Prunus africana (Pygeum): egenskaper og fordeler

Prunus africana (Hook.f.) Kalkman, kjent som pygeum, afrikansk plommetre eller afrikansk kirsebær, er et stort, eviggrønt tre i rosefamilien (Rosaceae), beskrevet av Joseph Dalton Hooker og senere omklassifisert av Cornelis Kalkman. Arten hører hjemme i fjellområdene i Sentral-Afrika og det sørlige Afrika og på øyer som Bioko og Madagaskar, kan bli 30 til 40 meter høy og skiller seg ut med en tett krone og en bark som varierer fra svart til brun og sprekker opp i et karakteristisk rektangulært mønster. Blomstringen skjer mellom oktober og mai, med små grønnhvite blomster som utvikler seg til røde til brune steinfrukter, og modningen tar flere måneder etter pollineringen.

I tradisjonell afrikansk medisin er det registrert at barken, bladene og røttene brukes mot et bredt spekter av plager, og den fytokjemiske sammensetningen, rik på fettsyrer, fytosteroler og triterpener, forklarer hvorfor forskere interesserer seg for antiandrogene, antiinflammatoriske og antimikrobielle aktiviteter, som hovedsakelig er observert i eksperimentelle studier. Den internasjonale etterspørselen etter barkekstrakter rettet mot urinveissymptomer ved benign prostatahyperplasi (BPH) har ført til en intensiv utnyttelse av ville bestander, noe som i dag bekymrer naturvernere. Samtidig vurderer forskningen en del av disse tradisjonelle bruksområdene, med mer konsistente resultater for lette til moderate urinveissymptomer ved BPH enn for de øvrige folkelige indikasjonene.

Folkelige og internasjonale navn

Pygeum har ulike navn avhengig av region og språk, og flere av dem viser til den tidligere slekten Pygeum, til likheten med andre frukter i slekten Prunus eller til treets rødlige ved med sterk lukt.

• Norsk: afrikansk kirsebær, afrikansk plommetre, pygeum.
• Engelsk: African almond, African cherry, African plum, African prune, bitter almond, iron wood, pygeum, red stinkwood.
• Fransk: prunier d’Afrique, pygeum.
• Italiensk: pigmeo, pruno africano.
• Portugisisk: ameixa-africana, cereja-africana, madeira-de-ferro, prunheiro-africano, pygeum.
• Spansk: ciruelo africano, manzano africano, pigeum.
• Tysk: Afrikanischer Kirschbaum, Pygeum, Rotstinkholz.

Botaniske synonymer

Det aksepterte vitenskapelige navnet på pygeum er Prunus africana (Hook.f.) Kalkman, men planten ble tidligere plassert i slekten Pygeum, og Pygeum africanum Hook.f. er fortsatt det best kjente synonymet i historisk litteratur og på etikettene til kommersielle produkter. Overføringen til slekten Prunus gjenspeiler en dypere forståelse av de fylogenetiske slektskapsforholdene innen rosefamilien, og de viktigste registrerte synonymene for arten er følgende:

• Laurocerasus africana (Hook.f.) Browicz
• Pygeum africanum Hook.f.
• Pygeum crassifolium Hauman

Botanisk familie: Rosaceae

Prunus africana tilhører rosefamilien (Rosaceae), en av de største og mest mangfoldige familiene av blomsterplanter, med rundt 4828 arter fordelt på 91 slekter og utbredelse på praktisk talt alle kontinenter. Familien omfatter mange økonomisk viktige planter, både fruktplanter (epler, ferskener, jordbær, kirsebær og pærer) og prydplanter som roser, og kjennetegnes av blomster som vanligvis er femtallige, med fem begerblader, fem kronblader og mange støvbærere, samt varierte frukttyper som kjernefrukter, nøtter og steinfrukter.

Familien er også kjent for å produsere bioaktive forbindelser som fenolsyrer, flavonoider og tanniner, som bidrar til å forklare den medisinske interessen for flere av artene, blant dem pygeum. Det genetiske og kjemiske mangfoldet i rosefamilien er gjenstand for omfattende forskning, både for å forstå den tradisjonelle bruken av disse plantene og for å finne nye plantebaserte legemidler.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader
• Frukter
• Røtter
• Stammebark

Stammebarken står for nesten all kommersiell og vitenskapelig interesse for arten, og høsting i stor skala, som ofte ender med at treet dør, ligger til grunn for bevaringsproblemene pygeum står overfor i flere deler av Afrika.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Bruksområdene nedenfor samler etnobotaniske opplysninger fra ulike afrikanske samfunn, sammenstilt i vitenskapelige oversiktsartikler, og er ikke det samme som dokumenterte indikasjoner. Sykdommer som diabetes, gonoré, hiv-infeksjon, høyt blodtrykk, kreft, malaria og tyfoidfeber krever medisinsk diagnose og behandling, og planten kan ikke under noen omstendigheter erstatte slik oppfølging.

• AIDS-relaterte symptomer (tradisjonell opplysning, uten klinisk dokumentasjon)
• Avføringsmiddel
• Benign prostatahyperplasi (BPH)
• Diabetes mellitus
• Erektil dysfunksjon
• Feber
• Gonoré
• Hudinfeksjoner
• Høyt blodtrykk
• Lindring av bryst- og interkostalsmerter
• Luftveisplager
• Mage-tarm-plager (diaré, magesår)
• Malaria
• Nyresykdommer
• Prostatakreft (tradisjonell opplysning, uten klinisk dokumentasjon)
• Psykisk sykdom
• Sårheling
• Tyfoidfeber
• Urinveisplager

Terapeutiske egenskaper

• Adstringerende (trekker sammen vev, en effekt som knyttes til tanninene)
• Antiandrogen (påvirkning av androgenenes virkning observert i eksperimentelle studier)
• Antiangiogen (hemming av nydannelse av blodkar i laboratoriemodeller)
• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratorieforsøk)
• Antiinflammatorisk (reduksjon av inflammatoriske mediatorer i prekliniske studier)
• Antimikrobiell (aktivitet mot mikroorganismer i laboratorieforsøk)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler i in vitro-forsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• DPP-4-hemmende (hemming av enzymet DPP-4 observert i laboratoriet, undersøkt i forbindelse med glukosemetabolismen)
• Smertestillende (tradisjonell opplysning om smertelindring)

De fleste av disse aktivitetene er beskrevet i celler, vev eller forsøksdyr, og bare effekten på urinveissymptomer ved BPH er undersøkt i kliniske studier på mennesker, som i tillegg er små og kortvarige, så ingen av punktene på listen kan regnes som en dokumentert indikasjon.

Fytokjemisk profil

• Alkaloider
• Beta-sitostenon
• Beta-sitosterol
• Campesterol
• Cyanogene glykosider
• Fettsyrer
• Flavonoider (kvercetin)
• Oleanolsyre
• Saponiner
• Tanniner
• Triterpener
• Ursolsyre

De mest studerte gruppene i barken er fytosterolene, som beta-sitosterol og campesterol, de pentasykliske triterpenene, blant dem oleanolsyre og ursolsyre, og fettsyrene, som tilskrives mesteparten av de antiinflammatoriske og antiproliferative aktivitetene som er beskrevet i laboratoriet. Konsentrasjonen av disse forbindelsene varierer mellom bestander av treet i ulike deler av Afrika, og innholdet av cyanogene glykosider, som er vanlig i slekten Prunus, er enda en grunn til ikke å improvisere hjemmelagde tilberedninger av blader og frukter.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Avkok (bark, blader, frukter, røtter)
• Ekstrakter (bark)
• Infusjon (blader, frukter)
• Pulver (bark til utvortes bruk)

De fleste studiene av urinveissymptomer har undersøkt standardiserte barkekstrakter, ikke hjemmelagde avkok eller infusjoner, der sammensetningen varierer mye etter råvarens opprinnelse og tilberedningsmåten. Barkpulveret nevnes i tradisjonelle kilder bare til utvortes bruk, på huden, og all innvortes bruk bør skje etter veiledning fra helsepersonell som kjenner pasientens sykehistorie.

Synergi med andre planter

Prostatahelse

I kommersielle produkter rettet mot urinveissymptomer ved BPH opptrer pygeum ofte sammen med sagpalme (Serenoa repens), en kombinasjon som bygger mer på tradisjonell bruk og farmakologiske resonnementer enn på studier som sammenligner blandingen med hver plante for seg. Den foreslåtte begrunnelsen kombinerer fytosterolene og triterpenene i barken av Prunus africana, som er undersøkt for antiinflammatoriske og antiproliferative effekter på prostataceller, med fettsyrene i sagpalme, som er undersøkt for hemming av enzymet 5-alfa-reduktase. Siden det mangler solide studier av kombinasjonen, bør enhver forventning om ytterligere lindring av urinveissymptomer drøftes med urolog, som også må få vite om alle produkter som er i bruk.

Antiinflammatorisk støtte

I folkelig urtemedisin forbindes pygeum også med gurkemeie (Curcuma longa) eller indisk røkelse (Boswellia serrata), planter der hovedforbindelsene, kurkumin og boswelliasyrer, er grundig undersøkt for antiinflammatorisk aktivitet. Tanken bak denne synergien er å legge andre virkningsmekanismer til fytosterolene og triterpenene i Prunus africana ved kroniske betennelsestilstander som artritt eller prostatitt, selv om kombinasjonen ikke er vurdert i kliniske studier og fortsatt hører til den tradisjonelle bruken. Gurkemeie nevnes også for mulig interaksjon med blodfortynnende legemidler, noe som understreker behovet for faglig veiledning for dem som bruker medisiner som påvirker blodets koagulasjon.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Tradisjonelt avkok av barken

Ifølge tradisjonelle opplysninger fra samfunn i Sentral-Afrika og det sørlige Afrika kokes den tørkede barken i vann, og væsken brukes tradisjonelt mot urinveisplager hos menn, særlig plager knyttet til godartet forstørret prostata. Fordi det ikke finnes sikkerhetsdata for hjemmelagde avkok, der konsentrasjonen varierer mye etter barkens opprinnelse, angir denne teksten verken mengder eller hvor ofte avkoket kan inntas.

Tilberedningen som beskrives i kildene, går ut på å koke den finhakkede barken i vann i omtrent 15 til 20 minutter, ta kjelen av varmen, legge på lokk og la det trekke i ytterligere 10 minutter før væsken siles. Mengden bark, antall daglige doser og varigheten av bruken må fastsettes individuelt, og først etter en urologisk vurdering som har avklart årsaken til symptomene, så rådfør deg med helsepersonell før all bruk.

Tradisjonell infusjon av bladene

De tørkede bladene av pygeum brukes tradisjonelt som infusjon mot lette mage-tarm-plager, som diaré eller magesmerter, ifølge afrikanske etnobotaniske kilder. Vedvarende diaré, diaré med blod eller diaré med feber krever medisinsk vurdering, og infusjonen må ikke forsinke slik oppfølging.

Ved tradisjonell tilberedning helles kokende vann over bladene, som får trekke i 5 til 7 minutter før drikken siles og drikkes lunken. Fordi den fytokjemiske listen for arten omfatter cyanogene glykosider, som er typiske for slekten Prunus, bør mengden blader og hvor ofte infusjonen drikkes ikke improviseres, og rådet er å konsultere helsepersonell før bruk.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Fytoterapi

I fytoterapien har Prunus africana en fremtredende plass blant plantene som er studert ved urologiske tilstander hos menn, særlig benign prostatahyperplasi, og standardiserte barkekstrakter inngår i produkter rettet mot symptomer som dysuri, nokturi og vannlatingstrang. Forskningen undersøker hvordan ekstraktene påvirker betennelse og vekst i prostataceller, og oversikter over kliniske studier, som stort sett er små og kortvarige, tyder på moderat bedring av urinveissymptomer med disse ekstraktene, uten konsistent dokumentasjon for redusert prostatavolum. Derfor bør fytoterapeutisk bruk forstås som et mulig supplement som drøftes med urologen, og aldri som erstatning for diagnose og konvensjonell behandling.

Nutrasøytika

Takket være den fytokjemiske profilen, rik på fytosteroler og triterpener, inngår barken av pygeum i en rekke kosttilskudd rettet mot prostata og urinveier, ofte kombinert med ekstrakt av sagpalme, selen og sink. Sammensetningen av disse produktene varierer etter barkens opprinnelse og ekstraksjonsprosessen, siden feltstudier viser betydelige forskjeller i innholdet av bioaktive forbindelser mellom bestander i ulike deler av Afrika. Bruk av ethvert nutrasøytisk produkt med Prunus africana bør følges opp av helsepersonell, som vurderer sikkerheten og om produktet passer for den enkelte, og å velge leverandører som kan dokumentere bærekraftig forvaltning, bidrar til å redusere presset på de ville bestandene.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Kontraindikasjoner

Pygeum tolereres som regel godt i studier med standardiserte ekstrakter, men bruk er kontraindisert ved kjent overfølsomhet for noen av plantens bestanddeler, og det kreves forsiktighet hos personer som tidligere har hatt allergisk reaksjon på andre planter i rosefamilien (Rosaceae). Planten er ikke beregnet på kvinner eller til bruk hos barn, noe som utelukker gravide, ammende og barn, grupper som det heller ikke finnes sikkerhetsstudier for. Menn med prostatakreft eller andre hormonavhengige tilstander bør bare vurdere bruk under streng medisinsk oppfølging, fordi planten kan påvirke virkningen av androgene hormoner.

Urinveissymptomer krever medisinsk diagnose

Urinveissymptomer som vansker med å late vannet, svak stråle, vannlatingstrang eller blod i urinen krever medisinsk diagnose før enhver selvmedisinering, fordi de kan ha årsaker som krever spesifikk behandling, blant annet fordi prostatakreft må utelukkes. Pygeum skal ikke brukes som erstatning for urologisk oppfølging, og den som allerede får behandling for BPH, må informere urologen før et produkt basert på planten legges til.

Vanlige bivirkninger

Pygeum kan gi lette mage-tarm-plager, med kvalme, magesmerter eller diaré, effekter som vanligvis er forbigående og lite hyppige ved dosene som er vurdert i kliniske studier. Allergiske hudreaksjoner er sjeldne, og toksisitetsstudier på rotter med konsentrerte barkekstrakter har påvist organskader, noe som understreker hvor viktig det er å ikke improvisere doser eller forlenge bruken på egen hånd, og å melde fra til lege eller farmasøyt om alle uvanlige symptomer.

Legemiddelinteraksjoner

Prunus africana kan interagere med legemidler som virker på hormoner, som hormonbehandling, legemidler mot prostatakreft og andre legemidler som brukes ved BPH, og kan potensielt forsterke effekten av betennelsesdempende legemidler. Forsiktighet anbefales hos dem som bruker blodfortynnende eller platehemmende legemidler, på grunn av mulig additiv effekt, og hos dem som bruker blodsukkersenkende legemidler, siden laboratoriestudier undersøker plantens virkning på enzymet DPP-4, som er knyttet til blodsukkerreguleringen. I alle disse tilfellene bør legen konsulteres før bruken starter, for å unngå uheldige interaksjoner og ivareta sikkerheten i pågående behandling.

Kuriositeter

Oppdagelse og tradisjonell bruk

Prunus africana har en lang historie i tradisjonell afrikansk medisin, overført gjennom generasjoner i samfunn i Sentral-Afrika og det sørlige Afrika som tok i bruk barken ved feber, urinveisplager og betennelser. Bruken mot urinveisplager hos menn var allerede en del av denne lokale kunnskapen lenge før vestlig vitenskap begynte å undersøke arten, noe som gjør pygeum til et tydelig eksempel på hvordan etnobotanikk gir retning til farmakologisk forskning.

Barkhandel og bevaring

Den internasjonale handelen med barken, dokumentert siden begynnelsen av 1970-tallet, vokste i takt med produksjonen av ekstrakter mot urinveissymptomer ved BPH og førte til at Prunus africana ble klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) og i 1995 ført opp på vedlegg II til CITES, noe som underlegger eksporten av bark internasjonal kontroll. Ikke-bærekraftig høsting, der det ofte fjernes så mye bark at treet dør, truer de ville bestandenes overlevelse, og derfor utvikles programmer for dyrking og bærekraftig forvaltning, og til og med protokoller for mikroformering i laboratoriet, for å beskytte arten.

Et tre fra de afrikanske fjellene

Pygeum vokser i fjellskoger som ligger isolert fra hverandre, og genetiske studier tyder på at bestandene i fjellene i Øst-Afrika og Vest-Afrika en gang var forbundet gjennom en gammel migrasjonskorridor. Denne evolusjonshistorien bidrar til å forklare artens genetiske mangfold og variasjonen i barkens innhold av bioaktive forbindelser mellom regioner, en detalj som har betydning både for bevaring og for standardisering av ekstraktene.

Ofte stilte spørsmål

Hva sier forskningen om pygeum og BPH?

Oversikter over kliniske studier med standardiserte barkekstrakter av Prunus africana tyder på moderat lindring av lette til moderate urinveissymptomer ved benign prostatahyperplasi, som behovet for å late vannet om natten, men studiene er stort sett små og kortvarige. Disse resultatene gjelder ikke automatisk for hjemmelaget te, der sammensetningen er langt mindre forutsigbar, og diagnose og valg av behandling ved BPH hører alltid hjemme hos urologen.

Hva bruker tradisjonell medisin pygeum til?

I tillegg til urinveisplager hos menn nevner afrikanske etnobotaniske kilder barken, bladene og røttene ved blant annet feber, malaria, mage-tarm-plager, brystsmerter og sår. Disse opplysningene beskriver tradisjonen og dokumenterer ikke effekt, og flere av tilstandene, som malaria og vedvarende feber, krever umiddelbar medisinsk diagnose og behandling.

Gir pygeum bivirkninger?

De hyppigst rapporterte bivirkningene er lette og omfatter mage-tarm-plager som kvalme, magesmerter eller diaré, mens allergiske reaksjoner er sjeldne, men mulige, særlig hos personer som er følsomme for planter i rosefamilien (Rosaceae). Den som har kjente sykdommer eller bruker andre legemidler, bør snakke med helsepersonell før planten tas i bruk, og søke hjelp hvis det oppstår uønskede reaksjoner.

Trenger jeg medisinsk diagnose før jeg bruker pygeum?

Ja, fordi urinveissymptomer som vansker med å late vannet, svak stråle, vannlatingstrang eller blod i urinen krever medisinsk diagnose før enhver selvmedisinering, siden de kan ha årsaker som krever spesifikk behandling, blant annet fordi prostatakreft må utelukkes. Pygeum erstatter ikke urologisk oppfølging, og all bruk bør avtales med ansvarlig lege.

Kan personer som bruker blodfortynnende legemidler, ta pygeum?

Personer som bruker blodfortynnende eller platehemmende legemidler, bør være forsiktige på grunn av plantens mulige additive effekt, og bare vurdere bruk etter å ha snakket med legen som følger opp behandlingen. Den samme samtalen gjelder for dem som tar blodsukkersenkende legemidler, hormonpreparater eller legemidler for prostata.

Kan kvinner og barn bruke pygeum?

Nei, fordi pygeum ikke er beregnet på kvinner eller barn, og det finnes ingen sikkerhetsstudier for gravide, ammende eller bruk hos barn. De undersøkte indikasjonene gjelder bare urinveissymptomer hos menn knyttet til prostata, alltid med medisinsk oppfølging.

Relaterte Artikler

• Prunus persica (Fersken): egenskaper og fordeler
• Rubus idaeus (Bringebær): egenskaper og fordeler
• Fragaria vesca (Markjordbær): egenskaper og fordeler
• Filipendula ulmaria (Mjødurt): egenskaper og fordeler

Referanser og vitenskapelige studier

13 Siterte Kilder

Bevisnivå: 🥇 Høyt

Basert på 13 siterte kilder (13 Fagfellevurdert).

📚Se Alle 13 Siterte Kilder

1. PMC2014 Bodeker G, et al. Prunus africana (Hook.f.) Kalkman: the overexploitation of a medicinal plant species and its legal context. J Altern Complement Med. 2014.
2. PMC1972 Cunningham A, et al. Power, policy and the Prunus africana bark trade, 1972-2015. J Ethnopharmacol. 2016.
3. PMC2007 Edgar AD, et al. A critical review of the pharmacology of the plant extract of Pygeum africanum in the treatment of LUTS. Neurourol Urodyn. 2007.
4. PMC2002 Gathumbi PK, et al. Toxicity of chloroform extract of prunus africana stem bark in rats: gross and histological lesions. Phytother Res. 2002.
5. PMC2011 Kadu CA, et al. Phylogeography of the Afromontane Prunus africana reveals a former migration corridor between East and West African highlands. Mol Ecol. 2011.
6. PMC2012 Kadu CA, et al. Bioactive constituents in Prunus africana: geographical variation throughout Africa and associations with environmental and genetic parameters. Phytochemistry. 2012.
7. PMC2017 Komakech R, Kang Y. A Review of the Potential of Phytochemicals from Prunus africana (Hook f.) Kalkman Stem Bark for Chemoprevention and Chemotherapy of Prostate Cancer. Evid Based Complement Alternat Med. 2017.
8. PMC2013 Mwitari PG, et al. Antimicrobial activity and probable mechanisms of action of medicinal plants of Kenya: Withania somnifera, Warbugia ugandensis, Prunus africana and Plectrunthus barbatus. PLoS One. 2013.
9. PMC2024 Ndung’u JK, et al. A Comprehensive Review of Ethnomedicinal Uses, Phytochemistry, Pharmacology, and Toxicity of Prunus africana (Hook. F.) Kalkman from Africa. Scientifica (Cairo). 2024.
10. PMC2010 Quiles MT, et al. Antiproliferative and apoptotic effects of the herbal agent Pygeum africanum on cultured prostate stromal cells from patients with benign prostatic hyperplasia (BPH). Prostate. 2010.
11. PMC2023 Rubegeta E, et al. The African cherry: A review of the botany, traditional uses, phytochemistry, and biological activities of Prunus africana (Hook.f.) Kalkman. J Ethnopharmacol. 2023.
12. PMC2003 Stewart KM. The African cherry (Prunus africana): can lessons be learned from an over-exploited medicinal tree? J Ethnopharmacol. 2003.
13. PMC2024 Villar A, et al. Anti-Inflammatory Potential of Pygeum africanum Bark Extract: An In Vitro Study of Cytokine Release by Lipopolysaccharide-Stimulated Human Peripheral Blood Mononuclear Cells. Int J Mol Sci. 2024.

Siste Redaksjonelle Gjennomgang · 17/10/2026