Illicium verum (Stjerneanis): egenskaper og fordeler

Illicium verum Hook.f. / Stjerneanis, på norsk kjent som stjerneanis eller kinesisk stjerneanis, er et eviggrønt, middels stort tre i familien Schisandraceae, med opprinnelse i Sør-Kina og det nordøstlige Vietnam. Krydderet er verdsatt både på kjøkkenet og i tradisjonell medisin. De stjerneformede fruktene høstes før de er modne og tørkes deretter, og det er i dem de aromatiske forbindelsene som har gjort planten berømt, finnes samlet. Bruken strekker seg over årtusener, særlig i tradisjonell kinesisk medisin, der den brukes for sine aromatiske og fordøyelsesrelaterte egenskaper.

Illicium verum vekker oppmerksomhet på grunn av sin fytokjemiske profil, der vi finner anetol, som gir den karakteristiske smaken og duften, og shikimisyre, et industrielt råstoff som brukes i syntesen av det antivirale legemiddelet oseltamivir. Utenfor kjøkkenet er planten gjenstand for laboratoriestudier som undersøker antibakteriell, antimykotisk, antioksidativ og antiinflammatorisk aktivitet, selv om disse funnene ennå ikke er bekreftet i solide kliniske studier. Kombinasjonen av lang tradisjon og økende forskning forklarer den globale interessen for stjerneanis. Den samme interessen gjør det enda viktigere å kjenne til hvor krydderet kommer fra, og hvilke risikoer det har.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: kinesisk stjerneanis, stjerneanis.
• Engelsk: badian, Chinese star anise, star anise, star anise seed, star aniseed, star of anise, staranise.
• Fransk: anis étoilé, badiane, badiane de Chine, badianier de Chine.
• Italiensk: anice stellato, badiana.
• Portugisisk: anis-da-china, anis-da-sibéria, anis-estrelado, badiana, badiana-de-cheiro, estrela-de-anis.
• Spansk: anís estrella, anís estrellado, anís estrellado chino, badián, badiana, badiana de China.
• Tysk: Chinesischer Sternanis, Sternanis.

De portugisiske navnene anis-verdadeiro og funcho-da-china, som av og til forbindes med krydderet, betegner andre planter og gjelder ikke denne arten.

Botaniske synonymer

Det viktigste botaniske synonymet for Illicium verum er Illicium san-ki Perr., et navn som ble brukt i enkelte historiske klassifikasjoner. I dag er det likevel Illicium verum Hook.f. som er det aksepterte navnet, bredt anerkjent av det internasjonale botaniske fagmiljøet. Presis nomenklatur har praktisk betydning her, fordi slekten Illicium omfatter giftige arter som ligner mye på stjerneanis, og et forvekslet navn kan føre til at man spiser en farlig plante.

Botanisk familie: Schisandraceae

Illicium verum tilhører familien Schisandraceae, en liten gruppe blomsterplanter med tre slekter og rundt 92 arter. Slekten Illicium ble tidligere plassert i familien Illiciaceae, men fylogenetiske studier flyttet den til Schisandraceae. Familien består av vedaktige planter, ofte klatreplanter, med hovedsakelig tropisk og subtropisk utbredelse og et sterkt nærvær i Øst-Asia.

Schisandraceae er kjent for sitt høye innhold av eteriske oljer, og flere av artene inngår i tradisjonell medisin i ulike kulturer. Den taksonomiske omklassifiseringen gjenspeiler en dypere forståelse av de evolusjonære slektskapene mellom disse plantene og plasserer Illicium verum side om side med slektninger som har lignende fytokjemiske trekk og etnobotanisk bruk.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Eterisk olje utvunnet fra fruktene
• Frukter høstet før modning og tørket (fruktvegg og frø)

På kjøkkenet og i hjemmelagde tilberedninger brukes hele eller malte stjerner, mens den eteriske oljen, som er langt mer konsentrert, er forbeholdt parfymeri, aromaindustrien og aromaterapi, alltid fortynnet.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Den etnobotaniske dokumentasjonen av stjerneanis blander matlaging, folkemedisin og industri, og bruksområdene nedenfor gjenspeiler denne tradisjonen uten at de fleste av dem er bekreftet i kliniske studier.

• Folkelig bruk knyttet til kroppens forsvar, uten klinisk dokumentasjon
• Fordøyelsesmiddel i folkelig bruk etter måltider
• Krydder i søte og salte retter
• Lindring av tarmkramper og luft i magen, ifølge folkelig bruk
• Matlaging (brød, buljonger, fisk, kaker, marinader, sjømat og supper)
• Parfymeri og hygieneprodukter (munnskyll, såper og tannkrem)
• Slimløsende middel i folketradisjonen
• Smakstilsetning i alkoholholdige drikker, som Galliano og sambuca
• Tradisjonell bruk ved fordøyelsesplager (fordøyelsesbesvær, kramper, kvalme og oppkast)
• Tradisjonell bruk ved luftveisplager, som hoste og forkjølelse
• Tradisjonell kinesisk medisin (TKM), som bruker den til å varme Yang og regulere Qi

Terapeutiske egenskaper

• Antibakteriell (aktivitet mot flere bakterier observert i laboratoriestudier)
• Antiinflammatorisk (virkning undersøkt i foreløpige studier)
• Antimykotisk (virkning på visse sopparter observert in vitro, uten klinisk dokumentasjon)
• Antioksidant (evne til å nøytralisere frie radikaler målt i laboratoriet)
• Antiviral (aktivitet av ekstrakter observert bare i laboratoriet, uten dokumentasjon for te)
• Fordøyelsesfremmende (tradisjonell bruk ved mageplager)
• Immunstimulerende (tilskrevet av folketradisjonen, uten klinisk dokumentasjon)
• Karminativ (tradisjonelt brukt for å lindre luft i magen)
• Stomakikum (tradisjonelt brukt som støtte for fordøyelsen)

De oppførte aktivitetene bygger for det meste på laboratorieforsøk med ekstrakter og eterisk olje, gjort i konsentrasjoner som ikke tilsvarer inntaket av en hjemmelaget te.

Fytokjemisk profil

• Anetol
• Fenylpropanoider
• Flavonoider
• Jern
• Kalsium
• Kobber
• Magnesium
• Monoterpenoider
• Neolignaner
• Seskviterpenoider
• Shikimisyre
• Veranisatiner (i spormengder)
• Vitamin C

Anetol, hovedbestanddelen i den eteriske oljen, står for den søtlige duften som stjerneanis deler med vanlig anis (Pimpinella anisum), mens shikimisyre først og fremst er interessant for legemiddelindustrien som råstoff. Blant seskviterpenoidene finner vi veranisatinene, som bare forekommer i spormengder i Illicium verum, men som er toksikologisk relevante fordi de tilhører samme kjemiske gruppe som anisatin fra japansk stjerneanis.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Avkok
• Ekstrakter
• Eterisk olje, bare fortynnet og til utvortes eller aromatisk bruk
• Te (infusjon)
• Tinkturer

På kjøkkenet brukes stjernene i små mengder, og det er denne bruksformen som regnes som trygg for voksne. Te, avkok, ekstrakter og tinkturer inneholder mer konsentrerte mengder av forbindelsene og bør derfor ikke brukes i medisinske doser uten veiledning fra helsepersonell, og heller ikke av gravide, ammende, spedbarn eller små barn. Uansett tilberedning bør man bare bruke frukter med kontrollert opprinnelse, kjøpt fra leverandører som sikrer artsidentifiseringen. Forsiktigheten skyldes den visuelle likheten med japansk stjerneanis, som gjør en forveksling vanskelig å oppdage med det blotte øye.

Synergi med andre planter

Tradisjonell fordøyelsesblanding

I folketradisjonen kombineres stjerneanis med ingefær (Zingiber officinale) og peppermynte (Mentha × piperita) i urteteer som tradisjonelt brukes ved kvalme, oppblåsthet og kramper. Tanken bak blandingen er at anetol fra stjerneanis, gingeroler fra ingefær og mentol fra peppermynte skal ha en utfyllende virkning på mage-tarm-muskulaturen og på avgangen av luft. Denne hypotesen bygger hovedsakelig på tradisjonell bruk og på studier av hver plante for seg, ikke på kliniske studier av kombinasjonen.

Tradisjonell blanding for luftveiene

For velvære i luftveiene knytter tradisjonen stjerneanis til timian (Thymus vulgaris) og eukalyptus (Eucalyptus globulus), en blanding som brukes ved influensa, forkjølelse og bronkitt fordi disse plantene har ry som slimløsende og antiseptiske. Tradisjonen tilskriver tymol fra timian, eukalyptol fra eukalyptus og de aromatiske forbindelsene i stjerneanis en felles rolle i følelsen av friere luftveier. Likevel erstatter ikke blandingen en medisinsk vurdering ved luftveisplager, særlig ved vedvarende feber eller åndenød.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Fordøyelseste med stjerneanis

Ingredienser: en liten mengde hele, tørkede stjerner av stjerneanis, tilsvarende det som brukes i matlaging, og en kopp kokende vann.

Tilberedning: Legg stjernene i koppen, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter før du siler. Teen drikkes tradisjonelt lunken etter måltider, som fordøyelsesmiddel og ved ubehag fra luft i magen. Den som foretrekker en mildere smak, kan redusere mengden stjerner ytterligere. Inntaket bør være sporadisk, uten langvarig bruk, kun for voksne og med produkt av kontrollert opprinnelse; ved all bruk utover matlaging bør du rådføre deg med helsepersonell.

Tradisjonelt avkok ved hoste og forkjølelse

Ingredienser: noen stjerner av stjerneanis, i en mengde nær den som brukes i matlaging, og filtrert vann.

Tilberedning: Ha stjernene og vannet i en kjele, kok opp og la det småkoke i 10 til 15 minutter, sil deretter og drikk avkoket lunkent, eventuelt søtet med honning. Avkoket brukes tradisjonelt for å lindre hoste og tett nese ved influensa og forkjølelse. Fordi det trekker ut flere forbindelser enn en vanlig infusjon, bør bruksfrekvensen avtales med helsepersonell. Denne tilberedningen skal ikke gis til spedbarn eller små barn.

Aromatisk massasjeolje

Ingredienser: 5 til 7 stjerner av stjerneanis og 100 ml vegetabilsk olje (jojobaolje, olivenolje eller søtmandelolje).

Tilberedning: Knus stjernene lett, legg dem i en ren glassflaske, dekk med den vegetabilske oljen og lukk godt. La det trekke på et kjølig og mørkt sted i 2 til 4 uker og rist flasken hver dag, sil deretter oljen og oppbevar den i en mørk flaske. Oljen brukes tradisjonelt til massasje på bryst og rygg ved tette luftveier, eller på magen ved fordøyelsesplager. Ta først en sensitivitetstest på et lite hudområde, og bruk den aldri på spedbarn eller små barn.

Tinktur av stjerneanis

Ingredienser: 50 g tørkede stjerneanisfrukter og 250 ml kornsprit på 70 %.

Tilberedning: Knus fruktene, legg dem i en mørk glassflaske, dekk med kornspriten og lukk lufttett. La det trekke i 2 til 4 uker på et kjølig og mørkt sted og rist hver dag, sil deretter og oppbevar tinkturen i en dråpeflaske. Tinkturen brukes tradisjonelt, fortynnet i vann, som støtte for fordøyelsen eller luftveiene. Siden dette er en konsentrert form, bør mengde og hyppighet fastsettes av helsepersonell, og bruk er kontraindisert ved graviditet, amming og hos barn.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

I aromaterapi verdsettes den eteriske oljen av stjerneanis for en profil som beskrives som både avslappende og stimulerende. Innånding av damp, med oljen fortynnet i en diffuser eller i varmt vann, brukes tradisjonelt i perioder med stress, spenning og angst og ved tett nese. Den søte og krydrede duften velges ofte for å skape en lun atmosfære. Ved massasje skal den eteriske oljen alltid fortynnes i en bæreolje før den påføres områder med smerte og muskelspenninger, og bruk i nærheten av spedbarn og små barn bør unngås.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi inngår stjerneanis i formuleringer rettet mot mage-tarm-plager, som dyspepsi og luft i magen, og som tilleggsmiddel ved milde luftveisplager, alltid under faglig veiledning. Standardiserte ekstrakter av Illicium verum brukes for å sikre en kjent konsentrasjon av aktive forbindelser, som anetol. Shikimisyren som utvinnes fra fruktene, har industriell betydning som råstoff for oseltamivir, men dette gir verken teen eller andre hjemmelagde tilberedninger antiviral virkning, og de erstatter ikke den behandlingen av influensa og forkjølelse som en lege anbefaler.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Illicium verum regnes som trygg i mengder som brukes i matlaging, men medisinsk bruk krever mer forsiktighet enn det som er vanlig for et krydder. Den største bekymringen er forfalskning med giftige arter i samme slekt, særlig Illicium anisatum, kjent som japansk stjerneanis, som har frukter svært like den ekte artens og ikke må forveksles med dem.

Risiko for forfalskning og toksisitet

Forfalskning og innblanding av Illicium anisatum (japansk stjerneanis, som inneholder det nevrotoksiske stoffet anisatin) har allerede forårsaket krampeanfall hos spedbarn og voksne. Anisatin kan gi alvorlige nevrologiske virkninger, og forgiftningstilfeller som tilskrives stjerneanis, skyldes som regel innblanding eller utilsiktet forveksling med denne arten. Derfor bør voksne bare bruke produkt med kontrollert opprinnelse, kjøpt fra leverandører som sikrer den botaniske identifiseringen. Selv ren Illicium verum inneholder anetol og spor av veranisatiner, slik at høye doser kan gi kvalme og nevrologiske virkninger.

Graviditet, amming og små barn

Gi aldri te av stjerneanis til spedbarn og små barn, i tråd med advarslene fra FDA og europeiske myndigheter etter forgiftningstilfeller hos spedbarn. Mengdene som brukes i matlaging er trygge, men medisinske doser bør unngås under graviditet og amming fordi det mangler data. Personer med hormonfølsomme tilstander bør også være forsiktige, siden anetol kan ha en østrogenlignende effekt.

Vanlige bivirkninger

Hos noen personer kan inntak av stjerneanis gi allergiske reaksjoner, som hudutslett, eller lett ubehag i mage og tarm. Personer med allergi mot anis (Pimpinella anisum) kan få en kryssreaksjon, og eterisk olje som påføres huden ufortynnet, kan gi irritasjon, og derfor skal den aldri brukes ren.

Legemiddelinteraksjoner

Stjerneanis kan interagere med blodfortynnende legemidler, på grunn av mulige effekter på blodets koagulasjon, og med blodsukkersenkende legemidler som brukes ved diabetes, siden den kan påvirke blodsukkernivået. Før all medisinsk bruk bør du rådføre deg med helsepersonell, særlig hvis du bruker andre legemidler eller har underliggende helsetilstander.

Kuriositeter

Illicium verum har en lang historie: den har vært dyrket i årtusener i Sør-Kina og har lenge vært en del av asiatisk matlaging og medisin. Slektsnavnet Illicium kommer fra latin illicio, som betyr å lokke eller forføre, med henvisning til plantens markante duft. Artsepitetet verum betyr sann eller ekte og skiller arten fra mindre ekte eller giftige slektninger. Skillet er fortsatt aktuelt, fordi japansk stjerneanis (Illicium anisatum) er nesten identisk av utseende, og de to artene må ikke forveksles når man kjøper krydderet.

En av de mest kjente kuriositetene er stjerneanisens rolle i produksjonen av det antivirale legemiddelet oseltamivir, som selges under navnet Tamiflu. Fram til 2012 brukte legemiddelselskapet Roche på det meste opptil 90 % av verdens stjerneanisavling til å utvinne shikimisyre, et avgjørende råstoff i syntesen av legemiddelet. Etterspørselen etter legemiddelet under pandemien av influensa A (H1N1) i 2009 drev prisen på krydderet kraftig opp på verdensmarkedet. Denne industrielle koblingen betyr likevel ikke at teen har samme virkning som legemiddelet. Det portugisiske navnet badiana kommer trolig fra persisk bādiyān, som betegner fennikel, mens krydderet på kinesisk kalles bājiǎo, det vil si åtte horn, etter fruktenes form.

Ofte stilte spørsmål

Er te av stjerneanis trygg for barn?

Nei, te av stjerneanis skal aldri gis til spedbarn og små barn, i tråd med advarslene fra FDA og europeiske myndigheter. Den største bekymringen er forfalskning med japansk stjerneanis (Illicium anisatum), som inneholder det nevrotoksiske stoffet anisatin og allerede har forårsaket krampeanfall hos spedbarn. Selv for ekte stjerneanis mangler det sikkerhetsdata for denne aldersgruppen. Ved kolikk eller andre plager hos barn bør du oppsøke en barnelege.

Er stjerneanis og anis samme plante?

Nei, selv om begge har lignende smak på grunn av anetol, er stjerneanis (Illicium verum) og vanlig anis (Pimpinella anisum) botanisk forskjellige planter. Stjerneanis er frukten av et tre i familien Schisandraceae, mens vanlig anis er en urt i familien Apiaceae, og stjerneanis har en kraftigere og mer krydret smak og brukes oftere i asiatisk matlaging.

Kan stjerneanis hjelpe ved vektnedgang?

Det finnes ingen solid vitenskapelig dokumentasjon for at stjerneanis alene gir vesentlig vektnedgang. Tradisjonell bruk som fordøyelsesmiddel kan gi en følelse av letthet og mindre oppblåsthet, men krydderet erstatter verken et balansert kosthold eller fysisk aktivitet. Alle løfter om vekttap bør møtes med skepsis og drøftes med helsepersonell.

Hvordan oppbevarer man stjerneanis?

For å bevare smak og aroma bør stjerneanis oppbevares i en lufttett beholder på et kjølig, tørt og mørkt sted, der stjernene holder seg kraftige i opptil ett år. Malt stjerneanis mister smaken raskere, så det er bedre å male hele frukter like før bruk.

Kan stjerneanis forveksles med giftige arter?

Ja, den største risikoen er forveksling med japansk stjerneanis (Illicium anisatum), som har svært like frukter og inneholder anisatin, et nevrotoksin. Siden forskjellen ikke kan fastslås sikkert med det blotte øye av en vanlig forbruker, er rådet å bare kjøpe produkt med kontrollert opprinnelse, fra leverandører som sikrer artsidentifiseringen.

Har te av stjerneanis antiviral virkning?

Det finnes ingen dokumentasjon for at te av stjerneanis har antiviral virkning hos mennesker. Shikimisyren i fruktene brukes av industrien som råstoff i syntesen av oseltamivir, men omdanningen til legemiddel krever flere kjemiske trinn, og å drikke teen er ikke det samme som å ta legemiddelet. Influensa og forkjølelse bør følges opp av helsepersonell.