Albizia julibrissin: egenskaper, fordeler og bruk

Albizia julibrissin Durazz., som ikke har noe etablert norsk navn og i handelen av og til kalles silketre eller persisk silketre, er et løvfellende tre i familien Fabaceae, opprinnelig fra Sørvest- og Øst-Asia, i et belte som strekker seg fra Iran og Aserbajdsjan til Kina og Korea. Treet er høyt verdsatt som prydplante og vekker oppmerksomhet med sin rike blomstring av rosa, pomponglignende dusker av støvbærere og med det fjærlette løvet av bittesmå småblader, som gjør det til et blikkfang i parker, på torg og i hager.

I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) har stammebarken og blomstene av Albizia julibrissin i århundrer blitt brukt som beroligende middel og «for humøret», og i noen kulturer har planten derfor blitt et symbol på lykke og sinnsro. Moderne forskning har begynt å undersøke denne tradisjonelle bruken, særlig i dyremodeller for angst og depresjon, men det finnes ennå ingen solide kliniske studier som bekrefter effektene hos mennesker.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: ikke noe etablert norsk navn; i handelen av og til kalt silketre eller persisk silketre.
• Engelsk: mimosa tree, Persian silk tree, pink silk tree, silk tree.
• Fransk: acacia de Constantinople, arbre à soie, mimosa.
• Italiensk: acacia di Costantinopoli, albero della seta, mimosa.
• Japansk: nemunoki.
• Kinesisk: he huan, he huan shu.
• Portugisisk: acácia-de-constantinopla, acácia-rosa, albízia, árvore-da-seda, árvore-da-seda-persa, mimosa.
• Spansk: acacia de Constantinopla, árbol de la seda, mimosa.
• Tysk: Persischer Seidenbaum, Schlafbaum, Seidenbaum.

Til tross for folkelige navn som «akasie» og «mimosa» på flere språk hører Albizia julibrissin verken til slekten Acacia eller slekten Mimosa. Likheten i navn skyldes bare at bladene og blomstene ligner på dem hos andre mimosoide belgplanter.

Botaniske synonymer#

Det godkjente vitenskapelige navnet er Albizia julibrissin Durazz., men gjennom botanikkens historie har arten fått andre navn, som gjenspeiler skiftende taksonomiske omklassifiseringer og fortsatt dukker opp i eldre litteratur og i planteskolekataloger:

• Acacia julibrissin (Durazz.) Willd.
• Albizzia julibrissin Durazz.
• Feuilleea julibrissin (Durazz.) Kuntze
• Mimosa julibrissin (Durazz.) Scop.

Albizia julibrissin bør ikke forveksles med Albizia lebbeck, kjent som siris og i ayurvedisk tradisjon som shirish. Det er en annen art i samme slekt, med egen sammensetning og egne tradisjonelle bruksområder, og opplysninger om den ene skal ikke overføres til den andre.

Botanisk familie: Fabaceae#

Albizia julibrissin tilhører den store familien Fabaceae, også kjent som Leguminosae eller erteblomstfamilien, og innenfor den underfamilien Caesalpinioideae, i den såkalte mimosoide kladen. Navnet Mimosaceae, som av og til forekommer i eldre verk, svarer til en familieinndeling som ikke lenger brukes. Fabaceae er en av de største familiene av blomsterplanter og omfatter et enormt mangfold av trær, busker og urter, kjennetegnet av belgfrukter og av at mange arter kan binde nitrogen i jorden, noe som bidrar til fruktbarheten i økosystemene.

Familien omfatter planter av stor økonomisk, ernæringsmessig og medisinsk betydning over hele verden, som bønne, ert, linse, soya og peanøtt. Mange av artene samler bioaktive forbindelser som flavonoider, saponiner og alkaloider, som vekker interesse i farmakologisk forskning, og Albizia julibrissin er et godt eksempel på denne fytokjemiske rikdommen, særlig med saponinene i barken.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Bark fra stammen
• Blader
• Blomster
• Frø

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Angst og nedstemthet, tradisjonell bruk i TKM som fortsatt studeres
• Smerter og hevelser (brudd, byller), ved tradisjonell utvortes bruk
• Svak hukommelse og hjertebank, i tradisjonelle opptegnelser fra TKM
• Søvnløshet og urolig søvn, tradisjonell bruk særlig av blomstene
• Tonikum for «hjertet og ånden», ifølge tenkningen i TKM
• Uro og irritabilitet, i tradisjonelle opptegnelser om beroligende bruk

Terapeutiske egenskaper#

• Angstdempende (effekt observert i dyremodeller, uten solide kliniske studier)
• Antidepressiv (effekt observert i dyremodeller, uten solide kliniske studier; erstatter ikke legemidler)
• Antioksidant (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Beroligende (tradisjonelt registrert; kan forsterke effekten av andre beroligende midler)
• Betennelsesdempende (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Hjertestyrkende (tradisjonelt registrert i TKM, uten klinisk dokumentasjon)
• Smertestillende (tradisjonelt registrert; effekten er undersøkt i foreløpige studier)
• Søvnfremmende (tradisjonelt registrert som søvninduserende, under utforskning)

Fytokjemisk profil#

• Fenoliske glykosider
• Flavonoider (luteolin, kvercetin)
• Lignaner
• Triterpenoide saponiner (julibrosider), konsentrert i barken

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Avkok (bark)
• Flytende ekstrakt (kun under faglig veiledning)
• Infusjon (blomster)
• Kapsler
• Tinktur
• Tørrekstrakt (kun under faglig veiledning; konsentrerte barkekstrakter anbefales ikke)

Synergi med andre planter#

For angst og søvnløshet

I tradisjonell urtemedisin kombineres Albizia julibrissin ofte med legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata), en blanding som tradisjonelt brukes ved nervøsitet og urolig søvn, ut fra tanken om at de tre plantene utfyller hverandre når det gjelder avslapning. Siden alle tre har beskrevet beroligende effekt, kan summen øke søvnigheten, og kombinasjonen bør derfor bare brukes etter faglig veiledning og aldri før bilkjøring.

For humørbalanse

Albizia julibrissin nevnes også i urtekyndiges opptegnelser sammen med johannesurt (Hypericum perforatum) eller rosenrot (Rhodiola rosea), med den tradisjonelle hensikten å støtte den følelsesmessige balansen. I TKM-tenkningen roer Albizia ånden og løser opp stagnasjon av Qi, mens johannesurt og rosenrot bidrar med sin brukshistorikk for henholdsvis humøret og tilpasning til stress. Denne kombinasjonen krever ekstra forsiktighet, fordi johannesurt interagerer med mange legemidler og fordi en serotonerg mekanisme er foreslått for Albizia i dyremodeller, så den bør bare vurderes med faglig oppfølging og aldri som erstatning for antidepressiva.

For smerter og hevelser

I tradisjonelle opptegnelser om smerter og hevelser, som ved blåmerker eller byller, kombineres Albizia julibrissin med gurkemeie (Curcuma longa) eller ingefær (Zingiber officinale), to planter med betennelsesdempende aktivitet observert i studier. Kombinasjonen følger tradisjonens logikk om å samle urter med utfyllende virkning, uten at det finnes kliniske studier av akkurat denne blandingen, og den erstatter ikke medisinsk vurdering ved brudd eller vedvarende betennelse.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Tradisjonell infusjon av blomstene

Ingredienser: en liten porsjon tørkede blomster av Albizia julibrissin og en kopp kokende vann.

Tilberedning: legg blomstene i en kopp, hell over nykokt vann og la det trekke under lokk i noen minutter før du siler. Tilberedningen brukes tradisjonelt for å slappe av på slutten av dagen, men mengde og hyppighet bør avtales med helsepersonell, og du bør ikke kjøre bil etter å ha drukket den.

Tradisjonelt avkok av barken

Ingredienser: tørket bark av Albizia julibrissin og vann, i det forholdet helsepersonell anbefaler.

Tilberedning: ha barken og vannet i en kjele, kok opp og la det småkoke på lav varme i omtrent 20 til 30 minutter, og sil deretter. I TKM er avkok av barken (he huan pi) den klassiske tilberedningsformen for planten, men siden barken er rik på saponiner som kan irritere magen i høye doser, bør denne tilberedningen bare brukes etter veiledning fra helsepersonell.

Tinktur til tradisjonell beroligende bruk

Ingredienser: tinktur av Albizia julibrissin fra en pålitelig kilde.

Tilberedning: tinkturen brukes tradisjonelt som en praktisk form for vedvarende inntak i opptegnelser om beroligende bruk og humørstøtte, alltid fortynnet i litt vann. Rådfør deg med helsepersonell om dose, hyppighet og varighet, særlig hvis du allerede tar legemidler som virker på nervesystemet.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

Selv om eterisk olje av Albizia julibrissin ikke er vanlig i handelen, forbindes den søtlige duften av blomstene tradisjonelt med avslapning og letthet, og i enkelte praksiser plasseres friske blomster i rommet for å skape en rolig atmosfære. Denne bruken av duft er bare et supplement og erstatter ikke helsehjelp ved stress eller angst.

Tradisjonell kinesisk urtemedisin (TKM)

I TKM er Albizia julibrissin en klassisk urt, kjent som he huan pi (barken) og he huan hua (blomsten), og regnes blant urtene som «roer ånden» (an shen) og «nærer hjertet». Tradisjonen bruker den ved følelsesmessig uro, tristhet, søvnløshet, irritabilitet og svak hukommelse, særlig når dette tilskrives undertrykte følelser eller stagnasjon av lever-Qi, og legger den også utvortes på smerter og hevelser. Denne tradisjonelle bruken er under utforskning, med resultater hovedsakelig fra dyremodeller, og gir ikke grunnlag for å bruke planten i stedet for medisinsk behandling av depresjon eller angst.

Vestlig urtemedisin

I vestlig urtemedisin får Albizia julibrissin stadig mer plass som støtteplante for nervesystemet. Enkelte urtekyndige beskriver den som humørregulerende, og den nevnes i formuleringer rettet mot følelsesmessig velvære i stressende perioder. Ekstrakter av bark og blomster brukes i slike sammenhenger med den tradisjonelle hensikten å fremme avslapning og søvn, men den tilgjengelige vitenskapelige litteraturen er begrenset til laboratorie- og dyrestudier, noe som krever forsiktighet og faglig oppfølging.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Generelle kontraindikasjoner

I TKM brukes barken (he huan pi) og blomsten (he huan hua) som beroligende middel og «for humøret», men dette er tradisjonell bruk som fortsatt studeres, basert på dyremodeller for angst og depresjon, uten solide kliniske studier. Albizia julibrissin behandler verken depresjon eller angst og skal ikke erstatte antidepressiva eller andre foreskrevne legemidler, og den som er under behandling, skal ikke slutte med medisinene på egen hånd. Bruk er kontraindisert for personer med kjent allergi mot planter i familien Fabaceae.

Graviditet, amming og barn

Under graviditet er planten kontraindisert, fordi TKM regner den som livmorstimulerende. Under amming og hos barn skal den ikke brukes, siden det ikke finnes sikkerhetsdata for disse gruppene.

Legemiddelinteraksjoner

Det er risiko for forsterket sedasjon når Albizia julibrissin kombineres med alkohol, benzodiazepiner, sovemidler (hypnotika), antidepressiva og sederende antihistaminer, noe som kan øke søvnigheten og gi langsommere reflekser. Det finnes også en teoretisk interaksjon med selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), siden en serotonerg mekanisme er foreslått i dyremodeller, og derfor trenger personer som bruker slike legemidler faglig veiledning før all bruk. Personer som tar blodfortynnende legemidler bør også være forsiktige, fordi en mulig forsterkning av disse legemidlene bare er teoretisk og ikke er utelukket.

Bivirkninger og forsiktighetsregler

Barken er rik på saponiner (julibrosider), som kan gi mageirritasjon i høye doser, og derfor anbefales ikke konsentrerte ekstrakter. Overdreven søvnighet er den mest forventede effekten, særlig når planten kombineres med andre beroligende midler, og man skal verken kjøre bil eller betjene maskiner etter bruk. Ved enhver uønsket reaksjon, som fordøyelsesplager eller tegn på allergi, bør bruken avbrytes og helsepersonell kontaktes.

Kuriositeter#

Lykkens tre

I Kina kalles Albizia julibrissin kjærlig for «treet for lykkelig forening» (he huan shu), et navn som springer ut av observasjonen at bladene lukker seg om natten, som et par som sover i hverandres armer, og som har gjort planten til et symbol på harmoni i ekteskapet. Blomstene med sine fine, rosa tråder dukker ofte opp i bryllupsseremonier og i poetiske bilder knyttet til kjærlighet og varig lykke.

En gave fra Persia

Artsepitetet «julibrissin» er en forvanskning av det persiske uttrykket «gul-i abrisham», som betyr «silkeblomst». Planten kom til Europa på 1700-tallet med den italienske adelsmannen Filippo degli Albizzi, som tok med seg frø fra Asia og ble hedret i slektsnavnet Albizia. Den eksotiske skjønnheten og den silkemyke teksturen i blomstene gjorde den snart til en favoritt i prydhager, langt utenfor opprinnelsesområdet.

Nyktinasti

En av de mest fascinerende egenskapene ved Albizia julibrissin er nyktinastien, det vil si bevegelsen der småbladene folder seg sammen ved skumring og åpner seg igjen om morgenen. Fenomenet ses også hos andre belgplanter, og man har foreslått funksjoner som å redusere vanntap. På japansk heter planten nemunoki, «treet som sover», nettopp på grunn av denne daglige bladbevegelsen.

Ofte stilte spørsmål#