Herniaria glabra L. / Brokkurt er en flerårig urteaktig plante i familien Caryophyllaceae, beskrevet av Carl Linnaeus. Arten er hjemmehørende i Europa og Vest-Asia, der den vokser tett langs bakken og klarer seg godt i næringsfattig jord. Europeisk folkemedisin har i århundrer brukt brokkurt først og fremst mot plager i urinveiene, og de overjordiske delene høstes til te, ekstrakter og andre urtepreparater.
I europeisk urtetradisjon fikk brokkurt ry som et mildt vanndrivende og krampeløsende middel, med beskrevet bruk som spenner fra støtte ved urinveisplager og nyrestein til lindring av betennelser. Plantens kjemiske sammensetning, rik på triterpensaponiner og flavonoider, forklarer interessen fra moderne forskning, og laboratorie- og dyrestudier har undersøkt deler av denne tradisjonelle bruken, selv om det fortsatt mangler kliniske studier på mennesker som kan bekrefte effekt og sikkerhet ved langvarig bruk.
- Norsk: brokkurt.
- Engelsk: flax weed, green carpet, herniary, rupturewort, smooth rupturewort.
- Fransk: herniaire.
- Italiensk: erba turca, erniaria.
- Portugisisk: erva-das-hérnias, herniária.
- Spansk: herniaria.
- Tysk: Bruchkraut, Glattes Bruchkraut.
På flere europeiske språk viser plantens navn til brokk, slik som det engelske rupturewort, det tyske Bruchkraut og det norske brokkurt. Navnene springer ut av en gammel forestilling om at urten kunne hjelpe med å lukke brokk i bukveggen, en bruk som moderne vitenskap aldri har bekreftet.
Botaniske synonymer
- Herniaria suavis Klok.
Det botaniske synonymet som oftest oppgis i vitenskapelig litteratur for Herniaria glabra L., er Herniaria suavis Klok. Fordi enkelte kilder lister opp synonymer som egentlig hører til andre arter i slekten, lønner det seg å kontrollere navnene i oppdaterte taksonomiske databaser som World Flora Online, som godtar Herniaria glabra L. som artens korrekte navn, i tråd med de fleste botaniske autoriteter.
Botanisk familie: Caryophyllaceae
Caryophyllaceae, kjent som nellikfamilien, omfatter rundt 87 slekter og over 2000 arter av blomsterplanter, som oftest kjennetegnet av stengler med tydelige knær, motsatte blader og blomster med fem kronblader. Blant familiens representanter finner vi viktige prydplanter som nellikene i slekten Dianthus, i tillegg til enkelte arter av medisinsk interesse.
Herniaria glabra deler flere morfologiske trekk som er typiske for familien, som de små blomstene og den krypende veksten som danner tette tepper på bakken. Caryophyllaceae er også kjent for å produsere bioaktive forbindelser, blant dem saponiner og flavonoider, og dette kjemiske mangfoldet har gjort flere av familiens slekter til gjenstand for farmakologisk forskning.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Hele planten (homøopatiske preparater og forskningsekstrakter)
- Overjordiske deler
I urtemedisinen brukes først og fremst de tørkede overjordiske delene, i te, tinkturer og ekstrakter, mens hele planten inngår i homøopatiske preparater og i laboratoriestudier rettet mot isolering av saponiner.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor gjenspeiler opptegnelser fra europeisk folkemedisin og fra tradisjonell marokkansk medisin, der vannbaserte tilberedninger av planten brukes på empirisk grunnlag, og de skal ikke leses som dokumenterte indikasjoner.
- Antiseptisk
- Artritt
- Blodstillende
- Blærebetennelse (tradisjonell støtte, erstatter ikke medisinsk behandling)
- Febernedsettende
- Krampeløsende (særlig i urinblæren)
- Lindring av muskel- og leddsmerter
- Lungeplager
- Mildt vanndrivende
- Støtte ved urinstein (tradisjonell opptegnelse, erstatter ikke medisinsk vurdering)
- Sårheling (utvortes bruk)
- Urinsyregikt
- Urinveisplager (urinstein, blærekatarr)
- Ødem (væskeopphopning)
Terapeutiske egenskaper
- Antibakteriell (effekt på uropatogene bakterier observert i laboratoriet, uten klinisk dokumentasjon)
- Antimikrobiell (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Antioksidant (aktivitet mot frie radikaler observert in vitro)
- Antiurolitisk (effekt observert hos rotter med en planteblanding, ikke dokumentert hos mennesker)
- Betennelsesdempende (aktivitet observert in vitro i rensede ekstrakter)
- Blodstillende (tradisjonell opptegnelse, ikke bekreftet i studier)
- Blodtrykkssenkende (effekt av saponinene observert hos rotter med høyt blodtrykk, ikke bekreftet hos mennesker)
- Febernedsettende (tradisjonell opptegnelse, ikke bekreftet i studier)
- Krampeløsende (tradisjonell opptegnelse om lindring av kramper i urinveiene)
- Vanndrivende (økt urinmengde observert hos rotter og tradisjonell opptegnelse)
Fytokjemisk profil
- Alkaloider (paronychin)
- Dikarboksylsyrer
- Fenolsyrer
- Flavonoider
- Glykosidderivater av maltol
- Kumariner (herniarin)
- Triterpensaponiner (herniariasaponiner, aglykoner av medikagensyre)
Triterpensaponinene er den best studerte stoffgruppen i arten, og en ny undersøkelse publisert i 2020 isolerte tolv tidligere ubeskrevne glykosider, hovedsakelig avledet av medikagensyre, i tillegg til allerede kjente herniariasaponiner. I det samme arbeidet viste de testede saponinene lav eller ingen hemming av enzymer som kolinesterase og xantinoksidase, noe som bidrar til å skille plantens godt karakteriserte kjemi fra aktiviteter som fortsatt mangler dokumentasjon.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Flytende ekstrakt
- Grøtomslag
- Homøopatiske preparater
- Infusjon (te)
- Kompresser
- Krem
- Tinktur
- Tørrekstrakt
Grøtomslag, kompresser og krem tilsvarer den utvortes bruken som tradisjonen beskriver, mens te, tinkturer og flytende eller tørre ekstrakter er former for innvortes bruk, der dose og varighet bør fastsettes sammen med helsepersonell, siden arten mangler solide studier av langtidssikkerhet.
Synergi med andre planter
Tradisjonelle kombinasjoner for ledd- og muskelsmerter
I tradisjonell urtepraksis kombineres brokkurt med djevelklo (Harpagophytum procumbens) eller gurkemeie (Curcuma longa) i blandinger som tradisjonelt brukes ved ubehag i ledd og muskler, med tanke på å samle forbindelser med ulike profiler. Ingen studier har vurdert akkurat denne kombinasjonen, og hver plante i blandingen har egne kontraindikasjoner som må avklares med helsepersonell før de brukes sammen.
Tradisjonelle kombinasjoner for urinveiene
For urinveiene kombinerer tradisjonen brokkurt med andre vanndrivende planter, som åkersnelle (Equisetum arvense) og melbær (Arctostaphylos uva-ursi), i tilberedninger som tradisjonelt brukes som støtte ved urinveisplager. En kommersiell blanding som blant annet inneholder brokkurt og åkersnelle, er undersøkt hos rotter med eksperimentelt fremkalt steindannelse, et foreløpig resultat som ikke er det samme som dokumentasjon hos mennesker. Særlig melbær har tradisjonelt bare vært brukt i korte perioder og anbefales ikke under graviditet.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Kompress med brokkurt til utvortes bruk
Denne kompressen brukes tradisjonelt for å lindre ubehag i ømme eller hovne områder. Lag en sterk te av 2 spiseskjeer tørkede overjordiske deler til 200 ml kokende vann, la den trekke i 15 minutter, sil og la væsken avkjøles til den er lunken. Dypp deretter et rent gasbind i væsken og legg det på området i 15 til 20 minutter, 2 til 3 ganger daglig, og avbryt bruken hvis det oppstår rødhet, kløe eller hudirritasjon.
Brokkurtte i tradisjonell bruk som mildt vanndrivende middel
Denne teen brukes tradisjonelt som et mildt vanndrivende middel og som støtte ved urinveisplager. Ha de tørkede overjordiske delene, i den mengden helsepersonell anbefaler, i en kopp kokende vann, legg på lokk og la det trekke i 5 til 10 minutter før du siler og drikker teen lunken. Hyppighet og varighet bør også avtales med helsepersonellet, fordi arten mangler solide studier av langtidssikkerhet, og høye doser ekstrakt har gitt forandringer i lever og nyrer hos rotter. Rådfør deg med helsepersonell før du begynner, og sørg for godt væskeinntak gjennom dagen så lenge bruken varer.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Vestlig urtemedisin
I vestlig urtemedisin verdsettes brokkurt for de vanndrivende og krampeløsende virkningene som tradisjonen beskriver, og den inngår i te, tinkturer og standardiserte ekstrakter rettet mot urinveiene. I denne sammenhengen brukes den gjerne som et supplement ved lette urinveisplager, under faglig veiledning, og aldri som erstatning for medisinsk diagnose og behandling av nyrestein eller urinveisinfeksjoner.
Homøopati
I homøopatien tilberedes Herniaria glabra av hele planten og brukes i fortynnede potenser, med tradisjonelle indikasjoner knyttet til urinveisplager med irritasjon, smerter ved vannlating og en følelse av tyngde i blæren. Disse indikasjonene stammer fra homøopatiske repertorier og har ingen klinisk dokumentert effekt, så vedvarende urinveissymptomer krever fortsatt medisinsk vurdering.
Tradisjonell marokkansk medisin
I Marokko er vannbaserte tilberedninger av brokkurt en del av den tradisjonelle medisinen, og denne empiriske bruken har fått forskere i regionen til å studere hos gnagere hvordan plantens saponiner påvirker blodtrykk og nyrefunksjon, i tillegg til giftigheten ved gjentatt bruk av ekstraktet. Disse arbeidene hjelper oss å anslå plantens sikkerhetsmargin, men de er gjort på dyr og erstatter ikke studier på mennesker.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
De tilgjengelige sikkerhetsdataene om brokkurt kommer hovedsakelig fra dyrestudier og tradisjonell bruk, og derfor krever bruk av planten forsiktighet, særlig ved innvortes bruk. Unngå langvarig innvortes bruk uten faglig veiledning, fordi det mangler solide studier av langtidssikkerhet.
Varselsignaler som krever medisinsk vurdering
Sterke smerter i korsryggen, blod i urinen, feber eller vedvarende urinveissymptomer krever medisinsk vurdering, ikke bare urtemedisin. Slike tegn kan tyde på en stein som blokkerer urinveiene, en infeksjon som har nådd nyrene, eller andre tilstander som trenger riktig diagnose og behandling.
Allergier
Personer med kjent overfølsomhet for planter i familien Caryophyllaceae bør være forsiktige med brokkurt, fordi allergiske reaksjoner kan forekomme, og selv om de er sjeldne, omfatter de kontaktdermatitt og andre utslag. Før du bruker kompresser eller krem, er det lurt å teste på et lite hudområde og avbryte bruken ved enhver reaksjon.
Graviditet, amming og barn
Ikke bruk brokkurt under graviditet og amming uten medisinsk veiledning, siden det mangler entydige studier av plantens sikkerhet i disse periodene for mor og baby. Hos barn er heller ikke dose og sikkerhet fastslått, og bruk bør bare skje etter råd fra kvalifisert helsepersonell.
Legemiddelinteraksjoner
Vær forsiktig hvis du bruker reseptbelagte vanndrivende legemidler, på grunn av mulig additiv effekt som kan øke tapet av væske og elektrolytter. Den samme vanndrivende virkningen gjør at planten kan endre utskillelsen av litium og øke nivået i kroppen, med fare for forgiftning. Fordi rottestudier også har vist fall i blodsukker og blodtrykk, bør personer som bruker blodsukkersenkende eller blodtrykkssenkende legemidler, snakke med legen før de tar brokkurt.
Toksisitet og nyre- eller leversykdom
I en toksisitetsstudie på rotter ga daglig tilførsel av vannekstrakt i 90 dager forandringer i lever og nyrer bare ved den høyeste testede dosen, med økte leverenzymer og økt kreatinin, og forfatterne vurderte sikkerhetsmarginen som bred sammenlignet med dosene som brukes i tradisjonell marokkansk medisin. Likevel bør personer med nyre- eller leversykdom unngå planten uten medisinsk veiledning, og ethvert uønsket symptom under bruk krever at man straks avbryter og søker hjelp.
Kuriositeter
Herniaria glabra, kjent som brokkurt, har en lang historie i europeisk folkemedisin, og navnet kommer av den tradisjonelle troen på at planten kunne hjelpe mot brokk, en idé uten støtte i moderne vitenskapelig dokumentasjon. Takket være den krypende veksten og evnen til å trives i næringsfattig jord dyrkes planten også som bunndekke i hager, noe som forklarer det engelske navnet green carpet, grønt teppe.
Historisk ble brokkurt verdsatt for sine antatte vanndrivende og betennelsesdempende egenskaper og var et vanlig middel mot nyre- og blæreplager, med plass i gamle urtebøker som vitner om rollen den hadde i den tradisjonelle farmakopeen. Slekten har også gitt navn til herniarin, et kumarin som er påvist i planten, og artens historie viser hvordan noen folkelige bruksområder har blitt gjenstand for vitenskapelig undersøkelse, mens andre forblir folklore.
Ofte stilte spørsmål
Er brokkurtte trygt til daglig bruk?
Brokkurt mangler solide studier av langtidssikkerhet, og derfor bør langvarig innvortes bruk unngås uten faglig veiledning. På grunn av den vanndrivende effekten må brukere passe på væskebalanse og elektrolyttnivåer, og personer med underliggende sykdommer eller som bruker legemidler, bør rådføre seg med helsepersonell før de begynner.
Hva brukes brokkurt tradisjonelt til?
Tradisjonen bruker brokkurt først og fremst som et mildt vanndrivende middel og som støtte ved urinveisplager, i tillegg til folkelig bruk ved leddsmerter og betennelser. Rottestudier har vist økt urinmengde og en antiurolitisk effekt med en planteblanding, men disse foreløpige resultatene er ennå ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker.
Kan barn bruke brokkurt?
Bruk av brokkurt hos barn er ikke tilstrekkelig studert, og dose og sikkerhet hos barn er ikke fastslått. Derfor anbefales ikke planten til barn uten oppfølging fra kvalifisert helsepersonell, som kan foreslå alternativer med dokumentert sikkerhet for denne aldersgruppen.
Kan brokkurt gi interaksjoner med legemidler?
Ja, brokkurt kan gi interaksjoner med enkelte legemidler. Personer som bruker reseptbelagte vanndrivende legemidler, bør være forsiktige på grunn av mulig additiv effekt, og plantens vanndrivende virkning kan også øke litiumnivået i kroppen. Rottestudier har i tillegg vist fall i blodsukker og blodtrykk, så personer som bruker blodsukkersenkende eller blodtrykkssenkende legemidler, bør informere lege eller farmasøyt før de bruker planten.
Løser brokkurt opp nyrestein?
Det finnes ingen klinisk dokumentasjon for at brokkurt løser opp nyrestein, og den kjente antiurolitiske effekten ble observert hos rotter som fikk en planteblanding der arten inngikk. Den tradisjonelle bruken som støtte ved urinveisplager erstatter ikke medisinsk oppfølging, som er helt nødvendig for å vurdere steinens størrelse og plassering.
Hvilke urinveissymptomer krever medisinsk vurdering?
Sterke smerter i korsryggen, blod i urinen, feber eller vedvarende urinveissymptomer krever medisinsk vurdering, ikke bare urtemedisin. Slike tegn kan tyde på blokkering av urinveiene eller infeksjon i nyrene, situasjoner der det kan gi komplikasjoner å utsette diagnosen for å prøve å løse problemet med medisinplanter.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 10 Siterte Kilder
- PMC2015 Crescenti A, et al. Antiurolithiasic effect of a plant mixture of Herniaria glabra, Agropyron repens, Equisetum arvense and Sambucus nigra (Herbensurina) in the prevention of experimentally induced nephrolithiasis in rats. Arch Esp Urol. 2015.
- PMC2021 Hakim EM, et al. Evaluation of the diuretic effect of crude ethanol and saponin-rich extracts of Herniaria glabra L. in rats. J Ethnopharmacol. 2021.
- PMC2018 Kozachok S, et al. γ-Pyrone compounds: flavonoids and maltol glucoside derivatives from Herniaria glabra L. collected in the Ternopil region of the Ukraine. Phytochemistry. 2018.
- PMC2020 Kozachok S, et al. Reinvestigation of Herniaria glabra L. saponins and their biological activity. Phytochemistry. 2020.
- PMC2022 Kozachok S, et al. Comparison of Phenolic Metabolites in Purified Extracts of Three Wild-Growing Herniaria L. Species and Their Antioxidant and Anti-Inflammatory Activities In Vitro. Molecules. 2022.
- PMC1999 Rhiouani H, et al. Effects of saponins from Herniaria glabra on blood pressure and renal function in spontaneously hypertensive rats. Therapie. 1999.
- PMC2001 Rhiouani H, et al. Antihypertensive effect of Herniaria glabra saponins in the spontaneously hypertensive rat. Ann Pharm Fr. 2001.
- PMC2008 Rhiouani H, et al. Acute and sub-chronic toxicity of an aqueous extract of the leaves of Herniaria glabra in rodents. J Ethnopharmacol. 2008.
- PMC1993 Schröder H, et al. A triterpene saponin from Herniaria glabra. Phytochemistry. 1993.
- PMC2012 Wojnicz D, et al. Medicinal plants extracts affect virulence factors expression and biofilm formation by the uropathogenic Escherichia coli. Urol Res. 2012.
