Garcinia mangostana L., kjent på norsk som mangostan og på portugisisk som mangostim i Brasil og mangostão i Portugal, er et tropisk, eviggrønt frukttre i familien Clusiaceae, beskrevet av Carl von Linné i 1753. Arten stammer fra Sørøst-Asia og verdsettes for de spiselige fruktene, som har mørkt purpurfarget skall og hvitt, oppdelt fruktkjøtt, og den har i århundrer hatt en fremtredende plass i tradisjonell asiatisk medisin, der det særlig er fruktskallet (perikarpen) som brukes i ulike hjemmelagde tilberedninger.
Den vitenskapelige interessen for planten dreier seg først og fremst om den fytokjemiske sammensetningen av fruktskallet, som er rikt på xantoner, en gruppe stoffer som i laboratoriet tilskrives antioksidativ og betennelsesdempende aktivitet. Mange av de tradisjonelle bruksområdene er blitt undersøkt i laboratoriestudier og dyreforsøk, mens de kliniske studiene på mennesker fortsatt er få og små, og funnene kan derfor ikke regnes som bevis for effekt. På grunn av den delikate og eksotiske smaken kalles frukten ofte «fruktenes dronning», både i landene der den dyrkes og i den internasjonale handelen.
Navnene på frukten ligner mye på hverandre i de store språkene, noe som gjør det lettere å kjenne igjen arten på etiketter, på markeder og i utenlandske publikasjoner, slik listen nedenfor viser.
- Norsk: mangostan.
- Engelsk: mangosteen, purple mangosteen.
- Fransk: mangostier, mangoustan, mangoustanier.
- Italiensk: mangostano.
- Portugisisk: mangostão, mangostim.
- Spansk: mangostán, mangostín, mangostino.
- Tysk: Mangostane.
Botaniske synonymer
Mangostana garcinia Gaertn. er det botaniske synonymet som er registrert for arten i de taksonomiske databasene. Navnet som godtas av de fleste botaniske autoriteter, deriblant World Flora Online, er fortsatt Garcinia mangostana L., og det er under dette navnet planten opptrer i så godt som alle farmakologiske og fytokjemiske publikasjoner, slik at synonymet først og fremst er nyttig for å finne frem i eldre botaniske verk.
Botanisk familie: Clusiaceae
Familien Clusiaceae, også kjent under det alternative navnet Guttiferae, omfatter blomsterplanter fordelt på rundt 14 slekter og over 600 arter. I eldre klassifikasjoner ble den forstått i vid forstand og omfattet da også plantene som i dag er skilt ut i familien Hypericaceae. Familien er hovedsakelig tropisk og subtropisk og spenner fra trær til busker og urter, og mange av artene utmerker seg ved å produsere harpikser og bioaktive stoffer.
Mangostan deler typiske morfologiske trekk med resten av familien, som motsatte blader og harpiksganger. Clusiaceae er kjent for å produsere fytokjemiske forbindelser, særlig xantoner, og dette kjemiske mangfoldet har ført til omfattende farmakologisk forskning, som har satt spor i utviklingen av plantebaserte legemidler og kosttilskudd.
Brukte deler til te og tilberedninger
Tradisjonell medisin og kosttilskuddsindustrien utnytter ulike deler av treet, og viktigst er fruktskallet (perikarpen), det tykke skallet rundt frukten, der mesteparten av xantonene som forskningen har studert, finnes.
- Blader
- Frukt (fruktkjøtt)
- Fruktskall (perikarp)
- Frø
- Røtter
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Etnobotaniske kilder fra Sørøst-Asia og vitenskapelige oversiktsartikler om arten nevner tradisjonell bruk av mangostan, særlig av fruktskallet, i situasjonene som er listet opp nedenfor. Det dreier seg om folkelig bruk uten klinisk dokumentasjon, og tilstander som kolera, dysenteri og vedvarende feber krever medisinsk hjelp.
- Betennelse
- Cystitt (blærebetennelse)
- Diaré, også kronisk
- Dysenteri
- Feber
- Fedme (folkelig bruk i moderne kosttilskudd)
- Hudinfeksjoner
- Kolera
- Lindring av magesmerter
- Menstruasjonsplager
- Munnhygiene, i tannkrem
- Muskelstyrke (folkelig bruk i moderne kosttilskudd)
- Sår
- Tannkjøttinfeksjoner
Terapeutiske egenskaper
Aktivitetene nedenfor er for det meste beskrevet i laboratoriestudier og dyreforsøk med ekstrakter av fruktskallet eller med isolerte xantoner, som alfa-mangostin, og de tilsvarer ikke dokumenterte virkninger av å spise frukten eller drikke teen.
- Antiallergisk (færre allergiske reaksjoner observert i laboratoriestudier)
- Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratoriet)
- Antidepressiv (virkning som bare er undersøkt i foreløpige studier)
- Antimikrobiell (aktivitet mot mikroorganismer observert i laboratoriet)
- Antioksidativ (nøytralisering av frie radikaler observert i laboratoriestudier)
- Antiparasittær (aktivitet mot parasitter observert i laboratoriet)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Antiviral (aktivitet mot virus observert i laboratoriet)
- Betennelsesdempende (tradisjonelt beskrevet og observert i eksperimentelle studier)
- Immunmodulerende (påvirkning av immunresponsen observert i foreløpige studier)
- Malariahemmende (aktivitet mot malariaparasitten observert i laboratoriet)
- Nevrobeskyttende (beskyttelse av nervevev observert i eksperimentelle studier)
- Tilleggsbruk ved schizofreni (undersøkt i foreløpige kliniske studier, uten etablert anbefaling; erstatter ikke psykiatrisk behandling)
- Virkning på fysisk tretthet (mulig mindre slitenhet, rapportert i foreløpige studier)
- Virkning på insulinfølsomheten (undersøkt i foreløpige studier; erstatter ikke medisinsk oppfølging av blodsukkeret)
- Virkning på kroppssammensetningen (mulig hjelp ved vektkontroll, undersøkt i foreløpige studier)
Fytokjemisk profil
Fruktskallet inneholder de mest studerte forbindelsene i arten, først og fremst de prenylerte xantonene, der alfa-mangostin og gamma-mangostin er de mest omtalte i litteraturen, sammen med andre grupper av fenoliske stoffer.
- Alfa-mangostin
- Antocyaniner
- Benzofenoner
- Bioflavonoider
- Gamma-mangostin
- Polyfenoler
- Xantoner
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Den ferske frukten spises som mat, mens det tørkede fruktskallet er utgangspunktet for te, pulver, ekstrakter og tinkturer, og styrken i disse varierer mye fra produkt til produkt og bør vurderes sammen med helsepersonell før enhver medisinsk bruk.
- Desserter og paier (fruktkjøtt)
- Ekstrakter (av fruktskallet)
- Fersk frukt (fruktkjøtt)
- Infusjon (te av fruktskall, blader eller bark)
- Juice og smoothies (fruktkjøtt)
- Pulver (av tørket og malt fruktskall)
- Tinkturer
Synergi med andre planter
Kombinasjonene som beskrives nedenfor, forekommer i kommersielle produkter og i eksperimentelle studier, men ingen av dem har påvist klinisk effekt, og den som bruker legemidler, bør huske at hver plante som legges til, har sine egne interaksjoner og kontraindikasjoner.
Kombinasjon med grønn te
Kombinasjonen av mangostan og Camellia sinensis (grønn te) brukes i antioksidantprodukter, ut fra hypotesen om at de fenoliske forbindelsene i de to plantene kan virke utfyllende mot oksidativt stress. Dataene bak denne ideen kommer hovedsakelig fra laboratorieforsøk, og en eventuell langsiktig helsegevinst av blandingen er ennå ikke påvist hos mennesker.
Kombinasjon med gurkemeie
Mangostan forekommer også sammen med Curcuma longa (gurkemeie) i velværeprodukter, og eksperimentelle studier tyder på at xantonene i mangostan og kurkuminoidene i gurkemeie kan ha utfyllende aktiviteter av antimikrobiell, betennelsesdempende, antioksidativ og lipidsenkende art. Disse foreløpige resultatene gir ikke grunnlag for å bruke kombinasjonen i stedet for medisinsk oppfølging ved betennelser eller endrede blodfettverdier, og den som bruker blodfortynnende legemidler, bør være ekstra forsiktig med kombinasjonen.
Kombinasjon i produkter for vektkontroll
Enkelte produkter for vektkontroll kombinerer mangostan med Sphaeranthus indicus, en plante med tradisjonell bruk i India, i forventning om virkninger på fett- og energiomsetningen. Studiene av denne kombinasjonen er fortsatt få og kortvarige, og den bør derfor ikke betraktes som et middel mot fedme, særlig ikke av personer med leversykdom, en tilstand der produkter basert på Garcinia krever forsiktighet.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Tradisjonell te av mangostanskall
Denne teen følger en tilberedning som er beskrevet i tradisjonell medisin i Sørøst-Asia, der det tørkede fruktskallet tradisjonelt brukes ved diaré. Teen er kontraindisert under graviditet og amming og skal ikke gis til små barn, ettersom det ikke finnes sikre data for denne gruppen.
Ingredienser:
- 1 spiseskje tørket og hakket mangostanskall
- 250 ml kokende vann
Fremgangsmåte:
- Legg mangostanskallet i en kopp.
- Hell det kokende vannet over skallet.
- Legg på lokk og la det trekke i 10 til 15 minutter.
- Sil og drikk teen lunken.
Dosering: Rådfør deg med helsepersonell for å fastsette en daglig mengde som passer for deg, og bruk ikke teen mer enn 3 dager sammenhengende uten faglig veiledning. Diaré med feber, blod i avføringen eller tegn på uttørking krever medisinsk hjelp, og væsketilførsel er fortsatt det viktigste tiltaket i slike tilfeller.
Forfriskende mangostanjuice
Dette er en enkel kulinarisk tilberedning av fruktkjøttet, som spises fersk som mat i artens opprinnelsesområder. Personer med diabetes bør ta hensyn til det naturlige sukkerinnholdet i frukten, og daglig og langvarig inntak av store mengder kommersiell mangostanjuice bør unngås, fordi det foreligger en rapport om alvorlig melkesyreacidose knyttet til en slik vane.
Ingredienser:
- Fruktkjøttet fra 2 til 3 mangostanfrukter
- 100 ml filtrert vann eller kokosvann
- Honning eller søtningsmiddel etter smak (valgfritt; gi ikke honning til barn under 1 år)
Fremgangsmåte:
- Ta ut fruktkjøttet av mangostanfruktene.
- Ha fruktkjøttet i en blender sammen med vannet eller kokosvannet.
- Kjør til blandingen er jevn.
- Sil om ønskelig, og tilsett honning eller søtningsmiddel etter smak.
- Server kjølig.
Dosering: 1 til 2 glass om dagen, som en del av et balansert kosthold.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Vestlig fytoterapi
I vestlig fytoterapi verdsettes mangostan først og fremst for den antioksidative, betennelsesdempende og antimikrobielle aktiviteten som laboratoriestudier tilskriver xantonene. Ekstrakter og kosttilskudd av fruktskallet markedsføres som støtte for den generelle helsen og immunforsvaret, selv om disse bruksområdene bygger mer på eksperimentelle data enn på solide kliniske studier. Forskningen har undersøkt artens potensial innen hjerte- og karhelse, blodsukkerkontroll og betennelsestilstander, og planten inngår ofte i produkter rettet mot fordøyelsen og hudpleie.
Tradisjonell asiatisk medisin
I tradisjonell asiatisk medisin har mangostan en lang brukshistorie, og fruktskallet brukes tradisjonelt ved diaré, dysenteri, hudinfeksjoner, sår og betennelser. Avkok av bark og blader nevnes i kildene som middel mot feber og urinveisplager, mens frukten spises som mat og som et allment tonikum. Kildene omtaler også bruk ved kolera og andre infeksjonssykdommer, en praksis som gjenspeiler lokal erfaringskunnskap og som i dag ikke kan erstatte medisinsk hjelp, som er helt nødvendig i slike tilfeller.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Mangostan (Garcinia mangostana) inneholder xantoner som muligens interagerer med enzymer i cytokrom P450-systemet, som CYP3A4, og med immundempende legemidler. Disse stoffene finnes særlig i fruktskallet og i ekstraktene, og derfor er det helt nødvendig å snakke med helsepersonell før enhver medisinsk bruk av planten.
Kontraindikasjoner
- Diabetes: Selv om ekstrakter av mangostan studeres med tanke på blodsukkerkontroll, inneholder den ferske frukten sukker, og personer med diabetes bør følge med på blodsukkeret og rådføre seg med helsepersonell før de spiser store mengder.
- Graviditet og amming: Mangostan er kontraindisert under graviditet og amming, og medisinsk bruk skal unngås gjennom hele denne perioden.
- Koagulasjonsforstyrrelser: Personer med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende legemidler, som warfarin, bør være forsiktige, fordi xantonene i mangostan kan påvirke blodets levring og øke risikoen for blødninger.
- Leversykdom: Forsiktighet anbefales ved leversykdom, fordi det er mistanke om at produkter basert på Garcinia kan skade leveren, selv om de fleste bekymringene gjelder Garcinia cambogia.
- Operasjoner: Fordi mangostan kan forsinke blodets levring, må medisinsk bruk av planten stanses minst to uker før ethvert kirurgisk inngrep.
- Overfølsomhet: Personer med kjent allergi mot noen av bestanddelene i mangostan skal unngå å innta den.
- Små barn: Det finnes ingen sikre data for små barn, og te, ekstrakter og kosttilskudd av mangostan skal derfor ikke gis til dem.
Legemiddelinteraksjoner
- Antikoagulantia og antidepressiva: Vis forsiktighet med legemidler som er avhengige av disse enzymene, som blodfortynnende legemidler og enkelte antidepressiva, fordi nivåene deres kan endres; i laboratoriestudier hemmet xantonderivater fra mangostanekstrakt flere isoformer av cytokrom P450.
- Blodsukkersenkende legemidler: Den som bruker diabetesmedisiner, bør følge nøye med på blodsukkeret, fordi ekstraktene som studeres med tanke på blodsukkerkontroll, kan gi en samlet effekt sammen med legemidlene.
- Immundempende legemidler: Den som bruker immundempende legemidler, må rådføre seg med lege før bruk, fordi mangostan kan ha en additiv immundempende effekt sammen med disse legemidlene, selv om den kliniske betydningen av interaksjonen ennå ikke er fullt kjent.
- Psykiatrisk behandling: Studiene av tilleggsbruk ved schizofreni er foreløpige, og den som får psykiatrisk behandling, skal ikke kombinere mangostanekstrakter med legemidlene uten veiledning fra psykiater.
Vanlige bivirkninger
- Fordøyelsesplager: Hos enkelte kan mangostan gi forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og oppkast, særlig ved høye doser.
- Tretthet: Det finnes enkelte rapporter om tretthet i forbindelse med inntak av mangostan.
Sjeldne bivirkninger
- Allergiske reaksjoner: Allergiske reaksjoner er sjeldne, men kan forekomme hos følsomme personer.
- Hodepine og svimmelhet: I svært sjeldne tilfeller kan hodepine og svimmelhet forekomme.
- Melkesyreacidose: Det er rapportert alvorlig melkesyreacidose hos en person som drakk mangostanjuice daglig over lang tid, og svært høye doser eller langvarig bruk av juice og konsentrerte ekstrakter av Garcinia mangostana krever derfor forsiktighet.
Kuriositeter
Mangostan kalles ofte «fruktenes dronning», et tilnavn som ble populært takket være en pussig legende om at dronning Victoria skal ha lovet en belønning til den som kunne skaffe henne en fersk mangostan, en vanskelig oppgave siden frukten holder seg dårlig. Historien mangler skriftlig dokumentasjon, men den har bidratt til å skape den auraen av eksklusivitet og kongelighet som fortsatt omgir frukten.
Mangostan stammer fra Sørøst-Asia og er mest utbredt i land som Malaysia, Indonesia, Thailand og Filippinene. Den ble vitenskapelig beskrevet av Carl von Linné i 1753, og den nøyaktige opprinnelsen til den dyrkede formen diskuteres fortsatt av botanikere, som undersøker slektskapet med beslektede ville arter i slekten Garcinia. Treet er kjent for å vokse langsomt og bruker 8 til 15 år på å gi frukt, noe som gjør det til en langsiktig kultur. I tillegg til den medisinske bruken ble fruktskallet tradisjonelt brukt til å fremstille fargestoffer og til å farge lær, et tegn på hvor allsidig planten har vært i kulturene som tok den i bruk.
Ofte stilte spørsmål
Kan te av mangostan hjelpe med vektnedgang?
Det er ikke dokumentert at te av mangostan fører til vekttap. Enkelte foreløpige studier tyder på at xantonene i fruktskallet kan påvirke fettomsetningen, og planten inngår i produkter for vektkontroll, men studiene er fortsatt få og kortvarige. I beste fall kan mangostan være et supplement til et balansert kosthold og en aktiv livsstil, aldri en erstatning for dem.
Hvordan brukes mangostan i tradisjonell medisin?
I tradisjonell asiatisk medisin brukes fruktskallet først og fremst ved diaré og dysenteri, men også ved hudinfeksjoner, sår og betennelser. I laboratoriet viser xantonene i fruktskallet antioksidativ, betennelsesdempende og antimikrobiell aktivitet, noe som forklarer den vitenskapelige interessen for arten, selv om resultatene ennå ikke er bekreftet i store kliniske studier.
Har mangostan kontraindikasjoner?
Ja, mangostan er kontraindisert under graviditet og amming, det finnes ingen sikre data for små barn, og personer som er overfølsomme for noen av bestanddelene, skal unngå den. Den som har koagulasjonsforstyrrelser eller bruker blodfortynnende legemidler, må være forsiktig, medisinsk bruk må stanses minst to uker før operasjoner, og personer med diabetes eller leversykdom bør rådføre seg med helsepersonell. Ved høye doser kan det oppstå bivirkninger som forstoppelse, kvalme og tretthet.
Interagerer mangostan med legemidler?
Det kan den, fordi xantonene i mangostan muligens interagerer med enzymer i cytokrom P450-systemet, som CYP3A4, og med immundempende legemidler. Derfor er det viktig å være forsiktig med legemidler som er avhengige av disse enzymene, som blodfortynnende legemidler og enkelte antidepressiva, fordi nivåene deres kan endres, og den som bruker immundempende legemidler, må rådføre seg med lege før en tar i bruk noen tilberedning av planten. Personer som bruker blodsukkersenkende legemidler, bør også følge ekstra nøye med på blodsukkeret.
Hvordan lager man te av mangostan?
Ved tradisjonell tilberedning brukes 1 spiseskje tørket og hakket fruktskall til 250 ml kokende vann, og koppen står med lokk i 10 til 15 minutter før teen siles. Den daglige mengden bør fastsettes sammen med helsepersonell, bruken bør ikke vare mer enn 3 dager på rad uten veiledning, og teen er kontraindisert under graviditet og amming og for små barn.
Hvor finner man mangostan og produkter laget av den?
Fersk mangostan kan kjøpes i butikker som spesialiserer seg på tropisk frukt, særlig i innhøstingssesongen. Ekstrakter, pulver og te av fruktskallet selges i helsekostbutikker, på apotek med egenproduksjon og på nett, og det lønner seg å velge pålitelige leverandører som oppgir opprinnelse og sammensetning på etiketten, slik at produktet holder god kvalitet og renhet.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
- PMC2019 Aizat WM, et al. Recent updates on metabolite composition and medicinal benefits of mangosteen plant. PeerJ. 2019.
- PMC2023 Bi C, et al. Botanical characteristics, chemical components, biological activity, and potential applications of mangosteen. PeerJ. 2023.
- PMC2009 Foti RS, et al. In vitro inhibition of multiple cytochrome P450 isoforms by xanthone derivatives from mangosteen extract. Drug Metabolism and Disposition. 2009.
- PMC2017 Ovalle-Magallanes B, et al. Medicinal properties of mangosteen (Garcinia mangostana L.): A comprehensive update. Food and Chemical Toxicology. 2017.
- PMC2008 Pedraza-Chaverri J, et al. Medicinal properties of mangosteen (Garcinia mangostana). Food and Chemical Toxicology. 2008.
- PMC2008 Wong LP, Klemmer PJ. Severe lactic acidosis associated with juice of the mangosteen fruit Garcinia mangostana. American Journal of Kidney Diseases. 2008.
- PMC2023 Yao TL, et al. The origin of cultivated mangosteen (Garcinia mangostana L. var. mangostana): Critical assessments and an evolutionary-ecological perspective. Ecology and Evolution. 2023.
