Cinnamomum camphora (L.) J.Presl / Kamfer, også kjent som kamfertre, er et stort, eviggrønt tre i familien Lauraceae. Det naturlige utbredelsesområdet omfatter varmtempererte og subtropiske strøk i Øst-Asia, som Kina, Taiwan, Vietnam, Korea og Japan, og arten har i århundrer også blitt dyrket i andre land, blant annet India. Kamfertreet er opphavet til kamfer og eterisk kamferolje, som er mye brukt utvortes i tradisjonelle preparater. Treet har alltid vært verdsatt både for det aromatiske treverket og for dette stoffet, som har stor medisinsk og industriell betydning.
Gjennom historien har kamfer hatt en fremtredende plass i den tradisjonelle medisinen i mange kulturer, nesten alltid i utvortes bruk som strakte seg fra lindring av muskelsmerter og lokale betennelser til bruk som insektmiddel. Fordi stoffet er svært giftig ved inntak, er bruken i dag begrenset til utvortes, lokal og fortynnet anvendelse, og den skal aldri omfatte spedbarn og små barn. Moderne forskning har undersøkt plantens ulike kjemotyper, som hver har sin egen kjemiske profil og sine spesifikke anvendelser innen farmakologi og parfymeindustri.
- Norsk: kamfer, kamfertre.
- Engelsk: camphor laurel, camphor tree, camphorwood.
- Fransk: arbre à camphre, camphre, camphrier, laurier-camphre.
- Italiensk: albero della canfora, canfora.
- Portugisisk: cânfora, canforeira.
- Spansk: alcanfor, alcanforero, árbol del alcanfor.
- Tysk: Kampferbaum, Kampferlorbeer.
Botaniske synonymer
I farmakologisk og kommersiell litteratur er Cinnamomum camphora (L.) J.Presl fortsatt det mest brukte navnet på denne arten. Den fylogenetiske revisjonen som Yang og medarbeidere publiserte i 2022, viste imidlertid at slekten Cinnamomum, slik den tidligere ble avgrenset, ikke utgjør en naturlig gruppe. Forfatterne gjeninnførte derfor slekten Camphora, der kamfertreet får navnet Camphora officinarum Nees. Navnene nedenfor forekommer som likeverdige i botanisk og farmakologisk litteratur, en taksonomisk kompleksitet som gjenspeiler plantens store utbredelse og regionale morfologiske variasjoner.
- Camphora officinarum Nees
- Laurus camphora L.
- Persea camphora (L.) Spreng.
Botanisk familie: Lauraceae
Cinnamomum camphora tilhører familien Lauraceae, en gruppe blomsterplanter som består av trær og busker, mange av dem aromatiske. Familien omfatter arter av stor økonomisk betydning, som laurbær (Laurus nobilis) og kanel (Cinnamomum verum). Plantene samler eteriske oljer i bladene, stenglene og fruktene, noe som gir dem markante aromaer og vekker interesse innen parfymeri og tradisjonell medisin.
Lauraceae finnes hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder og omfatter arter som brukes i matlaging, parfymeri og tradisjonelle helsesystemer. Mangfoldet av fytokjemiske forbindelser i disse plantene, som terpener og flavonoider, henger sammen med de biologiske aktivitetene som er observert i laboratoriet. Derfor er de gjenstand for vedvarende forskning innen fytokjemi og farmakologi.
Brukte deler til tilberedninger
- Bark
- Blader
- Eterisk olje, utvunnet ved destillasjon av bladene og treverket
- Treverk
Alle disse delene brukes som råstoff i preparater som utelukkende er til utvortes bruk. Kamfer og eterisk kamferolje er giftige ved inntak gjennom munnen, også i små mengder.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
- Avsvellende for nese og bronkier ved inhalasjon, kun hos voksne (tradisjonell bruk)
- Blåmerker og revmatiske smerter, ved utvortes påføring (tradisjonell bruk)
- Insektmiddel, laget av treverket og krystallene
- Insektstikk og kløe, kun på intakt hud
- Lindring av smerter i muskler og ledd ved lokal påføring
- Lokalt sirkulasjonsstimulerende, gjennom den hyperemiserende virkningen på huden
Disse bruksområdene tilhører den tradisjonelle overleveringen og gjelder utelukkende utvortes anvendelse. Eldre beretninger om innvortes bruk, som bruk som vindrivende middel mot tarmgass, er forlatt på grunn av stoffets giftighet ved inntak.
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor samler virkninger som tradisjonen og eksperimentelle studier tilskriver kamfer ved utvortes bruk, og de erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell.
- Analgetisk (lokal smertelindring ved utvortes påføring)
- Antiinflammatorisk (aktivitet observert i eksperimentelle studier)
- Antiseptisk (antimikrobiell aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Avsvellende (følelse av friere pust rapportert etter inhalasjon)
- Ekspektorerende (tradisjonelt brukt i dampinhalasjoner)
- Hyperemiserende (gir lokal rødme og varme i huden)
- Kløestillende (lokal lindring av kløe på intakt hud)
- Stimulerende (oppkvikkende virkning som tradisjonen tilskriver duften)
Fytokjemisk profil
Cinnamomum camphora er rik på flyktige forbindelser, særlig terpener, som står for den karakteristiske duften og for aktivitetene som er studert i planten. De eteriske oljene utvinnes ved dampdestillasjon av treverket og bladene. Arten har kjemotyper, det vil si trær av samme art som produserer oljer med ulik dominerende sammensetning. En studie av 750 blader skilte ut fem av dem, kamfer-, cineol-, linalool-, borneol- og isoborneoltypen, noe som påvirker de industrielle og tradisjonelle anvendelsene av hver olje.
I handelen med eteriske oljer bør man skille mellom tre kjemotyper, og den første er ct. kamfer, den tradisjonelle, der kamfer er hovedkomponenten. Ct. linalool, kjent som «ho wood», har en mildere duft, og ct. 1,8-cineol selges kommersielt som «ravintsara». Den sistnevnte blir ofte forvekslet på markedet med Ravensara aromatica, en annen botanisk art, og derfor bør etiketten på enhver olje oppgi både det vitenskapelige navnet og kjemotypen. De brune og gule oljefraksjonene, som inneholder safrol, er forbudt til kosmetisk og terapeutisk bruk fordi de regnes som kreftfremkallende, og de skal ikke inngå i noe preparat.
- 1,8-cineol (eukalyptol), hovedkomponent i kjemotypen som selges som ravintsara
- Borneol
- Isoborneol
- Kamfer, hovedkomponent i den tradisjonelle kjemotypen
- Linalool, hovedkomponent i kjemotypen kjent som ho wood
- Nerolidol
- Safrol, til stede i de brune og gule oljefraksjonene, som regnes som kreftfremkallende
Tilberedningsformer (kun utvortes bruk)
Alle tilberedningsformer av kamfer er til utvortes bruk, uten noen form for bruk gjennom munnen, og den regulatoriske referansegrensen i produkter til lokal bruk er 11 %. Velg så langt det er mulig ferdige produkter med oppgitt konsentrasjon på etiketten, siden de er tryggere enn hjemmelagde blandinger med usikker dosering.
- Balsamer og salver til utvortes bruk
- Eterisk olje fortynnet i vegetabilsk olje
- Grøtomslag på intakt hud
- Inhalasjon av damp, kun for voksne
- Tinkturer til utvortes innsmøring
Synergi med andre planter
Tradisjonell kombinasjon ved smerter i muskler og ledd
I preparater til utvortes bruk kombineres kamfer tradisjonelt med arnika (Arnica montana) og hvitpil (Salix alba) for å lindre smerter i muskler og ledd. Arnika, som i tradisjonen er kjent for betennelsesdempende og smertelindrende egenskaper, følger ofte den hyperemiserende virkningen til kamfer i salver og geler. Hvitpil, som er rik på salicin, bidrar med en ekstra smertelindrende virkning som tilskrives dette stoffet. Disse kombinasjonene gjelder bare for intakt hud, og heller ikke arnika skal inntas. Preparater med hvitpil bør unngås av personer som er allergiske mot salisylater eller bruker blodfortynnende legemidler.
Tradisjonell kombinasjon ved tette luftveier
Mot ubehaget i luftveiene ved forkjølelse kombineres kamfer tradisjonelt med eukalyptus (Eucalyptus globulus) og peppermynte (Mentha × piperita) i inhalasjoner og brystbalsamer. Eukalyptolen i eukalyptus og mentolen i peppermynte kommer i tillegg til kamferdampen i en blanding som tradisjonen bruker for å lindre tett nese og lette oppspytt. Denne bruken er begrenset til voksne, siden disse duftene ikke skal påføres nær ansiktet eller neseborene til spedbarn og små barn.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Tradisjonell balsam til utvortes bruk ved muskelsmerter
Denne balsamen til utvortes bruk brukes tradisjonelt av voksne for å lindre muskelsmerter og blåmerker. Tilberedningen går ut på å løse opp kamferpulver i en vegetabilsk olje, som kokosolje eller olivenolje, og varme blandingen forsiktig i vannbad til alt er oppløst. Andelen kamfer må holde seg under referansegrensen på 11 % av den ferdige blandingen, noe hjemmelagde preparater sjelden klarer å treffe nøyaktig. Rådfør deg derfor med helsepersonell eller en farmasøyt før du lager balsamen, eller velg et ferdig produkt med oppgitt konsentrasjon.
Når balsamen er avkjølt, skal den oppbevares i en lufttett beholder, tydelig merket og utilgjengelig for barn. Påfør en liten mengde på intakt hud over det smertefulle området og masser forsiktig til den er absorbert, to til tre ganger daglig. Ikke bruk den på sår, slimhinner, i ansiktet eller under bandasjer som tetter huden, og vask hendene grundig rett etter påføringen.
Tradisjonell dampinhalasjon ved tette luftveier
Denne inhalasjonen brukes tradisjonelt av voksne for å lindre følelsen av tett nese ved forkjølelse og influensa. Tilsett noen dråper eterisk kamferolje i en stor bolle med varmt, men ikke kokende vann, og dekk hodet med et håndkle. Pust inn dampen i 5 til 10 minutter med lukkede øyne og i komfortabel avstand fra vannet.
Tradisjonen gjentar prosedyren opptil to ganger daglig ved behov for å lette oppspytt og dempe hosten. Gjør aldri denne inhalasjonen på barn eller mens barn er til stede, hell ut vannet rett etter bruk og avbryt ved første tegn på svimmelhet, kvalme eller irritasjon.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
I aromaterapi verdsettes eterisk kamferolje for den stimulerende og oppkvikkende duften, som tradisjonen forbinder med mental klarhet, mindre tretthet og bedre konsentrasjon. Den kan spres i rommet i korte perioder eller påføres huden fortynnet i en bæreolje, i massasje rettet mot muskelspenninger og generelt velvære. Spredning bør unngås i rom der det oppholder seg spedbarn, små barn, gravide eller personer med epilepsi.
Fytoterapi
I fytoterapi inngår kamfer i formuleringer til utvortes bruk, som balsamer og salver mot muskelsmerter og ubehag ved forkjølelse. I disse formuleringene utnytter tradisjonen de smertelindrende, betennelsesdempende og avsvellende egenskapene som tilskrives stoffet. Kamfer brukes også i preparater som skal lindre kløe og lett irritasjon på intakt hud, alltid i kontrollerte konsentrasjoner og aldri gjennom munnen.
Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)
I tradisjonell kinesisk medisin er kamfer kjent som zhang nao og klassifiseres som et varmt og giftig stoff. Virkningen beskrives som oppadstigende, med fokus på hode, øyne og hud. De klassiske tekstene omtaler bruk for å «åpne åpningene» ved besvimelse, omtåket bevissthet og delirium. De beskriver også bruk for å drenere fuktighet, spre vind-fuktighet, lindre smerte og sette blodet i bevegelse ved tilstander som skabb, kløe og skader. Disse opptegnelsene beskriver logikken i kinesisk materia medica og er ingen anbefaling om bruk, ikke minst fordi en del av dem innebar innvortes bruk, noe som i dag er uakseptabelt. TKM selv anbefaler stor forsiktighet med stoffet på grunn av giftigheten.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Kamfer er giftig ved feil bruk, og alvorlige forgiftninger, også dødelige, er godt dokumentert i medisinsk litteratur, særlig hos små barn. Reglene nedenfor er derfor ikke bare anbefalinger, men ufravikelige vilkår for all kontakt med stoffet eller den eteriske oljen.
Advarsel om giftighet
- Oral bruk forbudt: ALDRI innta kamfer eller eterisk kamferolje gjennom munnen, fordi den dødelige dosen for barn er omtrent 1 gram og kan føre til kramper og død.
- Spedbarn og små barn: ALDRI bruk kamfer på spedbarn og små barn, og påfør det aldri nær ansiktet eller neseborene til små barn, på grunn av risikoen for apné og respirasjonskollaps.
- Utelukkende utvortes bruk: tillatt bruk er utelukkende utvortes, lokal og fortynnet, med en regulatorisk referansegrense på opptil 11 % i produkter til lokal bruk, og bruk gjennom munnen er forbudt.
- Sikker oppbevaring: oppbevares strengt utilgjengelig for barn, i en godt lukket og tydelig merket flaske, atskilt fra mat og legemidler som tas gjennom munnen.
- Brune og gule fraksjoner: de brune og gule oljefraksjonene, som inneholder safrol, er forbudt til kosmetisk og terapeutisk bruk fordi de regnes som kreftfremkallende, og de skal ikke brukes i noe preparat.
Ved utilsiktet inntak, eller ved symptomer som svimmelhet, oppkast, uro eller kramper etter enhver kontakt med kamfer, må du straks søke akutt medisinsk hjelp. Du kan også kontakte en giftinformasjonstjeneste, og det er lurt å ta med produktets emballasje, fordi tegn på forgiftning kan komme raskt.
Kontraindikasjoner
- Graviditet og amming: skal ikke brukes under graviditet og amming, på grunn av risikoen for giftvirkning på fosteret eller babyen.
- Barn: i tillegg til det absolutte forbudet hos spedbarn og små barn krever all bruk hos større barn veiledning fra helsepersonell.
- Epilepsi og kramper: personer som har hatt epilepsi eller kramper, bør unngå kamfer, som kan utløse eller forverre anfall.
- Skadet hud og slimhinner: skal ikke påføres skadet eller irritert hud, åpne sår eller slimhinner, fordi det systemiske opptaket og risikoen for giftvirkning øker.
- Leversykdom: personer med leversykdom bør bruke kamfer med forsiktighet og etter faglig veiledning, fordi kamfer omsettes i leveren.
Interaksjoner og forsiktighetsregler
Preparater som kombinerer kamfer med hvitpil, inneholder salisylatderivater og bør unngås av personer som bruker blodfortynnende legemidler eller er allergiske mot salisylater. Ved alle formuleringer til utvortes bruk bør man unngå å dekke området med bandasjer som tetter huden, påføre produktet på store deler av kroppen eller kombinere bruken med varmeputer. Slike situasjoner øker opptaket, og den som bruker legemidler fast, bør informere helsepersonell om bruken.
Bivirkninger
- Hudirritasjon: kan gi irritasjon, rødme eller svie i huden, særlig hos følsomme personer.
- Allergiske reaksjoner: kan i sjeldne tilfeller gi allergiske reaksjoner, som kontakteksem.
- Forgiftningssymptomer: ved inntak eller overdreven bruk kan svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast, uro, forvirring, kramper og respirasjonsdepresjon oppstå, og selv små mengder kan være dødelige for barn, med en dødelig dose for barn på omtrent 1 gram.
Kuriositeter
Opprinnelse og eldgammel handel
Kamfer har en lang historie med bruk og handel som går tilbake til gamle asiatiske sivilisasjoner, og stoffet var også en verdifull vare som røkelse og i religiøse ritualer. En oversiktsartikkel fra 2013 beskriver bruken som røykemiddel under svartedauden og ryktet som ettertraktet aromatisk tre i det gamle Egypt og Babylon. Den samme artikkelen fremhever verdien som ingrediens i parfymer og balsameringsvæsker. Århundrer senere, under den japanske kolonitiden, ble kamferhandelen en betydelig industri på Taiwan og et av tidens mest lønnsomme monopoler.
Hellige trær i Japan
I Japan regnes noen kamfertrær som hellige og æres, og et bemerkelsesverdig eksempel er det rundt 700 år gamle treet ved Kayashima stasjon. Det ble bevart og bygget inn i stasjonsbygningen etter at lokale beboere protesterte mot at det skulle fjernes, en episode som viser den dype kulturelle og åndelige tilknytningen til arten i enkelte regioner.
Industriell bruk av kamfer
I tillegg til de medisinske og aromatiske anvendelsene har kamfer spilt en viktig rolle i industrien som en sentral ingrediens i produksjonen av røyksvakt krutt og celluloid. Treverket fra kamfertreet er også verdsatt for sin insektavvisende egenskap. I dag kan kamfer dessuten fremstilles kjemisk, hovedsakelig fra terpentin, slik at man ikke lenger er avhengig av destillasjon av treverket alene.
Invaderende art og ansvarlig dyrking
Utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde kan kamfertreet etablere seg spontant, og arten er erklært invaderende i Australia. Data om den invaderende atferden er samlet i CABIs kompendium over invaderende arter. Når det gjelder dyrking i Brasil, frarådes planting uten at man først vurderer artens status i databaser for invasjonsrisiko, som Base Hórus, som samler informasjon om fremmede invaderende arter i landet.
Ofte stilte spørsmål
Er kamfer trygt til innvortes bruk?
Nei, kamfer og eterisk kamferolje skal aldri inntas, fordi inntak er giftig og kan gi svimmelhet, oppkast og kramper. Hos barn har omtrent 1 gram vært nok til å forårsake død. Tillatt bruk er utelukkende utvortes, lokal og fortynnet, med en referansegrense på 11 % i produkter til lokal bruk og med veiledning fra helsepersonell.
Hvordan brukes kamfer tradisjonelt på huden?
Tradisjonelt inngår kamfer i balsamer og salver som påføres intakt hud for å lindre muskelsmerter, blåmerker, insektstikk og kløe. Denne bruken bygger på de smertelindrende, betennelsesdempende og kløestillende egenskapene som tilskrives stoffet. Den hyperemiserende virkningen varmer området og stimulerer den lokale sirkulasjonen, men påføring skal aldri skje på sår, slimhinner, spedbarn eller i ansiktet til barn.
Hva skyldes den avsvellende følelsen av kamfer?
Den tradisjonelle forklaringen tilskriver virkningen dampens lett irriterende effekt på slimhinnene, som fremmer oppspytt og gir følelsen av friere pust. Derfor er kamfer en vanlig ingrediens i produkter til innsmøring og inhalasjon for voksne ved forkjølelse og influensa. Den samme dampen kan imidlertid gi apné og respirasjonskollaps hos små barn, som aldri skal utsettes for den nær ansiktet eller neseborene.
Kan kamfer brukes på spedbarn og barn?
Hos spedbarn og små barn er bruk forbudt, og påføring nær ansiktet eller neseborene kan gi apné og respirasjonskollaps. Alle produkter med kamfer må oppbevares strengt utilgjengelig for barn, siden utilsiktet inntak av omtrent 1 gram kan føre til kramper og død. All bruk hos større barn forutsetter veiledning fra helsepersonell.
Er ravintsara og ravensara samme plante?
Nei: ravintsara er handelsnavnet på oljen fra Cinnamomum camphora kjemotype 1,8-cineol, mens Ravensara aromatica er en annen botanisk art. De to forveksles ofte på markedet fordi navnene ligner. Når du kjøper en eterisk olje, bør du alltid sjekke det vitenskapelige navnet og kjemotypen på etiketten, noe som også hjelper deg å skille den tradisjonelle ct. kamfer fra ct. linalool, «ho wood», som har en mildere duft.
Kan alle fraksjoner av kamferolje brukes?
Nei, de brune og gule oljefraksjonene inneholder safrol, regnes som kreftfremkallende og er derfor forbudt til kosmetisk og terapeutisk bruk. Bare oljer med kjent opprinnelse, oppgitt sammensetning og uten disse fraksjonene bør brukes i preparater til utvortes bruk. De skal alltid fortynnes, i tråd med referansegrensen på 11 % kamfer i produkter til lokal bruk.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 10 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (8)
- PMC2013 Chen W, et al. Camphor–a fumigant during the Black Death and a coveted fragrant wood in ancient Egypt and Babylon–a review. Molecules. 2013.
- PMC2017 Guo X, et al. Molecular differentiation of five Cinnamomum camphora chemotypes using desorption atmospheric pressure chemical ionization mass spectrometry of raw leaves. Sci Rep. 2017.
- PMC2022 Lee SH, et al. Phytochemistry and Applications of Cinnamomum camphora Essential Oils. Molecules. 2022.
- PMC2004 Love JN, et al. Are one or two dangerous? Camphor exposure in toddlers. J Emerg Med. 2004.
- PMC2006 Manoguerra AS, et al. Camphor Poisoning: an evidence-based practice guideline for out-of-hospital management. Clin Toxicol (Phila). 2006.
- PMC2022 Yang Z, et al. Phylogeny and taxonomy of Cinnamomum (Lauraceae). Ecol Evol. 2022.
- PMC2004 Love JN, Sammon M. Are one or two dangerous? Camphor exposure in toddlers. J Emerg Med. 2004.
- PMC2006 Manoguerra AS, Erdman AR, et al. Camphor Poisoning: an evidence-based practice guideline for out-of-hospital management. Clin Toxicol (Phila). 2006.
Supplerende Lesning (2)
- 2022 CABI. Cinnamomum camphora (camphor laurel). CABI Compendium. 2022.
- 2009 Hempen CH, Fischer T. A Materia Medica for Chinese Medicine. Elsevier. 2009.
