Rask oppsummering
Hancornia speciosa Gomes, i Brasil kjent som mangabeira, er et tre i hundegiftfamilien (Apocynaceae) som hører hjemme i Sør-Amerika og er vidt utbredt i Cerrado-savannen, i kystnære sandsletter (restinga) og på kystplatåene i Nordøst-Brasil, med funn også i Peru, Bolivia og Paraguay. Frukten, mangaba, har vært spist…
Viktigste forsiktighetsregel: Den modne frukten av mangabeira er en vanlig og trygg matvare, og forbeholdene i denne seksjonen gjelder medisinsk bruk av bladene, barken og fremfor alt lateksen. Lateksen skal ikke svelges, fordi den tradisjonelt bare…
Hancornia speciosa Gomes, i Brasil kjent som mangabeira, er et tre i hundegiftfamilien (Apocynaceae) som hører hjemme i Sør-Amerika og er vidt utbredt i Cerrado-savannen, i kystnære sandsletter (restinga) og på kystplatåene i Nordøst-Brasil, med funn også i Peru, Bolivia og Paraguay. Frukten, mangaba, har vært spist som mat i århundrer og er livsgrunnlaget for hele samfunn av sankere, mens bladene, barken og melkesaften (lateks) forekommer i opptegnelser over folkemedisinsk bruk. Det meste av det vi vet om disse plantedelene, stammer fra laboratorie- og dyrestudier, og det finnes ingen kliniske studier på mennesker som bekrefter effekt eller fastsetter trygge doser.

- Engelsk: mangaba, mangaba tree
- Fransk: mangaba
- Portugisisk (Brasil): mangaba, mangabeira, mangabinha-do-norte, mangava, mangaveira
- Spansk: mangaba
- Tupi (navnets opprinnelse): mangaba, et ord som tradisjonelt tolkes som "noe som er godt å spise"
Må Ikke Forveksles med Mango eller Mangava-Brava
Til tross for at navnene ligner, er mangaba ikke i slekt med mango (Mangifera indica), en asiatisk frukt i sumakfamilien (Anacardiaceae). Den forveksles også ofte med mangava-brava eller pacari (Lafoensia pacari), et tre fra Cerrado i kattehalefamilien (Lythraceae) som har egne folkelige bruksområder og en annen kjemisk sammensetning. Denne teksten handler bare om Hancornia speciosa, og sikkerhetsrådene nedenfor skal ikke overføres til disse andre artene, og heller ikke omvendt.
Botaniske Synonymer for Mangabeira
Det aksepterte navnet er Hancornia speciosa Gomes, publisert tidlig på 1800-tallet av legen og naturforskeren Bernardino Antônio Gomes. Flora do Brasil oppgir som synonymer Echites glaucus Roem. & Schult., Hancornia gardneri (A.DC.) Miers, Hancornia pubescens Nees & Mart. og Willughbeia pubescens (Nees & Mart.) Mart. Arten har flere beskrevne botaniske varieteter, og Flora do Brasil anerkjenner offisielt to av dem, H. speciosa var. speciosa og H. speciosa var. pubescens (Nees & Mart.) Müll.Arg. Nyere genetiske studier styrker inntrykket av at det finnes atskilte grupper innenfor arten, knyttet til henholdsvis Cerrado og kyststripen, men det nøyaktige antallet varieteter er fortsatt omdiskutert blant taksonomer.
Botanisk Familie: Apocynaceae
Hundegiftfamilien (Apocynaceae) omfatter trær, busker og klatreplanter som først og fremst finnes i tropiske strøk, og et av de mest kjente kjennetegnene er melkesaftkanaler som skiller ut en melkeaktig lateks når vevet skades. Mange arter i familien inneholder alkaloider eller hjerteaktive glykosider med kjent giftighet, som nerium (Nerium oleander), og bare slektskapet er derfor grunn nok til å være forsiktig med enhver innvortes bruk av plantedeler som ikke er mat. Hos mangabeira skiller hele planten ut en hvit eller blekrosa lateks, og blomstene er rørformede, velduftende og hvite, trekk som er vanlige i gruppen.
Brukte Plantedeler av Mangabeira
Den modne frukten er den mest brukte delen, og den brukes i all hovedsak som mat, i juice, frossen fruktmasse, iskrem, syltetøy og søtsaker. Bladene nevnes i etnobotaniske kilder som råvare til te, og barken på stammen og røttene omtales også i folkelige tilberedninger. Lateksen, som tidligere ble tappet for å lage gummi, brukes i dag på håndverksmessig vis og forskes på som biomateriale til utvortes bruk. Hver av disse delene har sin egen sikkerhetsprofil, og skillet mellom den spiselige frukten og delene som brukes medisinsk, er avgjørende for å forstå resten av artikkelen.
Etnobotanisk og Tradisjonell Bruk av Mangabeira
I Nordøst-Brasil og i Cerrado blir blader, røtter og bark fra mangabeira tradisjonelt laget til te og avkok i medisinsk øyemed, ifølge kartlegginger fra landbruksforskningsinstitusjoner. Folkelige beretninger knytter te av bladene til plager som høyt blodtrykk, diabetes og hudproblemer, mens lateksen gjerne nevnes i forbindelse med kortvarig, utvortes påføring på sår og skrammer. Den fagfellevurderte litteraturen nevner også at lokalsamfunn bruker ulike deler av planten mot en rekke sykdommer, uten at denne bruken er standardisert eller klinisk validert. Lateksen ble dessuten utnyttet kommersielt som gummi fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, en virksomhet som ble oppgitt fordi utbyttet var lavt sammenlignet med gummitreet (Hevea brasiliensis). I dag brukes den blant annet til å lage baller til barneleker og urfolksspill.
Medisinske Egenskaper ved Mangabeira
Egenskapene nedenfor bygger på cellestudier, dyremodeller eller opptegnelser av tradisjonell bruk, og ingen av dem er påvist i kliniske studier på mennesker.
- Antioksidant virkning (beskrevet for bladekstrakter og for fruktkjøttet i laboratorieforsøk)
- Blodtrykkssenkende virkning (ekstrakter og fraksjoner fra bladene senket blodtrykket hos gnagere, med medvirkning fra nitrogenoksid og hemming av angiotensinkonverterende enzym; ingen data fra mennesker)
- Karutvidende virkning (avslapning av isolerte blodkar fra dyr, hovedsakelig tilskrevet syklitolen L-(+)-bornesitol i bladene)
- Lokal betennelsesdempende virkning (sett med lateksbaserte preparater på sår hos rotter i prekliniske studier)
- Mulig antimikrobiell virkning (ekstrakter av stammebarken er testet mot bakterier og sopp i laboratoriet, uten etablert klinisk anvendelse)
- Støtte til sårheling (lateksfraksjoner stimulerte karnydannelse og vevsomdanning i eksperimentelle modeller; bladene er også undersøkt, med foreløpige resultater)
- Virkning på blodsukkeret (observert med vannekstrakt av bladene hos diabetiske rotter og med lateksekstrakt hos sebrafisk; kun prekliniske funn)
Detaljert Fytokjemisk Profil for Mangabeira
Den kjemiske sammensetningen varierer betydelig etter plantedel, botanisk varietet og innsamlingssted. Publiserte oversiktsartikler fremhever bladene som det best undersøkte vevet, fulgt av frukten og lateksen.
- Alfa- og betaamyrin (triterpener rapportert i bladene og frukten)
- Askorbinsyre (vitamin C, som kan forekomme i høye mengder i fruktkjøttet, avhengig av opprinnelse)
- Betakaroten (karotenoid som finnes i frukten og bladene)
- Katekin (flavonoid påvist i bladene, barken, frukten og lateksen)
- Kinasyre (identifisert i bladekstraktene)
- Klorogensyre (den viktigste forbindelsen identifisert i serumfraksjonen av lateksen, finnes også i frukten)
- L-(+)-bornesitol (syklitol som regnes som hovedbestanddelen i bladene og som kjemisk markør knyttet til den blodtrykkssenkende effekten hos dyr)
- Lupeol (triterpen beskrevet i bladene)
- Proantocyanidiner (kondenserte tanniner isolert fra bladfraksjoner og studert i betennelsesceller)
- Rutin (flavonoid som finnes rikelig i bladene og også er påvist i frukten og barken)
Tilberedning og Bruksmåter for Mangabeira
Den modne frukten spises fersk eller blir til juice, frossen fruktmasse, iskrem, ispinner, syltetøy, likør og mange slags desserter, og dette er den eneste bruken av planten med lang tradisjon som mat og uten nevneverdige sikkerhetsvarsler. Høstingen krever omtanke, fordi umoden frukt ikke modnes jevnt, og mangaba "de caída", som løsner av seg selv fra treet, må spises eller bearbeides i løpet av noen få timer. Bladene brukes tradisjonelt som hjemmelaget te eller avkok, uten noen dose standardisert av myndighetene. Når lateksen forekommer i folkelig bruk, påføres den utvortes og kortvarig, og den svelges aldri. Det finnes ingen registrerte plantelegemidler basert på mangabeira i Brasil, og lateksformuleringene som er beskrevet i litteraturen, som kremer og biomembraner, er fortsatt på forsøksstadiet.
Synergi med Andre Medisinplanter
Utvortes Hudpleie
I studier av sårheling sammenlignes mangabeira gjerne med andre planter med tradisjon for utvortes bruk, som barbatimão (Stryphnodendron adstringens), som også vokser i Cerrado, og ringblomst (Calendula officinalis). Disse kombinasjonene hører til det folkelige repertoaret for stell av små skader og er ikke testet sammen i kontrollerte studier, så enhver kombinasjon bør begrenses til kortvarig, utvortes bruk.
Matkombinasjoner med Stedegne Frukter
I det regionale kjøkkenet blandes mangaba-fruktkjøtt med andre frukter, som cashewfrukt (Anacardium occidentale) og cagaita (Eugenia dysenterica), i juice, nektar og syltetøy, en praksis som landbruksforskningen selv peker på som lovende for å nå nye markeder. Kombinasjonen er interessant av ernæringsmessige og kulinariske grunner og har ingen medisinske pretensjoner.
Planter Knyttet til Blodsukker i Folketradisjonen
I enkelte regioner brukes te av bladene sammen med planter som pata-de-vaca (Bauhinia forficata), som også er populær blant folk med høyt blodsukker. Siden begge har rapporterte effekter på blodsukkeret hos dyr, kan den samlede virkningen bli uforutsigbar, særlig for dem som allerede bruker diabetesmedisiner, og en slik kombinasjon bør bare vurderes i samråd med helsepersonell.
Oppskrifter og Bruksprotokoller for Mangabeira
Mangabajuice
Til en hjemmelaget juice kjører du omtrent en kopp moden mangaba-fruktkjøtt uten frø i blenderen sammen med to glass iskaldt vann, og søter etter smak. Frossen fruktmasse fra butikker i Nordøst- og Midtvest-Brasil gir samme resultat og gjør det lettere å nyte frukten utenom sesongen. Dette er en ren matoppskrift, og verdien ligger i smaken og fruktens innhold av vitamin C.
Te av Bladene i Folkelig Bruk
Etnobotaniske kilder beskriver hvordan noen tørkede blader av mangabeira trekkes i varmt vann under lokk i noen minutter som en hjemmelaget tilberedning. Det finnes ingen dose fastsatt gjennom studier på mennesker, og den blodtrykkssenkende virkningen som er sett hos dyr, gjør denne teen uegnet for dem som bruker blodtrykksmedisin, vanndrivende midler eller diabetesmedisiner uten veiledning fra lege. Denne bruken bygger på tradisjonelle opptegnelser og erstatter ikke faglig veiledning.
Utvortes Bruk av Lateksen
I folkelig bruk påføres noen dråper fersk lateks kortvarig på hel hud rundt små skrammer, en praksis som har inspirert forskningen på kremer og biomembraner av lateks på sår hos dyr. Lateksen skal ikke svelges, og personer med sensitiv hud eller kjent lateksallergi bør unngå direkte kontakt.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede Terapiformer for Mangabeira
Klinisk Fytoterapi
Mangabeira er ikke omtalt i monografiene fra Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og står heller ikke på listen over plantelegemidler med forenklet registrering hos det brasilianske tilsynet Anvisa, og den har derfor ingen anerkjent indikasjon i klinisk fytoterapi. Interessen i dag er først og fremst forskningsbasert. Brasilianske forskergrupper arbeider med kjemisk standardisering av bladekstrakter, med bornesitol og rutin som markører, og med utvikling av sårbandasjer basert på serumfraksjonen av lateksen, som ikke viste seg å være allergifremkallende i laboratorietester.
Folkemedisin i Cerrado og Nordøst-Brasil
Det finnes ingen konsekvent dokumentert homøopatisk bruk av arten. Sammenhengen der mangabeira faktisk forekommer, er folkemedisinen, som er overlevert muntlig av urtekyndige (raizeiros), bønnekoner (benzedeiras) og sankerfamilier i Cerrado og på kystplatåene, der treet på en gang er en kilde til mat, inntekt og husråd.
Kontraindikasjoner og Bivirkninger ved Mangabeira
Den modne frukten av mangabeira er en vanlig og trygg matvare, og forbeholdene i denne seksjonen gjelder medisinsk bruk av bladene, barken og fremfor alt lateksen. Lateksen skal ikke svelges, fordi den tradisjonelt bare brukes utvortes og kortvarig, og det finnes ingen sikkerhetsdata som støtter inntak gjennom munnen hos mennesker. I prekliniske dyrestudier viste bladekstrakter karutvidende og blodtrykkssenkende virkning, og det er holdepunkter for en vanndrivende effekt, noe som betyr at konsentrerte preparater kan senke blodtrykket mer enn ventet hos følsomme personer eller hos dem som allerede har lavt blodtrykk. Under graviditet bør konsentrert bruk av blader, bark eller lateks unngås, fordi det ikke finnes sikkerhetsdata for denne perioden, og samme forsiktighet gjelder ved amming og for barn. Personer med kjent lateksallergi bør unngå kontakt med plantesaften. Symptomer som svimmelhet, svakhet eller en følelse av å besvime etter bruk av te fra planten er et signal om å slutte med inntaket og oppsøke helsehjelp.
Legemiddelinteraksjoner
På grunn av den blodtrykkssenkende og mulig vanndrivende virkningen som dyrestudiene antyder, krever medisinsk bruk av blader eller ekstrakter fra mangabeira forsiktighet hos personer som tar blodtrykksmedisiner, som ACE-hemmere, kalsiumantagonister og betablokkere, eller vanndrivende midler (diuretika), fordi effektene kan forsterke hverandre og gi et for kraftig blodtrykksfall. Effektene på blodsukkeret som er sett hos rotter og sebrafisk, tilsier samme oppmerksomhet for dem som bruker insulin eller blodsukkersenkende tabletter. Alle som bruker noen av disse legemidlene, bør snakke med legen før de drikker te eller tar ekstrakter av planten, noe som ikke gjelder for å spise frukten som mat.
Kuriositeter og Historiske Fakta
Navnet mangaba kommer fra tupi og oversettes gjerne med "noe som er godt å spise", en beskrivelse som passer godt med fruktens plass i kulturen i Nordøst-Brasil. I Sergipe og andre kyststater sankes frukten i stor grad av kvinner som kaller seg catadoras de mangaba (mangabasankere), og delstatsloven nr. 7.082 i Sergipe anerkjente disse samfunnene som en egen kulturell gruppe. Mangabeira trives i sandholdig, sur og næringsfattig jord der få frukttrær klarer seg, men de naturlige forekomstene krymper i møte med byutvikling, sukkerrør og andre monokulturer, noe som har ført til genbanker og studier av genetisk bevaring. Dyrkerne skiller mellom to høstetidspunkter, frukt "de vez", som plukkes på treet når den begynner å gulne, og frukt "de caída", som løsner av seg selv og modnes ferdig i løpet av 12 til 24 timer.
Ofte Stilte Spørsmål om Mangabeira
Er Mangaba Trygg å Spise?
Ja. Den modne frukten har vært spist som mat i århundrer, fersk eller i juice, søtsaker og iskrem, og vitenskapelige oversiktsartikler rapporterer ingen giftige stoffer i frukten. Sikkerhetsforbeholdene gjelder medisinsk bruk av lateksen og bladene, ikke det å spise moden mangaba.
Senker Te av Mangabeira-Blader Blodtrykket?
Studier på gnagere har vist at ekstrakter og bestanddeler fra bladene senker blodtrykket, men det finnes ingen kliniske studier på mennesker som bekrefter denne effekten eller angir en trygg dose. Teen skal derfor ikke erstatte foreskrevet behandling, og den som allerede bruker blodtrykksmedisiner eller vanndrivende midler, trenger råd fra lege før de prøver den.
Kan Jeg Svelge Lateksen fra Mangabeira?
Nei. Lateksen har tradisjonelt bare vært brukt utvortes og kortvarig, og den mest avanserte forskningen på den gjelder kremer og sårbandasjer påført huden på dyr. Det finnes ingen sikkerhetsdata som gjør det mulig å anbefale inntak av lateksen gjennom munnen.
Kan Gravide Bruke Mangabeira?
Å spise moden frukt som en del av kostholdet er ikke forbundet med spesielle advarsler. Konsentrert bruk av blader, bark eller lateks bør derimot unngås under graviditet, fordi det mangler sikkerhetsstudier for denne perioden.
Hva Er Forskjellen på Mangaba og Mango?
De tilhører ulike plantefamilier. Mangaba er den stedegne frukten av Hancornia speciosa i hundegiftfamilien (Apocynaceae), liten og gulaktig med klebrig fruktkjøtt, mens mango kommer fra Mangifera indica, et tre med asiatisk opprinnelse i sumakfamilien (Anacardiaceae).
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Slik siterer du denne artikkelen
NATUGREENS. Mangabeira (Hancornia speciosa): Egenskaper og Bruk. Natugreens, 22 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/mangabeira-hancornia-speciosa-no/. Åpnet: 22 nov. 2026.
Natugreens. (2026). Mangabeira (Hancornia speciosa): Egenskaper og Bruk. Natugreens. https://natugreens.com/no/mangabeira-hancornia-speciosa-no/
Referanser og Vitenskapelige Studier
Se Alle 19 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (18)
- DOI2022 Nunes, V. V., Silva-Mann, R., Souza, J. L., & Calazans, C. C. (2022). Pharmaceutical, food potential, and molecular data of Hancornia speciosa Gomes: a systematic review. Genetic Resources and Crop Evolution, 69, 525-543. ↗
- DOI2022 Reis, V. H. O. T., Rodrigues, B. M., Loubet Filho, P. S., Cazarin, C. B. B., Rafacho, B. P. M., & Dos Santos, E. F. (2022). Biotechnological potential of Hancornia speciosa whole tree: A narrative review from composition to health applicability. Heliyon, 8, e11018. ↗
- DOI2016 Silva, G. C., Braga, F. C., Lemos, V. S., & Cortes, S. F. (2016). Potent antihypertensive effect of Hancornia speciosa leaves extract. Phytomedicine, 23, 214-219. ↗
- DOI2019 Moreira, L. N., Silva, G. C., Câmara, D. V., Pádua, R. M., Lemos, V. S., Braga, F. C., & Cortes, S. F. (2019). The Cyclitol L-(+)-Bornesitol as an Active Marker for the Cardiovascular Activity of the Brazilian Medicinal Plant Hancornia speciosa. Biological and Pharmaceutical Bulletin, 42, 2076-2082. ↗
- DOI2020 Moreira, L. N., Feltrin, C., Gonçalves, J. E., de Castro, W. V., Simões, C. M. O., de Pádua, R. M., Cortes, S. F., & Braga, F. C. (2020). Determination of L-(+)-bornesitol, the hypotensive constituent of Hancornia speciosa, in rat plasma by LC-MS/MS and its application on a pharmacokinetic study. Biomedicine & Pharmacotherapy, 132, 110900. ↗
- DOI2022 Pereira, A. B. D., Gomes, J. H. S., Pereira, A. C., Pádua, R. M., Côrtes, S. F., Sena, M. M., & Braga, F. C. (2022). Definition of chemical markers for Hancornia speciosa Gomes by chemometric analysis based on the chemical composition of extracts, their vasorelaxant effect and alpha-glucosidase inhibition. Journal of Ethnopharmacology, 299, 115692. ↗
- DOI2020 D'Abadia, P. L., Bailão, E. F. L. C., Lino Júnior, R. S., Oliveira, M. G., Silva, V. B., Oliveira, L. A. R., Conceição, E. C., Melo-Reis, P. R., Borges, L. L., Gonçalves, P. J., & Almeida, L. M. (2020). Hancornia speciosa serum fraction latex stimulates the angiogenesis and extracellular matrix remodeling processes. Anais da Academia Brasileira de Ciências, 92, e20190107. ↗
- DOI2022 D'Abadia, P. L., Lemes, S. R., Melo-Reis, P. R., Lino Júnior, R. S., Gonçalves, P. J., Reis, D. D. S., Caixeta, G. A. B., Amaral, V. C. S., & Almeida, L. M. (2022). Tissue healing changes on wounds in rats after treatment with Hancornia speciosa latex in cream-gel formulation. Acta Cirúrgica Brasileira, 37, e371001. ↗
- DOI2023 Martins, K. L. E., Thomaz, M. M., Magno, L. N., Vinaud, M. C., Almeida, L. M., Gonçalves, P. J., & Lino Junior, R. S. (2023). Macroporous latex biomembrane from Hancornia speciosa modulates the inflammatory process and has a debridement effect on wound healing in rats. Acta Cirúrgica Brasileira, 38, e385323. ↗
- DOI2015 Geller, F. C., Teixeira, M. R., Pereira, A. B., Dourado, L. P., Souza, D. G., Braga, F. C., & Simões, C. M. (2015). Evaluation of the Wound Healing Properties of Hancornia speciosa Leaves. Phytotherapy Research, 29, 1887-1893. ↗
- DOI2020 Neto, L. S., Moraes-Souza, R. Q., Soares, T. S., Pinheiro, M. S., Leal-Silva, T., Hoffmann, J. C., Américo, M. F., Campos, K. E., Damasceno, D. C., & Volpato, G. T. (2020). A treatment with a boiled aqueous extract of Hancornia speciosa Gomes leaves improves the metabolic status of streptozotocin-induced diabetic rats. BMC Complementary Medicine and Therapies, 20, 114. ↗
- DOI2021 Tomazi, R., Figueira, A. C., Ferreira, A. M., Ferreira, D. Q., de Souza, G. C., et al. (2021). Hypoglycemic Activity of Aqueous Extract of Latex from Hancornia speciosa Gomes: A Study in Zebrafish and In Silico. Pharmaceuticals, 14, 856. ↗
- DOI2019 Felipetti, F. A., Bereta, R. M., Piedade, S. M. S., & Novaes, P. D. (2019). Oral Administrations of Hancornia speciosa Gomes Latex Do Not Increase Bone Neoformation. Revista Brasileira de Ortopedia, 54, 692-696. ↗
- DOI2021 Costa, A. F., Gonçalves, K. C., Bailão, E. F. L. C., Caramori, S. S., Valadares, M. C., Gonçalves, P. J., & Almeida, L. M. (2021). Hancornia speciosa serum latex fraction: a non-allergenic biomaterial. Brazilian Journal of Biology, 83, e251075. ↗
- DOI2024 Carneiro Junior, W. O., Guimarães, M. L. R., Freitas, K. M., Pereira, R. S., Pádua, R. M., Campana, P. R. V., & Braga, F. C. (2024). Structural characterization of a proanthocyanidin-rich fraction from Hancornia speciosa leaves and its effect on the release of pro-inflammatory cytokines and oxidative stress in THP-1 cells. Journal of Ethnopharmacology, 333, 118471. ↗
- DOI2024 Silva, V. B., Almeida-Bezerra, J. W., Pereira, R. L. S., Alcântara, B. M., Furlan, C. M., Coelho, J. J., Coutinho, H. D. M., Morais-Braga, M. F. B., & Oliveira, A. F. M. (2024). Chemical composition, antibacterial potential, and toxicity of the extracts from the stem bark of Hancornia speciosa Gomes (Apocynaceae). Journal of Ethnopharmacology, 335, 118631. ↗
- DOI2018 Dos Santos, U. P., Tolentino, G. S., Morais, J. S., de Picoli Souza, K., Estevinho, L. M., & Dos Santos, E. L. (2018). Physicochemical Characterization, Microbiological Quality and Safety, and Pharmacological Potential of Hancornia speciosa Gomes. Oxidative Medicine and Cellular Longevity, 2018, 2976985. ↗
- DOI2018 Collevatti, R. G., Rodrigues, E. E., Vitorino, L. C., Lima-Ribeiro, M. S., Chaves, L. J., & Telles, M. P. C. (2018). Unravelling the genetic differentiation among varieties of the Neotropical savanna tree Hancornia speciosa Gomes. Annals of Botany, 122, 973-984. ↗
Supplerende Lesning (1)
- 2018 Silva Junior, J. F., Lédo, A. S., Muniz, A. V. C. S., Ferreira, E. G., Mota, D. M., Alves, R. E., & Lemos, E. E. P. (2018). Hancornia speciosa: Mangaba. In: Plantas para o Futuro, Região Nordeste. Brasília: Ministério do Meio Ambiente / Embrapa. ↗
Du Vil Kanskje Også Like
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.





