Hibiscus sabdariffa (Hibiskus): egenskaper og fordeler

14 Min Lesing
🥈 5 Kilder
Published on

Hibiscus sabdariffa L. / Hibiskus, også kjent under internasjonale navn som roselle, bissap og flor de Jamaica, er en ettårig eller flerårig urteaktig plante i malvefamilien (Malvaceae). Den stammer fra Vest-Afrika og er i dag utbredt i tropiske og subtropiske strøk takket være de mange bruksområdene på kjøkkenet og i folkemedisinen. Gjennom historien har ulike kulturer tydd til hibiskus ved en rekke forskjellige helseplager, og begerbladene, som er dypt røde og har en søtsyrlig smak, er fortsatt den delen av planten som brukes mest, særlig til te og forfriskende drikker.

Hibiskus (Hibiscus sabdariffa) i botanisk illustrasjon, med en gren med flikete blader, en lysegul blomst med mørk midte og kjøttfulle røde begerblader; hibiskus tilhører malvefamilien (Malvaceae).
Hibiskus har kjøttfulle, mørkerøde begerblader som omslutter frukten etter blomstringen, flikete blader og lysegule blomster med mørk midte.

Planten vekker interesse på grunn av sin fytokjemiske sammensetning, som omfatter organiske syrer, antocyaniner og polyfenoler, stoffer som i studier er knyttet til antioksidativ, betennelsesdempende og blodtrykkssenkende aktivitet. Moderne forskning har undersøkt flere av disse tradisjonelle bruksområdene, og de mest konsistente resultatene gjelder en mild effekt på blodtrykket, observert i små kliniske studier, mens andre bruksområder fortsatt bygger på laboratorie- og dyrestudier. Utenfor det medisinske feltet har hibiskus en fremtredende plass i matkulturen til mange folk, der den gir syrlig smak og intens farge til drikker, desserter og salte retter.

Folkelige og internasjonale navn

Hibiskus har ulike navn avhengig av region og språk, og mange av dem viser til den syrlige smaken av begerbladene eller til steder som forbindes med drikkene som lages av planten, som Jamaica og Guinea.

  • Norsk: hibiskus, karkadé.
  • Engelsk: Florida cranberry, Jamaica sorrel, red sorrel, roselle.
  • Fransk: bissap, groseille-pays, karkadé, oseille de Guinée.
  • Italiensk: ibisco, karkadè, rosella.
  • Portugisisk: azedinha, caruru-azedo, cuxá, flor-da-jamaica, hibisco, quiabo-azedo, rosela, vinagreira.
  • Spansk: agrio de Guinea, flor de Jamaica, rosella, saril.
  • Tysk: Roselle, Sabdariff-Eibisch, Sudan-Eibisch.

Botaniske synonymer

Hibiscus sabdariffa L. har samlet en rekke botaniske synonymer i den vitenskapelige litteraturen, noe som gjenspeiler både den komplekse taksonomiske klassifiseringen og artens vide geografiske utbredelse. Selv om Hibiscus sabdariffa L. er navnet som godtas av de fleste botaniske autoriteter, deriblant The Plant List og World Flora Online, dukker andre betegnelser fortsatt ofte opp i eldre eller regionale publikasjoner.

Blant de mest siterte synonymene er Abelmoschus cruentus Walp., Hibiscus acetosus Noronha, Hibiscus cruentus Bertol., Hibiscus digitatus Cav., Hibiscus gossypiifolius, Hibiscus palmatilobus, Hibiscus sanguineus og Sabdariffa rubra Kostel. Kjennskap til disse variantene gjør litteratursøk enklere og bidrar til korrekt identifisering av planten i ulike botaniske og etnobotaniske sammenhenger.

Botanisk familie: Malvaceae

Malvefamilien (Malvaceae) er stor og mangfoldig, med rundt 243 slekter og over 4225 arter spredt over hele verden, og den omfatter planter av stor økonomisk, ernæringsmessig og medisinsk betydning, som bomull, kakao, okra og hibiskus selv. Plantene i Malvaceae har som regel spredtstilte blader med akselblad og blomster med fem begerblader og fem kronblader, nesten alltid med mange støvbærere som er sammenvokst til en sentral søyle.

Hibiscus sabdariffa har de typiske morfologiske trekkene for familien, som iøynefallende blomster og et fremtredende beger som blir kjøttfullt etter blomstringen. Mange arter i Malvaceae er rike på bioaktive stoffer, blant dem slimstoffer, flavonoider og antocyaniner, og dette kjemiske mangfoldet har vært gjenstand for omfattende forskning, med bidrag til utviklingen av naturlegemidler og andre naturprodukter.

Brukte deler til te og tilberedninger

Begerbladene står for mesteparten av bruken, men også andre deler av planten forekommer i matlaging og folkemedisin i ulike regioner.

  • Begerblader (friske eller tørkede)
  • Blader
  • Blomster
  • Frø
  • Stengler

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Bruksområdene nedenfor stammer fra folkelige kilder i flere regioner og tilsvarer ikke kliniske indikasjoner, ettersom dokumentasjonen fra studier på mennesker fortsatt er begrenset eller foreløpig for de fleste av dem.

  • Folkelig bruk som betennelsesdempende og antioksidativt middel
  • Fordøyelsesdrikk med mild avførende virkning (tradisjonelt beskrevet)
  • Kulinarisk bruk i drikker, syltetøy og sauser
  • Lindring ved forkjølelse og sår hals (folkelig bruk)
  • Støtte for balansert kolesterol (folkelig bruk som studeres)
  • Støtte for kontroll av blodtrykket (folkelig bruk undersøkt i små kliniske studier)
  • Tradisjonell støtte ved leverplager
  • Vanndrivende (tradisjonelt beskrevet)

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor oppsummerer virkninger som er beskrevet i tradisjonen og i vitenskapelige studier, hvorav en stor del er gjort i laboratoriet eller på dyr, og presiseringene i parentes viser hvor sterk dokumentasjonen er for hver av dem.

  • Antimikrobiell (aktivitet mot mikroorganismer observert i laboratoriet)
  • Antioksidativ (aktivitet mot frie radikaler målt i laboratoriet)
  • Avførende (mild virkning på tarmen ifølge tradisjonelle kilder)
  • Betennelsesdempende (aktivitet observert i laboratorie- og dyrestudier)
  • Blodsukkersenkende (mild effekt på blodsukkeret antydet i foreløpige studier)
  • Blodtrykkssenkende (mild effekt observert i små kliniske studier, erstatter ikke legemidler)
  • Galledrivende (tradisjonelt beskrevet som stimulerende for galleproduksjonen)
  • Hjertebeskyttende (beskyttelse av hjertet antydet i eksperimentelle studier, uten klinisk dokumentasjon)
  • Kolesterolsenkende (senkning av kolesterolet undersøkt i foreløpige studier)
  • Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i dyrestudier)
  • Remineraliserende (tradisjonelt beskrevet som kilde til mineraler i kosten)
  • Vanndrivende (økt urinproduksjon beskrevet i tradisjonen og i foreløpige studier)

Fytokjemisk profil

Begerbladene av hibiskus er særlig rike på antocyaniner, som gir teen den røde fargen, og på organiske syrer, som henger sammen med den karakteristiske syrlige smaken, og de inneholder i tillegg flere grupper av polyfenoler.

  • Antocyaniner (cyanidin, delfinidin, myrtillin)
  • Fenolsyrer (kaffeoylkinasyre, klorogensyre, kryptoklorogensyre, neoklorogensyre)
  • Flavonoider (gossypetin, hibiscetin, kaempferol, quercetin, sabdaretin)
  • Organiske syrer
  • Polysakkarider
  • Protokatekusyre
  • Slimstoffer
  • Vitamin C

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Te av tørkede begerblader er den mest tradisjonelle bruksformen, men hibiskus finnes også i konsentrerte preparater, som krever større forsiktighet og veiledning fra helsepersonell, særlig for dem som bruker faste legemidler.

  • Flytende ekstrakt
  • Kapsler
  • Syltetøy og søtsaker
  • Te (infusjon)
  • Tinktur
  • Tørrekstrakt

Synergi med andre planter

Blodtrykk

I tradisjonen kombineres hibiskus med andre planter som forbindes med blodtrykket, som oliventre (Olea europaea) og hvitløk (Allium sativum). Eksperimentelle studier antyder at antocyaninene i hibiskus, fenolforbindelsene i oliventreet og allylsulfidene i hvitløken virker inn på karutvidelsen og endotelfunksjonen, men den samlede effekten er ikke bekreftet i kliniske studier. Fordi den samlede effekten kan senke blodtrykket for mye, bør denne kombinasjonen bare vurderes under veiledning av helsepersonell, og den som allerede bruker blodtrykksmedisiner, må rådføre seg med legen før kombinasjonen prøves.

Mage og fordøyelse

Ved milde fordøyelsesplager forbinder tradisjonen hibiskus med peppermynte (Mentha piperita) og ingefær (Zingiber officinale), slik at den milde avførende virkningen som tilskrives hibiskus, kombineres med de luftdrivende egenskapene til peppermynten og den kvalmedempende effekten av ingefæren. Blandingen brukes tradisjonelt for å lindre luft i magen, magekramper og kvalme, og bruken støtter seg på den tradisjonelle dokumentasjonen for hver av plantene.

Antioksidantstøtte

En annen vanlig kombinasjon samler hibiskus og kilder som er rike på antioksidanter, som grønn te (Camellia sinensis) og granateple (Punica granatum). Polyfenolene og antocyaninene i hibiskus, katekinene i grønn te og ellagitanninene i granateplet nøytraliserer frie radikaler i laboratorietester, og det er grunnlaget for kombinasjonen, selv om det er uklart i hvilken grad effekten gjentar seg i menneskekroppen.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Enkel hibiskuste av tørkede begerblader

Te som tradisjonelt drikkes av voksne som følger med på blodtrykket, alltid som et supplement til medisinsk oppfølging og aldri som erstatning for foreskrevne legemidler, og den som allerede bruker blodtrykksmedisiner, må snakke med legen først på grunn av den samlede effekten.

Ingredienser: 2 spiseskjeer tørkede hibiskusbegerblader og 500 ml vann.

Tilberedning: Kok opp vannet, tilsett begerbladene, slå av varmen, legg på lokk og la teen trekke i 10 minutter. Sil og drikk den lunken eller kald, 2 til 3 kopper om dagen, eventuelt søtet med honning eller stevia. Tradisjonen tilskriver denne teen en mild blodtrykkssenkende effekt, og derfor bør personer med lavt blodtrykk unngå den.

Forfriskende hibiskuste med ingefær og sitron

Drikk som tradisjonelt serveres iskald som en forfriskende fordøyelsesdrikk på varme dager, der syrligheten i hibiskusbegerbladene kombineres med den skarpe smaken av fersk ingefær.

Ingredienser: 3 spiseskjeer tørkede hibiskusbegerblader, 1 liter vann, 1 bit fersk ingefær (ca. 2 cm, i skiver), saften av 1 sitron og honning etter smak (valgfritt).

Tilberedning: Varm opp vannet med ingefærskivene til det koker, tilsett hibiskusbegerbladene, slå av varmen og la det trekke i 15 minutter. Sil, rør inn sitronsaften og eventuelt honningen, og server drikken iskald.

Hjemmelaget hibiskussirup med honning

Hjemmelaget tilberedning som tradisjonelt brukes av voksne for å lindre ubehag i halsen under forkjølelse. Fordi den er konsentrert, egner den seg ikke for små barn, ammende eller gravide, og honning skal aldri gis til barn under 1 år.

Ingredienser: 1 kopp tørkede hibiskusbegerblader, 2 kopper vann og 1 kopp honning.

Tilberedning: Ha begerbladene og vannet i en kjele, kok opp og la det småkoke på svak varme i 15 minutter. Sil og press begerbladene godt for å få ut all væsken, og kast dem deretter. Tilsett honningen i den silte væsken, bland godt og varm opp igjen på svak varme i omtrent 5 minutter, uten at det koker, til blandingen får sirupskonsistens. Oppbevar sirupen i en sterilisert glassflaske i kjøleskapet. For voksne nevner tradisjonelle kilder 1 spiseskje 2 til 3 ganger daglig så lenge symptomene på forkjølelse og sår hals varer.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Hibiskus brukes tradisjonelt ikke i aromaterapi i form av eterisk olje, men ekstrakter og hydrolater fra planten inngår i produkter for hud og hår, og den milde duften kan brukes i rom for å skape en følelse av velvære. I kosmetikk er hibiskusekstrakt verdsatt for sine antioksidative og adstringerende egenskaper.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi brukes hibiskus hovedsakelig i form av standardiserte ekstrakter, som støtte i håndteringen av blodtrykk og dyslipidemi og som kilde til antioksidanter, alltid som supplement til konvensjonell behandling. Slike ekstrakter er vanligvis standardisert på innholdet av antocyaniner, som regnes som plantens viktigste virkestoffer, og forskrivningen må tilpasses individuelt av kvalifisert helsepersonell, som vurderer pasientens tilstand og mulige legemiddelinteraksjoner.

Funksjonell ernæring

Innen funksjonell ernæring verdsettes hibiskus for innholdet av antioksidanter, vitaminer og mineraler, og den inngår ofte i kosthold rettet mot hjerte- og karhelse og stoffskiftet, selv om dokumentasjonen om vektkontroll fortsatt er begrenset. Planten kan brukes i juicer, smoothies og andre retter som en måte å variere inntaket av bioaktive stoffer på.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Sikkerhetsadvarsel: hibiskus (Hibiscus sabdariffa) har en anerkjent mild blodtrykkssenkende effekt, noe som krever forsiktighet ved samtidig bruk av blodtrykksmedisiner og hos personer med lavt blodtrykk, på grunn av den samlede effekten. Hibiskus skal ikke brukes under graviditet, på grunn av risikoen for å stimulere livmoren, og det kreves også forsiktighet ved legemidler som omsettes i leveren, som paracetamol, på grunn av mulig påvirkning på farmakokinetikken. Små barn og ammende skal unngå konsentrerte tilberedninger, som sirup, ekstrakter, kapsler og svært sterk te.

Utenom disse tilfellene regnes moderat bruk av teen vanligvis som trygg for friske voksne. Tradisjonen beskriver hibiskus som emmenagog, det vil si menstruasjonsfremmende, med mulig innvirkning på hormonnivåene, noe som understreker rådet om å unngå den under svangerskapet, og ammende skal bare bruke teen under oppfølging av helsepersonell. Personer med lavt blodtrykk må være ekstra oppmerksomme, og den som har kjent allergi mot planter i malvefamilien, skal unngå hibiskus.

Vanlige bivirkninger

Bivirkninger av hibiskus er sjeldne og vanligvis milde, og de kan omfatte mage- og tarmplager som kvalme, luft i magen eller diaré, særlig ved høye doser. Hos noen kan blodtrykksfallet gi svimmelhet eller døsighet, og allergiske hudreaksjoner er uvanlige, men mulige hos følsomme personer.

Legemiddelinteraksjoner

På grunn av den blodtrykkssenkende effekten kan hibiskus forsterke virkningen av medisiner mot høyt blodtrykk og føre til et for kraftig blodtrykksfall, og den kan også påvirke vanndrivende legemidler og øke væsketapet. Det er rapportert at drikken endrer farmakokinetikken til enkelte legemidler, som paracetamol og klorokin, noe som kan endre effekten av disse medisinene. Den som bruker diabetesmedisiner, bør følge med på blodsukkeret, siden hibiskus kan ha en mild blodsukkersenkende effekt, og enhver kombinasjon med faste legemidler må drøftes med lege eller farmasøyt på forhånd.

Kuriositeter

Opprinnelse og spredning

Hibiskus (Hibiscus sabdariffa) er hjemmehørende i Vest-Afrika og nådde andre tropiske og subtropiske områder i verden, som Asia og Amerika, gjennom handel og migrasjon. Plantens tilpasningsevne og mangfoldet av bruksområder forklarer hvorfor den har fått så stor utbredelse og dyrkes i så ulike kulturer.

Kulinarisk bruk verden over

I tillegg til den medisinske bruken er hibiskus en allsidig råvare på kjøkkenet, og i Mexico er den grunnlaget for den populære drikken kjent som agua de flor de Jamaica. I Karibia, der planten kalles sorrel, er drikken laget av begerbladene en juletradisjon, mens hibiskus i Afrika blir til karkadeh i Sudan og zobo i Nigeria, forfriskende og næringsrike drikker. I India og Sørøst-Asia brukes bladene i salte retter som gongura pacchadi, og i Brasil er bladene, der kalt vinagreira, grunnlaget for arroz de cuxá, en typisk rett fra delstaten Maranhão.

Symbolikk og kultur

I noen kulturer symboliserer blomstene i slekten Hibiscus skjønnhet, kjærlighet og lidenskap, og i Polynesia pynter blomster fra prydarter i slekten håret og forbindes ofte med gjestfrihet. I visse tradisjoner drikkes hibiskuste ved ritualer og feiringer som et symbol på renselse og fornyelse.

Ofte stilte spørsmål

Kan hibiskuste hjelpe med vektnedgang?

Hibiskuste forbindes ofte med vektnedgang på grunn av de vanndrivende egenskapene og ryktet om å redusere hevelser, og noen studier antyder at den kan påvirke omsetningen av fett og karbohydrater. Likevel er drikken ingen mirakelløsning for vektnedgang, og for å gi noe resultat må den kombineres med et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Hva er den beste måten å lage hibiskuste på?

Den vanligste metoden er å trekke te på tørkede begerblader: til hver kopp kokende vann (ca. 200 ml) bruker du 1 til 2 teskjeer begerblader, slår av varmen, legger på lokk og lar teen trekke i 5 til 10 minutter før du siler den. Unngå å koke begerbladene i vannet lenge, fordi det kan bryte ned en del av virkestoffene.

Finnes det kontraindikasjoner for hibiskuste?

Ja, og hovedgrunnen er at hibiskus har en anerkjent mild blodtrykkssenkende effekt, noe som krever forsiktighet hos personer som har lavt blodtrykk eller bruker blodtrykksmedisiner, på grunn av den samlede effekten. Hibiskus skal ikke brukes under graviditet, på grunn av risikoen for å stimulere livmoren, små barn og ammende skal unngå konsentrerte tilberedninger, og personer som er allergiske mot planter i malvefamilien, skal ikke bruke den. Drikken kan også samvirke med vanndrivende legemidler, diabetesmedisiner og legemidler som omsettes i leveren, som paracetamol, og derfor anbefales det å rådføre seg med helsepersonell før regelmessig bruk.

Kan man drikke hibiskuste hver dag?

For friske voksne regnes moderat inntak av hibiskuste generelt som trygt, men vedvarende bruk i store mengder kan gi bivirkninger som et for kraftig blodtrykksfall eller mage- og tarmplager. Derfor er det lurt å ta pauser eller veksle med andre teer og holde mengdene moderate over tid.

Hvilken effekt har hibiskus på leveren?

Studier, for det meste gjort på dyr, antyder at hibiskus har leverbeskyttende aktivitet, som delvis tilskrives antocyaninene, men denne effekten er ennå ikke bekreftet på en konsistent måte hos mennesker. Den som har leversykdom eller bruker legemidler som omsettes i leveren, som paracetamol, skal bare bruke hibiskus under faglig oppfølging.

Kan gravide drikke hibiskuste?

Nei, rådet er å ikke bruke hibiskus under graviditet, på grunn av risikoen for å stimulere livmoren, siden tradisjonen beskriver planten som emmenagog, det vil si menstruasjonsfremmende. Under amming skal konsentrerte tilberedninger unngås, og selv teen skal bare drikkes etter råd fra helsepersonell.

Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.

Referanser og vitenskapelige studier

5 Siterte Kilder

Bevisnivå: 🥈 Moderat

Basert på 5 siterte kilder (5 Fagfellevurdert).

  1. PMC2023 Almajid A, et al. Exploring the Health Benefits and Therapeutic Potential of Roselle (Hibiscus sabdariffa) in Human Studies: A Comprehensive Review. Cureus. 2023.
  2. PMC2022 Hamrita B, et al. Phytochemical Analysis, Antioxidant, Antimicrobial, and Anti-Swarming Properties of Hibiscus sabdariffa L. Calyx Extracts: In Vitro and In Silico Modelling Approaches. Evid Based Complement Alternat Med. 2022.
  3. PMC2004 Kolawole JA, Maduenyi A. Effect of zobo drink (Hibiscus sabdariffa water extract) on the pharmacokinetics of acetaminophen in human volunteers. Eur J Drug Metab Pharmacokinet. 2004.
  4. PMC2022 Montalvo-González E, et al. Physiological Effects and Human Health Benefits of Hibiscus sabdariffa: A Review of Clinical Trials. Pharmaceuticals (Basel). 2022.
  5. PMC2018 Riaz G, Chopra R. A review on phytochemistry and therapeutic uses of Hibiscus sabdariffa L. Biomed Pharmacother. 2018.
Er oversettelseskvaliteten i denne artikkelen tilfredsstillende?
Hva synes du om denne artikkelen?
Gjennomsnittlig vurdering: -

Best vurdert

Sem dados.

Mest populære

Sem dados.

Last updated on

Hibiskus (Hibiscus sabdariffa): tradisjonell bruk, slik lager du teen, mild effekt på blodtrykket og kontraindikasjoner som graviditet og legemidler.

Natugreens

Natugreens

Herbs and Medicinal Teas