Juazeiro (Sarcomphalus joazeiro): Bruk, Saponiner og Forsiktighet

14 Min Lesing
8 Kilder🥈 Moderat Bevisnivå
Published on

Rask oppsummering

Sarcomphalus joazeiro (Mart.) Hauenschild / Juazeiro er et tornet tre i familien Rhamnaceae som i flere tiår var kjent i den vitenskapelige litteraturen som Ziziphus joazeiro Mart. Arten er hjemmehørende i Brasil og vokser først og fremst i Caatinga, det halvtørre landskapet i nordøst, der den skiller seg ut ved å…

Viktigste forsiktighetsregel: Barken av juazeiro er rik på saponiner, og disse stoffene kan i høye doser irritere magen og tarmen og gi kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Rådet er derfor å ikke innta barken, sterk te eller skummet i store…

Sarcomphalus joazeiro (Mart.) Hauenschild / Juazeiro er et tornet tre i familien Rhamnaceae som i flere tiår var kjent i den vitenskapelige litteraturen som Ziziphus joazeiro Mart. Arten er hjemmehørende i Brasil og vokser først og fremst i Caatinga, det halvtørre landskapet i nordøst, der den skiller seg ut ved å beholde den grønne kronen selv i årets tørreste måneder, når nesten all vegetasjon rundt mister bladene. Barken inneholder mye saponiner som skummer i kontakt med vann, og den har i generasjoner båret den folkelige bruken av juazeiro, også kalt juá, til munnhygiene og hårvask, i tillegg til den tradisjonelle bruken som slimløsende middel i hjemmelaget sirup. Virkningene som tilskrives planten bygger imidlertid på etnobotaniske registreringer og laboratorieforsøk, ikke på kliniske studier på mennesker, og ingen helsegevinst kan derfor regnes som påvist.

Botanisk illustrasjon av juazeiro (Sarcomphalus joazeiro), et tre fra Caatinga med tornete greiner, ovale mørkegrønne blader med tre nerver fra bunnen, små gulgrønne blomster og runde gule frukter på størrelse med et kirsebær
Juazeiro (Sarcomphalus joazeiro, lenge kalt Ziziphus joazeiro) er treet i Caatinga som holder seg grønt midt i tørken, med tornete greiner, blader med tre tydelige nerver og små gule frukter kalt juá. Den skummende indre barken, skrapt av stammen, ligger bak den folkelige bruken i sertão til tannpuss og hårvask.

Folkelige og Internasjonale Navn på Juazeiro

  • Engelsk: juazeiro, joazeiro, juá (lånord fra portugisisk som brukes i vitenskapelige publikasjoner, siden arten ikke har noe vanlig engelsk navn).
  • Portugisisk: joá, juá, juá-espinho, juá-fruta, juazeiro, juazeiro-do-sertão, laranjeira-de-vaqueiro.
  • Spansk: juazeiro, joazeiro (spanskspråklig litteratur beholder som regel det brasilianske navnet, uten et eget etablert folkenavn).

Må Ikke Forveksles med Andre Planter Kalt Juá eller Joá

I det indre av Brasil brukes navnene juá og joá også om flere tornete planter i slekten Solanum, i søtvierfamilien, med gulaktige frukter som på avstand minner om juazeiroens, men som ikke skal spises. Før all bruk er det derfor helt avgjørende å være sikker på at det dreier seg om treet Sarcomphalus joazeiro, som har vedaktig stamme, greiner med torner i par og blader med tre tydelige nerver som går ut fra bunnen. Arten må heller ikke forveksles med jujube (Ziziphus jujuba), en asiatisk slektning i samme familie, der frukten selges tørket eller kandisert, og der egenskapene ikke uten videre kan overføres til den brasilianske juazeiroen.

Botaniske Synonymer for Juazeiro

Det aksepterte navnet på arten i dag er Sarcomphalus joazeiro (Mart.) Hauenschild. Kombinasjonen ble publisert etter at en fylogenetisk studie av familien Rhamnaceae, utgitt i tidsskriftet Taxon i 2016, viste at de amerikanske artene som tidligere var samlet i Ziziphus, utgjør en egen gruppe, og gjeninnførte den gamle slekten Sarcomphalus for dem. Det viktigste synonymet er Ziziphus joazeiro Mart., også skrevet Zizyphus joazeiro. Under dette navnet er praktisk talt all kjemisk, farmakologisk og etnobotanisk forskning på planten publisert, og det er fortsatt det mest nyttige søkeordet for den som leter etter studier om juazeiro. Taksonomiske databaser som GBIF oppgir i tillegg Ziziphus gardneri Reissek og Zizyphus cotinifolia Reissek som synonymer, navn beskrevet på 1800-tallet ut fra eksemplarer samlet i det nordøstlige Brasil.

Botanisk Familie: Rhamnaceae

Juazeiro hører til familien Rhamnaceae, på norsk kjent som trollheggfamilien, som omfatter rundt 900 arter av trær, busker og klatreplanter spredt over tropiske og tempererte strøk i hele verden. Mange arter i familien danner triterpensaponiner og antrasenforbindelser, noe som forklarer den tradisjonelle medisinske bruken av flere av dem, for eksempel cascara (Frangula purshiana), der barken er kjent som avføringsmiddel. Blant juazeiroens nærmeste slektninger er jujubene i slekten Ziziphus, som dyrkes i Asia for fruktenes skyld, og andre amerikanske arter av Sarcomphalus, alle med tornete greiner og blader preget av tre hovednerver som går ut fra bladplatens bunn.

Brukte Deler av Juazeiro

Den mest brukte delen av juazeiro er stammebarken, særlig det indre laget, som skrapes av og selges på markeder i det nordøstlige Brasil under navnet raspa de juá. Den brukes til tannpuss, hårvask og til te og sirup. Bladene dukker også opp i etnobotaniske undersøkelser, som regel tilberedt som te eller knust i vann for å lage et skum til pleie av hodebunnen. Fruktene er små gule steinfrukter med hvitt, søtlig og slimete fruktkjøtt. Lokalbefolkningen i sertão spiser dem friske, og de er føde for både ville dyr og husdyr, mens bladene og de unge skuddene brukes som fôr under langvarig tørke.

Etnobotanisk og Tradisjonell Bruk av Juazeiro

Juazeiro er blant medisinplantene med størst relativ betydning i Caatinga, ifølge en kvantitativ oversikt som samlet 21 etnobotaniske kartlegginger blant bygdesamfunn og urfolk i det nordøstlige Brasil. Den mest utbredte bruken er barkskrap som naturlig tannrens, enten gnidd direkte på tennene eller blandet med vann til det skummer, en praksis så rotfestet i sertão at den har inspirert kommersielle tannkremer med juá-ekstrakt. Det samme skummet brukes tradisjonelt til hårvask og, ifølge folkelige beretninger, mot flass og fet hodebunn. I folkemedisinen brukes te og sirup av barken som slimløsende middel ved hoste og bronkitt, og samlinger av medisinplanter fra nordøst nevner også bruk ved fordøyelsesplager og hudlidelser. I en kartlegging i delstaten Sergipe var juazeiro en av de fire plantene innbyggerne oftest nevnte som hjemmemiddel mot soppinfeksjoner i huden, og det førte til at denne tradisjonelle bruken ble undersøkt i laboratoriet.

Medisinske Egenskaper ved Juazeiro

Egenskapene nedenfor stammer fra laboratoriestudier, utført på kulturer av mikroorganismer eller i kjemiske tester, og fra folketradisjonen. Ingen av dem er bekreftet i kliniske studier på mennesker.

  • Antibakteriell (ekstrakter av den indre barken hemmet bakterier knyttet til karies og tannkjøttsykdom i in vitro-forsøk, med svakere effekt enn andre planter vurdert i samme studie, og betulinsyrederivater isolert fra barken viste aktivitet mot grampositive bakterier i laboratoriet)
  • Antioksidant (vannekstrakter og isolerte saponiner fra juá kunne nøytralisere frie radikaler i kjemiske tester, noe som ikke er det samme som en påvist antioksidantvirkning i kroppen)
  • Rensende og skummende (en fysisk egenskap ved saponinene, som senker vannets overflatespenning og forklarer den tradisjonelle bruken av barken til rengjøring av tenner og hår)
  • Slimløsende (tradisjonell bruk i sirup og te mot hoste, tilskrevet saponinene, uten kliniske studier som har vurdert denne virkningen hos juazeiro)
  • Soppmotvirkende (et vannbasert uttrekk av barken hemmet sopp som Trichophyton rubrum og Candida albicans i laboratorieforsøk, et resultat som ennå ikke er gjentatt hos mennesker)

Detaljert Fytokjemisk Profil av Juazeiro

Kjemien i juazeiro er hovedsakelig undersøkt i stammebarken, der triterpenene og saponinene som gir plantens karakteristiske skum, er konsentrert. Alle tilgjengelige studier er publisert under navnet Ziziphus joazeiro.

  • Alfitolsyre (pentasyklisk triterpen isolert fra barkekstraktet, også funnet hos andre arter i familien Rhamnaceae)
  • Betulinsyre og derivater (i tillegg til betulinsyre er det beskrevet tre nye derivater forestret med fenolsyrer, som viste aktivitet mot grampositive bakterier i laboratoriet)
  • Fenoliske forbindelser (knyttet til antioksidantaktiviteten som er observert i vannekstrakter av den indre barken)
  • Triterpensaponiner (den viktigste stoffgruppen i barken, som står for skumdannelsen, den rensende virkningen og mulig irritasjon i mage og tarm når de inntas i store mengder)
  • Ursolsyre (triterpen som er vidt utbredt i planteriket, påvist i diklormetanekstraktet av barken)

Tilberedning og Bruksformer for Juazeiro

I tradisjonen fra sertão er utvortes bruk det vanligste. Skrap av den indre barken gnis direkte på tennene eller fuktes til en skummende pasta, som deretter skylles ut uten å svelges. Til håret blir skrapet eller bladene knust i lunkent vann og ristet til det skummer, og skummet påføres hodebunnen som en naturlig sjampo og skylles ut med rikelig vann. Tradisjonell innvortes bruk omfatter te kokt på små barkbiter og hjemmelaget sirup med sukker eller honning, alltid i små mengder på grunn av saponinene. På det brasilianske markedet finnes dessuten tannkremer, sjampoer og såper med juá-ekstrakt, kosmetiske produkter til utvortes bruk som ikke må forveksles med plantebaserte legemidler.

Synergi med Andre Medisinplanter

Tradisjonell Munnhygiene

I folkemedisinen i nordøst deler juazeiro plass med andre planter fra Caatinga som brukes til munnpleie, som aroeira-do-sertão (Myracrodruon urundeuva, i dag også klassifisert som Astronium urundeuva), der barken brukes til munnskylling, og catingueira (Cenostigma pyramidale), som er vurdert sammen med juá i studier av aktivitet mot munnbakterier. Det finnes ingen forskning som tester disse plantene sammen, så enhver kombinasjon må forstås som folkelig praksis og ikke som en blanding med påvist effekt.

Hoste og Luftveier

I den hjemmelagde sirupen fra sertão opptrer juá-bark ofte sammen med planter som tradisjonelt brukes mot hoste, som barken av cumaru (Amburana cearensis) og saften eller barken av jatobá (Hymenaea courbaril). Slike blandinger gjenspeiler kunnskap overlevert av urtekyndige og folkehelbredere, uten studier som har vurdert sikkerheten eller den samlede virkningen. Derfor er det tilrådelig å snakke med helsepersonell før bruk, særlig hos barn.

Oppskrifter og Bruksprotokoller for Juazeiro

Juá-Skrap til Tannpuss

Etter tradisjonell praksis fuktes en liten mengde tørket skrap av den indre barken, omtrent en halv teskje, på tannbørsten eller i håndflaten og gnis på tenner og tannkjøtt til det skummer, før man skyller grundig med vann. Det viktigste ved denne bruken er å ikke svelge skummet, siden saponinene kan irritere magen og tarmen. Av samme grunn bør skrapet ikke brukes av små barn som ennå ikke kan spytte ut.

Juá-Skum til Håret

I den folkelige oppskriften knuses en spiseskje barkskrap eller en håndfull friske blader i et glass lunkent vann og ristes til det skummer. Skummet påføres fuktig hodebunn, masseres inn i noen minutter og skylles forsiktig ut slik at det ikke kommer i øynene. Før første gangs bruk bør skummet prøves på et lite hudområde for å se om det oppstår rødhet eller kløe. Denne bruken følger tradisjonelle kilder og erstatter ikke faglig veiledning, særlig fra tannlege og hudlege ved vedvarende plager i munnen eller hodebunnen.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede Behandlingsformer for Juazeiro

Klinisk Fytoterapi

Juazeiro inngår ikke i de offisielle monografiene i den brasilianske farmakopeen eller på listene over medisinplanter med regulert bruk hos det brasilianske legemiddeltilsynet Anvisa, og det finnes ikke noe registrert plantebasert legemiddel laget av arten. Innen fytoterapien ligger interessen først og fremst i forskning på produkter for munnhygiene og antimikrobielle stoffer fra planter, en forskningslinje som fortsatt trenger sikkerhetsstudier og kliniske studier for å komme ut av laboratoriet.

Folkemedisin fra Sertão

Det finnes ingen dokumentert homeopatisk bruk av juazeiro. Bruken hører hjemme i folkemedisinen i det halvtørre Brasil, overlevert muntlig av urtekyndige, jordmødre og folkehelbredere. I denne sammenhengen verdsettes planten både for den medisinske bruken og for sin symbolske rolle som treet som tåler tørken, gir skygge langs grusveiene og gir mat til mennesker og dyr når nesten ingenting annet er grønt i landskapet.

Kontraindikasjoner og Bivirkninger ved Juazeiro

Barken av juazeiro er rik på saponiner, og disse stoffene kan i høye doser irritere magen og tarmen og gi kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Rådet er derfor å ikke innta barken, sterk te eller skummet i store mengder, og å huske at den tradisjonelle bruken til tannpuss og hårvask er utvortes, med grundig skylling og uten å svelge produktet. Det finnes ingen solide sikkerhetsdata for konsentrert innvortes bruk av juazeiro under graviditet og amming, og gravide og ammende bør derfor av forsiktighetshensyn unngå te, sirup og ekstrakter av planten. Små barn bør heller ikke bruke skrapet i munnen, fordi de kan svelge skummet. Siden saponinene irriterer slimhinnene, bør skummet ikke komme i kontakt med øynene, og skjer det likevel, skal området straks skylles med rennende vann. Personer med gastritt, magesår eller andre sykdommer i fordøyelsessystemet bør unngå innvortes bruk, og enhver uønsket reaksjon er grunn til å slutte med planten og søke helsehjelp.

Legemiddelinteraksjoner

Det finnes ingen studier av interaksjoner mellom juazeiro og legemidler. Det betyr at kunnskapen mangler, ikke at bruken er trygg. Fordi saponiner kan påvirke overflaten av tarmslimhinnen og i teorien opptaket av andre stoffer, bør den som bruker faste medisiner unngå innvortes bruk av planten, eller i det minste snakke med lege eller farmasøyt først og fortelle om inntaket av te eller sirup av juá.

Kuriositeter og Historiske Fakta

Navnet juá, som kommer fra tupi, er opphavet til ordet juazeiro, som har gitt navn til to viktige byer i det nordøstlige Brasil: Juazeiro i Bahia, ved bredden av São Francisco-elven, og Juazeiro do Norte i Ceará. Begge vokste fram på steder der store trær av arten ga skygge til reisende og muldyrdrivere. Artsepitetet joazeiro, valgt av den tyske naturforskeren Carl Friedrich Philipp von Martius da han beskrev planten på 1800-tallet, er rett og slett den latiniserte formen av det brasilianske folkenavnet. Treet har også en fremtredende plass i kulturen i sertão og dukker opp i sanger, cordel-hefter og hos forfattere fra nordøst som et symbol på motstandskraft, fordi det holder seg grønt gjennom tørkeperiodene takket være et dypt rotsystem som når fuktigheten lagret i undergrunnen.

Ofte Stilte Spørsmål om Juazeiro

Er Juazeiro og Ziziphus joazeiro Samme Plante?

Ja. Ziziphus joazeiro var det vitenskapelige navnet i over hundre år, til en fylogenetisk revisjon publisert i 2016 flyttet arten til slekten Sarcomphalus. I dag er det aksepterte navnet Sarcomphalus joazeiro, men de fleste studiene dukker fortsatt opp i søk på det gamle navnet.

Kan Juá-Skrap Brukes til å Pusse Tennene?

Det er den best kjente tradisjonelle bruken av planten i nordøst, og laboratoriestudier har vist at ekstrakter av barken hemmer enkelte munnbakterier. Likevel finnes det ingen kliniske studier som sammenligner juá-skrap med fluortannkrem, og skummet skal ikke svelges på grunn av saponinene.

Er Frukten av Juazeiro Spiselig?

Ja, den modne frukten, kalt juá, spises tradisjonelt i sertão og har søtlig, litt seig fruktkjøtt rundt en stor stein. Man må likevel være sikker på identifiseringen, fordi andre planter som folkelig kalles juá eller joá, i slekten Solanum, har frukter som ikke skal spises.

Kan Gravide Drikke Te av Juazeiro?

Det anbefales ikke. Det mangler sikkerhetsdata for konsentrert innvortes bruk av planten under graviditet og amming, og saponinene i barken kan gi irritasjon i mage og tarm. Rådet er derfor å unngå te, sirup og ekstrakter i disse periodene.

Hjelper Juazeiro mot Flass?

Juá-skum brukes tradisjonelt til å vaske hodebunnen og holde flass i sjakk, og barken har vist aktivitet mot enkelte soppsorter i laboratoriet. Det finnes likevel ingen studier på mennesker som bekrefter denne effekten, og vedvarende flass bør vurderes av en hudlege.

Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.

Slik siterer du denne artikkelen

ABNT NATUGREENS. Juazeiro (Sarcomphalus joazeiro): Bruk, Saponiner og Forsiktighet. Natugreens, 22 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/juazeiro-sarcomphalus-joazeiro-no/. Åpnet: 22 nov. 2026.
APA Natugreens. (2026). Juazeiro (Sarcomphalus joazeiro): Bruk, Saponiner og Forsiktighet. Natugreens. https://natugreens.com/no/juazeiro-sarcomphalus-joazeiro-no/

Referanser og Vitenskapelige Studier

8 Siterte Kilder

Basert på 8 siterte kilder (7 Fagfellevurdert, 1 Supplerende).

Se Alle 8 Siterte Kilder

Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (7)

  1. DOI2007 Albuquerque, U. P., Medeiros, P. M., Almeida, A. L. S., Monteiro, J. M., Lins Neto, E. M. F., Melo, J. G., & Santos, J. P. (2007). Medicinal plants of the caatinga (semi-arid) vegetation of NE Brazil: a quantitative approach. Journal of Ethnopharmacology, 114(3), 325-354. ↗
  2. DOI2007 Agra, M. F., Freitas, P. F., & Barbosa-Filho, J. M. (2007). Synopsis of the plants known as medicinal and poisonous in Northeast of Brazil. Revista Brasileira de Farmacognosia, 17(1), 114-140. ↗
  3. DOI2008 Alviano, W. S., Alviano, D. S., Diniz, C. G., Antoniolli, A. R., Alviano, C. S., Farias, L. M., Carvalho, M. A., Souza, M. M., & Bolognese, A. M. (2008). In vitro antioxidant potential of medicinal plant extracts and their activities against oral bacteria based on Brazilian folk medicine. Archives of Oral Biology, 53(6), 545-552. PMID: 18243157. ↗
  4. DOI2007 Cruz, M. C., Santos, P. O., Barbosa, A. M., Jr., Mélo, D. L., Alviano, C. S., Antoniolli, A. R., Alviano, D. S., & Trindade, R. C. (2007). Antifungal activity of Brazilian medicinal plants involved in popular treatment of mycoses. Journal of Ethnopharmacology, 111(2), 409-412. PMID: 17234376. ↗
  5. DOI2016 Hauenschild, F., Matuszak, S., Muellner-Riehl, A. N., & Favre, A. (2016). Phylogenetic relationships within the cosmopolitan buckthorn family (Rhamnaceae) support the resurrection of Sarcomphalus and the description of Pseudoziziphus gen. nov. Taxon, 65(1), 47-64. ↗
  6. DOI2013 Ribeiro, B. D., Alviano, D. S., Barreto, D. W., & Coelho, M. A. Z. (2013). Functional properties of saponins from sisal (Agave sisalana) and juá (Ziziphus joazeiro): critical micellar concentration, antioxidant and antimicrobial activities. Colloids and Surfaces A: Physicochemical and Engineering Aspects, 436, 736-743. ↗
  7. DOI1999 Schühly, W., Heilmann, J., Calis, I., & Sticher, O. (1999). New triterpenoids with antibacterial activity from Zizyphus joazeiro. Planta Medica, 65(8), 740-743. PMID: 10630117. ↗

Supplerende Lesning (1)

  1. 2024 GBIF Secretariat. (2024). Sarcomphalus joazeiro (Mart.) Hauenschild, akseptert navn og synonymer. GBIF Backbone Taxonomy. ↗

Du Vil Kanskje Også Like

Er oversettelseskvaliteten i denne artikkelen tilfredsstillende?
Hva synes du om denne artikkelen?
Gjennomsnittlig vurdering: -
Last updated on

Juazeiro (Sarcomphalus joazeiro, tidligere Ziziphus joazeiro): tradisjonell bruk av saponinrik bark til munn- og hårpleie, forsiktighet og kontraindikasjoner.

Natugreens

Natugreens

Urter og Medisinske Teer

Natugreens' redaksjonelle team samler tverrfaglige fagpersoner innen forskning, ernæring og vitenskapelig kommunikasjon. Vårt oppdrag er å tilby klart, ansvarlig og evidensbasert innhold. Hver publikasjon gjennomgår redaksjonell kuratering og revisjon. Slik sikrer vi konsistens, nøyaktighet og åpenhet i informasjonen som presenteres.