonomi, historiske bruk, forskningsdata og sikkerhetshensyn, med særlig vekt på steinene i fruktene, som inneholder amygdalin.

Folkelige og internasjonale navn#

De portugisiske navnene stammer fra vanlig språkbruk i Portugal, siden arten ikke hører til den brasilianske floraen, og den bokstavelige oversettelsen av blackthorn til espinheiro-preto er ikke et etablert folkenavn og brukes derfor ikke her.

• Norsk: slåpetorn.
• Engelsk: blackthorn, sloe.
• Fransk: épine noire, prunellier.
• Italiensk: prugnolo, pruno selvatico.
• Portugisisk: abrunheiro, abrunheiro-bravo, ameixeira-brava, ameixieira-brava, brunheiro, cagoeiceiro-bravo; frukten kalles abrunho.
• Spansk: ciruelo silvestre, endrino.
• Tysk: Schlehdorn, Schwarzdorn.

Botaniske synonymer#

Prunus spinosa har samlet en lang liste med botaniske synonymer, noe som speiler artens vide utbredelse og de morfologiske variasjonene som over tid har ført til ulike klassifiseringer. Det aksepterte navnet i dag er Prunus spinosa L., slik Carl Linnaeus fastsatte det og World Flora Online bekrefter, men andre navn dukker fortsatt opp i faglitteraturen og er samlet i listen nedenfor.

• Druparia spinosa Clairv.
• Prunus acacia Crantz
• Prunus acacia Crantz ex Poir.
• Prunus acacia-germanica Crantz
• Prunus amygdaliformis Pau
• Prunus communis Bab.
• Prunus communis prol. depressa Clavaud
• Prunus communis prol. erythrocalyx Clavaud
• Prunus communis prol. latiflora Clavaud
• Prunus communis prol. oxypyrena Clavaud
• Prunus communis prol. pubescens Clavaud
• Prunus communis prol. subinermis Clavaud
• Prunus communis subsp. spinosa (L.) Syme
• Prunus communis subvar. cinerea Clavaud
• Prunus communis subvar. ellipsoides Clavaud
• Prunus communis subvar. stenopetala (Ducommun) Clavaud
• Prunus communis unranked coronata Clavaud
• Prunus communis unranked depressa Clavaud
• Prunus communis unranked erythrocalyx Clavaud
• Prunus communis unranked foecundissima Clavaud
• Prunus communis unranked latiflora Clavaud
• Prunus communis unranked lucida Clavaud
• Prunus communis unranked oxypyrena Clavaud
• Prunus communis unranked pubescens Clavaud
• Prunus communis unranked rubella Clavaud
• Prunus communis unranked subinermis Clavaud
• Prunus communis var. spinosa (L.) Hook. & Arn.
• Prunus curdica Fenzl ex Fritsch
• Prunus densa Martrin-Donos
• Prunus densiflora Jord. & Fourr.
• Prunus domestica var. spinosa (L.) Kuntze
• Prunus ericiflora A.Sav.
• Prunus erythrocalyx var. rubella Clavaud
• Prunus glomerata A.Sav.
• Prunus insititia var. brachypoda Borbás
• Prunus insititia var. spinosa (L.) Weston
• Prunus kurdica Fenzl ex Fritsch
• Prunus moldavica Kotov
• Prunus ovata (Ser.) A.W.Hill
• Prunus podolica Andrz.
• Prunus polymorpha unranked spinosa (L.) Griess.
• Prunus pubescens unranked acuminata Clavaud
• Prunus spinosa f. acuminata (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa f. arborescens (Dierb.) Domin
• Prunus spinosa f. brachypoda (Borbás) Soó
• Prunus spinosa f. cinerea (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa f. coaetanea (Wimm. & Grab.) P.D.Sell
• Prunus spinosa f. densiflora P.D.Sell
• Prunus spinosa f. erythrocalyx (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa f. genuina (Ducommun) Domin
• Prunus spinosa f. genuina Posp.
• Prunus spinosa f. globosodrupacea Bregadze
• Prunus spinosa f. kefaliana Pacz.
• Prunus spinosa f. major Posp.
• Prunus spinosa f. marginata Wiefel
• Prunus spinosa f. maritima Corill., Figureau & Godeau
• Prunus spinosa f. microcarpa (Wallr.) Buia
• Prunus spinosa f. microsphaera Domin
• Prunus spinosa f. ovalidrupacea Bregadze
• Prunus spinosa f. ovata Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa f. oxypyrena (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa f. parvifolia Novák
• Prunus spinosa f. plano-subgloboso-drupacea Bregadze
• Prunus spinosa f. plena (Weston) C.K.Schneid.
• Prunus spinosa f. prorepens Domin
• Prunus spinosa f. puberula Medw.
• Prunus spinosa f. purpurea (André) C.K.Schneid.
• Prunus spinosa f. rosea Kawecki
• Prunus spinosa f. rubella (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa f. rupestris Wiefel
• Prunus spinosa f. semiglabra Domin
• Prunus spinosa f. serotina Wiefel
• Prunus spinosa f. sessiliflora Beck
• Prunus spinosa f. stenopetala (Ducommun) Domin
• Prunus spinosa f. subdasyphylla Nyár.
• Prunus spinosa f. subepruinosa Domin
• Prunus spinosa f. tardeflorens (Bertsch) H.Scholz & I.Scholz
• Prunus spinosa f. varbossania K.Malý
• Prunus spinosa f. variegata Zabel ex C.K.Schneid.
• Prunus spinosa f. vulgaris Wiefel
• Prunus spinosa lus. purpurea (André) Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa prol. amelanchierflora (Paill.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. dasyphylla (Schur) Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa prol. densa (Martrin-Donos) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. depressa (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. ericiflora (A.Sav.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. fastigiata (Paill.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. foecundissima (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. lamottei (A.Sav.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. latiflora (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. lucens (A.Sav.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. lucida (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. microstigma (Paill.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. ovata (Ser.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. parviflora (Paill.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. pubescens (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. subcylindrica (A.Sav.) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. subinermis (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa prol. typica Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa prol. vulgatus Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa subf. macrocarpa Petković
• Prunus spinosa subsp. cerasina Hrabětová
• Prunus spinosa subsp. coaetanea (Wimm. & Grab.) R.Knapp
• Prunus spinosa subsp. cyclopetala (Borbás) Jáv.
• Prunus spinosa subsp. dasyphylla (Schur) Domin
• Prunus spinosa subsp. euspinosa Domin
• Prunus spinosa subsp. fechtneri Domin
• Prunus spinosa subsp. insititioides (Ficalho & Cout.) Franco
• Prunus spinosa subsp. megalocarpa Domin
• Prunus spinosa subsp. moravica Domin
• Prunus spinosa subsp. ovoideoglobosa Domin
• Prunus spinosa subsp. rapaicsii Pénzes
• Prunus spinosa subsp. szabadosii Pénzes
• Prunus spinosa subvar. alba Domin
• Prunus spinosa subvar. coronata (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa subvar. euvirgata Domin
• Prunus spinosa subvar. genuina (Ducommun) Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa subvar. lucens (A.Sav.) Domin
• Prunus spinosa subvar. major (Posp.) Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa subvar. moldavica (Kotov) Vitk.
• Prunus spinosa subvar. platypetala Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa subvar. platyphylla (Gand.) Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa subvar. sessiliflora (Beck) Asch. & Graebn.
• Prunus spinosa subvar. stenopetala (Ducommun) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa subvar. stepposa (Kotov) Vitk.
• Prunus spinosa subvar. wallrothii Domin
• Prunus spinosa unranked arborescens Dierb.
• Prunus spinosa unranked chlorocarpa K.Koch
• Prunus spinosa unranked florepleno K.Koch
• Prunus spinosa unranked florerubro M.Vilm. & Bois
• Prunus spinosa unranked frutescens Dierb.
• Prunus spinosa unranked genuina Ducommun
• Prunus spinosa var. acropyrena Domin
• Prunus spinosa var. amphitricha Domin
• Prunus spinosa var. amygdaliformis (Pau) Willk.
• Prunus spinosa var. angustifolia Wimm. & Grab.
• Prunus spinosa var. atricha Domin
• Prunus spinosa var. balearica Willk.
• Prunus spinosa var. brachypetala Domin
• Prunus spinosa var. brachypoda (Borbás) Borbás
• Prunus spinosa var. chlorocarpa (K.Koch) Domin
• Prunus spinosa var. cinerea (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. cinereo-ovata Pénzes
• Prunus spinosa var. clavaudii Domin
• Prunus spinosa var. coaetanea Wimm. & Grab.
• Prunus spinosa var. coronata (Clavaud) Browicz & Ziel.
• Prunus spinosa var. dasyphylla Schur
• Prunus spinosa var. densa (Martrin-Donos) Domin
• Prunus spinosa var. depressa (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa var. dostalii Domin
• Prunus spinosa var. dulcescens Domin
• Prunus spinosa var. dulcescens H.L.Werneck
• Prunus spinosa var. ellipsocarpa Domin
• Prunus spinosa var. ellipsoides (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa var. ericiflora (A.Sav.) Domin
• Prunus spinosa var. eriophora Hausskn.
• Prunus spinosa var. erythrocalyx (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. florepleno G.Kirchn.
• Prunus spinosa var. foecundissima (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa var. genuina Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. heterochroa Domin
• Prunus spinosa var. hypotricha Domin
• Prunus spinosa var. inermis Godr. ex Hegi
• Prunus spinosa var. inermis Tinant
• Prunus spinosa var. insititioides Ficalho & Cout.
• Prunus spinosa var. kefaliana (Pacz.) Domin
• Prunus spinosa var. lamottei (A.Sav.) Domin
• Prunus spinosa var. latiflora (Clavaud) Domin
• Prunus spinosa var. leucocarpa Bechst. ex Domin
• Prunus spinosa var. lombensis Nyár.
• Prunus spinosa var. longifolia D.Gut.
• Prunus spinosa var. major (Posp.) Domin
• Prunus spinosa var. microcarpa Wallr.
• Prunus spinosa var. nitidula Domin
• Prunus spinosa var. ovaliputaminata Bregadze
• Prunus spinosa var. ovata Ser.
• Prunus spinosa var. oxypirena (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. oxypyrena (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. parviflora (Paill.) Domin
• Prunus spinosa var. parvifolia (Novák) Domin
• Prunus spinosa var. plena Weston
• Prunus spinosa var. praecox Wimm. & Grab.
• Prunus spinosa var. pubescens (A.Sav.) Domin
• Prunus spinosa var. pubescens Ficalho & Cout.
• Prunus spinosa var. purpurea André
• Prunus spinosa var. rhamnoides Buchenau
• Prunus spinosa var. rhamnoides Murr
• Prunus spinosa var. rosea (Kawecki) Browicz & Ziel.
• Prunus spinosa var. rubella (Clavaud) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. rugosa Domin
• Prunus spinosa var. serotina Weihe ex Lej. & Courtois
• Prunus spinosa var. sessiliflora (Beck) Domin
• Prunus spinosa var. simulans H.L.Werneck
• Prunus spinosa var. simulans Murr
• Prunus spinosa var. stenopetala Ducommun
• Prunus spinosa var. sterilis Lavallée
• Prunus spinosa var. subcinera Cout.
• Prunus spinosa var. subcinerea Cout.
• Prunus spinosa var. subcylindrica (A.Sav.) Domin
• Prunus spinosa var. subglobosoputaminata Bregadze
• Prunus spinosa var. subinermis Moris
• Prunus spinosa var. thessala Hausskn.
• Prunus spinosa var. typica C.K.Schneid.
• Prunus spinosa var. variegata (Zabel ex C.K.Schneid.) Domin
• Prunus spinosa var. variegata Zabel
• Prunus spinosa var. virgata (Martrin-Donos) Rouy & E.G.Camus
• Prunus spinosa var. vulgaris Ser.
• Prunus spinosa var. xanthocarpa Domin
• Prunus stenopetala (Ducommun) Manceau
• Prunus stepposa Kotov
• Prunus subvillosa Debeaux
• Prunus vinariensis Hausskn. ex C.K.Schneid.
• Prunus virgata Martrin-Donos
• Prunus vulgatior var. stenopetala Clavaud

Blant disse synonymene finnes historiske kombinasjoner som Prunus domestica var. spinosa og Prunus insititia var. spinosa, der slåpetorn ble regnet som en varietet av dyrkede plommetrær. I dag regnes den som en egen art og må ikke forveksles med plommetre (Prunus domestica), ferskentre (Prunus persica), Prunus africana eller glanshegg (Prunus serotina), arter i samme slekt som har andre brukte plantedeler og andre forskningsdata.

Botanisk familie: Rosaceae#

Rosefamilien (Rosaceae) er en av de største og viktigste familiene av blomsterplanter, med rundt 100 slekter og mer enn 4800 arter spredt over hele verden. Den utmerker seg ved stor morfologisk variasjon og et stort antall planter med økonomisk verdi som mat og prydplanter, blant annet roser, epler, pærer, jordbær, kirsebær og plommer. Slåpetorn deler typiske trekk med familien, som blomster med fem kronblad og mange støvbærere og frukter av typen steinfrukt.

Rosefamilien produserer et bredt spekter av bioaktive forbindelser, blant annet polyfenoler, flavonoider, garvestoffer og organiske syrer, som undersøkes som grunnlag for de antioksidative, antiinflammatoriske og antimikrobielle aktivitetene som er beskrevet hos flere arter i familien. Derfor vekker familien vedvarende interesse i farmakologisk forskning og i utviklingen av plantebaserte legemidler, selv om resultatene varierer mye fra art til art.

Brukte deler til te og tilberedninger#

I europeisk tradisjon er blomstene, som i farmakognosien registreres som Pruni spinosae flos, og fruktene de best etablerte plantedelene, mens bladene bare forekommer i folkemedisinske midler.

• Blader: brukes i folkemedisinen i infusjoner og munnskyllevann, med forsiktighet på grunn av innholdet av cyanogene glykosider.
• Blomster: brukes tørket i infusjoner med tradisjonell anvendelse som mildt avføringsmiddel og vanndrivende middel.
• Frukter: spises modne i gelé, syltetøy og likører og er kjent for sin sterkt adstringerende smak når de er rå.

Frøene, som ligger beskyttet inne i steinen, er holdt utenfor denne listen og skal ikke brukes på noen måte, fordi de har et høyt innhold av amygdalin, et cyanogent glykosid.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

Slåpetorn samler praktisk, kulinarisk og medisinsk bruk som har vokst frem gjennom århundrer på den europeiske landsbygda. Den medisinske bruken som listes opp nedenfor, er hentet fra folketradisjonen og er ikke bekreftet i kliniske studier, så den fungerer som historisk dokumentasjon og ikke som en anbefaling om behandling.

• Folkelig bruk knyttet til regulering av blodet, uten vitenskapelig dokumentasjon
• Folkelig bruk ved betennelser, ved plager i skjoldbruskkjertelen og ved tilstander som tidligere ble kalt hysteri
• Folkelig bruk ved diabetes og fedme, uten vitenskapelig dokumentasjon
• Folkelig bruk ved hudplager
• Folkelig bruk ved overgangsplager
• Folkemedisinsk lindring av plager i blære, nyrer og mage
• Hekker som holder på buskapen, dannet av de tette og tornete greinene
• Hjemmelagde sylteprodukter og likører av fruktene
• Husholdningsbrensel i form av ved
• Mildt avføringsmiddel, med tradisjonell anvendelse for blomstene og folkelig bruk for bladene
• Munnskyllevann laget av væsken fra kokte blader
• Slimløsende middel og hårtonikum, en bruk som tilskrives oldtidens Persia
• Staver og redskaper laget av treverket

Terapeutiske egenskaper#

Egenskapene som tilskrives Prunus spinosa, kommer fra to ulike kilder: tradisjonell europeisk bruk, som ikke er undersøkt i kliniske studier, og laboratoriestudier med ekstrakter av frukter og blomster, der resultatene ennå ikke er bekreftet hos mennesker. Den varierte fytokjemiske sammensetningen forklarer forskernes interesse, men ingen av aktivitetene som beskrives nedenfor, kan erstatte medisinsk rådgivning eller konvensjonell behandling.

• Adstringerende (tradisjonell anvendelse knyttet til garvestoffene i frukten): det høye innholdet av garvestoffer i fruktene forklarer den tradisjonelle bruken ved diaré og ved betennelser i munn og hals.
• Antiinflammatorisk (effekt observert i laboratoriet og i humane immunceller ex vivo): polyfenolberikede fruktekstrakter reduserte betennelsesmarkører i isolerte humane immunceller, og blomsterekstrakter hemmet proinflammatoriske enzymer i in vitro-tester.
• Antikoagulerende (aktivitet observert in vitro, uten kliniske data): en studie fra 2023 viste at blomsterekstrakter rike på flavonoler og procyanidiner av A-typen hemmer trombin direkte i laboratoriet uten å påvirke blodplateaggregeringen, et resultat som ikke gir grunnlag for noen konklusjon om kardiovaskulær bruk hos mennesker.
• Antimikrobiell (aktivitet observert in vitro): ekstrakter av ville frukter samlet i Italia viste aktivitet mot grampositive og gramnegative bakterier i laboratoriet, et foreløpig funn som ennå ikke har klinisk anvendelse.
• Antioksidativ (observert i laboratoriestudier og eksperimentelle studier): flavonoider, antocyaner og fenolsyrer i frukter og blomster nøytraliserer frie radikaler i in vitro-tester, og en studie med frukten registrerte også beskyttelse mot oksidativt stress i en in vivo-modell.
• Vanndrivende og avførende (tradisjonell anvendelse av blomstene, uten klinisk studie): europeisk tradisjon bruker blomstene for å stimulere tarmtømmingen og øke urinproduksjonen, en rolle som aldri er vurdert i kontrollerte studier.
• Øvrig folkemedisinsk bruk (tradisjonell bruk, uten vitenskapelig dokumentasjon): blomstene forekommer i folkemedisinske midler ved forkjølelse, luftveisplager, hoste, væskeansamling, utmattelse og plager i mage, nyrer og blære, mens infusjoner av bladene nevnes ved halsinfeksjoner som halsbetennelse og laryngitt.

Fytokjemisk profil#

Den fytokjemiske sammensetningen til Prunus spinosa er mangfoldig og ujevnt fordelt mellom frukter, blomster, blader og frø, noe som gjør det lettere å forstå hvorfor noen deler brukes som mat mens andre krever forsiktighet.

• Antocyaner: hovedsakelig cyanidin-3-rutinosid, peonidin-3-rutinosid og cyanidin-3-glukosid, pigmenter som gir fruktene den mørke fargen og viser antioksidativ aktivitet i laboratorietester.
• Cyanogene glykosider: finnes i frøene, bladene og blomstene, særlig amygdalin, som kan frigjøre cyanid i kroppen og står bak giftigheten i enkelte deler av planten.
• Fenolsyrer: særlig hydroksykanelsyrer, som bidrar til den antioksidative kapasiteten som er målt i ekstraktene.
• Flavan-3-oler: en undergruppe av flavonoider som er studert for sin antioksidative aktivitet.
• Flavonoider: blant annet quercetin og kaempferol, som er undersøkt for sine antioksidative og antiinflammatoriske aktiviteter.
• Garvestoffer: gir de rå fruktene den markante snerpende smaken og ligger bak den tradisjonelle bruken ved diaré og betennelser i munnen.
• Kumariner: forbindelser med varierte biologiske aktiviteter beskrevet i eksperimentelle studier, blant annet virkninger på blodkoagulasjon og betennelse.
• Organiske syrer: bidrar til fruktenes syrlige smak og til at gelé og kompott holder seg godt.
• Pektin: løselig fiber i fruktene som gir geleen konsistens og studeres for sin rolle i fordøyelsen.
• Proantocyanidiner: polymerer av flavonoider, blant annet procyanidiner av A-typen i blomstene, med antioksidativ aktivitet observert in vitro.
• Vitaminer: først og fremst vitamin C i fruktene.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

Hver del av Prunus spinosa krever sin egen tilberedning, avhengig av hva den skal brukes til. Fordi frø, blader og ferske blomster inneholder cyanogene glykosider, krever tilberedningen ekstra forsiktighet: steinene skal aldri knuses, tygges eller tilsettes likører og hjemmelagde oppskrifter, og doser til innvortes bruk må fastsettes sammen med helsepersonell.

• Avkok: brukes til å trekke ut forbindelser fra hardere deler som bark og kvister, i te eller bad etter folkelig bruk.
• Ekstrakter: flytende eller tørre ekstrakter av frukter, blomster eller blader konsentrerer de aktive forbindelsene og forekommer i plantebaserte preparater og i laboratoriestudier.
• Gelé og likører: de modne fruktene brukes i gelé, kompott og likører som sloe gin, og av sikkerhetshensyn skal bare fruktkjøttet brukes, med steinene fjernet hele og kastet uten å knuses.
• Infusjoner: lages av tørkede blomster eller, etter folkelig bruk, av tørkede blader, til innvortes bruk med tradisjonell anvendelse som avføringsmiddel, vanndrivende middel og ved forkjølelse, eller til utvortes bruk som munnskyllevann og kompress.
• Omslag og kompresser: lages av blader eller blomster til lokal påføring, med tradisjonell anvendelse ved hudbetennelser og smerter.
• Tinkturer: alkoholbaserte ekstrakter av plantens deler, der dosen bør fastsettes av helsepersonell.

Synergi med andre planter#

Det finnes ingen kliniske studier av kombinasjoner av slåpetorn med andre planter, og kombinasjonene nedenfor kommer fra matlaging og fra forskning på ville frukter, ikke fra medisinske protokoller. Hver plante som nevnes, har egne kontraindikasjoner som bør gjennomgås med helsepersonell før samtidig bruk.

• Einer (Juniperus communis): einebærene gir smak til ginen som slåpetornfruktene trekker i når man lager sloe gin, en tradisjonell kulinarisk kombinasjon der bare fruktkjøttet uten steiner skal brukes ved hjemmelaging.
• Hagtorn (Crataegus monogyna): studeres sammen med slåpetorn i nyere oversiktsartikler om spiselige ville frukter som ingredienser i funksjonelle matvarer, uten forskning på kombinasjonen av de to plantene til medisinske formål.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Oppskriftene nedenfor gjengir tradisjonelle og kulinariske tilberedninger uten løfte om resultat. Fordi slåpetorn har giftige deler, oppgis ingen tallfestet dose for tilberedninger til innvortes bruk: mengde og varighet må avtales med helsepersonell, og steinene skal aldri være med i tilberedningen.

Tradisjonell infusjon av slåpetornblomster

Denne infusjonen brukes tradisjonelt i Europa som et mildt avføringsmiddel og vanndrivende middel, en anvendelse som aldri er vurdert i kliniske studier og som ikke gjelder gravide, ammende eller barn.

• Bruk bare tørkede blomster, plukket fra planter som er sikkert identifisert og fri for sprøytemidler.
• Legg en liten mengde blomster i en kopp og hell over nykokt vann.
• Dekk til, la det trekke i noen minutter og sil før du drikker.
• Rådfør deg med helsepersonell om mengden blomster, hyppigheten og hvor lenge infusjonen skal brukes.

Hjemmelaget slåpetorngelé uten steiner

Slåpetorngelé er en tradisjonell kulinarisk tilberedning som utnytter syrligheten og det naturlige pektininnholdet i modne frukter, uten noe medisinsk formål.

• Vask de modne fruktene, del dem i to og fjern steinene hele, uten å knuse, male eller tygge dem.
• Kok fruktkjøttet i litt vann på lav varme til det er mykt, og press det gjennom en sil for å kontrollere at ingen steinfragmenter er igjen.
• Sett fruktkjøttet tilbake på varmen med sukker etter smak og rør til det har fått gelékonsistens.
• Oppbevar geleen i steriliserte glass og sett den i kjøleskapet etter åpning.

Adstringerende gurglevann av tørkede slåpetornfrukter

Dette gurglevannet brukes tradisjonelt for å utnytte den adstringerende virkningen av garvestoffene i frukten ved lette betennelser i munn og hals, og det er kun til utvortes bruk og skal ikke svelges.

• Bruk tørkede frukter som allerede er uten stein, uten noen steinfragmenter.
• Kok en liten mengde frukter i vann i noen minutter, slå av varmen og la det bli lunkent.
• Sil væsken og bruk den til gurgling eller munnskylling, og spytt den ut etterpå.
• Kontakt helsepersonell hvis vond hals varer mer enn noen dager eller kommer sammen med feber.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Slåpetorn forekommer i noen helse- og ernæringspraksiser som det er nyttig å kjenne til sammen med begrensningene deres, siden ingen av dem bygger på kliniske studier med planten.

• Funksjonell ernæring: de modne fruktene, rike på antocyaner, polyfenoler og pektin, studeres i matvitenskapen som råvare for matvarer og nutrasøytiske produkter, uten at dette innebærer noen påstand om medisinsk effekt.
• Tradisjonell europeisk urtemedisin: blomstene, beskrevet som Pruni spinosae flos, inngår i infusjoner med tradisjonell anvendelse som mildt avføringsmiddel og vanndrivende middel, alltid som supplerende bruk og etter råd fra fagperson.
• Tradisjonell munnhygiene: munnskyllevann av bladene og adstringerende tilberedninger av fruktene hører til det folkelige repertoaret for munn og hals, kun til utvortes bruk.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Til tross for lang bruk krever Prunus spinosa forsiktighet, fordi enkelte deler inneholder potensielt giftige forbindelser, særlig cyanogene glykosider som kan frigjøre blåsyre (HCN) i kroppen. Blomster (Pruni spinosae flos) og frukter er de delene som brukes i europeisk tradisjon, med blomstene registrert som mildt avføringsmiddel og vanndrivende middel og frukten som adstringerende, men denne bruken er ikke undersøkt i kliniske studier og regnes fortsatt som tradisjonell anvendelse.

Giftighet i frøene og andre plantedeler

Frøene (steinen) inneholder amygdalin, et cyanogent glykosid: du må aldri knuse, tygge eller bruke steiner i likører og hjemmelagde oppskrifter.

• Ferske blader og blomster: ifølge kilder innen plantetoksikologi inneholder også disse cyanogene glykosider, og inntak i store mengder eller over lang tid regnes som utrygt.
• Frø (stein): har høyt innhold av amygdalin og er den farligste delen av planten, og må derfor kastes hele og holdes unna barn og husdyr.
• Modne frukter: fruktkjøttet er den eneste delen som vanligvis brukes som mat, men den rå frukten er svært adstringerende på grunn av garvestoffene.
• Torner: stikk kan etterlate fragmenter under huden og gi vedvarende lokal betennelse, infeksjon og, i tilfeller beskrevet i medisinsk litteratur, artritt forårsaket av plantetorner, situasjoner som krever legehjelp.

Kontraindikasjoner

• Barn: hold steiner, blader og hjemmelagde tilberedninger utilgjengelig for barn, som er mer sårbare for de cyanogene forbindelsene, og gi ikke medisinske tilberedninger uten råd fra barnelege.
• Graviditet og amming: unngå medisinsk bruk av slåpetorn under graviditet og amming, fordi det mangler sikkerhetsdata og deler av planten inneholder giftige forbindelser.
• Mage- og tarmproblemer: personer med gastritt eller sensitiv slimhinne i fordøyelseskanalen bør unngå tilberedninger rike på garvestoffer, som rå frukt og konsentrerte avkok.

Legemiddelinteraksjoner

• Blodfortynnende legemidler: blomsterekstrakter hemmet trombin i in vitro-studier, og selv om det ikke finnes kliniske data, bør personer som bruker warfarin eller andre antikoagulantia, rådføre seg med lege før enhver medisinsk tilberedning av planten.
• Blodsukkersenkende legemidler: den folkelige bruken ved diabetes er ikke dokumentert, og personer som tar legemidler for blodsukkeret, bør snakke med legen før de bruker planten, for å unngå uventede svingninger.
• Jerntilskudd: den rå frukten er svært adstringerende på grunn av garvestoffene, som kan redusere opptaket av jern, og tilberedninger av slåpetornfrukter bør derfor holdes atskilt fra jerntilskudd.
• Vanndrivende og avførende legemidler: den tradisjonelle anvendelsen av blomstene som vanndrivende og avførende middel tilsier at planten ikke kombineres med slike legemidler, på grunn av en teoretisk risiko for overdrevent tap av væske og elektrolytter.

Bivirkninger

• Fordøyelsesplager: garvestoffene kan irritere slimhinnen i mage og tarm og gi smerter og forverring av tilstander som gastritt.
• Overforbruk: store mengder av blomstertilberedninger kan gi mer avføring og urinproduksjon enn forventet, med risiko for elektrolyttforstyrrelser.
• Tornskader: kontakt med greinene kan gi sår som i noen tilfeller utvikler seg til komplikasjoner som artritt forårsaket av plantetorner.

All medisinsk bruk av Prunus spinosa bør være moderat og helst skje i samråd med helsepersonell, som kan vurdere individuelle risikoer, legemidler du bruker og om tilberedningen faktisk er nødvendig.

Kuriositeter#

Carl Linnaeus beskrev Prunus spinosa i 1753, og den lange listen med synonymer som har samlet seg siden, viser hvordan artens variable former har fått botanikere i flere generasjoner til å foreslå dusinvis av ulike klassifiseringer. Noen av dem regnet slåpetorn som en varietet av dyrket plomme, noe som hjelper til å forklare portugisiske folkenavn som ameixeira-brava og ameixa-brava (villplomme), selv om de to plantene i dag regnes som ulike arter.

Et kjennetegn ved slåpetorn er den tidlige blomstringen: de hvite blomstene springer ut på bladløse greiner tidlig på våren, og først etterpå kommer løvet. På den europeiske landsbygda gjorde de tette, tornete greinene planten til et klassisk valg for levende hekker som kunne holde på buskapen, mens veden ble brukt til staver, redskaper og brensel.

De rå fruktene er så adstringerende at tradisjonen først og fremst har brukt dem i likører, gelé og syltetøy, blant annet sloe gin, en drikk der fruktene trekker i gin. Kilder som tilskrives oldtidens Persia, nevner også slåpetorn som slimløsende middel og hårtonikum, et tegn på at interessen for planten for lenge siden nådde utenfor Europa.

Ofte stilte spørsmål#