Rosa canina (Steinnype): egenskaper og fordeler

Steinnype (Rosa canina L.), også kalt villrose og ofte forbundet med handelsnavnet rosa mosqueta, er en vill rose med klatrende vekst og stor variasjon, hjemmehørende i Europa, Nordvest-Afrika og Vest-Asia. Planten ble beskrevet av Carl von Linné i 1753 og har siden spredt seg til flere kontinenter, der den dyrkes eller vokser forvillet, i stor grad på grunn av bruken i matlaging og medisin. Steinnype har vært en del av tradisjonell medisin i årtusener og ble nevnt i gamle tekster lenge før moderne vitenskap fant ut at den er en rik kilde til vitamin C og antioksidanter. Nypene, som botanisk sett er skinnfrukter, høstes når de er fullmodne og brukes til te, ekstrakter og andre urtepreparater.

I europeisk urtetradisjon har steinnype en fremtredende plass som nærings- og medisinplante og har vært brukt ved mage- og tarmplager, betennelsestilstander og leddsmerter. Planten utmerker seg med en rik fytokjemisk sammensetning, særlig vitamin C, karotenoider og polyfenoler, stoffer som forbindes med den antioksidative og betennelsesdempende aktiviteten som er beskrevet i eksperimentelle studier. Moderne forskning har undersøkt mange av disse tradisjonelle bruksområdene, og steinnype er i dag blant de mest studerte medisinplantene, selv om mye av dokumentasjonen fortsatt kommer fra laboratoriestudier og et lite antall kliniske studier.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: nype (særlig om frukten), steinnype, villrose.
• Engelsk: briar rose, dog rose, rose hip, wild rose.
• Fransk: églantier, rose sauvage, rosier des chiens.
• Italiensk: rosa canina, rosa di macchia, rosa selvatica.
• Portugisisk: rosa-brava, rosa-canina, rosa-mosqueta (tilknyttet handelsnavn, brukt særlig om oljen fra Rosa rubiginosa), rosa-silvestre, roseira-brava.
• Spansk: escaramujo, rosa mosqueta, rosa perruna, rosa silvestre.
• Tysk: Hagebutte, Heckenrose, Hundsrose.

På tysk og engelsk betegner Hagebutte og rose hip egentlig frukten, men i dagligtale brukes ordene også om selve planten.

Botaniske synonymer

Rosa canina L. er det botaniske navnet som er mest akseptert i vitenskapelig litteratur og brukes av de fleste botaniske autoriteter, blant dem World Flora Online, som har avløst den tidligere databasen The Plant List. Artens store genetiske og morfologiske variasjon har likevel gjennom historien ført til en rekke andre navn, brukt om den eller om svært nærstående taksa, og noen av disse navnene behandles i dag som egne arter av enkelte autoriteter.

Rosa caesia Sm., Rosa corymbifera Borkh., Rosa dumalis Bechst., Rosa × irregularis Déségl. & Guillon, Rosa montana Chaix, Rosa stylosa Desv., Rosa subcanina (Christ) Vuk., Rosa subcollina (Christ) Vuk.

Botanisk familie: Rosaceae

Rosefamilien (Rosaceae) er en av de største og viktigste familiene blant blomsterplantene og omfatter tusenvis av arter fordelt på rundt 90 slekter, med tall som varierer etter hvilken klassifikasjon som følges. Den rommer mange planter av stor økonomisk, ernæringsmessig og dekorativ betydning, som de som gir epler, jordbær, kirsebær, mandler, pærer og, selvsagt, roser, og kjennetegnes av blomster som vanligvis er femtallige, med mange støvbærere og en fruktknute som kan være oversittende eller undersittende.

Rosa canina deler typiske morfologiske trekk med familien, som blomster med fem kronblader og mange støvbærere. Rosaceae er kjent for å produsere et bredt spekter av bioaktive forbindelser, blant dem polyfenoler, flavonoider og organiske syrer, som står bak mye av den medisinske interessen for mange av artene, og dette kjemiske mangfoldet er gjenstand for omfattende farmakologisk forskning, med betydning for utviklingen av plantebaserte legemidler og kosttilskudd.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader
• Blomster
• Frø
• Nyper (skinnfrukter)

Nypene er den mest brukte delen, og før enhver tilberedning må frøene og hårene rundt dem fjernes, fordi de irriterer huden, munnen og tarmen; frøene brukes for seg til utvinning av olje.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Bruksområdene nedenfor hører til artens tradisjonelle og folkelige bruk, særlig i europeisk urtetradisjon, og ikke alle er bekreftet i kliniske studier.

• Lindring av influensalignende symptomer
• Lindring av leddsmerter
• Lindring av mage- og tarmplager
• Lindring av sår hals
• Luftveisplager, som bronkitt og hoste
• Nyreplager
• Støtte til immunforsvaret
• Vanndrivende virkning

Terapeutiske egenskaper

Aktivitetene nedenfor er først og fremst beskrevet i laboratoriestudier og dyremodeller, og det finnes foreløpig få kliniske studier på mennesker.

• Antioksidativ (nøytralisering av frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Betennelsesdempende (reduksjon av betennelsesprosesser observert i eksperimentelle studier)
• Hjertebeskyttende (effekter på kardiovaskulære parametere som undersøkes i foreløpige studier)
• Immunmodulerende (modulering av immunresponsen beskrevet i foreløpige studier)
• Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i eksperimentelle modeller)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nervesystemet observert i laboratoriestudier)
• Nyrebeskyttende (beskyttelse av nyrene observert i eksperimentelle modeller)
• Smertestillende (mindre smerte ved artrose observert i et lite antall kliniske studier med nypepulver)

Fytokjemisk profil

• Apigenin
• Askorbinsyre (vitamin C)
• Ellagsyre
• Flavonoider (kaempferol, kvercetin, rutin)
• Galaktolipider (GOPO)
• Gallussyre
• Homovanillinsyreheksosid
• Kaffesyre
• β-karoten
• Katekin
• Kinasyre
• Klorogensyre
• Kumariner
• α-linolensyre
• Linolsyre
• Lutein
• Lykopen
• Naringenin
• Palmitinsyre
• Polyfenoler
• Proantocyanidiner
• Protokatekusyre
• Sitronsyre
• Syringasyre
• Tokoferoler (vitamin E)
• Triterpener (betulinsyre, oleanolsyre, ursolsyre)

Sammensetningen varierer med plantedelen: vitamin C, karotenoider og galaktolipider er konsentrert i fruktkjøttet i nypene, mens fettsyrer som linolsyre og α-linolensyre, i tillegg til tokoferoler, dominerer i oljen som utvinnes av frøene.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Flytende ekstrakt
• Frøolje
• Kapsler
• Nypepulver
• Te eller infusjon
• Tinktur
• Tørrekstrakt

I alle tilberedninger av frukten må frøene og hårene inni fjernes, og væsken må siles svært nøye, helst gjennom et tynt tøy, fordi disse hårene irriterer huden, munnen og tarmen. For kapsler, ekstrakter og tinkturer bør mengde og bruksperiode følge råd fra helsepersonell eller produsentens anvisninger, siden innholdet av vitamin C og andre forbindelser varierer mye mellom produktene. Fordi vitamin C er varmefølsomt, lages te gjerne med varmt vann som ikke har nådd kokepunktet.

Synergi med andre planter

Lindring av leddsmerter

Kombinasjonen av steinnype med Harpagophytum procumbens (djevelklo) og Salix alba (hvitpil) brukes tradisjonelt ved leddplager, som artrose, ut fra tanken om at de tre plantene skal utfylle hverandres betennelsesdempende og smertestillende virkning. Steinnype bidrar med galaktolipider og polyfenoler, djevelklo med harpagosider og hvitpil med salisylderivater, noe som gjør kombinasjonen lite tilrådelig uten faglig veiledning for personer som bruker blodfortynnende legemidler eller er allergiske mot acetylsalisylsyre.

Støtte til immunforsvaret

Kombinasjonen av steinnype med Echinacea purpurea (rød solhatt) og Sambucus nigra (svarthyll) brukes tradisjonelt som støtte til immunforsvaret ved luftveisinfeksjoner. Ifølge denne tradisjonen skal vitamin C fra steinnype virke sammen med polysakkaridene i solhatt og flavonoidene i svarthyll, og kombinasjonen brukes gjerne ved influensalignende tilstander; av svarthyll brukes bare blomstene eller de modne bærene i kokt form, aldri rå bær.

Fordøyelseshelse

Til fordøyelsen kombineres steinnype med Mentha piperita (peppermynte) og Foeniculum vulgare (fennikel), en blanding som tradisjonelt brukes ved dyspepsi, luft i magen og tarmkolikk. I denne tradisjonen skal de organiske syrene og flavonoidene i steinnype utfylle mentolen i peppermynte og anetolen i fennikel, stoffer som tilskrives krampeløsende, vinddrivende og betennelsesdempende virkning i mage-tarmkanalen.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Tradisjonell nypete

Hvis de tørkede nypene fortsatt har frø, åpner du dem og fjerner frøene og hårene inni før du knuser fruktkjøttet; ha deretter omtrent en spiseskje av dette i 250 ml varmt vann uten å la det koke. Dekk til beholderen, la det trekke i 10 til 15 minutter og sil svært godt, helst gjennom et tynt tøy, slik at ingen hår kommer over i drikken, som kan søtes med honning.

Teen er rik på vitamin C og antioksidanter og brukes tradisjonelt som støtte til immunforsvaret, i moderate mengder gjennom dagen; ved regelmessig bruk i medisinsk hensikt bør du rådføre deg med helsepersonell.

Frøolje til hudpleie

Påfør noen dråper frøolje av steinnype på ren hud morgen og kveld, og masser lett til oljen er helt absorbert; test først på et lite hudområde, særlig ved allergi mot planter i familien Rosaceae.

Oljen brukes tradisjonelt i kosmetikk for sine mykgjørende og fuktighetsgivende egenskaper og forekommer også i pleie av arr, strekkmerker og pigmentflekker, bruksområder der dokumentasjonen fortsatt er begrenset. Mye av oljen som selges som rosa mosqueta, er utvunnet av Rosa rubiginosa og ikke av Rosa canina, så det lønner seg å sjekke etiketten før kjøp.

Hjemmelaget nypesirup

Kok 500 g friske nyper i 1 liter vann til de er myke, og hell alt gjennom et tynt bomullstøy mens du presser godt for å få ut væsken; gjenta silingen om nødvendig, slik at ingen hår fra frøene havner i sirupen. Tilsett 500 g sukker (eller honning) i væsken, varm opp igjen til den får sirupskonsistens, og oppbevar den på en sterilisert flaske i kjøleskapet.

Sirupen brukes tradisjonelt ved influensalignende tilstander og hoste, alltid i små mengder; dose og hyppighet bør avtales med helsepersonell, særlig for barn, gravide og personer med diabetes, på grunn av det høye sukkerinnholdet.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Kosmetologi

Roseoljer er mye brukte ingredienser i kosmetiske produkter som kremer, lotioner og serum, takket være de fuktighetsgivende og antioksidative egenskapene som tilskrives dem. På dette markedet betegner navnet rosa mosqueta først og fremst oljen fra Rosa rubiginosa og Rosa moschata, selv om frøolje fra Rosa canina også brukes, og i alle tilfeller hører bruken mot arr, strekkmerker, rynker, pigmentflekker og ujevn hudtekstur mer til kosmetisk tradisjon enn til etablerte kliniske resultater.

Fytoterapi

I fytoterapien brukes steinnype i te, tinkturer og tørre og flytende ekstrakter, verdsatt for den betennelsesdempende, antioksidative, immunmodulerende og smertestillende virkningen som er beskrevet i litteraturen, i stor grad på grunnlag av eksperimentelle studier. I tradisjonell praksis anbefales den gjerne ved leddplager, som immunstøtte, ved fordøyelsesplager og i hudpleie, og den gode toleransen når nyper spises som mat, bidrar til å forklare populariteten, uten at det gjør forsiktighetsreglene under kontraindikasjoner mindre viktige.

Homøopati

I homøopatien finnes det beskrivelser av preparater av Rosa canina brukt ved betennelser i de øvre luftveiene, urinveisplager og irritabilitet, med omtale av symptomer som tett nese, sår hals og blærebetennelse. Valget av homøopatisk middel bygger på helheten av den enkeltes symptomer, i tråd med prinsippene for denne praksisen, og disse indikasjonene er ikke bekreftet i kontrollerte kliniske studier.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Kontraindikasjoner

• Allergi mot Rosaceae: personer med kjent allergi mot planter i familien Rosaceae, som eple, fersken og mandel, bør unngå steinnype på grunn av risikoen for kryssallergiske reaksjoner.
• Barn: medisinsk bruk hos barn bør skje etter råd fra barnelege, og tilberedninger søtet med honning må ikke gis til barn under 1 år.
• Graviditet og amming: medisinske doser bør unngås under graviditet og amming fordi det mangler sikkerhetsdata, noe som ikke er det samme som sporadisk inntak i mengder som i vanlig kost, men også dette bør drøftes med lege.
• Hemokromatose: vitamin C øker opptaket av jern, så personer med hemokromatose eller andre tilstander med jernopphopning bør være forsiktige og søke medisinsk råd før bruk.
• Hår i nypene: hårene inni nypene irriterer huden, munnen og tarmen, så frø og hår må fjernes og alle tilberedninger av frukten må siles svært godt.
• Identifisering av arten: rosa mosqueta er et handelsnavn som særlig brukes om oljen fra Rosa rubiginosa (og Rosa moschata), og ikke et eksakt synonym for steinnype; sjekk det vitenskapelige navnet på etiketten når du kjøper olje eller tørket frukt, siden opplysningene i denne artikkelen gjelder Rosa canina.
• Nyrestein: det høye innholdet av vitamin C krever forsiktighet ved nyrestein, ettersom en del av vitaminet omdannes til oksalat i kroppen, og personer som har hatt nyrestein, bør bruke planten med måte og under medisinsk oppfølging.

Legemiddelinteraksjoner

• Blodfortynnende legemidler: det finnes en teoretisk interaksjon med warfarin og andre antikoagulantia ved høye doser vitamin C, noe som krever medisinsk oppfølging av dem som bruker slike legemidler, særlig i kombinasjon med hvitpil, som er rik på salisylderivater.
• Blodsukkersenkende legemidler: i store mengder kan steinnype påvirke blodsukkernivået, og personer med diabetes som bruker blodsukkersenkende legemidler, bør følge med på blodsukkeret og informere legen, en forsiktighetsregel som også gjelder sirupen med sitt høye sukkerinnhold.

Bivirkninger

• Allergiske reaksjoner: hos følsomme personer kan planten gi kontakteksem, kløe, elveblest eller, i sjeldne tilfeller, anafylaksi.
• Irriterende hår: dårlig silte tilberedninger kan gi kløe og irritasjon i munnen, halsen og tarmen, og direkte kontakt mellom hårene og huden gir også kløe.
• Mage- og tarmplager: stort inntak av svært konsentrert te eller av nyper kan av og til gi kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse.

Kuriositeter

Navnets opprinnelse

Artsnavnet canina kommer av latin caninus, som betyr «som hører til hunden», og den mest siterte forklaringen knytter navnet til den gamle troen på at plantens rot kunne hjelpe mot bitt fra rabiate hunder, en forestilling uten noe medisinsk grunnlag, ettersom rabies krever øyeblikkelig legehjelp. Denne forbindelsen går tilbake til antikken og nevnes av Plinius den eldre, selv om en annen teori knytter navnet til de krumme tornene på greinene, som skal minne om hjørnetennene til en hund.

Bruk under andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble nyper brukt i stor utstrekning i Storbritannia og USA som kilde til vitamin C, i en tid med mangel på sitrusfrukter. Myndighetene oppfordret til innsamling av nyper for produksjon av sirup som ble delt ut til barn for å forebygge skjørbuk, en praksis som viste plantens ernæringsmessige betydning i krisetider.

Symbolikk og folklore

Steinnype, på engelsk kalt dog rose, har vært et symbol på kjærlighet og poesi i mange kulturer, og i europeisk folklore ble den ofte forbundet med feer og naturvesener. Den enkle skjønnheten og evnen til å tåle harde forhold gjorde den til et vanlig innslag i sagn og folketradisjoner, der den symboliserte håp og motstandskraft, og den ble også brukt i ritualer for beskyttelse og spådom.

Handelsnavnet rosa mosqueta

I Brasil og Portugal kalles steinnype ofte rosa-mosqueta, men dette navnet har festet seg i handelen med kosmetiske oljer som i hovedsak utvinnes av Rosa rubiginosa og Rosa moschata, arter som er nærstående, men forskjellige fra Rosa canina. Rosa mosqueta bør derfor forstås som et navn som forbindes med planten, og ikke som dens viktigste folkelige navn, en rolle som på portugisisk tilhører rosa-canina og dernest roseira-brava.

Ofte stilte spørsmål

Kan te av steinnype hjelpe med vektnedgang?

Te av steinnype er ikke noe slankemiddel i seg selv. Tradisjonen tilskriver planten en vanndrivende virkning, som kan bidra til at kroppen skiller ut væske uten at kroppsfettet reduseres, og vektkontroll avhenger fortsatt av et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Hva er den beste måten å lage te av steinnype på?

Bruk omtrent en spiseskje tørkede og knuste nyper, uten frø og hår, til hver 250 ml varmt vann som ikke har nådd kokepunktet, og la det trekke i 10 til 15 minutter før du siler svært godt, helst gjennom et tynt tøy. Unngå å koke nypene direkte, fordi sterk varme bryter ned vitamin C. For en kraftigere smak kan nypene ligge i bløt i kaldt vann i noen timer før oppvarmingen.

Har te av steinnype bivirkninger?

I moderate mengder tåles teen vanligvis godt, men stort inntak kan gi lette mage- og tarmplager som kvalme, diaré eller forstoppelse, og dårlig silte tilberedninger irriterer munnen og tarmen på grunn av hårene i frukten. Personer med allergi mot planter i familien Rosaceae, tidligere nyrestein eller hemokromatose, og de som bruker warfarin, bør være forsiktige og snakke med helsepersonell før bruk.

Kan gravide og ammende bruke steinnype?

Medisinske doser av steinnype bør unngås under graviditet og amming, fordi det mangler sikkerhetsdata for disse periodene. Sporadisk inntak i mengder som i vanlig kost er en annen situasjon, men også det bør drøftes med den som følger opp svangerskapet eller ammingen.

Hvorfor må frø og hår fjernes fra frukten?

Inne i nypen ligger frø omgitt av fine hår som irriterer huden, munnen og tarmen. Derfor bør enhver tilberedning av frukten begynne med at frø og hår fjernes, og avsluttes med en grundig siling, helst gjennom et tynt tøy.

Er steinnype og rosa mosqueta samme plante?

Ikke helt, for rosa mosqueta er et handelsnavn som særlig brukes om oljen fra Rosa rubiginosa og Rosa moschata, selv om det i Brasil og Portugal også brukes om steinnype. Når du kjøper olje eller tørkede nyper, lønner det seg å sjekke det vitenskapelige navnet på etiketten for å vite hvilken art produktet er utvunnet av.