Bidens pilosa (Brønsle): egenskaper og fordeler

Bidens pilosa L. / brønsle er en ettårig urt i kurvplantefamilien, Asteraceae, med vid utbredelse i tropiske og subtropiske strøk over hele verden. Brønsle er det norske navnet på slekten Bidens, mens arten i både Brasil og Portugal går under folkenavnet picão-preto. Tradisjonell medisin verdsetter planten for de mange folkelige bruksområdene, og den er lett å kjenne igjen på de avlange fruktene, som i dagligtale ofte kalles frø. De hekter seg fast i klær og dyrepels og hjelper på den måten arten med å spre seg.

I generasjoner har Bidens pilosa blitt brukt i ulike kulturer mot en lang rekke helseplager. Etnobotaniske undersøkelser og laboratoriestudier har sett nærmere på mange av disse tradisjonelle bruksmåtene og peker på planten som en lovende kilde til bioaktive forbindelser. Blant dem finner vi flavonoider og polyacetylener, som forbindes med betennelsesdempende, antioksidative og antimikrobielle virkninger observert hovedsakelig i prekliniske studier.

Folkelige og internasjonale navn

I Brasil har planten samlet dusinvis av folkenavn, noe som speiler hvor utbredt den er i landet. Listen nedenfor viser hvordan arten omtales på norsk, de mest innarbeidede navnene på portugisisk og betegnelsene som brukes på engelsk og spansk.

• Norsk: omtales vanligvis med det vitenskapelige navnet Bidens pilosa, og slekten heter brønsle.
• Engelsk: beggar ticks, black-jack, cobbler’s pegs, hairy beggarticks.
• Portugisisk: amor-seco, carrapicho-de-agulha, cuambu, erva-picão, fura-capa, picão, picão-do-campo, picão-preto, pico-pico, piolho-de-padre.
• Spansk: aceitilla, amor seco, cadillo, masquia.

Botaniske synonymer

Taksonomien til Bidens pilosa L. omfatter flere botaniske synonymer, som gjenspeiler hvor sammensatt klassifiseringen av arten har vært gjennom tidene. Navnene dukker fortsatt ofte opp i vitenskapelig litteratur og i botaniske databaser, og kjennskap til dem gjør det lettere å identifisere arten presist i ulike sammenhenger.

• Bidens adhaerescens Vell.
• Bidens alausensis Kunth
• Bidens chilensis DC.
• Bidens hirsuta Nutt.
• Bidens leucantha (L.) Willd.
• Bidens montaubani Phil.
• Bidens reflexa Link
• Bidens scandicina Kunth
• Bidens sundaica var. minor Blume
• Coreopsis leucantha L.
• Kerneria pilosa Lowe

Botanisk familie: Asteraceae

Bidens pilosa tilhører Asteraceae, kurvplantefamilien, som er en av de største og mest mangfoldige familiene blant blomsterplantene. Familien het tidligere Compositae og kjennetegnes av blomsterstander i form av kurver, der mange små blomster sitter så tett samlet at de ser ut som én enkelt blomst. Gruppen omfatter et stort antall arter med betydelig verdi for økonomi, kosthold og medisin.

Asteraceae er kjent for å produsere et bredt spekter av bioaktive forbindelser, som seskviterpenlaktoner, flavonoider og eteriske oljer, og disse står bak de medisinske egenskapene til mange av artene. Det kjemiske mangfoldet har vært gjenstand for omfattende farmakologisk forskning og har allerede bidratt til utviklingen av flere plantebaserte legemidler.

Brukte deler til te og tilberedninger

I folkemedisinen brukes først og fremst de overjordiske delene av planten, særlig blader og greiner, og enkelte kilder nevner bruk av hele planten. Uansett skal materialet komme fra rene steder uten forurensning, slik det forklares under kontraindikasjonene.

• Blader
• Greiner
• Hele planten
• Overjordiske deler

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Bruksområdene nedenfor samler opplysninger fra folkemedisinen i ulike land og er ikke ensbetydende med dokumentert effekt. Alvorlige tilstander og infeksjoner krever diagnose og oppfølging av lege, og planten skal aldri erstatte den behandlingen helsepersonell har anbefalt.

• Abscesser
• Allergier (lindring av symptomer)
• Angina
• Betennelser i munn og hals
• Blennoré (gonoré)
• Bukspyttkjertelplager
• Diabetes (folkelig bruk som supplement, aldri som erstatning for behandlingen)
• Dysenteri
• Dysmenoré (menstruasjonssmerter)
• Faryngitt (halsbetennelse)
• Feber
• Fordøyelsesbesvær
• Forkjølelse
• Gastroenteritt
• Gulsott
• Hemoroider
• Hepatitt (folkelig bruk som ikke erstatter oppfølging hos lege)
• Herpes
• Hodepine
• Hudlidelser og hudirritasjon
• Høyt blodtrykk
• Indre irritasjon
• Infeksjoner i mage og nyrer
• Innvollsorm
• Kolesterol
• Kolikksmerter
• Konjunktivitt
• Laryngitt
• Leverplager
• Mage- og tolvfingertarmsår
• Mageproblemer
• Malaria (tradisjonell bruk som ikke erstatter malariabehandling)
• Mandelbetennelse (tonsillitt)
• Matforgiftning
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Munnsår (afte)
• Nedsatt matlyst
• Revmatisme
• Skjørbuk
• Smerter i ledd og skjelett
• Smerter i øre, nese og hals
• Soppinfeksjoner
• Sårheling
• Tannpine
• Urinveis- og skjedeinfeksjoner
• Utflod (leukoré)
• Utmattelse
• Vektreduksjon (folkelig bruk som hjelp ved slanking)
• Ødemer
• Øyesmerter

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene i listen kombinerer opplysninger fra folkemedisinen med virkninger som er observert i laboratorie- og dyrestudier. Bare få av disse effektene er bekreftet i kliniske studier på mennesker, og hvert punkt bør derfor tolkes med forsiktighet.

• Antiartrittisk (tradisjonell bruk ved artritt, med effekt studert i dyremodeller)
• Antibakteriell (virkning observert i laboratoriestudier)
• Antidysenterisk (tradisjonell bruk ved dysenteri)
• Antimikrobiell (virkning observert i laboratoriestudier)
• Antioksidativ (virkning observert i laboratoriestudier)
• Antirevmatisk (tradisjonell bruk ved revmatiske smerter)
• Antiseptisk (tradisjonell utvortes bruk til rengjøring av sår)
• Antiskorbutisk (tradisjonell bruk ved skjørbuk)
• Appetittvekkende (tradisjonelt brukt for å stimulere matlysten)
• Avførende (avførende virkning beskrevet i tradisjonen)
• Beroligende (tradisjonelt brukt som beroligende middel)
• Betennelsesdempende (virkning observert i prekliniske studier)
• Bitter (bitter smak som tradisjonelt forbindes med stimulering av fordøyelsen)
• Blodstillende (tradisjonell utvortes bruk ved små blødninger)
• Blodstyrkende (folkelig oppfatning)
• Blodsukkersenkende (effekt observert i dyrestudier, som krever forsiktighet ved bruk av diabetesmedisiner)
• Blodtrykkssenkende (tradisjonelt kjent for å senke blodtrykket)
• Brukt ved blennoré (tradisjonell bruk som ikke erstatter medisinsk behandling)
• Cerkariedrepende (virkning på cerkarier, larvene til schistosomer, observert i laboratoriet)
• Febernedsettende (tradisjonell bruk ved feber)
• Hemoroidelindrende (tradisjonell bruk ved hemoroider)
• Hevelsesdempende (tradisjonelt brukt for å redusere ødemer)
• Immunmodulerende (virkning undersøkt i prekliniske studier)
• Krampeløsende (tradisjonelt brukt for å lindre kramper)
• Kvalmestillende (tradisjonell bruk ved kvalme og oppkast)
• Leverbeskyttende (effekt observert i prekliniske studier)
• Leverrensende (tradisjonell bruk ved leverlidelser)
• Malariahemmende (virkning undersøkt i laboratoriet, som ikke erstatter malariabehandling)
• Melkedrivende (folkelig brukt for å øke melkeproduksjonen, men bruk under amming bør unngås)
• Menstruasjonsfremmende (tradisjonelt brukt for å sette i gang menstruasjon, og derfor en grunn til å unngå planten under graviditet)
• Mykgjørende (utvortes bruk for å myke opp og berolige huden)
• Ormedrivende (tradisjonell bruk ved innvollsorm)
• Rensende (tradisjonelt brukt for å rense kroppen)
• Sammentrekkende (trekker sammen vev og reduserer sekresjon)
• Slimholdig (inneholder planteslim)
• Slimløsende (tradisjonelt brukt for å lette opphosting av slim)
• Spyttdrivende (stimulerer spyttproduksjonen)
• Stimulerende (tradisjonelt brukt som generelt tonikum)
• Stoppende (tradisjonell bruk ved diaré)
• Sårhelende (tradisjonelt brukt som hjelp ved sårheling)
• Sårlegende (tradisjonelt brukt i stell av sår)
• Tannpinelindrende (folkelig bruk for å lindre tannpine)
• Utflodsdempende (tradisjonell bruk ved utflod)
• Vanndrivende (tradisjonelt kjent for å øke urinmengden)
• Vinddrivende (tradisjonell bruk for å lindre luftplager)

Fytokjemisk profil

Planten har en særlig rik kjemisk profil, der flavonoider, polyacetylener, triterpener og fytosteroler skiller seg ut, og det er nettopp disse stoffgruppene mye av forskningen på arten har dreid seg om. Polyacetylenene, blant dem fenylheptatriyn, står også bak den fototoksisiteten som er beskrevet ved utvortes bruk av planten.

• Acetylener
• Alfa-fellandren
• Alfa-pinen
• Aminer
• Apigenin
• Auronglykosider
• Beta-amyrin
• Beta-D-glukopyranosyloksy-3-hydroksy-6(E)-tetradecen-8,10,12-triyn
• Beta-sitosterol
• Bioflavonoider
• Chalkoner
• Eskuletin
• Eterisk olje
• Fenylacetylen (1-fenyl-1,3-diyn-5-en-7-ol-acetat)
• Fenylheptatriyn
• Flavonoider
• Fosfor
• Friedelan-3-beta-ol
• Friedelin
• Fytosterin-B
• Fytosteroler
• Garvestoffer (tanniner)
• Garvesyre
• Glykosider (metoksylert flavon, kvercetin-3,3′-dimetoksy-7-O-α-L-rhamnopyranosyl-(1→6)-β-D-glukopyranose, kvercetin-3,3′-dimetoksy-7-O-β-D-glukopyranose)
• Hydrokarboner
• Kadinen
• Kaliumsalter
• Kalsium
• Kumariner
• Kvercetin
• Limonen
• Linolsyre
• Lupeol
• Luteolin
• Nikotinsyre
• Okanin-3-glykosid
• Organiske syrer
• p-Kumarsyre
• Planteslim
• Polyacetylener
• Salisylsyre
• Silika
• Steroler
• Trideka-2,12-dien-4,6,8,10-tetrayn-1-ol
• Trideka-3,11-dien-5,7,9-triyn-1,2-diol
• Trideka-5-en-7,9,11-trien-3-ol
• Tridekapentyn-1-en
• Triterpener
• Tymol
• Xantofyller

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

I folketradisjonen er infusjon og avkok av de tørkede overjordiske delene de vanligste formene for innvortes bruk, mens bad, grøtomslag og kompresser står for den utvortes bruken på hud og ledd.

• Avkok
• Bad
• Grøtomslag
• Infusjon (te)
• Kompresser
• Presset saft av friske blader

Presset saft av friske blader nevnes også i folkelige kilder, men krever planter med sikker opprinnelse, siden arten tar opp tungmetaller og nitrater fra jorden. Det finnes ingen standardisert dose som er validert i kliniske studier, og mengden plante, hvor ofte den brukes og hvor lenge, må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådfør deg med helsepersonell før du begynner, særlig hvis du bruker legemidler fast.

Ved utvortes bruk gjelder det å holde området der planten er påført, unna sol de nærmeste timene, fordi polyacetylenene i planten er fototoksiske og kan gi dermatitt.

Synergi med andre planter

Tradisjonelle betennelsesdempende kombinasjoner

Fordi Bidens pilosa inneholder flavonoider og polyacetylener med betennelsesdempende virkning observert i laboratoriet, inngår den i folkelige blandinger med andre planter som brukes på lignende måte, som gurkemeie (Curcuma longa) og ingefær (Zingiber officinale). Tanken bak slike kombinasjoner er at stoffene i hver art virker på ulike betennelsesveier, men en slik utfyllende effekt er ennå ikke testet i kliniske studier. Det dreier seg altså om en tradisjonell praksis, og den som bruker blodfortynnende legemidler, bør snakke med helsepersonell før plantene kombineres.

Kombinasjoner til støtte for fordøyelsen

Ved fordøyelsesplager kombinerer urtetradisjonen Bidens pilosa med planter som er kjent for vinddrivende og krampeløsende bruk, som peppermynte (Mentha × piperita) og sitronmelisse (Melissa officinalis). I folkemedisinen brukes slike tilberedninger tradisjonelt ved kolikksmerter, luft i magen og fordøyelsesbesvær. Man antar at ekstraktene sammen kan påvirke tarmens bevegelser og dempe ubehaget, men samspillet må fortsatt bekreftes i kontrollerte studier.

Kombinasjoner knyttet til blodsukkerkontroll

I forbindelse med blodsukker nevnes Bidens pilosa sammen med den brasilianske arten pata-de-vaca (Bauhinia forficata) og gymnema (Gymnema sylvestre), som også er undersøkt for sin påvirkning på insulinfølsomhet og glukoseopptak. Fordi den blodsukkersenkende effekten av Bidens pilosa hovedsakelig er observert hos dyr, kan tre planter med denne egenskapen til sammen senke blodsukkeret mer enn ventet, særlig hos personer som allerede bruker diabetesmedisiner. Denne kombinasjonen bør derfor bare vurderes med legeoppfølging og jevnlig måling av blodsukkeret.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Te av Bidens pilosa ved fordøyelsesplager

Dette avkoket brukes tradisjonelt mot plager i mage og fordøyelse, og folkemedisinen nevner det også ved tilstander som hepatitt og diabetes, der det bare skal brukes med oppfølging fra lege og aldri i stedet for det legen har anbefalt.

Ingredienser: Tørkede overjordiske deler av Bidens pilosa med kjent opprinnelse, høstet langt fra veier, industriområder og åkre sprøytet med plantevernmidler, samt vann.

Tilberedning: Legg en liten mengde av den tørkede planten i en kjele med vann, sett den på varmen og la det koke i 10 til 15 minutter. Sil deretter av de faste restene og la teen bli lunken før du drikker den. Det finnes ingen validert standard for mengden plante, antall kopper per dag eller hvor lenge teen kan brukes, så rådfør deg med helsepersonell for å avklare dette, særlig hvis du bruker diabetesmedisiner, blodfortynnende eller beroligende legemidler.

Lunkne kompresser ved muskelsmerter og revmatisme

Disse kompressene brukes tradisjonelt for å lindre muskel- og leddsmerter av revmatisk opprinnelse, alltid utvortes og på uskadet hud.

Ingredienser: Tørkede eller friske deler av Bidens pilosa med kjent opprinnelse, og vann.

Tilberedning: Lag en konsentrert infusjon med mer plante enn til teen for samme mengde vann, og la den avkjøles til den er lunken og behagelig mot huden. Dypp rene kompresser eller sterile gasbind i infusjonen og legg dem på de ømme leddene eller musklene i 15 til 20 minutter, noe som ifølge tradisjonen kan gjentas noen ganger om dagen.

Viktig: polyacetylenene i Bidens pilosa, som fenylheptatriyn, er fototoksiske, og soleksponering av området etter påføring kan gi dermatitt. Legg helst på kompressene om kvelden, eller hold huden tildekket og beskyttet mot sollys de nærmeste timene.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Fytoterapi

I fytoterapien er Bidens pilosa først og fremst kjent for sitt rike fytokjemiske innhold. Tradisjonen bruker den ved betennelser, infeksjoner og stoffskifteforstyrrelser, vanligvis i form av te, tinkturer, ekstrakter og blandinger av flere urter. Den antioksidative, betennelsesdempende og antimikrobielle virkningen som er beskrevet i laboratoriestudier, forklarer en del av den vitenskapelige interessen for planten. Moderne forskning forsøker nå å fastslå med kontrollerte metoder hvilke av de tradisjonelle bruksområdene som holder mål hos mennesker.

Homøopati

I homøopatien er bruk av Bidens pilosa lite vanlig og dårlig dokumentert. Eventuelle preparater ville følge prinsippene for denne praksisen, som arbeider med sterkt fortynnede doser valgt ut fra helheten av pasientens symptomer og likheten med plantens legemiddelbilde. Ifølge homøopatisk lære skal slike fortynninger stimulere kroppens evne til selvhelbredelse, en tanke som hører hjemme i denne praksisens eget teoretiske rammeverk.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

Selv om Bidens pilosa ikke hører til det klassiske repertoaret i tradisjonell kinesisk medisin, brukes planter med lignende profil i dette systemet for å fjerne varme og toksiner, spre blodstagnasjon og redusere hevelser. Ut fra de betennelsesdempende og rensende virkningene som er beskrevet i tradisjonen, ville arten i teorien passe inn i formler rettet mot infeksjoner, betennelser og hudproblemer, alltid i tråd med de diagnostiske prinsippene i TKM.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Bidens pilosa beskrives gjerne som godt tolerert ved tradisjonell bruk, men mangelen på langvarige kliniske studier på mennesker gjør det nødvendig å ta kontraindikasjoner og mulige bivirkninger på alvor. Det anbefales alltid å rådføre seg med helsepersonell før man begynner å bruke en medisinplante.

Fototoksisitet ved utvortes bruk

Polyacetylenene i planten, særlig fenylheptatriyn, er fototoksiske, noe som betyr at utvortes bruk etterfulgt av soleksponering kan gi dermatitt i kontaktområdet. Bad, kompresser og grøtomslag med Bidens pilosa skal derfor bare brukes på områder som holdes beskyttet mot sollys de nærmeste timene, og advarselen gjelder alle oppskrifter til utvortes bruk.

Opprinnelse, tungmetaller og nitrater

Planten tar opp tungmetaller, som kadmium, og nitrater fra jorden, og derfor er materialets opprinnelse like viktig som tilberedningsmåten. Høst bare på rene steder, langt fra veier, sprøytede åkre og industriområder, og kjøp aldri Bidens pilosa uten dokumentert opprinnelse. Forsiktigheten gjelder særlig presset saft av friske blader og bruk av bladene som grønnsak.

Allergier og overfølsomhet

Personer som tidligere har reagert allergisk på planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), som prestekrage, krysantemum eller ambrosia, kan også reagere på Bidens pilosa. Reaksjonene spenner fra kontaktdermatitt til kraftigere symptomer som elveblest og angioødem, og i sjeldne tilfeller anafylaksi. I slike situasjoner er det klokest å unngå planten eller bare bruke den etter faglig råd.

Graviditet, amming og barn

Bruk av Bidens pilosa bør unngås under graviditet og amming. Planten er tradisjonelt kjent som menstruasjonsfremmende i enkelte regioner, og det mangler entydige studier av sikkerheten i disse periodene. Enkelte studier antyder en mulig livmorsammentrekkende effekt ved svært høye doser, og selv om det ikke finnes klare bevis hos mennesker, er forsiktighet den beste måten å beskytte mor og barn på. Hos barn frarådes bruk uten vurdering fra helsepersonell, siden det mangler sikkerhetsdata for denne aldersgruppen.

Legemiddelinteraksjoner

Bidens pilosa kan gi interaksjoner med flere legemidler, og fordi planten inneholder kumariner, kan den forsterke virkningen av blodfortynnende midler som warfarin og øke risikoen for blødning. Den kan også forsterke effekten av beroligende og angstdempende legemidler, med fare for uttalt søvnighet. Den blodsukkersenkende effekten som er sett hos dyr, gir grunn til forsiktighet ved bruk av diabetesmedisiner, fordi virkningene kan legge seg oppå hverandre, og den tradisjonelle bruken som blodtrykkssenkende tilsier tilsvarende oppmerksomhet hos dem som bruker blodtrykksmedisin. Alle som bruker legemidler fast, bør rådføre seg med helsepersonell før de tar i bruk Bidens pilosa.

Hypoglykemi og hjerteproblemer

Personer med diagnostisert hypoglykemi eller med hjerteproblemer bør unngå å bruke Bidens pilosa. Plantens blodsukkersenkende egenskaper kan føre til et for kraftig fall i blodsukkeret hos dem som allerede er disponert for det. Mangelen på grundige studier av virkningene ved hjertesykdom krever også forsiktighet, og all bruk i slike tilfeller bør skje under nøye tilsyn av lege.

Forskjell fra andre arter i slekten Bidens

Opplysningene i denne artikkelen gjelder bare Bidens pilosa og skal ikke overføres til nærstående arter i samme slekt, som Bidens alba og Bidens tripartita, som har sin egen kjemiske sammensetning og egen brukshistorikk. Bidens alba, som ofte regnes som en varietet av Bidens pilosa, skiller seg ut med hvite, godt utviklede tungeblomster, mens Bidens tripartita er en art fra fuktige områder i Europa og Asia. Riktig botanisk identifisering før høsting hindrer forvekslinger og sammenblanding av artene.

Kuriositeter

• Arten ble beskrevet av Linné på 1700-tallet, og det er derfor forkortelsen L. står etter det vitenskapelige navnet Bidens pilosa.
• Bidens pilosa regnes som ugress mange steder, men i andre regioner dyrkes den nettopp på grunn av interessen for den som medisin- og matplante.
• Fruktene, som botanisk er nøtter (akener) og i dagligtale kalles frø, har krokformede utvekster som lett hekter seg fast i klær og dyrepels, en mekanisme som bidrar til artens vide utbredelse.
• Brasilianske folkenavn som fura-capa, carrapicho-de-agulha og piolho-de-padre (omtrent kappestikker, nålborre og prestelus) spiller nettopp på disse fruktene som setter seg fast i klærne på dem som går forbi planten.
• Planten står på listen over medisinplanter av interesse fra Brasils helsedepartement, som samler arter med potensial for utvikling av plantebaserte legemidler.
• Dette er en kosmopolitisk plante som har tilpasset seg et stort spekter av miljøer i tropiske og subtropiske strøk over hele verden.
• De overjordiske delene er rike på flavonoider, polyacetylener og andre fenoliske forbindelser, som regnes for å stå bak mye av plantens biologiske aktivitet.
• I noen kulturer spises de unge bladene som grønnsak eller i salat, en skikk som understreker hvor viktig det er å høste planten bare på steder uten forurensning.

Ofte stilte spørsmål

Kan te av Bidens pilosa hjelpe med blodsukkerkontroll ved diabetes?

Den blodsukkersenkende virkningen av Bidens pilosa er hovedsakelig studert hos dyr og i laboratoriet, der stoffer fra planten har vist innvirkning på blodsukkernivået og insulinfølsomheten. Det mangler fortsatt kliniske studier som bekrefter effekten hos mennesker. Teen erstatter derfor ikke medisinsk behandling av diabetes og bør bare brukes som supplement etter faglig råd, siden den kan forsterke virkningen av diabetesmedisiner og gi for lavt blodsukker (hypoglykemi).

Hva er de viktigste tradisjonelle bruksområdene for Bidens pilosa?

Folkemedisinen bruker planten ved urinveisinfeksjoner, fordøyelsesplager, revmatisme og høyt blodtrykk. I enkelte regioner forbindes den også med tilstander som malaria og herpes, som krever diagnose og medisinsk behandling. I laboratorie- og dyrestudier har planten vist betennelsesdempende, antioksidativ, antimikrobiell og leverbeskyttende aktivitet, som tilskrives det høye innholdet av flavonoider og polyacetylener, men funnene er fortsatt foreløpige.

Finnes det kontraindikasjoner for bruk av Bidens pilosa?

Ja, og de er viktige: Bidens pilosa bør unngås under graviditet og amming, anbefales ikke til barn og krever forsiktighet hos personer med hypoglykemi, hjerteproblemer eller allergi mot planter i kurvplantefamilien. Planten kan også gi interaksjoner med blodfortynnende, beroligende og blodsukkersenkende legemidler. Fordi den tar opp tungmetaller og nitrater fra jorden, bør den bare brukes når opprinnelsen er kjent, og helsepersonell bør konsulteres før bruk.

Hvordan lager man te av Bidens pilosa på riktig måte?

Etter tradisjonen kokes de tørkede overjordiske delene i vann i 10 til 15 minutter, og væsken siles før den drikkes lunken, helst med plantemateriale av kjent opprinnelse. Siden det ikke finnes noen dose som er validert i kliniske studier, bør mengden plante, antall kopper per dag og hvor lenge teen brukes, avklares med helsepersonell, som også kan vurdere mulige interaksjoner med legemidlene du bruker.

Kan Bidens pilosa brukes ved hudproblemer?

Tradisjonelt legges planten på huden som kompresser, bad og grøtomslag ved sår, hudirritasjon og abscesser. Laboratoriestudier beskriver betennelsesdempende og antimikrobiell aktivitet som bidrar til å forklare denne bruken. Området må likevel holdes unna sol etter påføring, fordi polyacetylenene i planten er fototoksiske og kan gi dermatitt. Store, dype eller infiserte sår bør vurderes av en spesialist.

Hvor kan man høste Bidens pilosa trygt?

Planten tar opp tungmetaller, som kadmium, og nitrater fra jorden og bør derfor bare høstes på rene steder, langt fra veier, sprøytede åkre og industriområder. Kjøper du tørket plante, bør du velge leverandører som oppgir opprinnelsen, og unngå materiale uten kjent opphav, noe som også gjør det lettere å unngå forveksling med nære slektninger som Bidens alba og Bidens tripartita.