Prunus serotina Ehrh. / Kirsebærhegg, som på norsk kalles kirsebærhegg og på engelsk black cherry, er et løvfellende tre i familien Rosaceae, beskrevet av Ehrhart og opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika. Arten er forskjellig fra det vanlige europeiske kirsebæret (Prunus avium) og må ikke forveksles med det. Treet er verdsatt både for sitt førsteklasses tømmer og for sin medisinske bruk, og det har i århundrer hatt en plass i nordamerikansk urfolks- og folkemedisin, særlig i tradisjonelle tilberedninger mot luftveisplager. Det er den tørkede innerbarken og de mørke fruktene, som høstes til te, sirup og andre urtepreparater, som brukes mest.
I nordamerikansk urtetradisjon har Prunus serotina en fremtredende plass som husråd mot hoste og andre luftveisplager. Tradisjonen knytter denne bruken til de cyanogene glykosidene i barken, særlig prunasin, som tilskrives en hostedempende og slimløsende virkning. Nyere forskning undersøker den kjemiske sammensetningen og den antioksidante og karutvidende aktiviteten til planteekstrakter i laboratoriet, men disse funnene er ennå ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker. På kjøkkenet brukes de modne fruktene, alltid skilt fra steinen, i syltetøy og likør, der de gir en markant og lett bitter smak.
På norsk heter arten kirsebærhegg, og på portugisisk brukes cerejeira-americana og cerejeira-negra-americana, navn som gjør det tydelig at det dreier seg om det nordamerikanske treet. Det engelske wild cherry bør ikke oversettes ordrett: på portugisisk ville det bli «cerejeira-brava», et navn som i Portugal allerede brukes om den ville europeiske Prunus avium, en annen art.
- Norsk: kirsebærhegg.
- Engelsk: black cherry, mountain black cherry, rum cherry, wild black cherry.
- Fransk: cerisier noir, cerisier tardif.
- Italiensk: ciliegio nero americano, ciliegio tardivo.
- Portugisisk: cerejeira-americana, cerejeira-de-rum, cerejeira-negra, cerejeira-negra-americana.
- Spansk: capulí, capulín, cerezo negro, cerezo silvestre.
- Tysk: Amerikanische Traubenkirsche, Spätblühende Traubenkirsche.
Botaniske synonymer
Blant de botaniske synonymene for Prunus serotina Ehrh. som er registrert i litteraturen, finner vi Cerasus serotina (Ehrh.) Loisel. og Padus serotina (Ehrh.) Borkh., i tillegg til det feilanvendte navnet Prunus virginiana auct. non L., som strengt tatt betegner et annet nordamerikansk kirsebærtre. Disse navnene gjenspeiler den taksonomiske kompleksiteten i gruppen og de ulike klassifikasjonene som er brukt gjennom botanikkens historie. Likevel er Prunus serotina Ehrh. fortsatt det aksepterte og allment anerkjente navnet i dagens vitenskapelige litteratur, i tråd med internasjonale botaniske databaser.
Botanisk familie: Rosaceae
Rosefamilien (Rosaceae) er en stor og mangfoldig gruppe blomsterplanter med over 2500 arter fordelt på rundt 90 slekter. Den har stor økonomisk betydning, siden den gir oss mange spiselige frukter, som bringebær, epler, jordbær, kirsebær og pærer. Blomstene er ofte iøynefallende, med fem kronblad og mange støvbærere, og fruktene varierer mye i form og kan være nøtter, steinfrukter eller kjernefrukter.
Som medlem av familien deler Prunus serotina disse generelle botaniske trekkene, men skiller seg ut ved innholdet av cyanogene glykosider. Dette bemerkelsesverdige særtrekket ved slekten Prunus forklarer både virkningene som tilskrives barken, og giftigheten i blader, kvister og steiner. Rosefamilien er fortsatt et fruktbart felt for oppdagelsen av bioaktive forbindelser, og mange av artene studeres med tanke på mulige anvendelser innen medisin og næringsmiddelindustri.
Brukte deler til te og tilberedninger
Tradisjonen samler den medisinske bruken om den tørkede innerbarken og forbeholder fruktkjøttet fra modne frukter til mat, mens bladene, selv om de nevnes i eldre kilder, i dag frarådes på grunn av det høye innholdet av cyanogene glykosider.
- Blader (nevnt i tradisjonen, men giftige og frarådet)
- Frukter (bare modent fruktkjøtt, uten stein)
- Innerbark (bare tørket og korrekt bearbeidet)
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor gjengir opptegnelser fra folke- og urfolksmedisin, ikke indikasjoner som er dokumentert i kliniske studier, og de gir bare et historisk bilde av plassen planten har hatt i tradisjonen.
- Bronkitt (bark)
- Diaré
- Gikt
- Høyt blodtrykk (folkelig opptegnelse; karutvidende effekt er bare observert i laboratoriestudier med fruktekstrakter)
- Lindring av fordøyelsesplager
- Lindring av hoste og forkjølelse (bark)
- Lindring av smerter
- Smakstilsetning i alkoholholdige drikker (frukter)
- Syltetøy og kompott (frukter uten stein)
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor oppsummerer det urtetradisjonen tilskriver planten og det laboratoriestudier har begynt å observere, uten at noen av dem er bekreftet i kliniske studier på mennesker.
- Antioksidant (aktivitet observert i laboratoriestudier med fruktene)
- Beroligende ved hoste (tradisjonell opptegnelse av beroligende virkning på irriterende hoste)
- Betennelsesdempende (aktivitet undersøkt i foreløpige studier)
- Hostedempende (virkning tradisjonelt tilskrevet den tørkede barken)
- Krampeløsende (tradisjonell opptegnelse)
- Sammensnerpende (virkning tilskrevet garvestoffene i barken)
- Slimløsende (tradisjonell opptegnelse av virkning på slim)
Fytokjemisk profil
Kjemiske analyser av bark, blader, frukter og frø har påvist forbindelser fra flere klasser, særlig de cyanogene glykosidene amygdalin og prunasin og fenoliske forbindelser knyttet til den antioksidante aktiviteten som er observert i laboratoriet. Konsentrasjonen av glykosider varierer med plantedel, årstid og bearbeiding.
- 2,3-butandiol
- Cyanogene glykosider (amygdalin, prunasin)
- Fenolsyrer
- Flavonoider
- Garvestoffer (tanniner)
- Kumariner
- Mineraler (jern, kalium, magnesium, natrium, sink)
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Tilberedningene som beskrives i tradisjonen, gjelder først og fremst den tørkede barken. Dagens anbefaling er å foretrekke standardiserte kommersielle preparater, som sirup og tinktur, eller en kort infusjon av tørket bark brukt i en kort periode, og alltid unngå langvarig avkok.
- Avkok (nevnt i tradisjonen for barken, i dag frarådet når det er langvarig)
- Infusjon (tørket bark i kort tid; fruktkjøtt)
- Sirup (helst kommersiell og standardisert)
- Tinktur (standardisert kommersielt preparat)
Synergi med andre planter
Lindring av hoste og tetthet i luftveiene
I urtetradisjonen kombineres Prunus serotina ofte med andre slimløsende og beroligende planter i tilberedninger som tradisjonelt brukes ved hoste og tetthet i luftveiene. Kombinasjonen med lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) går igjen i blandinger som skal lindre i halsen, men lakris har egne kontraindikasjoner, som graviditet og høyt blodtrykk. Kombinasjonen med svarthyll (Sambucus nigra) er på sin side beskrevet ved symptomer på influensa og forkjølelse, i en tilnærming som tradisjonen regner som bredere for luftveiene.
Fordøyelsesstøtte
Ved fordøyelsesplager opptrer kirsebærhegg i tradisjonelle blandinger med ingefær (Zingiber officinale) og peppermynte (Mentha × piperita). Ingefær er kjent for betennelsesdempende og fordøyelsesfremmende virkninger beskrevet i litteraturen, og peppermynte for krampeløsende og luftdrivende egenskaper. Derfor brukes blandingen tradisjonelt for å lindre kvalme, luft i magen og magekramper, i tillegg til den sammensnerpende virkningen som tilskrives barken av Prunus serotina.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Kort infusjon av tørket bark ved irriterende hoste
Denne infusjonen gjengir, på en mer forsiktig måte, tilberedningen som tradisjonelt brukes ved tørr og irriterende hoste. Den skal bare lages av innerbark som allerede er tørket, kommer fra en pålitelig kilde og er kjøpt i faghandel, aldri av fersk, nyhøstet bark. Ingredienser: en liten mengde tørket innerbark av Prunus serotina og varmt vann. Tilberedning: hell nykokt vann over barken, legg på lokk, la det trekke i noen få minutter uten å sette det på varmen, og sil før du drikker det lunkent. Mengde, hyppighet og varighet, som alltid skal være kort, krever individuell veiledning, så rådfør deg med helsepersonell før bruk. Hvis hosten vedvarer, avslutt bruken og oppsøk lege.
Infusjon av modent fruktkjøtt
De modne fruktene av kirsebærhegg opptrer i tradisjonen mer som mat enn som legemiddel, og infusjonen laget av dem er en aromatisk hjemmelaget drikk uten dokumentert medisinsk formål. Ingredienser: fruktkjøtt fra modne, tørkede frukter, skilt fra steinene på forhånd, og kokende vann. Tilberedning: legg fruktkjøttet i en kopp, hell over kokende vann, legg på lokk, la det trekke i omtrent 10 minutter og sil. Steinene må aldri knuses, tygges eller være med i tilberedningen, siden de inneholder konsentrerte cyanogene glykosider, og selv om fruktene har antioksidante forbindelser som er studert i laboratoriet, finnes det ingen dokumentasjon for at denne drikken gir noen spesifikk helsegevinst.
Barksirup: velg det standardiserte produktet
Hjemmelaget barksirup med honning er den formen som oftest nevnes i tradisjonelle kilder ved forkjølelse, hoste og sår hals. Hjemmeversjonen var imidlertid basert på et konsentrert og langvarig avkok av barken, en praksis som i dag frarådes fordi det er vanskelig å kontrollere innholdet av cyanogene forbindelser. Tradisjonelle ingredienser: tørket innerbark av Prunus serotina, vann og honning. Dagens anbefaling: i stedet for å lage sirupen hjemme bør man velge standardiserte kommersielle siruper og følge doseringen på etiketten og rådene fra helsepersonell. Produktet må oppbevares utilgjengelig for barn, siden planten ikke skal brukes til små barn, og honning skal ikke gis til spedbarn under ett år.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Fytoterapi
Innen fytoterapi verdsettes Prunus serotina først og fremst for innerbarken, der standardiserte ekstrakter inngår i tradisjonelle hosteblandinger og beskrives som hostedempende og slimløsende. Tilstander som astma og bronkitt krever imidlertid diagnose og medisinsk oppfølging, og planten erstatter ikke konvensjonell behandling av disse sykdommene. Moderne fytoterapi anerkjenner betydningen av riktig tørking og bearbeiding av barken, som holder innholdet av cyanogene glykosider lavt, og planten inngår ofte i kombinerte blandinger med andre arter rettet mot luftveiene.
Homøopati
I homøopatien lages midlet av morstinkturen fra barken, og i klassisk materia medica opptrer det ofte under navnet Prunus virginiana. Det beskrives ved tørr og irriterende hoste, særlig hoste som forverres om natten og når man legger seg, og ved en følelse av tyngde eller trykk i brystet. Disse indikasjonene følger homøopatiens egne prinsipper og er ikke dokumentert i kliniske studier. Smerter eller trykk i brystet og hjertesymptomer krever umiddelbar legevurdering og må aldri overlates bare til husråd eller homøopatiske midler. Valg av potens og hyppighet tilpasses individuelt av homøopaten, ut fra symptomene og konstitusjonen til hver pasient.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Giftighet og generelle forholdsregler
Prunus serotina inneholder cyanogene glykosider, som amygdalin og prunasin, som kan frigjøre blåsyre (cyanid), et svært giftig stoff, når plantevevet skades, tygges eller bearbeides feil. Også barken inneholder prunasin, ikke bare bladene: sporene av blåsyre som frigjøres i kontrollert mengde, er nettopp det tradisjonelle prinsippet bak den hostedempende (hostestillende) virkningen som tilskrives barken. Det som varierer, er konsentrasjonen, siden tørket og korrekt bearbeidet bark har lavt innhold, mens visne blader, kvister, fruktsteiner og fersk bark (nyhøstet, ikke tørket) har høyt innhold og er giftige.
Bruk derfor bare standardiserte kommersielle preparater (sirup, tinktur) eller infusjon av tørket bark i kort tid, aldri langvarig avkok, og bruk aldri blader (ferske eller visne), kvister eller fruktsteiner, og heller ikke fersk, nyhøstet bark. Avslutt bruken og søk medisinsk råd ved vedvarende hoste, fordi den kan ha en årsak som krever diagnose. Oppsøk akuttmedisinsk hjelp ved tegn som forvirring, hodepine, kvalme, pustevansker eller svimmelhet etter enhver kontakt med planten.
Spesifikke kontraindikasjoner
Ikke bruk Prunus serotina under graviditet og amming, på grunn av risikoen for giftvirkning hos fosteret eller barnet, og ikke bruk den til små barn. Personer med kjent leversykdom bør bare vurdere planten med ytterste forsiktighet og under medisinsk tilsyn, siden leveren er det viktigste organet for avgiftning. Personer med kjent overfølsomhet for planter i rosefamilien (Rosaceae) bør også unngå bruk.
Legemiddelinteraksjoner
Prunus serotina kan samvirke med beroligende midler og andre stoffer som demper sentralnervesystemet, som angstdempende midler og sovemidler, og forsterke virkningen deres slik at det oppstår uttalt døsighet. Rådfør deg med helsepersonell før du kombinerer planten med legemidler, særlig hvis du bruker medisiner som virker på nervesystemet, siden medisinsk oppfølging er den tryggeste måten å unngå uheldige interaksjoner på.
Kuriositeter
Verdifullt tømmer
Treverket fra Prunus serotina er høyt verdsatt i snekker- og møbelindustrien for sin skjønnhet, sin rødbrune farge som mørkner med tiden, og sin holdbarhet, og det brukes derfor i eksklusive møbler, musikkinstrumenter og skap. Kvaliteten sammenlignes ofte med mahogni, noe som gjør det til et populært valg for kvalitetsprodukter på det nordamerikanske markedet.
Invasiv art i europeiske skoger
Utenfor Nord-Amerika er historien en helt annen: kirsebærhegg ble innført til Europa som pryd- og skogstre og har blitt invasiv i skoger i Sentral-Europa, særlig i Nederland, Polen og Tyskland. I disse områdene følger forskere med på hvordan den konkurrerer med stedegne arter og endrer hvordan skogøkosystemet fungerer, og planting anbefales ikke.
Bruk blant urfolk
Urfolk i Nord-Amerika utnyttet Prunus serotina på mange måter. Barken ble brukt til medisinsk te mot forkjølelse og hoste, fruktene ble spist ferske, tørket eller laget til syltetøy og drikker, og treverket ble brukt til redskaper og byggverk. Planten hadde en viktig rolle i livsgrunnlaget og den tradisjonelle medisinen til mange folk, noe som vitner om dyp kunnskap om egenskapene og bruksområdene.
Karakteristisk smak
Fruktene av kirsebærhegg har en søtsyrlig og lett bitter smak, med toner som minner om mandel på grunn av den lille mengden cyanogene glykosider, og de brukes til å smaksette brennevin, likør og rom, en skikk som henger sammen med det engelske navnet rum cherry. Bare det modne fruktkjøttet er spiselig, og steinene skal ikke tygges eller svelges, fordi de inneholder konsentrerte giftige forbindelser.
Ofte stilte spørsmål
Er kirsebærhegg og søtkirsebær samme plante?
Nei, kirsebærhegg (Prunus serotina) er en nordamerikansk art som skiller seg fra det vanlige europeiske kirsebæret, søtkirsebær (Prunus avium), og har egen sammensetning og egne forholdsregler for bruk. Derfor bør det engelske navnet wild cherry ikke oversettes ordrett: på portugisisk ville det for eksempel bli cerejeira-brava, et navn som i Portugal allerede brukes om den ville europeiske Prunus avium.
Er kirsebærhegg trygt å bruke?
Sikkerheten avhenger av plantedel og tilberedning, siden tørket og korrekt bearbeidet innerbark har lavt innhold av cyanogene glykosider. Fersk bark, blader (ferske eller visne), kvister og steiner har derimot høyt innhold og er giftige. Selv tørket bark skal bare brukes i standardiserte kommersielle preparater eller som kort infusjon, over kort tid og aldri som langvarig avkok. Det er lurt å rådføre seg med helsepersonell før bruk, særlig ved eksisterende sykdom eller bruk av legemidler.
Hvilken del av kirsebærhegg brukes mot hoste?
Tradisjonen bruker den tørkede innerbarken, som tilskrives en hostedempende og slimløsende virkning knyttet til kontrollert frigjøring av spor av blåsyre fra prunasin. I dag anbefales det å bruke den bare i standardiserte kommersielle siruper og tinkturer eller som kort infusjon av tørket bark over kort tid, og å oppsøke lege hvis hosten vedvarer, fordi den kan ha en årsak som krever diagnose.
Kan kirsebærhegg brukes under graviditet?
Nei, bruk av Prunus serotina er kontraindisert under graviditet og amming, fordi de cyanogene glykosidene kan utgjøre en risiko for fosteret eller barnet. Gravide og ammende bør unngå alle medisinplanter uten veiledning og tett medisinsk oppfølging, og den samme forsiktigheten gjelder små barn, som planten ikke skal brukes til.
Kan kirsebærhegg samvirke med andre legemidler?
Ja, Prunus serotina kan samvirke med beroligende midler og andre stoffer som demper sentralnervesystemet, forsterke virkningen deres og gi uttalt døsighet. Fortell legen eller farmasøyten om all bruk av medisinplanter eller kosttilskudd for å unngå uheldige interaksjoner, og ikke bruk denne planten til selvmedisinering.
Kan fruktene av kirsebærhegg spises?
Fruktkjøttet i modne frukter er spiselig og brukes tradisjonelt i kompott, likør og syltetøy, men steinene inneholder konsentrerte cyanogene glykosider og må ikke tygges, knuses eller svelges. Blader og kvister er også giftige, særlig når de er visne, og skal ikke spises i noen form, verken av mennesker eller dyr.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (6)
- PMC2013 Luna-Vázquez FJ, et al. Nutraceutical value of black cherry Prunus serotina Ehrh. fruits: antioxidant and antihypertensive properties. Molecules. 2013.
- PMC2016 Luna-Vázquez FJ, et al. Role of Nitric Oxide and Hydrogen Sulfide in the Vasodilator Effect of Ursolic Acid and Uvaol from Black Cherry Prunus serotina Fruits. Molecules. 2016.
- PMC2010 Pairon M, et al. Multiple introductions boosted genetic diversity in the invasive range of black cherry (Prunus serotina; Rosaceae). Ann Bot. 2010.
- PMC2014 Rivero-Cruz B. Simultaneous quantification by HPLC of the phenolic compounds for the crude drug of Prunus serotina subsp. capuli. Pharm Biol. 2014.
- PMC2014 Santos Pimenta LP, et al. Quantitative analysis of amygdalin and prunasin in Prunus serotina Ehrh. using (1) H-NMR spectroscopy. Phytochem Anal. 2014.
- PMC2020 Telichowska A, et al. Phytopharmacological Possibilities of Bird Cherry Prunus padus L. and Prunus serotina L. Species and Their Bioactive Phytochemicals. Nutrients. 2020.
Institusjonelle Kilder (1)
- GOV1990 USDA Forest Service. Silvics of North America: Prunus serotina Ehrh.. Agriculture Handbook 654. 1990.
