Commiphora erythraea (Ehrenb.) Engl. / Abessinsk myrra
Commiphora erythraea, kjent som abessinsk myrra eller opoponax, er et harpiksrikt tre i familien Burseraceae, hjemmehørende i de tørre områdene i det nordøstlige Afrika og på Den arabiske halvøy. Treet har i årtusener vært verdsatt for den aromatiske harpiksen som siver ut av barken. Slekten Commiphora har en fremtredende plass i systemer som tradisjonell kinesisk medisin, ayurveda og arabisk medisin. Harpiksen fra denne arten nevnes i folkelige kilder i forbindelse med skader, betennelser, mage- og tarmplager og infeksjoner, bruksområder som tradisjonen viderefører uten at de er klinisk bekreftet. Det fytokjemiske innholdet, rikt på terpenoider og furanoseskviterpenoider, er undersøkt i laboratoriet, der ekstrakter og isolerte forbindelser har vist antiinflammatorisk, antioksidativ og antimikrobiell aktivitet. Resultatene er interessante for moderne forskning, men gir foreløpig ikke grunnlag for bruksanbefalinger hos mennesker.
- Norsk: Abessinsk myrra, opoponax, søt myrra.
- Engelsk: Abyssinian Myrrh, Opoponax, Sweet Myrrh.
- Fransk: Myrrhe d’Abyssinie, Opoponax.
- Italiensk: Mirra Abissina, Opoponaco.
- Portugisisk: Mirra da Abissínia, Mirra Doce, Opoponax (BR); Mirra da Abissínia (PT).
- Spansk: Mirra Abisinia, Opopónaco.
- Tysk: Abessinische Myrrhe, Opoponax.
Navnet opoponax, som går igjen i nesten alle språk, stammer fra parfymehandelen og brukes ikke bare om denne arten, slik det forklares nærmere under kuriositetene. Derfor er det vitenskapelige navnet den sikreste måten å identifisere harpiksen på.
Botaniske synonymer
Det aksepterte botaniske navnet på arten er Commiphora erythraea (Ehrenb.) Engl. Forkortelsen i parentes viser at artsepitetet først ble publisert av Ehrenberg og senere overført til slekten Commiphora av Engler. Gjennom historien har slektens taksonomi samlet opp motstridende navn, og skillet mellom artene som gir myrra og opoponax, er ofte uklart i eldre litteratur. Derfor oppgis enkelte vitenskapelige navn som synonymer uten at likestillingen holder i dagens klassifikasjoner:
- Commiphora kataf (Forssk.) Engl.: navn knyttet til opoponax i eldre verk, men det er ikke enighet om at det tilsvarer C. erythraea.
- Commiphora opobalsamum (L.) Engl.: feilaktig oppgitt som synonym; navnet viser til gileadbalsam, som i dag regnes som Commiphora gileadensis.
Ved tvil lønner det seg å sjekke det vitenskapelige navnet i oppdaterte taksonomiske databaser før man sammenligner studier eller produkter, fordi ett og samme handelsnavn kan svare til ulike arter i slekten.
Botanisk familie: Burseraceae
Commiphora erythraea tilhører familien Burseraceae, kjent som røkelse- og myrrafamilien. Gruppen omfatter harpiksrike trær og busker som hovedsakelig forekommer i tropiske og subtropiske strøk i Afrika, Asia og Amerika. Artene i denne familien av blomsterplanter kjennetegnes ved at de produserer aromatiske harpikser, som myrra og røkelse, som er mye brukt i parfymeri, tradisjonell medisin og religiøse ritualer. Harpikskanaler i bark og ved er et særtrekk ved gruppen og ligger til grunn for dens økonomiske og medisinske betydning.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Harpiks (gummiharpiks)
Det som brukes, er gummiharpiksen som renner ut av barken når stammen skades, og som stivner i kontakt med luft før den samles inn i biter. Av harpiksen utvinnes eterisk olje ved destillasjon, til bruk i parfymeri og aromaterapi, mens tinkturer, ekstrakter og salver lages av råmaterialet.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor hører til den tradisjonelle overleveringen hos folk i opprinnelsesområdet og i systemer som bruker harpikser fra slekten, og ingen av dem er bekreftet i kliniske studier med denne arten:
- Antiparasittisk hos dyr, for å beskytte storfe mot flått (tradisjonell bruk)
- Antiseptisk og sårhelende ved utvortes bruk på sår og munnsår (tradisjonell bruk)
- Brudd og skader, ved utvortes bruk (tradisjonell bruk, uten klinisk bekreftelse)
- Karminativ (vinddrivende) ved mageplager og luft i magen (tradisjonell bruk)
- Lindring av smerter og betennelser (tradisjonell bruk)
- Livmorstimulerende (tradisjonell opplysning som begrunner forsiktighet under graviditet)
- Mikrobielle infeksjoner (tradisjonell bruk; antimikrobiell aktivitet er bare observert i laboratoriet)
- Slimløsende (tradisjonell bruk)
Terapeutiske egenskaper
- Antiinflammatorisk (furanoseskviterpenoider fra harpiksen med aktivitet observert i eksperimentelle studier)
- Antimikrobiell (aktivitet mot sopp observert i laboratorieforsøk; antibakteriell virkning omtalt i studier av slekten)
- Antioksidant (beskyttelse av celler mot oksidativ skade i laboratoriestudier)
- Antiparasittisk (avstøtende virkning på flått i tradisjonell bruk og larvedrepende virkning av den eteriske oljen på mygg i laboratoriet)
- Antiseptisk (tradisjonell bruk på sår og i munnhygiene)
- Antiviral (furanoseskviterpener med aktivitet observert bare i laboratorieforsøk)
- Nevrobeskyttende (dempet nevroinflammasjon observert i celler i laboratoriet, uten klinisk dokumentasjon)
- Smertestillende (smertelindring beskrevet i tradisjonell bruk, uten kliniske studier med denne arten)
Alle disse virkningene er beskrevet i celler, i eksperimentelle modeller eller i tradisjonell bruk, og de gir ikke grunnlag for å bruke harpiksen som behandling av sykdommer. Det finnes heller ingen studier med denne arten som støtter den svulsthemmende virkningen enkelte populærkilder tilskriver den.
Fytokjemisk profil
- Diterpenoider
- Flyktige eteriske oljer
- Furanoseskviterpenoider (f.eks. furanodienon og furanodien-6-on)
- Monoterpenoider
- Seskviterpenoider, blant annet med kadinanskjelett (f.eks. agarsenon)
- Steroider
- Triterpenoider
Harpiksen fra C. erythraea er hovedsakelig undersøkt av italienske forskergrupper, som har beskrevet sammensetningen av den eteriske oljen og isolert furanoseskviterpenoider med antiinflammatorisk, antioksidativ og soppdempende aktivitet i laboratorieforsøk. Fra det samme arbeidet kom også agarsenon, et seskviterpenoid med kadinanskjelett som ble identifisert i harpiksen i 2013. En annen forbindelse, furanodien-6-on, dempet i cellekulturer den inflammatoriske signaleringen knyttet til nevroinflammasjon, og furanoseskviterpener fra harpiksen viste antiviral aktivitet i in vitro-forsøk. Funnene forklarer den vitenskapelige interessen for arten, men de beskriver isolerte effekter i laboratoriet, uten data om effekt eller sikkerhet hos mennesker.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Ekstrakter
- Eterisk olje, alltid fortynnet til utvortes bruk eller i diffuser
- Røkelse, ved at harpiksen brennes til røyking
- Salver og balsamer
- Tinkturer, særlig til munnskyll
Fordi det finnes lite sikkerhetsdata for inntak av denne arten, er det de utvortes formene, som munnskyll uten å svelge, omslag, salver og inhalasjon, som passer best med den tradisjonelle bruken. Enhver innvortes bruk av tinkturer eller ekstrakter krever derimot faglig veiledning. Den eteriske oljen er svært konsentrert og skal verken påføres ufortynnet på huden eller svelges.
Synergi med andre planter
Tradisjonelle og moderne kombinasjoner
På grunn av den antimikrobielle og antiinflammatoriske aktiviteten som er observert i laboratoriet, opptrer abessinsk myrra i tradisjonelle kilder sammen med andre medisinplanter, i kombinasjoner som tar sikte på å forene virkninger. Paret med røkelse (Boswellia sacra og andre arter i slekten) er klassisk i tradisjonene i Midtøsten og i tradisjonell kinesisk medisin, der de to harpiksene tradisjonelt brukes mot smerter og betennelser. Denne overleveringen gjelder imidlertid først og fremst ekte myrra (Commiphora myrrha), slik at overføringen til C. erythraea er en ekstrapolering innenfor slekten. Kombinasjonen dukker ofte opp i utvortes preparater for munnhygiene og i tradisjonelle formler for kroniske betennelsestilstander. Kombinasjoner med beroligende eller fordøyelsesfremmende urter finnes også i tradisjonelle formler til innvortes bruk. Siden det mangler sikkerhetsdata for inntak av denne arten, bør slike blandinger bare vurderes med faglig veiledning.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Munnskyll for munnhelsen
Tilberedning som tradisjonelt brukes ved munnsår, ømt tannkjøtt og sår hals, basert på den antiseptiske bruken av myrratinktur lokalt i munnen, uten å svelge.
Ingredienser: 5 til 10 dråper tinktur av Commiphora erythraea og 1 glass lunkent vann.
Tilberedning: Tilsett dråpene av tinkturen i det lunkne vannet og bland godt. Skyll munnen og gurgle med løsningen i 30 sekunder til 1 minutt, 2 til 3 ganger daglig, og spytt ut etterpå uten å svelge. Tradisjonelt brukes denne munnskyllingen ved munnsår, tannkjøttbetennelse, sår hals og andre infeksjoner i munnen, på grunn av de antiseptiske og antiinflammatoriske egenskapene som tilskrives myrra; hvis plagene vedvarer, bør du oppsøke tannlege eller lege.
Kompress ved hudirritasjon
Utvortes bruk som tradisjonelt benyttes ved lette irritasjoner og betennelser i huden, alltid med den eteriske oljen fortynnet i vegetabilsk olje.
Ingredienser: 6 til 9 dråper eterisk olje av Commiphora erythraea og 30 ml vegetabilsk olje, for eksempel søtmandelolje eller jojobaolje.
Tilberedning: Bland den eteriske oljen i den vegetabilske oljen, og test en liten mengde på innsiden av underarmen i 24 timer før første gangs bruk, siden utvortes bruk kan gi kontaktdermatitt hos personer med sensitiv hud. Hvis det ikke oppstår noen reaksjon, fukter du en ren klut eller gasbind med blandingen og legger den på området i 15 til 20 minutter, 2 ganger daglig. Unngå åpne, dype eller infiserte sår. I tradisjonen brukes kompressen ved lokal betennelse og hudirritasjoner, og den legges også rundt små sår som er i ferd med å gro.
Inhalasjon for luftveiene
Dampinhalasjon som tradisjonelt brukes ved tett nese og hoste, basert på den slimløsende virkningen som tilskrives myrraharpikser.
Ingredienser: 3 til 5 dråper eterisk olje av Commiphora erythraea og 1 bolle varmt vann.
Tilberedning: Tilsett dråpene av den eteriske oljen i varmt, men ikke kokende vann, dekk hodet med et håndkle og pust inn dampen i 5 til 10 minutter med lukkede øyne. Ifølge tradisjonell bruk kan metoden lindre tett nese, hoste og andre symptomer på luftveisinfeksjoner, på grunn av de slimløsende og antimikrobielle egenskapene som tilskrives myrra. Personer med astma og små barn bør ikke inhalere eteriske oljer uten veiledning, og feber, tungpust eller vedvarende hoste bør vurderes av lege.
Tinktur i tradisjonell bruk for fordøyelsen
Tradisjonen bruker tinkturer av harpikser fra slekten Commiphora før måltider ved fordøyelsesplager som magekramper og luft i magen, basert på den karminative (vinddrivende) virkningen som tilskrives planten.
Ingredienser: Tinktur av Commiphora erythraea, kjøpt ferdig eller laget av kvalifisert fagperson.
Tilberedning: Siden dette er innvortes bruk, skal mengde, fortynning i vann og varighet ikke fastsettes på egen hånd, fordi det mangler sikkerhetsdata for inntak av akkurat denne arten. Rådfør deg med helsepersonell før all bruk, særlig ved diabetes, bruk av blodfortynnende legemidler, graviditet eller amming. I tradisjonell bruk forbindes tinkturen med støtte til fordøyelsen, lindring av magekramper og mindre luft i magen, på grunn av de karminative egenskapene som tilskrives harpiksen.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Den eteriske oljen av Commiphora erythraea er verdsatt i aromaterapi for sin varme, balsamiske og lett krydrede duft, som brukes for å fremme avslapning, lindre stress og angst og skape en stemning som egner seg for meditasjon og mental klarhet. Disse effektene er imidlertid ikke målt i kliniske studier. I samme tradisjon brukes inhalasjon av oljen i diffuser eller damp som støtte for luftveiene, alltid med forholdsreglene som er beskrevet i oppskriftene.
Fytoterapi
I tradisjonell fytoterapi inngår harpiksen fra Commiphora erythraea i ekstrakter, tinkturer og salver beregnet på betennelsestilstander, infeksjoner og fordøyelsesplager, basert på de antiinflammatoriske, antiseptiske og sårhelende egenskapene som tilskrives den. Utvortes bruk er det som passer best med de tilgjengelige dataene, mens innvortes bruk, som også nevnes i denne praksisen, krever faglig veiledning fordi det finnes lite sikkerhetsdata for inntak av denne arten.
Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)
I TKM brukes myrra (mò yào) for å aktivere blodet, løse opp stase, lindre smerte og fremme sårheling. Den kombineres ofte med andre urter i formler som tradisjonelt er rettet mot skader, revmatiske smerter, dysmenoré og betennelser. Denne overleveringen gjelder først og fremst ekte myrra (Commiphora myrrha) og nærstående arter, slik at Commiphora erythraea, som del av samme slekt, deler disse bruksområdene bare ved analogi. Bruken ved dysmenoré understreker for øvrig behovet for forsiktighet under graviditet.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Kontraindikasjoner
Hovedanbefalingen er å unngå innvortes bruk uten faglig veiledning, på grunn av mangelen på sikkerhetsdata for inntak av akkurat denne arten. Utvortes bruk kan gi kontaktdermatitt hos personer med sensitiv hud, og derfor skal den eteriske oljen alltid fortynnes og testes på et lite hudområde først. Ut fra det samme føre-var-prinsippet gjelder regelen om ikke å bruke planten under graviditet og amming uten medisinsk veiledning, på grunn av den tradisjonelle bruken av beslektede harpikser (myrra) som livmorstimulerende. I tillegg mangler det avgjørende studier av artens sikkerhet i disse gruppene. Det oppfordres også til forsiktighet ved diabetes dersom planten brukes innvortes, på grunn av tradisjonelle rapporter om blodsukkersenkende effekt hos harpikser fra slekten Commiphora, siden kombinasjonen med blodsukkersenkende legemidler kan senke blodsukkeret mer enn forventet.
Personer med alvorlig lever- eller nyresykdom bør unngå bruk, fordi plantens bestanddeler kan omsettes og skilles ut via disse organene. Den som har kjent overfølsomhet for noen av plantens bestanddeler, bør avstå fra den. Hos barn skal alle preparater, også inhalasjon med eterisk olje, bare brukes etter råd fra barnelege.
Legemiddelinteraksjoner
Det finnes en kasusrapport der bruk av Commiphora molmol, en beslektet myrra, svekket den blodfortynnende effekten av warfarin. Derfor bør personer som bruker blodfortynnende legemidler, unngå innvortes bruk av abessinsk myrra uten medisinsk oppfølging. På grunn av mulig samvirkende effekt på blodsukkeret gjelder det samme for personer som bruker blodsukkersenkende legemidler. Siden det ikke finnes interaksjonsstudier med denne arten, er det lurt å informere legen om all bruk av harpikser fra slekten ved langvarig behandling med andre legemidler.
Bivirkninger
I høye doser kan abessinsk myrra gi mage- og tarmplager som kvalme, oppkast og diaré. Allergiske hudreaksjoner som utslett, kløe og kontaktdermatitt kan forekomme hos følsomme personer, særlig ved lite fortynnet eterisk olje. Langvarig bruk eller for høye doser kan i enkelte tilfeller føre til lever- eller nyretoksisitet. Siden det ikke finnes fastsatte trygge doser for inntak av denne arten, bør enhver bivirkning føre til at bruken avbrytes og at man søker medisinsk råd.
Kuriositeter
Myrra i antikken
Myrra, inkludert harpiksen fra arter som Commiphora erythraea, har en rik historie som strekker seg over årtusener, selv om de antikke kildene ikke alltid lar oss vite hvilken art hver harpiks kom fra. Ifølge kristen tradisjon var den en av gavene de tre vise menn ga Jesusbarnet, ofte tolket som et symbol på dødelighet og på bruken ved balsamering. I det gamle Egypt ble myrra brukt i religiøse ritualer, i kosmetikk og ved mumifisering, takket være sine antiseptiske og konserverende egenskaper. Betydningen strakte seg over mange sivilisasjoner, som så på den som en verdifull vare og en uunnværlig ingrediens i salver og parfymer.
Opoponax, den søte myrraen
Commiphora erythraea forbindes ofte med opoponax, også kjent som «søt myrra», et navn som skyldes den mildere og søtere duften sammenlignet med ekte myrra (Commiphora myrrha), som lukter mer bittert og medisinsk. Opoponax har i århundrer vært brukt i luksusparfymeri, der den gir en balsamisk, varm og harpiksaktig tone til sofistikerte dufter. I handelen brukes navnet imidlertid ikke bare om denne arten, og enkelte studier omtaler harpiksen fra Commiphora guidottii som opoponax. I tillegg er Opopanax også navnet på en slekt i familien Apiaceae, med arter som Opopanax chironium, noe som krever oppmerksomhet rundt det vitenskapelige navnet på etiketter og i vitenskapelige artikler.
Tradisjonell bruk hos storfe og forskning på mygg
I opprinnelsesområdet er harpiksen tradisjonelt brukt for å beskytte storfe mot flått. Interessen for virkningen på leddyr dukket opp igjen i moderne forskning, da den eteriske oljen av C. erythraea og emulsjoner laget med den ble testet i laboratoriet mot larver av tre myggarter, med insektdrepende aktivitet. Dette er laboratorieresultater rettet mot insektkontroll, og de tilsier ikke at oljen bør brukes som myggmiddel på mennesker.
Ofte stilte spørsmål
Kan abessinsk myrra brukes innvortes til daglig?
Daglig inntak av abessinsk myrra, enten som te, tinktur eller ekstrakt, anbefales ikke uten faglig oppfølging. Rådet er å unngå innvortes bruk uten faglig veiledning, på grunn av mangelen på sikkerhetsdata for inntak av akkurat denne arten, i tillegg til risikoen for bivirkninger og legemiddelinteraksjoner. Rådfør deg med helsepersonell før du begynner å bruke en medisinplante regelmessig.
Hva er forskjellen mellom abessinsk myrra og ekte myrra?
Den viktigste forskjellen ligger i hvilken art harpiksen kommer fra, og i duftprofilen. Abessinsk myrra (Commiphora erythraea) har en søtere og mer balsamisk duft, mens ekte myrra (Commiphora myrrha) lukter mer bittert og medisinsk. Selv om de to har lignende tradisjonell bruk, varierer den kjemiske sammensetningen, noe som påvirker de spesifikke bruksområdene for hver av dem og gjør at data fra den ene arten ikke uten videre kan overføres til den andre.
Kan jeg bruke eterisk olje av abessinsk myrra direkte på huden?
Nei, fordi den eteriske oljen av Commiphora erythraea er svært konsentrert og alltid må fortynnes i en vegetabilsk olje, for eksempel søtmandelolje eller kokosolje, før den påføres huden. Direkte påføring kan gi irritasjon, rødhet og allergiske reaksjoner. Selv fortynnet kan oljen gi kontaktdermatitt hos personer med sensitiv hud, så det er klokt å teste den på et lite område først. Vanlig anbefalt fortynning er 2 til 3 dråper eterisk olje per 10 ml vegetabilsk olje.
Kan abessinsk myrra brukes under graviditet eller amming?
Anbefalingen er ikke å bruke den under graviditet og amming uten medisinsk veiledning, på grunn av den tradisjonelle bruken av beslektede harpikser (myrra) som livmorstimulerende. Siden det også mangler avgjørende studier av artens sikkerhet i disse periodene, bør gravide og ammende snakke med lege før de bruker noe preparat, også utvortes preparater og eteriske oljer.
Må personer med diabetes eller på blodfortynnende være forsiktige med abessinsk myrra?
Ja, fordi det anbefales forsiktighet ved diabetes dersom planten brukes innvortes, på grunn av tradisjonelle rapporter om blodsukkersenkende effekt hos harpikser fra slekten Commiphora, som kan komme i tillegg til virkningen av legemidler som regulerer blodsukkeret. Når det gjelder blodfortynnende legemidler, finnes det en kasusrapport der en beslektet myrra (Commiphora molmol) svekket effekten av warfarin, og derfor bør innvortes bruk bare skje med medisinsk oppfølging.
Er opoponax og abessinsk myrra det samme?
Ikke alltid, fordi opoponax er et handelsnavn som brukes om harpiksen fra Commiphora erythraea, men også om andre arter, som Commiphora guidottii. I tillegg er Opopanax en planteslekt i familien Apiaceae uten noen tilknytning til myrra, så det lønner seg å sjekke det vitenskapelige navnet på etiketten før man kjøper harpiks eller eterisk olje.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 11 Siterte Kilder
- PMC2005 Al Faraj S. Antagonism of the anticoagulant effect of warfarin caused by the use of Commiphora molmol as a herbal medication: a case report. Ann Trop Med Parasitol. 2005.
- PMC2023 Batiha GE, et al. Commiphora myrrh: a phytochemical and pharmacological update. Naunyn Schmiedebergs Arch Pharmacol. 2023.
- PMC2013 Bellezza I, et al. Furanodien-6-one from Commiphora erythraea inhibits the NF-κB signalling and attenuates LPS-induced neuroinflammation. Mol Immunol. 2013.
- PMC2012 Cenci E, et al. Antiviral furanosesquiterpenes from Commiphora erythraea. Nat Prod Commun. 2012.
- PMC2011 Fraternale D, et al. Anti-inflammatory, antioxidant and antifungal furanosesquiterpenoids isolated from Commiphora erythraea (Ehrenb.) Engl. resin. Fitoterapia. 2011.
- PMC2009 Marcotullio MC, et al. Chemical composition of the essential oil of Commiphora erythraea. Nat Prod Commun. 2009.
- PMC2011 Marcotullio MC, et al. Protective effects of Commiphora erythraea resin constituents against cellular oxidative damage. Molecules. 2011.
- PMC2020 Muturi EJ, et al. Insecticidal Activity of Commiphora erythraea Essential Oil and Its Emulsions Against Larvae of Three Mosquito Species. J Med Entomol. 2020.
- PMC2013 Santoro S, et al. Agarsenone, a Cadinane Sesquiterpenoid from Commiphora erythraea. J Nat Prod. 2013.
- PMC2024 Yang Y, et al. The Genus Commiphora: An Overview of Its Traditional Uses, Phytochemistry, Pharmacology, and Quality Control. Pharmaceuticals (Basel). 2024.
- PMC2016 Yeo SK, et al. β-Bisabolene, a Sesquiterpene from the Essential Oil Extract of Opoponax (Commiphora guidottii), Exhibits Cytotoxicity in Breast Cancer Cell Lines. Phytother Res. 2016.
