Jasminum officinale L. / Sjasmin, på norsk også kalt ekte sjasmin, er en løvfellende klatreplante i oljetrefamilien (Oleaceae), beskrevet av Carl von Linné. Arten hører naturlig hjemme i Kaukasus og flere deler av Asia, og den har spredt seg over hele verden takket være de duftende blomstene og plassen den har i den tradisjonelle medisinen hos mange folk. Sjasmin har vært dyrket i årtusener og nevnes allerede i kinesiske tekster fra det tredje århundre e.Kr. De hvite, stjerneformede blomstene med sin intense duft høstes fortsatt til produksjon av eterisk olje, infusjoner og andre urtepreparater.
I tradisjonell medisin verdsettes sjasmin først og fremst for sine beroligende og fordøyelsesfremmende egenskaper. Den fytokjemiske sammensetningen, med alkaloider, flavonoider og terpenoider, bidrar til å forklare hvorfor forskere er interessert i mulige betennelsesdempende, antioksidative og angstdempende virkninger. Noen av disse effektene er observert i laboratorie- og dyrestudier, men kliniske studier på mennesker er fortsatt få, så de fleste bruksområdene som omtales i denne artikkelen, bygger på tradisjonelle kilder. I aromaterapien har duften av blomstene en fremtredende plass og brukes med den hensikt å fremme avslapning og følelsesmessig velvære.
- Norsk: ekte sjasmin, sjasmin.
- Engelsk: common jasmine, jessamine, poet’s jasmine, summer jasmine, true jasmine, white jasmine.
- Fransk: jasmin, jasmin blanc, jasmin commun.
- Italiensk: gelsomino, gelsomino comune.
- Portugisisk: jasmim, jasmim-branco, jasmim-comum, jasmim-da-china, jasmim-da-espanha, jasmim-da-itália, jasmim-de-são-josé, jasmim-dos-poetas, jasmim-verdadeiro, jasmineiro.
- Spansk: jazmín, jazmín blanco, jazmín común.
- Tysk: Echter Jasmin, Gewöhnlicher Jasmin.
Navnet gul sjasmin, som av og til dukker opp i folkelige lister knyttet til denne arten, viser i virkeligheten til andre planter, blant dem den giftige Gelsemium sempervirens, og må derfor ikke regnes som et synonym for ekte sjasmin.
Botaniske synonymer
Blant de registrerte botaniske synonymene for Jasminum officinale L. finner vi Jasminum viminale Salisb. og Jasminum vulgatius Lam., men Jasminum officinale er det aksepterte navnet som anerkjennes av det vitenskapelige miljøet. At slike alternative navn finnes, gjenspeiler hvor sammensatt plantetaksonomien er, og de ulike klassifiseringsprinsippene som har vært brukt gjennom historien. Kjennskap til dem gjør det lettere å identifisere arten presist når den dukker opp i eldre botaniske publikasjoner, i herbarier eller i regionale kilder.
Botanisk familie: Oleaceae
Oljetrefamilien (Oleaceae) er en mangfoldig gruppe blomsterplanter som omfatter trær, busker og klatreplanter, hovedsakelig utbredt i tempererte og tropiske strøk. Familien er kjent for økonomisk viktige slekter som Fraxinus (ask), Olea (oliven) og Syringa (syrin), i tillegg til selve Jasminum. Artene har gjerne motsatte blader, blomster som oftest har fire kronblader, og frukter som kan være steinfrukt, bær, kapsel eller vingefrukt.
Som medlem av denne familien deler sjasmin botaniske kjennetegn som blomsterbygningen og forekomsten av sekundære forbindelser som er typiske for gruppen. Mange arter i Oleaceae verdsettes for medisinske egenskaper, prydverdi eller oljeproduksjon. Familiens kjemiske mangfold har vært gjenstand for grundige studier, som har påvist iridoider, flavonoider og andre sekundære metabolitter med biologisk aktivitet av interesse for forskningen.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Blader
- Blomster
- Eterisk olje (utvunnet fra blomstene)
- Røtter
Blomstene er den mest brukte delen, både friske og tørkede, og fra dem utvinnes den eteriske oljen som brukes i parfymeri og aromaterapi. Blader og røtter forekommer i mer begrensede tradisjonelle kilder, og det finnes lite sikkerhetsinformasjon om dem for bruk hjemme.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor samler opplysninger fra folkemedisinen og fra tradisjonelle systemer i ulike regioner. De fleste er ikke bekreftet i kliniske studier og fungerer som historisk referanse, ikke som anbefaling om behandling.
- Angst og nervøsitet.
- Dysmenoré, duodenitt, stomatitt og hepatitt (blomsterknopper, kjent fra kinesisk folkemedisin).
- Fordøyelsesplager og gastritt.
- Hodepine og migrene.
- Hoste.
- Hudbetennelser og sår.
- Hudpleie.
- Irritabel tarmsyndrom.
- Lett til moderat depresjon (tradisjonell bruk som ikke erstatter medisinsk oppfølging).
- Matlaging (te, søtsaker, gelé og likører).
- Muskelsmerter og tannpine.
- Premenstruell spenning og menstruasjonssmerter.
- Religiøse ritualer og hårpynt (India).
- Skorpionstikk (historisk bruk; skorpionstikk krever akutt medisinsk hjelp).
- Søvnløshet og søvnforstyrrelser.
- Tarmkramper og luft i magen.
- Øyeirritasjon og konjunktivitt (tradisjonell bruk i kompresser).
Når det gjelder blomsterknoppene, er oleuropein isolert fra varieteten grandiflorum undersøkt i eksperimentelle studier mot replikasjon av hepatitt B-virus. Det dreier seg om eksperimentelle resultater som ikke gir grunnlag for å bruke sjasmin ved hepatitt, en sykdom som krever diagnose og medisinsk oppfølging.
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor kombinerer tradisjonelle opplysninger og funn fra foreløpige studier, nesten alltid utført i laboratoriet eller på dyr. Merknaden i parentes viser hva slags støtte hver av dem har i dag.
- Afrodisiakisk (tradisjonell bruk, særlig i aromaterapi)
- Antimikrobiell (aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Antioksidant (aktivitet observert i laboratorieforsøk)
- Antiseptisk (tradisjonell bruk i skylling og kompresser)
- Aromatisk (blomstenes intense duft)
- Avslappende (tradisjonell bruk og aromaterapi)
- Beroligende (tradisjonell bruk og aromaterapi)
- Betennelsesdempende (aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Blodsukkersenkende (effekt observert i foreløpige studier, uten klinisk dokumentasjon)
- Foryngende (tradisjonell kosmetisk bruk)
- Immunmodulerende (hypotese fra foreløpige studier)
- Kolesterolsenkende (hypotese undersøkt i foreløpige studier)
- Krampeløsende (tradisjonell bruk ved kolikk)
- Mykgjørende (myker opp og fukter huden ved utvortes bruk)
- Nevrobeskyttende (hypotese fra laboratoriestudier)
- Oppkvikkende (kjent fra aromaterapien)
- Rensende (begrep fra urtetradisjonen uten klart definert klinisk motstykke)
- Sederende (tradisjonell bruk, mild virkning på søvnen)
- Slimløsende (tradisjonell bruk ved hoste)
- Smertestillende (tradisjonell bruk ved lette smerter)
- Stemningsregulerende (tradisjonell bruk og aromaterapi, uten klinisk dokumentasjon)
- Termogen (folkelig påstand uten solide studier)
- Vanndrivende (tradisjonell bruk)
Fytokjemisk profil
Den kjemiske sammensetningen av sjasmin varierer med plantedel, varietet og utvinningsmetode. Listen nedenfor samler forbindelser og stoffgrupper som er beskrevet i blomstene, bladene, stenglene og den eteriske oljen.
- Alkaloider
- Antocyaniner
- Aukubin
- Benzaldehyd
- Cicerose
- Emodin
- Estere
- Farnesen
- Farnesol
- Fenoler
- Flavonoider (apigenin)
- Fytol
- Geraniol
- Harpiks
- Indol
- Iridoid- og secoiridoidglykosider (8-dehydroksy-shanzhisid, jasgranosid B, ligstrosid, loganin, oleosid, oleuropein)
- Jasminen
- Jasmon
- Kinolin
- Kreosol
- Kumariner
- Leukoantocyaniner
- Linalool
- Nerolidol
- Salisylsyre
- Saponiner
- Terpenoider
- Vanillin
Blant disse bestanddelene står flyktige forbindelser som linalool, indol og jasmon for en stor del av blomstenes karakteristiske duft. Iridoid- og secoiridoidglykosidene, som er i slekt med dem man finner i oliventreet, står derimot i sentrum for det meste av den farmakologiske forskningen på arten.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Ansiktsdamp
- Eterisk olje (utvortes bruk og aromaterapi)
- Flytende ekstrakt
- Grøtomslag
- Infusjon (te)
- Kompresser
- Kremer
- Sirup
- Tinktur
- Tørrekstrakt
En infusjon av tørkede blomster er den enkleste og tryggeste formen for bruk hjemme, mens den eteriske oljen, som er svært konsentrert, er forbeholdt fortynnet utvortes bruk og spredning i rommet. Det er verdt å vite at ferdig sjasminte i poser som regel er grønn eller hvit te aromatisert med blomster, oftest av Jasminum sambac. Den inneholder derfor koffein, noe som har betydning for den som ønsker en drikk til kvelden.
Oppbevar de tørkede blomstene i lufttette beholdere av glass eller metall på et kjølig, mørkt og tørt sted, beskyttet mot lys og fuktighet. Under slike forhold holder de på duften i opptil ett år, mens plastposer har lett for å holde på fuktighet og gi grobunn for mugg.
Synergi med andre planter
Kombinasjonene nedenfor stammer fra urtetradisjonen og fytoterapeutisk praksis, uten kliniske studier av selve blandingene, og bør leses som tradisjonelle opplysninger.
Angst og søvnløshet
I urtetradisjonen kombineres sjasmin med legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata) i blandinger som tradisjonelt brukes ved nervøsitet og søvnvansker. Tanken bak kombinasjonen er å legge sjasminens aromatiske profil til valerensyren i legevendelrot og flavonoidene og alkaloidene i pasjonsblomst. Siden alle tre plantene har ry som beroligende, krever blandingen ekstra forsiktighet hos personer som allerede bruker angstdempende, beroligende eller sovemidler, og den bør verken kombineres med alkohol eller tas før bilkjøring.
Fordøyelsesplager
Ved dyspepsi, luft i magen og tarmkramper kombinerer tradisjonen sjasmin med peppermynte (Mentha × piperita) og sitronmelisse (Melissa officinalis). Den tradisjonelle tankegangen er at terpenoider i sjasmin, som linalool, skulle virke sammen med mentolen i peppermynte og fenolforbindelsene i sitronmelisse og gi en krampeløsende og luftdrivende virkning i mage-tarmkanalen, en hypotese som ennå ikke er bekreftet i studier av selve blandingen. Personer med gastroøsofageal refluks bør snakke med fagpersonell før de bruker peppermynte jevnlig.
Hudbetennelser
Ved utvortes bruk kombineres sjasmin med ringblomst (Calendula officinalis) og aloe vera (Aloe vera) i preparater som tradisjonelt brukes på små sår, lette brannskader og dermatitt. Flavonoidene og terpenoidene i sjasmin, triterpenene i ringblomst og polysakkaridene i aloe vera er forbindelsene som trekkes frem for å forklare denne bruken, som er begrenset til overfladiske skader. Dype sår, store brannskader eller tegn på infeksjon krever faglig vurdering.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Sjasminkompress for irriterte øyne
Ingredienser: 1 spiseskje tørkede sjasminblomster, 200 ml kokende vann.
Tilberedning: Lag en infusjon ved å la blomstene trekke i vannet i 10 minutter, sil forsiktig gjennom et kaffefilter eller et rent tøystykke og la det avkjøles til romtemperatur. Dypp sterile kompresser i infusjonen og legg dem på de lukkede øynene i 10 til 15 minutter, 2 til 3 ganger daglig. Lag en ny infusjon hver gang og kast det som blir til overs. Denne kompressen brukes tradisjonelt ved irriterte og slitne øyne. Ved puss, smerte, kraftig rødhet, synsforandringer eller bruk av kontaktlinser bør du oppsøke øyelege i stedet for å ty til den.
Beroligende og aromatisk infusjon
Ingredienser: 1 teskje tørkede sjasminblomster, 200 ml nykokt vann, honning (valgfritt).
Tilberedning: Legg blomstene i en kopp, hell over det nykokte vannet, dekk til og la trekke i 5 til 7 minutter. Sil og søt med honning om ønskelig. Etter tradisjonen drikkes 1 kopp etter hovedmåltidene, på grunn av den fordøyelsesfremmende bruken, eller rundt 30 minutter før sengetid. På det tidspunktet brukes drikken tradisjonelt for å slappe av og nyte den milde duften av blomstene i perioder med stress og angst. Honning skal ikke gis til barn under 1 år.
Avslappende massasjeolje
Ingredienser: 5 dråper eterisk sjasminolje, 30 ml søtmandelolje eller jojobaolje.
Tilberedning: Bland den eteriske oljen med basisoljen i en mørk glassflaske, og gjør en lappetest på et lite område av underarmen før første gangs bruk. Hvis det ikke oppstår noen reaksjon i løpet av 24 timer, kan blandingen påføres ren hud med lett massasje på områder med muskelspenninger, eller på hele kroppen som en avslappende massasje. I aromaterapien brukes eterisk sjasminolje tradisjonelt på grunn av ryet som afrodisiakum og avslappende middel, men den må aldri påføres ufortynnet, og som en forholdsregel bør man unngå soleksponering rett etter påføring.
Tinktur av sjasminblomster
Ingredienser: 200 g tørkede sjasminblomster, 1 liter konsumalkohol av korn (kornsprit) på 70 %.
Tilberedning: Legg blomstene i en glasskrukke, dekk dem med alkoholen, lukk godt og la det trekke i 14 dager. Rist krukken hver dag, sil deretter gjennom et fint tøystykke og oppbevar tinkturen i en mørk glassflaske. Tradisjonelt brukes denne tinkturen i perioder med nervøsitet og nedstemthet, men det finnes ikke nok sikkerhetsdata til å fastsette en dose for hjemmebruk. Mengde og hyppighet bør derfor avtales med fagpersonell: rådfør deg med helsepersonell før bruk. Tinkturen erstatter ikke behandling av depresjon, inneholder alkohol og egner seg ikke for gravide, ammende, barn, personer med alkoholavhengighet i sykehistorien eller personer som bruker legemidler som samvirker med alkohol.
Ansiktsdamp for hudpleie
Ingredienser: 3 spiseskjeer tørkede sjasminblomster, 1 liter kokende vann.
Tilberedning: Legg blomstene i en stor bolle og hell over det kokende vannet. Hold ansiktet på trygg avstand for å unngå brannskader, dekk hodet med et håndkle for å holde på dampen og bli sittende slik i 10 til 15 minutter mens du puster rolig. Sjasmindamp brukes tradisjonelt i hudpleie, med den hensikt å åpne porene og dra nytte av blomstenes mykgjørende egenskaper. Personer med rosacea, svært sensitiv hud eller astma bør unngå den eller rådføre seg med fagpersonell først.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Eterisk sjasminolje, utvunnet fra blomstene, er blant de mest verdsatte oljene i aromaterapien på grunn av sin markante og eksotiske duft. Inhalasjon via diffusere eller fordampere brukes med den hensikt å dempe stress og angst og fremme en følelse av velvære. En studie fra Iran har sammenlignet aromaterapi med sjasmin og med salvie når det gjaldt intensiteten av fødselssmerter hos førstegangsfødende, en overvåket setting som ikke tilsvarer bruk hjemme under svangerskapet. I massasje brukes den fortynnede oljen tradisjonelt ved spenninger og muskelsmerter og på grunn av ryet som afrodisiakum, og utvortes bruk, alltid fortynnet, forekommer også i fuktighetspleie for huden.
Klinisk fytoterapi
I fytoterapien inngår sjasmin i enkelte formuleringer, som ekstrakter, kapsler og tinkturer, men den hører ikke til plantene med etablert klinisk bruk. Indikasjonene som nevnes for søvnproblemer, angst og lett depresjon, bygger hovedsakelig på tradisjon og foreløpige studier. Når den inngår i en protokoll, er det gjerne som et supplement, sammen med god søvnhygiene og faglig oppfølging, og aldri i stedet for foreskrevne legemidler mot angst eller depresjon.
Homøopati
I homøopatien har midlet Gelsemium sempervirens, kjent som gul sjasmin, ingen forbindelse med Jasminum officinale, siden det kommer fra en annen plante i en annen familie. Innen denne tradisjonen brukes det ved tilstander som prestasjonsangst, skjelving, svakhet og døsighet. Det finnes også opplysninger om homøopatiske preparater av selve Jasminum officinale rettet mot irritabilitet og søvnløshet hos personer som er følsomme for sanseinntrykk, men de er lite utbredt og mangler kliniske studier som bekrefter effekt. I denne tilnærmingen velges midlet alltid individuelt ut fra helheten av symptomer.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Hos ekte sjasmin brukes blomstene tradisjonelt i te, aromaterapi og parfymeri, og planten har en veletablert sikkerhetsprofil ved bruk i mat og som duftkilde. Det er ingen vesentlige begrensninger for inntak av te av blomstene i vanlige mengder. Den eteriske oljen er derimot beregnet på utvortes bruk og aromaterapi og må aldri inntas i konsentrert form uten veiledning fra kvalifisert fagpersonell. Personer med kjent allergi mot planter i oljetrefamilien (Oleaceae), som oliven, ask og syrin, bør unngå sjasmin i alle former.
Under graviditet bør bruk av konsentrert eterisk olje i aromaterapi av forsiktighetshensyn drøftes med fagpersonell. Konsentrerte preparater som tinkturer og ekstrakter bør også unngås uten veiledning, siden enkelte arter i slekten Jasminum beskrives som emmenagoge, det vil si at de kan stimulere menstruasjonsblødning og livmorsammentrekninger. Under amming er sikkerheten ved de konsentrerte formene ikke fastslått, og det samme gjelder barn, som bare bør drikke urtete etter råd fra barnelege. Spedbarn under 6 måneder skal ikke få urtete, og den eteriske oljen skal ikke påføres små barn uten faglig veiledning.
Vanlige bivirkninger
Bivirkninger av sjasmin er sjeldne og som regel milde, og de kan omfatte kvalme, oppkast og allergiske hudreaksjoner som kontakteksem eller elveblest, særlig hos følsomme personer. Ren eterisk olje kan gi en allergisk kontaktreaksjon hos personer med sensitiv hud, og derfor anbefales fortynning før utvortes bruk, i tillegg til en lappetest på et lite hudområde med 24 timers observasjon før større påføringer.
Legemiddelinteraksjoner
På grunn av ryet som beroligende kan sjasmin i konsentrerte former i teorien forsterke virkningen av angstdempende, beroligende og sovemidler og føre til uttalt døsighet. Siden foreløpige studier tyder på en lett blodsukkersenkende effekt, bør personer som bruker diabetesmedisiner, følge med på blodsukkeret og snakke med legen før de bruker ekstrakter eller tinkturer. Personer som får behandling for depresjon eller angst, også med antidepressiva, skal verken erstatte disse legemidlene med sjasminpreparater eller kombinere dem uten veiledning. Uansett bør legen informeres om bruk av urtete og urtetilskudd.
Forveksling med andre planter kalt sjasmin
Flere planter uten slektskap med ekte sjasmin har fått det samme folkelige navnet, og forvekslingen kan være farlig. Gul sjasmin (Gelsemium sempervirens), i familien Gelsemiaceae, er svært giftig og må aldri brukes i te eller hjemmelagde preparater. På samme måte kan intet sjasminpreparat erstatte akutt medisinsk hjelp ved skorpionstikk, som må oppsøkes umiddelbart, særlig når den som er stukket, er et barn.
Kuriositeter
Navnet sjasmin kommer fra persisk Yasmin, som ifølge folketradisjonen skal bety «gave fra Gud», en tolkning som gjenspeiler den ærbødigheten blomsten har fått i mange kulturer. I India og Himalaya regnes sjasmin som en hellig blomst som brukes i religiøse ritualer og som hårpynt. Dyrkingen går tusener av år tilbake, med usikkert opphav, selv om den vanligvis knyttes til Sentral-Asia. Kinesiske tekster fra det tredje århundre e.Kr. omtalte den allerede som en fremmed plante, et tegn på en lang historie med spredning og verdsettelse.
Sjasmin kom trolig til Europa via Sicilia i den arabisk-normanniske perioden. På 1300-tallet beskrev den italienske forfatteren Giovanni Boccaccio hager med sjasmin i Dekameron, et vitnesbyrd om plantens tilstedeværelse og prydverdi i middelalderens Europa. Pussig nok trodde Carl von Linné, regnet som den moderne taksonomiens far, at planten var hjemmehørende i Sveits, en feiltakelse som viser hvor godt den allerede var tilpasset det europeiske klimaet. Gjennom århundrene har det kommet en rekke hagesorter, som ‘Argenteovariegatum’ med brokete blader, som har gjort arten enda mer attraktiv som prydplante. I dag er blomstene fortsatt et klassisk råstoff i eksklusiv parfymeri.
Ofte stilte spørsmål
Kan man drikke sjasminte hver dag?
Ja, te av sjasminblomster kan drikkes daglig av de fleste i vanlige mengder, 1 til 3 kopper om dagen, siden det ikke finnes vesentlige begrensninger for denne bruken. Kjøper du ferdig sjasminte, bør du sjekke om basen er grønn eller hvit te, som inneholder koffein, og personer med allergi mot planter i oljetrefamilien bør unngå den. Ved tvil eller spesielle helsetilstander bør du rådføre deg med helsepersonell.
Kan sjasmin hjelpe deg å sove bedre?
Sjasmin har lang tradisjon som beroligende plante, og infusjon av blomstene og duften av den eteriske oljen brukes for å fremme avslapning før sengetid. Studiene av denne effekten er fortsatt foreløpige, og responsen varierer fra person til person, så teen fungerer best som en del av en søvnrutine og ikke som en løsning alene. Vedvarende søvnløshet bør vurderes av lege, og den som allerede bruker sovemidler, bør snakke med legen før konsentrerte sjasminpreparater tas i bruk i tillegg.
Kan eterisk sjasminolje inntas?
Nei, eterisk sjasminolje er beregnet på utvortes bruk og aromaterapi og må aldri inntas i konsentrert form uten veiledning fra kvalifisert fagpersonell. På huden skal den alltid fortynnes i en vegetabilsk olje, siden ufortynnet olje kan gi en allergisk kontaktreaksjon hos personer med sensitiv hud, og det anbefales en test på et lite område før mer omfattende bruk.
Kan barn drikke sjasminte?
Det finnes ingen egne sikkerhetsstudier for barn, så sjasminte bør bare gis i små mengder og etter råd fra barnelege. Spedbarn under 6 måneder skal ikke få noen form for urtete, og den eteriske oljen skal ikke påføres små barn uten faglig veiledning.
Kan sjasmin brukes under graviditet?
Te av blomstene i vanlige mengder har ingen vesentlige begrensninger, men under graviditet bør man være forsiktig med konsentrerte former som tinkturer og ekstrakter, fordi enkelte arter i slekten beskrives som emmenagoge og kan stimulere livmorsammentrekninger. Bruk av konsentrert eterisk olje i aromaterapi under svangerskapet bør av forsiktighetshensyn drøftes med fagpersonell, og under amming er sikkerheten ved de konsentrerte formene heller ikke fastslått.
Hva er forskjellen på sjasmin, stjernesjasmin og gul sjasmin?
Sjasmin (Jasminum officinale) tilhører oljetrefamilien (Oleaceae), mens stjernesjasmin (Trachelospermum jasminoides) hører til familien Apocynaceae og først og fremst dyrkes som prydplante, selv om blomstene dufter like godt. Gul sjasmin (Gelsemium sempervirens) er derimot svært giftig og har ingen forbindelse med ekte sjasmin, så korrekt artsbestemmelse er helt nødvendig før all bruk.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (6)
- PMC2021 Balkrishna A, et al. Mechanistic Insight into Antimicrobial and Antioxidant Potential of Jasminum Species: A Herbal Approach for Disease Management. Plants (Basel). 2021.
- PMC2014 Kaviani M, et al. Comparison of the effect of aromatherapy with Jasminum officinale and Salvia officinale on pain severity and labor outcome in nulliparous women. Iran J Nurs Midwifery Res. 2014.
- PMC2019 Lu Y, et al. Four new sesquiterpenoids with anti-inflammatory activity from the stems of Jasminum officinale. Fitoterapia. 2019.
- PMC2024 Shady NH, et al. Capturing the antimicrobial profile of Paeonia officinalis, Jasminum officinale and Rosa damascene against methicillin resistant Staphylococcus aureus with metabolomics analysis and network pharmacology. Sci Rep. 2024.
- PMC2024 Thakur M, et al. Hypoglycemic and antioxidant activities of Jasminum officinale L. with identification and characterization of phytocompounds. Heliyon. 2024.
- PMC2009 Zhao G, et al. Antiviral efficacy against hepatitis B virus replication of oleuropein isolated from Jasminum officinale L. var. grandiflorum. J Ethnopharmacol. 2009.
Supplerende Lesning (1)
- 1992 Duke JA. Handbook of Phytochemical Constituents of GRAS Herbs and Other Economic Plants. CRC Press. 1992.
