Commiphora myrrha (Myrra): egenskaper og fordeler

Commiphora myrrha (Nees) Engl. / Myrra, kjent som myrra og i handelen ofte omtalt som somalisk myrra, er en tornete busk eller et lite tre i familien Burseraceae. Den stammer fra tørre områder i Øst- og Nordøst-Afrika og på Den arabiske halvøy, der den i årtusener har vært verdsatt for den aromatiske harpiksen som bærer samme navn. Gjennom historien har harpiksen vært brukt i religiøse ritualer, ved balsamering og fremfor alt i tradisjonell medisin, som tilskriver den betennelsesdempende, antiseptiske og antimikrobielle egenskaper. Disse egenskapene undersøkes i dag i laboratorie- og dyrestudier, ettersom harpiksen som siver naturlig ut av barken, inneholder en rekke bioaktive forbindelser.

Myrraens betydning går på tvers av kulturer og epoker, og den nevnes i gamle egyptiske, greske, romerske og kinesiske tekster som legemiddel, parfyme og offergave. I moderne tid har forskningen tatt for seg mange av disse tradisjonelle bruksområdene og pekt på mulige farmakologiske og kosmetiske anvendelser, selv om det meste av dokumentasjonen fortsatt kommer fra in vitro-forsøk og dyremodeller, ikke fra solide kliniske studier på mennesker. Det komplekse fytokjemiske innholdet, med terpenoider, flyktige oljer, harpikser og gummistoffer, gjør Commiphora myrrha til et vedvarende studieobjekt i jakten på nye naturprodukter.

Folkelige og internasjonale navn

De folkelige navnene på myrra varierer lite mellom språkene, fordi nesten alle går tilbake til den samme semittiske roten knyttet til harpiksens bitre smak. Noen av dem viser til geografisk opprinnelse eller handelstype, slik som somalisk myrra og herabolmyrra.

• Norsk: myrra, somalisk myrra.
• Engelsk: common myrrh, gum myrrh, herabol myrrh, myrrh, Somali myrrh.
• Fransk: myrrhe.
• Italiensk: mirra.
• Portugisisk: mirra, mirra-árabe, mirra-comum, mirra-herabol, mirra-somali.
• Spansk: mirra, mirra del Yemen, mirra somalí.
• Tysk: Echte Myrrhe, Myrrhe.

Botaniske synonymer

De botaniske synonymene for Commiphora myrrha gjenspeiler hvor komplisert klassifiseringen av arten har vært gjennom historien, ettersom den er beskrevet under ulike slekter og varieteter før dagens aksepterte navn, Commiphora myrrha (Nees) Engl., ble etablert. Å kjenne disse navnene er viktig for å identifisere arten presist i botaniske og farmakologiske studier, særlig fordi mye av den medisinske litteraturen, også arbeider om toksisitet og legemiddelinteraksjoner, omtaler planten som Commiphora molmol. Det sikrer konsistens i forskningen og i lesingen av sikkerhetsdataene.

• Balsamea myrrha Baill.
• Balsamea playfairii Engl.
• Balsamodendrum myrrha T.Nees
• Balsamodendrum simplicifolium Baker
• Commiphora coriacea Engl.
• Commiphora cuspidata Chiov.
• Commiphora habessinica var. grossedentata Chiov.
• Commiphora molmol (Engl.) Engl.
• Commiphora myrrha var. molmol (Engl.) Engl.
• Commiphora myrrha var. myrrha
• Commiphora playfairii (Engl.) Engl.

Botanisk familie: Burseraceae

Familien Burseraceae, kjent som røkelse- og myrrafamilien, omfatter flere hundre arter av trær og busker i tropiske og subtropiske strøk, og slekten Commiphora alene teller mer enn 150 arter, hovedsakelig i Afrika, på Den arabiske halvøy og i India. Gruppen kjennetegnes av aromatiske harpikser som skilles ut fra barken og har en fremtredende plass i tradisjonell medisin og parfymeindustrien, og mange av plantene er tilpasset tørre miljøer, med tykke stammer og bark som flasser av i tynne lag.

Commiphora myrrha er et fremtredende eksempel på familien og deler med sine slektninger evnen til å produsere oleogummiharpikser rike på terpenoider. Den økonomiske og medisinske betydningen av Burseraceae henger sammen med mangfoldet av bioaktive forbindelser i disse harpiksene, et tema for omfattende fytokjemiske og farmakologiske studier som beskriver betennelsesdempende, antimikrobielle og antioksidative aktiviteter, observert hovedsakelig i laboratoriet og verdsatt i en rekke tradisjonelle og kosmetiske anvendelser.

Brukte deler til te og tilberedninger

Den viktigste delen av Commiphora myrrha som brukes medisinsk, er harpiksen. Den samles inn når den siver naturlig ut av barken eller etter at det er skåret snitt i stammen, og stivner i luften til rødbrune dråper. Harpiksen kan bearbeides på flere måter til ekstrakter, tinkturer, eterisk olje og andre preparater, og nesten alle tradisjonelle og kommersielle produkter stammer fra den, mens bruk av andre plantedeler bare forekommer i spesifikke og dårlig dokumenterte etnobotaniske sammenhenger.

• Eterisk olje (fremstilt ved destillasjon av harpiksen)
• Harpiks (oleogummiharpiks som skilles ut fra barken)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Myrra har en lang og dokumentert brukshistorie i mange kulturer, fra det gamle Egypt til de tradisjonelle medisinsystemene i Asia og Afrika, og ble verdsatt ikke bare for sine medisinske anvendelser, men også for sin rolle i religiøse ritualer, i kosmetikk og som røkelse. Bruksområdene nedenfor gjenspeiler kunnskap som er gått i arv gjennom generasjoner, og er ikke det samme som dokumenterte indikasjoner, ettersom flere av dem fortsatt mangler bekreftelse i godt gjennomførte kliniske studier.

• Antiseptisk munnskyll ved tannkjøttbetennelse og munnsår (tradisjonell bruk)
• Bakterie- og virusinfeksjoner (tradisjonell bruk)
• Balsamering (det gamle Egypt)
• Emmenagogum, for å stimulere menstruasjonen (tradisjonell bruk og grunnen til at planten bør unngås under graviditet)
• Heling av sår og hudsår (tradisjonell utvortes bruk)
• Insektsavvisende middel
• Parasittsykdommer, som innvollsorm, schistosomiasis og fasciolose (tradisjonell bruk, med kliniske studier som har gitt sprikende resultater)
• Seremoniell røkelse og parfymeri
• Smerter og betennelse i ledd og ved revmatiske plager (tradisjonell bruk)
• Soppinfeksjoner, som candidainfeksjon og fotsopp (tradisjonell bruk)
• Støtte for fordøyelsen ved mage-tarm-plager (tradisjonell bruk)

Terapeutiske egenskaper

Commiphora myrrha har et bredt spekter av egenskaper som tradisjonen tilskriver den, og en del av dem undersøkes i moderne studier, nesten alltid i laboratorieforsøk eller på dyr. Aktivitetene knyttes til samspillet mellom de mange fytokjemiske forbindelsene, særlig den antimikrobielle og betennelsesdempende virkningen, som forklarer myrraens plass i urtemedisinen, spesielt i munn- og hudpleie, selv om ingen av dem erstatter medisinsk behandling av en diagnostisert sykdom.

• Adstringerende (trekker sammen vev og slimhinner, grunnlaget for den tradisjonelle bruken i munnskyll)
• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratorieforsøk)
• Antimikrobiell (hemmer veksten av mikroorganismer i laboratorieforsøk)
• Antimykotisk (aktivitet observert in vitro, også mot Candida albicans)
• Antioksidant (nøytraliserer frie radikaler i in vitro-forsøk)
• Antiparasittær (aktivitet undersøkt mot Trichomonas vaginalis og Fasciola i foreløpige studier)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiseptisk (tradisjonelt brukt til rengjøring av levende vev og slimhinner)
• Antiviral (foreløpig aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Betennelsesdempende (effekt observert i laboratorie- og dyrestudier)
• Blodsukkersenkende (effekt observert i dyrestudier, og grunn til forsiktighet for den som bruker diabetesmedisiner)
• Fordøyelsesfremmende (tradisjonelt brukt som støtte for fordøyelsen)
• Hostedempende (tradisjonelt brukt for å lindre hoste)
• Immunmodulerende (påvirkning av immunsystemet observert i foreløpige studier)
• Karminativ (tradisjonelt brukt mot luft i mage og tarm)
• Krampeløsende (tradisjonelt brukt for å lindre kolikk og muskelkramper)
• Leverbeskyttende (effekt observert i dyrestudier)
• Lipidsenkende (reduksjon av blodlipider observert i dyrestudier)
• Menstruasjonsfremmende (tradisjonelt brukt for å stimulere menstruasjonen)
• Nevrobeskyttende (effekt undersøkt i laboratoriestudier)
• Ormedrivende (tradisjonelt brukt mot innvollsorm, med studier som har gitt sprikende resultater)
• Slimløsende (tradisjonelt brukt for å løsne slim i luftveiene)
• Smertestillende (smertelindring beskrevet i tradisjonen og observert i dyrestudier)

Fytokjemisk profil

Mangfoldet av aktiviteter som tilskrives myrra, gjenspeiler en rik og variert fytokjemisk sammensetning, ettersom harpiksen fra Commiphora myrrha er en blanding av flyktig olje, egentlig harpiks og gummi, hver fraksjon med sitt eget sett av bioaktive forbindelser. Gummien inneholder særlig polysakkarider og proteiner, mens oljen og harpiksen samler flere klasser av terpenoider, fremfor alt furanoseskviterpener, som regnes som hovedårsaken til den karakteristiske duften og til en stor del av de farmakologiske virkningene som er studert. Forbindelser som er typiske for andre arter i slekten, som guggulsterolene i guggul, skal ikke tilskrives myrra uten spesifikk analytisk bekreftelse.

• 2-tert-butyl-1,4-naftokinon
• 4-O-metylglukuronsyre
• Alfa-amyrin (3-epi-α-amyrin)
• Alfa-amyron
• Alfa-kamforen
• Arabinose
• Benzenmetanol
• Beta-sitosterol
• Commiferin
• Commiforinsyrer (α, β og γ)
• Curzeren
• Dipenten
• Elemol
• Estere
• Eugenol
• Flavonoider
• Flyktig olje (eterisk olje)
• Furanodien
• Furanoeudesma-1,3-dien
• Furanoseskviterpenoider (av elemantypen, eudesmantypen og guaiantypen)
• Galaktose
• Harpikser
• Heerabolen
• Heerabomyrroler (α og β)
• Kadinen
• Kampesterol
• Kanelaldehyd (cinnamaldehyd)
• Kolesterol
• Kresol (m-kresol)
• Lignaner
• Limonen
• Lindestren
• Mentofuran
• Myrcen
• Pinen
• Polysakkarider
• Proteiner
• Seskviterpener
• Seskviterpenlaktoner
• Terpenoider (monoterpenoider, seskviterpenoider, diterpenoider og triterpenoider)
• Xylose

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Myrra kan brukes i ulike tilberedningsformer, avhengig av formålet og hvordan den skal brukes, og harpiksen, som er hovedråvaren, gjør det mulig å trekke ut forbindelsene med ulike metoder. Det gir produkter med svært forskjellige konsentrasjoner og bruksmåter. De vanligste preparatene er tinkturer, ekstrakter og eterisk olje, som hovedsakelig brukes til munnskyll, gurgling og påføring på huden, mens kapsler, tabletter og avkok forekommer sjeldnere og krever større forsiktighet fordi de er til innvortes bruk.

• Avkok (av harpiksen)
• Eterisk olje
• Flytende ekstrakt
• Kapsler
• Pulver (av harpiksen)
• Tabletter
• Tinktur
• Tørrekstrakt

Det finnes ingen standardisert og validert dose for innvortes bruk av myrra, og derfor oppgir ikke denne artikkelen mengder for te, kapsler eller ekstrakter. Den generelle anbefalingen, i tråd med tilgjengelige toksisitetsdata, er å foretrekke munnskyll, gurgling og fortynnet utvortes bruk, og å begrense innvortes bruk til små doser over kort tid, alltid i samråd med helsepersonell som kan tilpasse form og konsentrasjon til hvert enkelt tilfelle.

Harpiksen er bare delvis løselig i vann, slik at et avkok bare trekker ut en del av forbindelsene, mens tinkturer og standardiserte ekstrakter varierer mye i konsentrasjon fra produsent til produsent. Det understreker behovet for å følge etiketten og rådføre seg med helsepersonell før bruk. Den eteriske oljen er svært konsentrert og skal bare brukes fortynnet i vegetabilsk olje eller i diffuser, aldri ufortynnet på huden og aldri innvortes uten faglig veiledning.

Synergi med andre planter

Kombinasjonene nedenfor hører til den tradisjonelle bruken og folkemedisinen og beskriver hvordan myrra ofte settes sammen med andre planter, uten at det finnes klinisk dokumentasjon for en samlet effekt for noen av dem.

Myrra og røkelse ved smerter og betennelse

Kombinasjonen av myrra (Commiphora myrrha) og røkelse (Boswellia serrata eller Boswellia carterii) er en av de mest klassiske i tradisjonell medisin, også i den kinesiske, der de to harpiksene kalles Mo Yao og Ru Xiang. Begge inneholder forbindelser som er studert for betennelsesdempende aktivitet, som boswelliasyrene i røkelse og terpenoidene i myrra, og paret brukes tradisjonelt ved smerter og betennelse i leddene, som artritt og artrose. Hypotesene om at de virker gjennom utfyllende mekanismer og metabolske veier, venter fortsatt på bekreftelse i kliniske studier.

Myrra og aloe vera til hudpleie

Myrra, som tradisjonelt forbindes med antisepsis og sårheling, kombineres ofte med gel fra Aloe vera i utvortes preparater som tradisjonelt brukes på små sår, overfladiske hudsår, lette brannskader, kutt og hudirritasjoner. Aloe vera-gelen, som er rik på polysakkarider og enzymer, verdsettes for å gi fuktighet og støtte hudens fornyelse, mens myrra bidrar med den antimikrobielle og betennelsesdempende aktiviteten som er observert i laboratoriet. Det er lurt å teste blandingen på et lite hudområde før bruk, siden harpiksen kan gi kontaktdermatitt.

Myrra og solhatt for luftveiene

I folkemedisinen kombineres myrra med rød solhatt (Echinacea purpurea) i perioder med økt mottakelighet for influensa, forkjølelse og andre infeksjoner i de øvre luftveiene, særlig i form av gurglevann. Myrra bidrar med den antimikrobielle og antivirale aktiviteten som er observert i laboratoriestudier, mens solhatt studeres for sin påvirkning på immunceller som makrofager og lymfocytter, men kombinasjonen er fortsatt en tradisjonell praksis uten kliniske forsøk som bekrefter en ekstra nytte.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Tilberedningene nedenfor beskriver tradisjonelle måter å bruke myrra på og legger vekt på utvortes bruk, som er den tryggeste ifølge tilgjengelige data. De erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell ved vedvarende symptomer eller en allerede diagnostisert sykdom.

Munnskyll og gurgling med myrratinktur

Tilberedning som tradisjonelt brukes ved tannkjøttbetennelse, munnsår, sår hals og andre irritasjoner i munnen: bland noen dråper myrratinktur i et halvt glass lunkent vann, eller bruk et svakt, avkjølt avkok av harpiksen, og skyll munnen og gurgle noen ganger om dagen uten å svelge væsken.

Innholdsstoffene i harpiksen knyttes til den antiseptiske og adstringerende virkningen som forklarer denne tradisjonelle bruken. Avbryt bruken hvis det oppstår svie eller irritasjon i slimhinnen, og oppsøk tannlege eller lege hvis blødende tannkjøtt, sår hals eller munnsår varer i mer enn to uker.

Myrrakompress til bruk på huden

Tradisjonell bruk på små sår, overfladiske hudsår, lette brannskader og irriterte hudområder: lag et konsentrert avkok av harpiksen eller bland tinkturen i kokt, avkjølt vann, dypp et rent gasbind i væsken og legg det på stedet i 15 til 20 minutter, noen ganger om dagen.

Før første gangs bruk bør du påføre litt av væsken på et lite hudområde og vente noen timer, siden harpiksen og oljen kan gi kontaktdermatitt. Husk også at dype eller infiserte sår, og sår som ikke gror i løpet av forventet tid, skal vurderes av helsepersonell.

Innvortes bruk med faglig oppfølging

Ved fordøyelsesbesvær som luft i magen eller kolikk bruker tradisjonen myrra gjennom munnen i form av kapsler, tabletter eller standardiserte ekstrakter, en bruk som alltid bør skje etter råd fra helsepersonell, som fastsetter mengden ut fra produktets konsentrasjon og den enkeltes helsetilstand.

Det er de karminative og krampeløsende egenskapene som tilskrives harpiksen, som ligger bak denne tradisjonelle bruken. Fordi høye doser kan gi diaré og i dyrestudier har ført til forandringer i nyrer og hjerte, bør innvortes bruk begrenses til små doser over kort tid, uten selvmedisinering og med munnskyll og utvortes bruk som førstevalg når det er mulig.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Eterisk myrraolje verdsettes i aromaterapi for sin varme, harpiksaktige duft, som tradisjonen forbinder med avslappende, meditative og rensende virkninger. Innånding via diffuser eller fordamper brukes for å skape en rolig atmosfære, lindre følelsen av stress og ledsage meditasjon, og oljen brukes også i massasje, alltid fortynnet i vegetabilsk olje, for å løse opp muskelspenninger og fremme generelt velvære. Den bør unngås under graviditet, og blandingen bør først testes på et lite hudområde.

Vestlig urtemedisin

I vestlig urtemedisin brukes myrra hovedsakelig ved lette betennelser og infeksjoner, og den mest etablerte bruken er innen munnhelse, i tinkturer ved tannkjøttbetennelse, munnsår og halsbetennelse, i tillegg til støtte for fordøyelsen. Den antimikrobielle aktiviteten som er observert i laboratoriet, forklarer hvorfor den ofte inngår i utvortes preparater for hud og slimhinner, men ved etablerte hud- eller parasittinfeksjoner skal den bare brukes som et supplement til konvensjonell behandling og etter faglig veiledning.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

I tradisjonell kinesisk medisin kalles myrra Mo Yao og klassifiseres som en urt som setter blodet i bevegelse, lindrer smerte og fremmer heling, og innenfor dette systemet brukes den ved blodstagnasjon, smerter etter skader, hevelser, sår og hudsår. Den kombineres ofte med røkelse (Ru Xiang) og brukes innvortes eller utvortes ved tilstander som artritt, skader og gynekologiske plager, noe som viser hvor allsidig den er i denne tusenårige tradisjonen, der begrepene ikke tilsvarer diagnosene i vestlig medisin direkte.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Selv om myrra er mye brukt og vanligvis tolereres godt ved utvortes bruk og i små mengder, finnes det kontraindikasjoner, interaksjoner og bivirkninger som må tas i betraktning før all bruk, særlig i risikogruppene. Det anbefales å rådføre seg med helsepersonell før man starter innvortes bruk, og den generelle sikkerhetsregelen er å bruke myrra innvortes bare i små doser og over kort tid, med munnskyll og utvortes bruk som førstevalg.

Kontraindikasjoner

• Barn: det mangler avgjørende studier av myrraens sikkerhet hos barn, og innvortes bruk hos barn bør unngås uten veiledning fra barnelege.
• Diabetes: siden det er observert blodsukkersenkende effekt hos dyr, må personer med diabetes følge nøye med på blodsukkeret og snakke med legen før de bruker myrra gjennom munnen.
• Graviditet og amming: bør unngås under graviditet, på grunn av myrraens tradisjonelle bruk som emmenagogum og den livmorstimulerende (uterotone) aktiviteten som er observert i dyrestudier, og bør også unngås under amming, en periode det ikke finnes tilstrekkelige sikkerhetsdata for.
• Hjerte- og nyresykdom: innvortes bruk i høye doser har ført til forandringer i nyrer og hjerte i dyrestudier, og derfor bør personer med hjerte- eller nyresykdom unngå myrra gjennom munnen uten medisinsk oppfølging.
• Kirurgi: det anbefales å slutte med myrra minst to uker før enhver operasjon, på grunn av mulig påvirkning av blodets koagulasjon og av effekten til blodfortynnende legemidler.

Bivirkninger

• Forandringer i nyrer og hjerte: i dyrestudier førte høye doser myrra gjennom munnen til forandringer i nyrene og hjertet, et funn som ligger til grunn for anbefalingen om innvortes bruk bare i små doser og over kort tid.
• Kontaktdermatitt: harpiksen og oljen kan gi kontaktdermatitt, og andre allergiske reaksjoner, som hudutslett, kan oppstå etter utvortes bruk eller, mer sjelden, etter innvortes bruk.
• Mage-tarm-plager: innvortes bruk i høye doser kan gi diaré, i tillegg til kvalme, oppkast og magesmerter.

Legemiddelinteraksjoner

• Blodfortynnende legemidler: det foreligger en kasusrapport om påvirkning av warfarin, med redusert blodfortynnende effekt, og derfor bør den som bruker warfarin eller andre antikoagulantia, være forsiktig og bare bruke myrra i samråd med legen, som kan følge opp koagulasjonsprøvene.
• Blodsukkersenkende legemidler: på grunn av den blodsukkersenkende effekten som er observert hos dyr, kan myrra forsterke virkningen av diabetesmedisiner og føre til for lavt blodsukker, noe som krever forsiktighet og overvåking av blodsukkeret.

Eterisk myrraolje er mye mer konsentrert enn harpiksen og skal verken svelges eller påføres ufortynnet på huden, og gravide, ammende og barn bør også unngå den i aromaterapi uten faglig veiledning. Ved uventede symptomer, som vedvarende diaré, hjertebank, hevelse eller kraftig hudirritasjon, skal bruken avsluttes og helsepersonell oppsøkes.

Ikke forveksle med andre Commiphora-arter

Myrra (Commiphora myrrha) må skilles fra andre harpikser i samme slekt som også omsettes som medisinplanter, særlig abessinsk myrra (Commiphora erythraea) og guggul (Commiphora wightii), som begge har egne kjemiske profiler, tradisjonelle bruksområder og sikkerhetsdata. Opplysningene i denne artikkelen gjelder bare Commiphora myrrha, og egenskaper som tilskrives guggul, for eksempel de som knyttes til guggulsterolene, eller abessinsk myrra, skal ikke overføres til den. Det samme gjelder når du velger et produkt: sjekk alltid det vitenskapelige navnet på etiketten.

Kuriositeter

Med sin tusenårige historie har myrra samlet mange kuriositeter og historiske fakta som plasserer den blant de mest kjente medisinplantene i antikken, fra omtalen i religiøse tekster til rollen i kulturelle og medisinske skikker i en rekke sivilisasjoner. Harpiksen ble verdsatt av konger og prester og vekker fortsatt interesse hos forskere og hos dem som studerer naturmedisin, både for sin historiske verdi og for sin særegne kjemi.

• Antikkens medisin: leger som Galen og Dioskorides beskrev bruk av myrra ved en rekke plager, fra fordøyelsesproblemer til sår og infeksjoner.
• Bibelsk gave: myrra er en av de tre gavene de vise menn ga Jesus ved fødselen, ifølge Matteusevangeliet, og den kristne tradisjonen tolker den som et symbol på hans dødelighet.
• Bruk i TKM: i tradisjonell kinesisk medisin kombineres myrra ofte med røkelse i formler som tradisjonelt brukes ved smerter, betennelser og skader, og den verdsettes for evnen, ifølge dette systemet, til å sette blodet i bevegelse og løse opp stagnasjon.
• Egyptisk balsamering: i det gamle Egypt var myrra en viktig ingrediens i balsameringen, takket være de antiseptiske og konserverende egenskapene som bidro til å bevare likene.
• Etymologi: navnet «myrra» kommer fra det arabiske ordet «murr», som betyr «bitter», med henvisning til harpiksens karakteristiske smak.
• Parfyme og røkelse: i antikken var myrra en verdifull handelsvare som ble brukt til parfymer, aromatiske oljer og røkelse til religiøse ritualer og renselsesritualer.

Ofte stilte spørsmål

Myrra er mest kjent for harpiksen, men brukes også i hjemmelagde teer og avkok, og derfor er det vanlig med spørsmål om tilberedning, mengde og sikkerhet. Svarene nedenfor er ment å bidra til bevisst bruk.

Hvordan lager man te av myrra?

Te av myrra er egentlig et avkok: tradisjonelt kokes en liten mengde pulverisert eller oppdelt harpiks i vann i noen minutter, siles og drikkes lunken, eventuelt søtet med honning. Fordi harpiksen bare er delvis løselig i vann og det ikke finnes noen standardisert dose, bør mengde og brukstid avtales med helsepersonell. For munn og hals er det tryggest å bruke det samme avkoket, avkjølt, til munnskyll og gurgling.

Hva er en passende mengde te av myrra?

Det finnes ingen standardisert og validert mengde for te av myrra, og folkelige anbefalinger varierer mye fra kilde til kilde. Av sikkerhetshensyn bør innvortes bruk begrenses til små doser over kort tid, med umiddelbar stans ved eventuelle bivirkninger, og individuell veiledning fra helsepersonell er nødvendig, særlig for personer som har en sykdom eller bruker legemidler.

Kan barn bruke te av myrra?

Te av myrra anbefales ikke til barn uten medisinsk oppfølging, fordi det mangler avgjørende studier av plantens sikkerhet hos barn. Det klokeste er å unngå innvortes bruk og rådføre seg med barnelege eller en kvalifisert urteterapeut før all bruk, også munnskyll, som forutsetter at barnet kan la være å svelge væsken.

Kan myrra brukes under graviditet og amming?

Myrra bør unngås under graviditet, både på grunn av den tradisjonelle bruken som emmenagogum og den livmorstimulerende aktiviteten som er observert i dyrestudier, og også under amming, en periode det ikke finnes sikkerhetsdata for. Gravide og ammende bør snakke med legen før de bruker produkter som inneholder myrra, også eterisk olje i aromaterapi.

Gir te av myrra bivirkninger?

Ja, for mye te av myrra kan gi diaré, kvalme, oppkast og magesmerter, og i dyrestudier har høye doser gjennom munnen ført til forandringer i nyrer og hjerte. Allergiske reaksjoner, som kontaktdermatitt, kan også forekomme, så bruken bør avbrytes ved de første tegnene på bivirkninger, og personer med eksisterende sykdommer må være ekstra forsiktige.

Kan te av myrra gi interaksjoner med legemidler?

Ja, det foreligger en kasusrapport der myrra reduserte den blodfortynnende effekten av warfarin, og dyrestudier tyder på en blodsukkersenkende effekt som kan komme i tillegg til virkningen av diabetesmedisiner. Hvis du bruker legemidler, særlig blodfortynnende eller blodsukkersenkende, bør du rådføre deg med lege eller farmasøyt før du drikker te av myrra, slik at du unngår uønskede interaksjoner.