Cumaru (Amburana cearensis): Bruk, Kumarin og Forsiktighet

15 Min Lesing
11 Kilder🥇 Høyt Bevisnivå
Published on

Rask oppsummering

Amburana cearensis (Allemão) A.C.Sm. / Cumaru er et tre i erteblomstfamilien (Fabaceae), også kjent som imburana-de-cheiro og cumaru-do-ceará. Det vokser naturlig i Caatinga og i tørre deler av Cerrado i Brasil, og utbredelsen strekker seg til Nord-Argentina, Paraguay, Bolivia og det sørøstlige Peru. Denne cumaru fra…

Viktigste forsiktighetsregel: Barken og frøene av cumaru er rike på kumarin, og dette stoffet står bak de viktigste sikkerhetsbekymringene ved planten. Ved langvarig bruk eller høye doser kan kumarin gi leverskade (hepatotoksisitet) hos en del…

Amburana cearensis (Allemão) A.C.Sm. / Cumaru er et tre i erteblomstfamilien (Fabaceae), også kjent som imburana-de-cheiro og cumaru-do-ceará. Det vokser naturlig i Caatinga og i tørre deler av Cerrado i Brasil, og utbredelsen strekker seg til Nord-Argentina, Paraguay, Bolivia og det sørøstlige Peru. Denne cumaru fra det tørre innlandet, sertão, må ikke forveksles med amazonas-cumaru (Dipteryx odorata), et tre av en annen slekt der frøene, kjent som tonkabønner, er berømte i parfyme og konditorvarer. De to plantene deler folkenavnet og den søtlige duften av kumarin, men har ulik opprinnelse, ulikt utseende og ulik brukstradisjon. I det nordøstlige Brasil har barken og frøene av Amburana cearensis i generasjoner inngått i hjemmelaget te og lambedor, en hjemmekokt sirup mot hoste, bronkitt og astma, og denne bruken har inspirert laboratoriestudier og en liten klinisk studie. Likevel bygger det meste av det som tilskrives planten fortsatt på tradisjonell bruk og prekliniske undersøkelser, og det høye innholdet av kumarin krever særlige forholdsregler som beskrives nærmere lenger ned i teksten.

Botanisk illustrasjon av cumaru (Amburana cearensis), et tre fra Caatinga med rødlig bark som flasser av i flak, sammensatte blader med små småblader, klaser av små hvitaktige blomster og flate belger med ett vinget frø
Cumaru fra sertão (Amburana cearensis), imburana-de-cheiro fra Caatinga, har rødlig bark som flasser av i tynne flak og vingede frø med søtlig duft. Den er opphavet til den hjemmelagde lambedor-sirupen i det nordøstlige Brasil, og en annen art enn amazonas-cumaru som gir tonkabønner.

Folkelige og Internasjonale Navn på Cumaru

  • Engelsk: amburana, cerejeira (navn brukt i trelasthandelen).
  • Portugisisk: amburana, amburana-de-cheiro, cerejeira, cumaru, cumaru-do-ceará, imburana, imburana-de-cheiro, umburana.
  • Spansk: ishpingo (Peru), palo trébol (Argentina og Paraguay), roble criollo (Argentina), roble del país (Argentina), tumi (Bolivia).

Må Ikke Forveksles med Amazonas-Cumaru (Dipteryx odorata)

Når man snakker om "cumaru" utenfor det nordøstlige Brasil, menes det ofte Dipteryx odorata, et høyt tre fra Amazonas-regnskogen der de mørke, rynkete frøene selges som tonkabønner eller cumaru og brukes til å smaksette parfyme, desserter og tobakk. De to artene tilhører samme botaniske familie, men ulike slekter, og den folkemedisinske bruken som beskrives i denne artikkelen, særlig sirupen av barken mot luftveisplager, gjelder Amburana cearensis, imburana-de-cheiro fra det halvtørre innlandet. Cumaru må heller ikke forveksles med imburana-de-cambão (Commiphora leptophloeos), et tre fra Caatinga i en annen familie som deler deler av folkenavnet. Ved kjøp av bark eller frø er det tryggeste å sjekke det vitenskapelige navnet på etiketten for å unngå forvekslinger.

Botaniske Synonymer for Cumaru

Det aksepterte navnet på arten er Amburana cearensis (Allemão) A.C.Sm., en kombinasjon laget av botanikeren Albert Charles Smith ut fra det opprinnelige navnet Torresea cearensis Allemão, publisert på 1800-tallet av naturforskeren Francisco Freire Allemão. Litteraturen nevner også synonymet Amburana claudii Schwacke & Taub., som ikke lenger er akseptert, og eldre farmakologiske arbeider omtaler fortsatt planten som Torresea cearensis, noe det er nyttig å huske når man leter etter studier. Enkelte forfattere regner slektens bestander i Amazonas som en egen art, Amburana acreana, som er sjeldnere og bare finnes i det vestlige Amazonas.

Botanisk Familie: Fabaceae

Cumaru hører til Fabaceae, erteblomstfamilien, en av de største familiene av blomsterplanter med rundt 19 000 arter av trær, busker, klatreplanter og urter, blant dem bønne, soya, brasiltre og tamarind. Innenfor familien står Amburana i underfamilien Papilionoideae, den samme som Dipteryx, noe som er med på å forklare at begge slektene inneholder kumarin. Imburana-de-cheiro er et middels stort tre som kan bli over 10 meter høyt, med rødlig bark som flasser av i tynne flak, sammensatte blader som felles i tørketiden, og flate frukter som åpner seg og slipper ut ett vinget og sterkt duftende frø.

Brukte Deler av Cumaru

Stammebarken er den delen som brukes mest i folkemedisinen og også den som er best undersøkt, og den danner grunnlaget for te, sirup og ekstrakter som er testet i laboratoriet. Frøene, med intens duft av vanilje og nellik, brukes i urtete, blandes i sirup eller legges blant klær som duftmiddel. Blader og harpiksen som siver ut av stammen nevnes sjeldnere i de etnobotaniske kildene, mens treverket, som har stor handelsverdi, brukes i snekkerarbeid og til fat for lagring av cachaça. Ifølge det brasilianske landbruksforskningsinstituttet Embrapa truer ukontrollert barkhøsting fra ville trær artens overlevelse i sertão.

Etnobotanisk og Tradisjonell Bruk av Cumaru

Etnobotaniske kartlegginger i Caatinga plasserer cumaru blant de mest allsidige medisinplantene i det halvtørre området, og bygdesamfunn nevner den for plager i flere av kroppens organsystemer. Luftveiene står klart i sentrum, og kildene beskriver følgende folkelige bruk, alltid som tradisjon og ikke som dokumentert effekt:

  • Folkelig bruk som krampeløsende middel ved kolikk og tarmubehag
  • Folkelig bruk ved ledd- og revmatiske smerter
  • Tradisjonell bruk ved diaré og halsbrann
  • Tradisjonell bruk ved feber, blant annet avkok av barken hos Chácobo-folket i Bolivia, i et område med malaria
  • Tradisjonell bruk ved hoste, bronkitt og astma, særlig som lambedor
  • Tradisjonell bruk ved influensa, forkjølelse, rhinitt og bihulebetennelse
  • Tradisjonell bruk ved urinveis- og nyreplager
  • Utvortes folkelig bruk på sår og hudsår

Medisinske Egenskaper ved Cumaru

Egenskapene nedenfor stammer for det meste fra forsøk på celler, isolert vev og forsøksdyr, i tillegg til tradisjonell bruk. Den eneste publiserte kliniske studien er liten og kortvarig, så ingen av disse virkningene kan regnes som bevist hos mennesker.

  • Antiinflammatorisk virkning (mindre ødem og redusert vandring av nøytrofile i dyremodeller, delvis tilskrevet kumarin, amburosid A og isokaempferid)
  • Antimikrobiell virkning (ekstrakter av bark, blader og frø har vist aktivitet mot enkelte bakterier og sopper i laboratorietester)
  • Antinociseptiv virkning (dempet smerterespons i forsøksmodeller med mus)
  • Antioksidant virkning (nøytralisering av frie radikaler observert in vitro)
  • Avslapning av muskulaturen i luftveiene (avslapning av isolert luftrør fra marsvin, en effekt som kan knyttes til den folkelige bruken ved astma og bronkitt)
  • Komplementær bruk ved mild astma (en randomisert studie med 42 evaluerte pasienter over bare 15 dager rapporterte bedre livskvalitet med en sirup av barken, uten relevant bedring i lungefunksjonen; forfatterne etterlyser selv større studier)
  • Nevrobeskyttende virkning (beskyttelse av dyrkede nerveceller mot glutamattoksisitet, uten studier på mennesker)

Detaljert Fytokjemisk Profil av Cumaru

Kjemien i cumaru er grundig undersøkt av forskergrupper i Ceará og andre brasilianske delstater, og stammebarken inneholder mesteparten av stoffene som er isolert til nå. Blant de viktigste beskrevne bestanddelene er:

  • Amburosider (fenoliske glykosider fra A til H, nesten bare funnet i denne slekten, der amburosid A er blant de mest studerte)
  • Andre kumariner (skopoletin, dihydrokumarin og 3-metylkumarin, i mindre mengder)
  • Fenolsyrer (vanillinsyre, protokatekusyre og p-hydroksybenzosyre i barken; gallussyre og ellagsyre i frøene)
  • Fete oljer (i frøene, med overvekt av oljesyre)
  • Flavonoider (afrormosin, isokaempferid, kaempferol og quercetin i barken; katekin, rutin og myricetin i frøene)
  • Isoflavonoider og kalkoner (kalykosin, butein og isoliquiritigenin påvist i harpiksen)
  • Kumarin (hovedbestanddel i barken og frøene, opphav til den søtlige duften og til de fleste forholdsreglene ved bruk)
  • Triterpener og steroider (lupeol, amyriner og sitosterol)

Tilberedning og Bruksformer for Cumaru

I hjemmebruk kokes den tørkede, oppkuttede barken vanligvis i vann i noen minutter til et avkok, som drikkes som te eller kokes inn med sukker, rapadura (ubehandlet rørsukker) eller honning til lambedor, navnet man i det nordøstlige Brasil gir hjemmelaget sirup. Frøene rives eller knuses i små mengder til urtete og for å gi duft til tilberedninger. I handelen finnes cumaru i plantebaserte siruper laget av barkekstrakt, og produktet som ble testet i den kliniske studien, inneholdt 5 % hydroalkoholisk ekstrakt med standardisert kumarininnhold. Siden kumarinmengden varierer mye mellom partier av bark og frø, gir hjemmelagde tilberedninger ingen mulighet til å vite hvor stor dose man får i seg, noe som understreker rådet om bare å bruke planten i noen få dager.

Synergi med Andre Medisinplanter

Tradisjonelle Kombinasjoner for Luftveiene

I det nordøstlige Brasil kombinerer folkelige oppskrifter på lambedor cumaru med chambá (Justicia pectoralis) og malvariço, også kalt hortelã-graúda (Plectranthus amboinicus), planter som tradisjonen også bruker mot hoste og bronkitt. Chambá er også rik på kumarin, så denne kombinasjonen øker den samlede mengden av stoffet man får i seg. Det er enda en grunn til å holde bruken kort og til å unngå blandingen ved leversykdom eller bruk av blodfortynnende legemidler. Ingen studier har undersøkt disse blandingene samlet.

Tradisjonelle Kombinasjoner i Garrafadas fra Sertão

I garrafadas, tradisjonelle urteuttrekk på flaske, og andre barktilberedninger står cumaru side om side med andre medisinske trær fra Caatinga, som aroeira-do-sertão (Myracrodruon urundeuva) og angico (Anadenanthera colubrina), som urtekyndige raizeiros nevner ved betennelser og sår. Disse kombinasjonene følger folkemedisinens logikk og er aldri testet med tanke på hvor trygge de er sammen, særlig når de lages med alkohol, som gir en egen risiko for leveren.

Oppskrifter og Bruksprotokoller for Cumaru

Hjemmelaget Lambedor av Barken

Den mest tradisjonelle fremgangsmåten er å koke noen biter tørket bark i vann til væsken har redusert seg, sile den og sette den tilbake på varmen med sukker eller rapadura til den får sirupskonsistens. Sirupen oppbevares deretter i et rent glass i kjøleskapet. Ifølge folkelige kilder tas lambedor i skjeer ved hoste og slim, i noen få dager. Denne bruken følger tradisjonelle kilder og erstatter ikke faglig veiledning, særlig ved astma, vedvarende feber eller tung pust, som krever legevurdering.

Te som Avkok

Til te kokes den oppkuttede barken i vann i omtrent fem til ti minutter og siles, og ifølge tradisjonen i sertão drikkes den lunken i små mengder gjennom dagen. Det finnes ingen standardisert dose for hjemmelaget te, og kumarininnholdet kan variere betydelig. Bruken bør derfor være kort, bare noen få dager, og teen skal ikke gis til små barn, gravide eller ammende.

Frø som Smaksstoff

Revne frø brukes i svært små mengder for å gi aroma til søtsaker, likører og te, omtrent slik man bruker tonkabønne. Fordi frøene er en konsentrert kilde til kumarin, frarådes hyppig bruk eller store porsjoner, også når formålet bare er kulinarisk.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede Behandlingsformer for Cumaru

Klinisk Fytoterapi

I fytoterapien nevnes cumaru først og fremst som en støtteplante for luftveiene, og det standardiserte barkekstraktet er studert som et supplement til konvensjonell behandling av mild, vedvarende astma, ikke som erstatning for inhalasjonsmedisiner. Fagfolk som arbeider med planten, foretrekker gjerne produkter med kjent kumarininnhold, foreskrevet for korte perioder og med oppmerksomhet på andre legemidler og på leverhelsen.

Folkemedisin i det Halvtørre Nordøst-Brasil

Det finnes ingen kjente utbredte homeopatiske preparater laget av Amburana cearensis. Plantens plass er i folkemedisinen i sertão i det nordøstlige Brasil og hos urfolk og elvebefolkning i Bolivia og Peru, overlevert av raizeiros, bønnekvinner (rezadeiras) og familier som lager lambedor og te hjemme. Denne kunnskapen styrer i dag en stor del av den vitenskapelige forskningen på arten.

Kontraindikasjoner og Bivirkninger ved Cumaru

Barken og frøene av cumaru er rike på kumarin, og dette stoffet står bak de viktigste sikkerhetsbekymringene ved planten. Ved langvarig bruk eller høye doser kan kumarin gi leverskade (hepatotoksisitet) hos en del mennesker, en mer følsom gruppe som man ennå ikke kan identifisere på forhånd. Hos pasienter som brukte kumarin som legemiddel, oppsto leverforandringer etter én til seks måneders behandling, og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har satt tolerabelt daglig inntak til 0,1 mg per kilo kroppsvekt. Cumaru bør derfor bare brukes kortvarig, ikke mer enn noen få dager i strekk, og bør unngås av personer med leversykdom, personer som drikker alkohol ofte, og personer som bruker andre legemidler som belaster leveren. Under graviditet og amming bør planten unngås fordi det mangler sikkerhetsdata fra mennesker for disse fasene, og det samme gjelder små barn, som får i seg forholdsmessig mer kumarin per kilo kroppsvekt. Tegn som uvanlig tretthet, vedvarende kvalme, mørk urin og gulfarget hud eller gule øyne betyr at bruken må stanses umiddelbart og at man må oppsøke lege. I den kliniske studien med sirupen ble det rapportert lett svimmelhet, hodepine og kvalme, omtrent like hyppig som med placebo, og et vannekstrakt av frøene viste mutagen aktivitet i en test med planteceller, et laboratoriefunn som understreker behovet for forsiktighet ved vedvarende bruk.

Legemiddelinteraksjoner

Personer som bruker blodfortynnende antikoagulantia (som warfarin, rivaroksaban, apiksaban eller heparin) eller platehemmere (som acetylsalisylsyre og klopidogrel), bør unngå cumaru på grunn av risikoen for blødning. Ren kumarin virker ikke blodfortynnende på samme måte som warfarin, men ekstraktet inneholder andre kumariner og stoffer der virkningen på blodets levring ikke er undersøkt, og dårlig lagret, muggent plantemateriale kan danne derivater med sterk antikoagulerende virkning, slik det historisk skjedde med steinkløver, som ga opphav til dikumarol. Det er også klokt å unngå kombinasjon med legemidler som omsettes i leveren eller kan være leverskadelige, som paracetamol ved vedvarende bruk, og å slutte med cumaru minst to uker før operasjoner eller tannbehandling, og alltid informere legen om alle planter man bruker.

Kuriositeter og Historiske Fakta

Artsepitetet cearensis hedrer delstaten Ceará, der arten ble beskrevet av Francisco Freire Allemão, botanikeren som ledet den botaniske avdelingen i den vitenskapelige ekspedisjonen keiserriket Brasil sendte til Nordøst-Brasil mellom 1859 og 1861. Treverket, som selges under navnet cerejeira, er et av de brasilianske treslagene som brukes mest til cachaçafat, og en studie som sammenlignet ti treslag gjennom 36 måneders lagring, fant høye nivåer av vanillin og andre aromastoffer som er typiske for modningen. Etterspørselen etter tre og bark har hatt sin pris: arten står oppført som truet på IUCNs rødliste, og en studie fra det nordvestlige Argentina rapporterte at nesten alle store eksemplarer i regionen var felt gjennom ulovlig eller ukontrollert hogst.

Ofte Stilte Spørsmål om Cumaru

Er Cumaru og Tonkabønne Samme Plante?

Nei. Tonkabønne er frøet fra Dipteryx odorata, et tre fra Amazonas som også kalles cumaru, mens cumaru i oppskriftene på lambedor fra det nordøstlige Brasil er Amburana cearensis, imburana-de-cheiro. Begge hører til erteblomstfamilien og er rike på kumarin, men de er ulike arter med ulik tradisjonell bruk.

Er Cumarusirup Vitenskapelig Dokumentert?

Det finnes én enkelt randomisert klinisk studie, med 42 evaluerte pasienter og en varighet på 15 dager, der sirup av barkekstrakt ble brukt som supplement til behandling av mild, vedvarende astma. Den var forbundet med bedre livskvalitet ifølge pasientene selv, men uten klinisk relevant bedring i lungefunksjonen. Resultatet er foreløpig og gir ikke grunnlag for å erstatte astmamedisiner som legen har foreskrevet.

Kan Man Bruke Cumaru Sammen med Blodfortynnende Medisiner?

Det anbefales ikke. På grunn av innholdet av kumariner og mangelen på studier av interaksjonen bør personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere, unngå cumaru på grunn av risikoen for blødning, og ethvert unntak må avgjøres av legen som følger opp behandlingen.

Kan Gravide og Ammende Bruke Cumaru?

Bruk bør unngås under graviditet og amming, fordi det ikke finnes sikkerhetsdata fra mennesker for disse fasene, og kumarin kan være giftig for leveren.

Hvor Lenge Kan Cumaru Brukes?

Bare kortvarig, i noen få dager, siden risikoen for leverskade knyttet til kumarin øker ved langvarig bruk og høye doser. Hvis luftveisplagene varer mer enn noen dager, er det tryggest å slutte med planten og oppsøke lege.

Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.

Slik siterer du denne artikkelen

ABNT NATUGREENS. Cumaru (Amburana cearensis): Bruk, Kumarin og Forsiktighet. Natugreens, 22 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/cumaru-amburana-cearensis-no/. Åpnet: 22 nov. 2026.
APA Natugreens. (2026). Cumaru (Amburana cearensis): Bruk, Kumarin og Forsiktighet. Natugreens. https://natugreens.com/no/cumaru-amburana-cearensis-no/

Referanser og Vitenskapelige Studier

11 Siterte Kilder

Basert på 11 siterte kilder (10 Fagfellevurdert, 1 Supplerende).

Se Alle 11 Siterte Kilder

Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (10)

  1. DOI2022 Silveira, Z. S., Macêdo, N. S., Bezerra, S. R., et al. (2022). Phytochemistry and Biological Activities of Amburana cearensis (Allemão) ACSm. Molecules, 27(2), 505. ↗
  2. DOI2020 Castro e Silva, J. H., Ferreira, R. S., Pereira, E. P., et al. (2020). Amburana cearensis: Pharmacological and Neuroprotective Effects of Its Compounds. Molecules, 25(15), 3394. ↗
  3. DOI2012 Carvalho, E. M., Cunha, G. H., Fechine, F. V., et al. (2012). Efficacy and safety of cumaru syrup as complementary therapy in mild persistent asthma: a double-blind, randomized, placebo-controlled study. Brazilian Journal of Pharmaceutical Sciences, 48(4). ↗
  4. DOI2000 Leal, L. K. A. M., Ferreira, A. A. G., Bezerra, G. A., Matos, F. J. A., Viana, G. S. B. (2000). Antinociceptive, anti-inflammatory and bronchodilator activities of Brazilian medicinal plants containing coumarin: a comparative study. Journal of Ethnopharmacology, 70(2), 151-159. ↗
  5. DOI2007 Albuquerque, U. P., Medeiros, P. M., Almeida, A. L. S., et al. (2007). Medicinal plants of the caatinga (semi-arid) vegetation of NE Brazil: a quantitative approach. Journal of Ethnopharmacology, 114(3), 325-354. ↗
  6. DOI2007 Agra, M. F., Freitas, P. F., Barbosa-Filho, J. M. (2007). Synopsis of the plants known as medicinal and poisonous in Northeast of Brazil. Revista Brasileira de Farmacognosia, 17(1), 114-140. ↗
  7. DOI2022 Pitaro, M., Croce, N., Gallo, V., Arienzo, A., Salvatore, G., Antonini, G. (2022). Coumarin-Induced Hepatotoxicity: A Narrative Review. Molecules, 27(24), 9063. ↗
  8. DOI2022 Heghes, S. C., Vostinaru, O., Mogosan, C., Miere, D., Iuga, C. A., Filip, L. (2022). Safety Profile of Nutraceuticals Rich in Coumarins: An Update. Frontiers in Pharmacology, 13, 803338. ↗
  9. DOI1999 Loprinzi, C. L., Kugler, J. W., Sloan, J. A., et al. (1999). Lack of effect of coumarin in women with lymphedema after treatment for breast cancer. New England Journal of Medicine, 340(5), 346-350. ↗
  10. DOI2013 Bortoletto, A. M., Alcarde, A. R. (2013). Congeners in sugar cane spirits aged in casks of different woods. Food Chemistry, 139, 695-701. ↗

Supplerende Lesning (1)

  1. 2003 Carvalho, P. E. R. (2003). Cumaru (Amburana cearensis). In: Espécies Arbóreas Brasileiras, v. 1, p. 431-439. Embrapa Informação Tecnológica / Embrapa Florestas. ↗

Du Vil Kanskje Også Like

Er oversettelseskvaliteten i denne artikkelen tilfredsstillende?
Hva synes du om denne artikkelen?
Gjennomsnittlig vurdering: -
Last updated on

Cumaru (Amburana cearensis): forskjellen fra tonkabønne, tradisjonell sirup av barken, kumarin, leverrisiko, interaksjoner og forsiktighet ved graviditet.

Natugreens

Natugreens

Urter og Medisinske Teer

Natugreens' redaksjonelle team samler tverrfaglige fagpersoner innen forskning, ernæring og vitenskapelig kommunikasjon. Vårt oppdrag er å tilby klart, ansvarlig og evidensbasert innhold. Hver publikasjon gjennomgår redaksjonell kuratering og revisjon. Slik sikrer vi konsistens, nøyaktighet og åpenhet i informasjonen som presenteres.