Filipendula ulmaria (L.) Maxim. / Mjødurt, kjent på engelsk som meadowsweet, er en flerårig urteaktig plante i rosefamilien (Rosaceae). Den ble opprinnelig beskrevet av Linné som Spiraea ulmaria og flyttet til slekten Filipendula av den russiske botanikeren Carl Maximowicz i 1879. Arten er naturlig utbredt i Europa og Vest-Asia og har spredt seg til andre kontinenter, delvis på grunn av interessen for bruken av den i medisin og matlaging. Mjødurt har i århundrer hatt en plass i europeisk folkemedisin og nevnes i gamle urtebøker. De kremhvite, duftende blomstene sitter samlet i tette blomsterstander og høstes på høyden av blomstringen for å bli til te, ekstrakter og andre plantebaserte produkter.
I europeisk urtetradisjon, også den portugisiske, har mjødurt en fremtredende plass blant plantene som brukes ved betennelses- og smerteplager, med nedtegnet bruk som spenner fra revmatiske lidelser og leddsmerter til feber. Dette ryktet knyttes gjerne til plantens fytokjemiske sammensetning, som er rik på naturlige salisylater, flavonoider og eteriske oljer. Moderne forskning, for det meste utført i laboratoriet og på dyr, undersøker flere av disse tradisjonelle bruksområdene og gjør mjødurt til en europeisk medisinplante med økende vitenskapelig interesse. Kliniske studier på mennesker er imidlertid fortsatt få.
Folkenavnene på planten viser ofte til engene der den blomstrer og til den gamle skikken med å bruke blomstene til å gi smak og duft til drikker som mjød, noe som går igjen i flere europeiske språk:
- Norsk: mjødurt.
- Engelsk: bridewort, dollof, European meadowsweet, lady of the meadow, mead wort, meadow queen, meadow-wort, meadowsweet, pride of the meadow, queen of the meadow.
- Fransk: reine-des-prés, spirée ulmaire, ulmaire.
- Italiensk: olmaria, regina dei prati, spirea ulmaria.
- Portugisisk: erva-das-abelhas, erva-ulmeira, filipêndula, olmeira, rainha-dos-prados, ulmária.
- Spansk: filipéndula, hierba de las abejas, reina de los prados, ulmaria.
- Svensk: älggräs.
- Tysk: Echtes Mädesüß, Mädesüß, Spierstaude, Wiesenkönigin.
Botaniske synonymer
Navnet Filipendula ulmaria (L.) Maxim. er det som er akseptert i dag, men planten har en lang taksonomisk historie, med en rekke synonymer som gjenspeiler tidligere klassifiseringer og regionale varianter beskrevet opp gjennom tiden. De best kjente er Spiraea ulmaria L., basionymet som Linné publiserte, og Ulmaria pentapetala Gilib. De øvrige navnene som er registrert som synonymer eller infraspesifikke varianter, står i listen nedenfor, i alfabetisk rekkefølge:
- Filipendula megalocarpa Juz.
- Filipendula subdenudata Fritsch
- Filipendula ulmaria subsp. quinqueloba (Baumg.) Podp.
- Filipendula ulmaria var. nivea (Wallr.) Schinz & R.Keller
- Filipendula ulmaria var. subdenudata (Fritsch) Schanzer
- Filipendula ulmaria var. tomentosa (Cambess.) Maxim.
- Spiraea ulmaria L.
- Ulmaria pentapetala Gilib.
Kjennskap til disse navnene gjør det lettere å finne arten i floraer, herbarier og eldre studier, der den ofte står oppført under slektsnavnet Spiraea, og å forstå plantens mangfold og taksonomiske utvikling over tid.
Botanisk familie: Rosaceae
Rosefamilien (Rosaceae), som mjødurt hører til, er en av de største og mest varierte familiene blant blomsterplantene, med over 4800 arter fordelt på rundt 90 slekter. Den omfatter planter av stor økonomisk betydning, både som mat og som prydplanter, blant annet eple, jordbær, kirsebær, mandel og rose. Felles for disse plantene er blomster som vanligvis er tvekjønnede, med fem begerblader, fem kronblader og mange støvbærere, samlet i ulike typer blomsterstander. Mjødurt deler disse typiske morfologiske trekkene, som kommer til syne i de hvite blomstene og i de sammensatte bladene. Den gjenspeiler også familiens bemerkelsesverdige kjemiske mangfold, preget av garvestoffer og flavonoider, og har i tillegg salisylatene som knyttes til mange av de medisinske egenskapene.
Brukte deler til te og tilberedninger
Tradisjonen bruker først og fremst blomstene, som høstes på høyden av blomstringen, men også andre deler av planten dukker opp i opptegnelser om folkelig bruk:
- Blomster (blomsterstander)
- Overjordiske deler (blader, blomster og stengel)
- Rot (rotknoller)
- Unge blader
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Europeiske etnobotaniske kilder beskriver mjødurt i en rekke husholdnings- og medisinske bruksområder, som er listet opp nedenfor som informasjon om folketradisjon og ikke som anbefalt behandling:
- Angst og nervøsitet
- Diaré
- Feber og infeksjoner
- Fordøyelsesplager (gastritt, halsbrann, sur mage)
- Hudbetennelser og sår
- Lindring av revmatiske smerter og leddsmerter
- Lindring av tarmkramper og luft i magen
- Potpurri (tørkede blomster)
- Smakstilsetning i drikker (eddik, mjød, vin, øl)
- Søvnløshet og søvnforstyrrelser
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor stammer fra urtetradisjonen og fra foreløpige studier, for det meste utført i laboratoriet og på dyr, og erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell:
- Adstringerende (effekt som tilskrives garvestoffene, som trekker sammen vev og små blodkar)
- Alterativ (begrep i tradisjonell urtemedisin for planter som ble antatt å fremme kroppens rensing)
- Antibakteriell (ekstrakter hemmet veksten av bakterier i laboratorieforsøk)
- Antioksidativ (evne til å nøytralisere frie radikaler i in vitro-forsøk)
- Antiseptisk (tradisjonell bruk ved rengjøring av små sår)
- Betennelsesdempende (aktivitet observert i laboratorie- og dyrestudier)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonelt brukt for å fremme fordøyelse og matlyst)
- Smertestillende (virkning som tradisjonelt knyttes til de naturlige salisylatene, med støtte i dyrestudier)
- Svettedrivende (stimulerer svetting, etter tradisjonell bruk ved feber)
- Tonisk (tradisjonelt beskrevet som allment oppkvikkende)
- Vanndrivende (økt urinmengde beskrevet i urtetradisjonen)
Fytokjemisk profil
Mjødurt har en sammensatt fytokjemisk profil, og mye av det tradisjonen beskriver, tilskrives nettopp denne. De mest studerte bestanddelene er salisylatene, en gruppe som omfatter salisylsyre, salisylaldehyd og salisin, forbindelser som historisk er knyttet til aspirinens opprinnelse og som forbindes med plantens smertestillende og betennelsesdempende virkning. Tradisjonell urtemedisin hevder at disse salisylatene, i motsetning til syntetisk aspirin, opptrer sammen med andre bestanddeler som kan beskytte magesekkens slimhinne. Denne hypotesen har en viss støtte i dyrestudier, men er ennå ikke bekreftet hos mennesker.
I tillegg til salisylatene er planten rik på flavonoider, som kaempferol, kvercetin, rutin og spireosid, som står for mye av den antioksidative og betennelsesdempende aktiviteten som er observert i laboratoriet. De eteriske oljene, særlig metylsalisylat, gir planten den karakteristiske duften. Garvestoffene forklarer den adstringerende virkningen, og kumarinene, som finnes i mindre mengder, fullfører en kjemisk sammensetning som fortsatt er gjenstand for forskning.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Mjødurt kan tilberedes på ulike måter, avhengig av hvilken del som brukes og det tradisjonelle formålet, og te av blomstene er blant de mest utbredte formene for bruk i hjemmet:
- Avkok (til utvortes bruk)
- Flytende ekstrakt
- Grøtomslag
- Infusjon (te)
- Kompresser
- Tinktur
- Tørrekstrakt
Ekstrakter og tinkturer varierer mye i styrke fra produsent til produsent, så mengden som brukes, bør følge produktets etikett og veiledning fra helsepersonell.
Synergi med andre planter
I urtetradisjonen inngår mjødurt i kombinasjoner med andre planter, som her beskrives som opptegnelser av folkelig bruk og ikke som løfte om resultat.
Ledd- og revmatiske smerter
Mjødurt kombineres tradisjonelt med hvitpil (Salix alba) i preparater som brukes ved ledd- og revmatiske smerter. Urtemedisinen knytter denne kombinasjonen til summen av salisylatene i de to plantene og til den antatte beskyttelsen av fordøyelsen som de øvrige stoffene i mjødurt skal gi. Fordi begge inneholder salisylater, øker blandingen også den samlede eksponeringen for disse stoffene og krever de samme forholdsreglene som er beskrevet under Kontraindikasjoner, med ekstra varsomhet for den som bruker antikoagulantia eller er allergisk mot ASA.
Fordøyelsesplager
Ved fordøyelsesplager forbinder tradisjonen mjødurt med peppermynte (Mentha × piperita) og sitronmelisse (Melissa officinalis), i en kombinasjon som tradisjonelt brukes ved magekramper, luft i magen og dårlig fordøyelse. Ifølge urtemedisinen skal de eteriske oljene i peppermynte og sitronmelisse, med karminativ og krampeløsende virkning, utfylle den fordøyelsesfremmende virkningen til mjødurt og bidra til velvære i mage og tarm.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Te for lindring av smerter og betennelser
Denne blomsterteen brukes tradisjonelt av voksne ved lett hodepine, muskelsmerter og influensalignende tilstander. Slik tilberedes den: ha 1 til 2 teskjeer tørkede mjødurtblomster i 250 ml kokende vann, la det trekke i 10 til 15 minutter, sil og drikk 2 til 3 ganger daglig, eventuelt søtet med honning.
Oppskriften skal ikke gis til barn og ungdom med influensa eller andre virusinfeksjoner, på grunn av risikoen for Reyes syndrom, og heller ikke til personer med allergi mot salisylater/ASA, salisylatsensitiv astma eller aktivt magesår.
Infusjon ved fordøyelsesplager
Denne infusjonen brukes tradisjonelt etter måltider ved halsbrann, sur mage og dårlig fordøyelse. Tilbered den med 1 spiseskje tørkede blader og blomster av mjødurt i 200 ml varmt vann, la det trekke, sil og drikk etter måltidet.
Urtemedisinen tilskriver denne bruken plantens fordøyelsesfremmende og betennelsesdempende egenskaper, og dyrestudier tyder på en beskyttende virkning på magesekkens slimhinne, en effekt som ennå ikke er bekreftet hos mennesker. Personer med aktivt magesår bør unngå infusjonen uten medisinsk veiledning.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Fytoterapi
I moderne fytoterapi inngår mjødurt i en rekke tradisjonelle formuleringer rettet mot betennelsesplager, revmatiske plager og fordøyelsesplager, ofte i blandinger med andre medisinplanter på grunn av den samlede virkningen som tilskrives slike blandinger. Vitenskapelige studier undersøker de aktive stoffene, som salisylater og flavonoider, i disse sammenhengene. Mesteparten av dokumentasjonen kommer likevel fortsatt fra laboratorie- og dyreforsøk, noe som tilsier forsiktighet når resultatene skal tolkes.
Homøopati
I homøopatien brukes Filipendula ulmaria i preparater rettet mot plager som revmatiske smerter, fordøyelsesproblemer og feber, vanligvis for personer som er følsomme for smerte og betennelse. Den homøopatiske tilnærmingen søker, etter sine egne prinsipper, å stimulere kroppens selvhelbredende evne med sterkt fortynnede doser av planten. Resultatene av denne praksisen er imidlertid ikke bekreftet i kontrollerte kliniske studier.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Mjødurt (Filipendula ulmaria) inneholder salisylater (historiske forløpere til aspirin), med en risikoprofil som ligner pilebarkens. Selv om planten vanligvis tåles godt av voksne i tradisjonelle mengder, bør man rådføre seg med helsepersonell før bruk, særlig i situasjonene nedenfor:
- Allergi mot salisylater/ASA: planten er kontraindisert ved allergi mot salisylater/ASA, også hos personer som tidligere har reagert på acetylsalisylsyre eller andre salisylater.
- Antikoagulantia og blodplatehemmere: forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmere, på grunn av mulig additiv effekt som kan øke risikoen for blødning; den samme forsiktigheten gjelder kombinasjon med andre salisylatkilder, som pilebark.
- Astma: forsiktighet ved salisylatsensitiv astma, fordi disse stoffene kan utløse anfall hos mottakelige personer.
- Barn og ungdom: skal ikke brukes av barn og ungdom med virusinfeksjoner (risiko for Reyes syndrom), en alvorlig tilstand som er knyttet til bruk av salisylater under infeksjoner som influensa og vannkopper; planten anbefales heller ikke til barn under 12 år.
- Beroligende legemidler: unngå samtidig bruk med beroligende legemidler, på grunn av mulig økt døsighet.
- Graviditet og amming: skal ikke brukes under graviditet og amming uten medisinsk veiledning, siden det ikke finnes avgjørende studier av plantens sikkerhet i disse periodene.
- Magesår: forsiktighet ved aktivt magesår, fordi salisylater kan forverre irritasjonen av magesekkens slimhinne.
Ved svært høye doser kan det oppstå bivirkninger som kvalme, oppkast og ubehag i magen. Bruken bør avbrytes ved enhver uvanlig reaksjon, som tegn på allergi eller blødning. Den som bruker legemidler fast, bør informere lege eller farmasøyt før planten tas i bruk.
Kuriositeter
Slektsnavnet Filipendula kommer av latin filum (tråd) og pendulus (hengende), med henvisning til knollene som henger på plantens trådformede røtter. Artsepitetet ulmaria betyr «almelignende», muligens fordi bladene ligner bladene til trærne i slekten Ulmus. Ifølge en folketradisjon som ofte gjentas i urtebøker, skal mjødurt ha vært blant druidenes tre helligste urter, som et symbol på fred og harmoni. Skjønnheten og duften gjorde den også til et vanlig innslag ved fester og gamle ritualer.
Forløperen til aspirin
Noe av det mest bemerkelsesverdige ved mjødurt er rollen den spiller i aspirinens historie. På 1830-tallet utvant den tyske kjemikeren Karl Jacob Löwig fra plantens blomster en syre han kalte Spirsäure, som senere viste seg å være identisk med salisylsyren som italieneren Raffaele Piria fremstilte i 1838 fra salisin fra pil. Flere tiår senere, i 1897, kom kjemikere hos Bayer frem til acetylsalisylsyre med utgangspunkt i salisylsyre som allerede ble fremstilt syntetisk. Legemiddelet ble lansert i 1899 under navnet Aspirin, satt sammen av «a» fra acetyl, «spir» fra Spiraea ulmaria, mjødurtens gamle botaniske navn, og endelsen «in», som var vanlig i legemiddelnavn på den tiden.
Bruk i matlaging og tradisjon
I tillegg til den medisinske interessen har mjødurt en lang historie på kjøkkenet. Blomstene ble tradisjonelt brukt til å smaksette mjød, vin og øl, noe som har gitt planten det engelske folkenavnet mead wort, som betyr det samme som det norske mjødurt. Blomstene ble også tilsatt kokt frukt og syltetøy, som de ga en svak mandelsmak. Noen sankere bruker dem fortsatt til å gi duft og smak til desserter som panna cotta, et tegn på den kulturelle verdien planten har beholdt gjennom århundrene.
Ofte stilte spørsmål
Kan te av mjødurt brukes mot hodepine?
Europeisk folkemedisin bruker te av mjødurt ved lett hodepine og knytter denne bruken til plantens naturlige salisylater. Det mangler imidlertid kliniske studier som bekrefter effekten hos mennesker. Tradisjonelt drikker voksne uten kontraindikasjoner 2 til 3 kopper om dagen i noen få dager, og hyppig eller kraftig hodepine bør vurderes av lege.
Er det trygt å drikke mjødurtte hver dag?
Daglig bruk bør være moderat og helst skje i samråd med helsepersonell. Selv om planten vanligvis tåles godt av friske voksne, er langvarig bruk ikke nødvendigvis egnet for personer med underliggende sykdommer eller som bruker andre legemidler. Personer med allergi mot salisylater, astma som er sensitiv for disse stoffene, eller aktivt magesår må være ekstra forsiktige.
Hva er den tradisjonelle bruken av mjødurtte for fordøyelsen?
I europeisk urtemedisin brukes te av mjødurt tradisjonelt etter måltider ved sur mage, halsbrann, magekramper og gastrittplager. Dyrestudier har observert en beskyttende virkning av planteekstrakter på magesekken, men dette resultatet er ennå ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker, og personer med aktivt magesår bør snakke med legen før bruk.
Har mjødurt interaksjoner med legemidler?
Ja, og fordi planten inneholder salisylater, krever den forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmere, på grunn av mulig additiv effekt på blodets koagulasjon, og den kan dessuten øke døsigheten når den brukes sammen med beroligende legemidler. Informer lege eller farmasøyt om at du drikker teen, særlig hvis du bruker andre legemidler fast.
Kan barn og ungdom bruke mjødurt?
Mjødurt anbefales ikke til barn under 12 år og skal ikke brukes av barn og ungdom med virusinfeksjoner, på grunn av risikoen for Reyes syndrom. Denne alvorlige tilstanden er knyttet til bruk av salisylater under infeksjoner som influensa og vannkopper. Hos voksne tåles tradisjonell bruk vanligvis godt når den er moderat og tar hensyn til kontraindikasjonene som er beskrevet i denne artikkelen.
Kan personer med aspirinallergi bruke mjødurt?
Nei, fordi planten er kontraindisert ved allergi mot salisylater/ASA: de naturlige salisylatene tilhører samme kjemiske gruppe som acetylsalisylsyre og kan gi lignende reaksjoner. Den samme forsiktigheten gjelder personer med salisylatsensitiv astma, som bare bør vurdere planten etter medisinsk veiledning.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 8 Siterte Kilder
- PMC2024 Andonova T, et al. DNA-Protective, Antioxidant and Anti-Carcinogenic Potential of Meadowsweet (Filipendula ulmaria) Dry Tincture. Antioxidants (Basel). 2024.
- PMC2016 Bijttebier S, et al. A First Step in the Quest for the Active Constituents in Filipendula ulmaria (Meadowsweet): Comprehensive Phytochemical Identification by Liquid Chromatography Coupled to Quadrupole-Orbitrap Mass Spectrometry. Planta Med. 2016.
- PMC2016 Katanić J, et al. In vitro and in vivo assessment of meadowsweet (Filipendula ulmaria) as anti-inflammatory agent. J Ethnopharmacol. 2016.
- PMC1993 Liapina LA, et al. A comparative study of the action on the hemostatic system of extracts from the flowers and seeds of the meadowsweet (Filipendula ulmaria (L.) Maxim.). Izv Akad Nauk Ser Biol. 1993.
- PMC2023 Ložienė K, et al. Variations in Yield, Essential Oil, and Salicylates of Filipendula ulmaria Inflorescences at Different Blooming Stages. Plants (Basel). 2023.
- PMC2016 Samardžić S, et al. Antihyperalgesic activity of Filipendula ulmaria (L.) Maxim. and Filipendula vulgaris Moench in a rat model of inflammation. J Ethnopharmacol. 2016.
- PMC2018 Samardžić S, et al. Antioxidant, anti-inflammatory and gastroprotective activity of Filipendula ulmaria (L.) Maxim. and Filipendula vulgaris Moench. J Ethnopharmacol. 2018.
- PMC2023 Savina T, et al. Variation in Phenolic Compounds, Antioxidant and Antibacterial Activities of Extracts from Different Plant Organs of Meadowsweet (Filipendula ulmaria (L.) Maxim.). Molecules. 2023.
