Sesamum indicum (Sesam): egenskaper og fordeler

Sesamum indicum, på norsk kjent som sesam, er en verdifull oljevekst som har vært brukt i matlaging og tradisjonell medisin i årtusener, og både frøene og oljen som utvinnes av dem, er verdsatt i nesten hele verden. Det høye innholdet av bioaktive forbindelser, særlig lignaner som sesamin, gjør arten til et hyppig forskningsobjekt, og foreløpige kliniske studier undersøker hvilken rolle den kan spille for blodsukkeret og blodets fettstoffer, mens folketradisjonen bruker den til å regulere tarmfunksjonen. Før all bruk er det likevel viktig å vite at sesamfrø er et av de viktigste anerkjente matallergenene og kan gi alvorlige reaksjoner, inkludert anafylaksi, hos personer som er sensibilisert.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: sesam, sesamfrø.
• Arabisk: simsim.
• Engelsk: sesame, benne, benne seeds, benniseed, gingelly, gingelli.
• Esperanto: sezamo.
• Finsk: seesami.
• Fransk: sésame, gigiri.
• Gresk: sousámi.
• Hindi: til.
• Indonesisk: wijen.
• Italiensk: sesamo, giuggiulena, ciminu.
• Japansk: goma.
• Kinesisk: zhima, hei zhima (svart variant).
• Koreansk: chamkkae.
• Nederlandsk: sesam, sesamzaad.
• Panjabi: til.
• Portugisisk: gergelim, sésamo, gergelim-branco, gergelim-preto, gerzelim, girgelim, jerxelim, zirzelim.
• Sanskrit: tila.
• Spansk: ajonjolí, sésamo, anjolí, ajonjolín, ajonjulí, aljonjolé, aljonjolí, jonjolé, haholí, jijirí, ejonjilí.
• Svensk: sesam.
• Thai: nga.
• Tyrkisk: susam.
• Tysk: Sesam, Gemeiner Sesam, Indischer Sesam, Sesamstrauch.
• Vietnamesisk: vừng.

Botaniske synonymer#

• Sesamum africanum Tod.
• Sesamum occidentale Heer & Regel
• Sesamum oleiferum Sm.
• Sesamum orientale L.

Botanisk familie: Pedaliaceae#

Sesam hører til familien Pedaliaceae, og slekten Sesamum omfatter mange ville arter, de fleste hjemmehørende i Afrika sør for Sahara, selv om den dyrkede formen har sin opprinnelse i India, slik det beskrives nærmere under kuriositetene.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Blader
• Frø

Frøene spises hele, ristet, malt til pasta eller i form av olje, mens bladene først og fremst brukes til tradisjonelle teer.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

I folketradisjonen inngår sesam i det daglige kostholdet som et allment oppbyggende middel og som stimulans for kroppens forsvar, og både ayurvedisk medisin og tradisjonell kinesisk medisin bruker frøet i praksiser som tar sikte på å øke livskraften. Det finnes også tradisjonelle opptegnelser om bruk mot tretthet og for å gi musklene spenst og fasthet, i tillegg til omtaler av jevn tarmfunksjon og støtte til hjerte- og karsystemet, bruksområder som moderne forskning fortsatt undersøker.

Folketradisjonen tilskriver inntak av sesam evnen til å lindre nervøs og mental utmattelse, stress, hukommelsestap etter traume, nervøs depresjon, irritabilitet og søvnløshet, men disse indikasjonene bygger på erfaringsbasert bruk og ikke på klinisk dokumentasjon, og de erstatter ikke oppfølging fra helsepersonell, særlig ved depresjon. I kosmetikk brukes frøet og oljen som beroligende, glattende og pleiende midler for hud og hår, og oljen er mye brukt til massasje.

Bruken av sesam går også utover medisinen, for i gamle dager ble stilkene brukt som brensel. I det gamle Babylon skal kvinnene ifølge overleveringene ha spist halva, laget av honning og sesamfrø, i håp om å bevare ungdommen og skjønnheten lenger, mens romerske soldater tydde til frøet for å få kraft og energi. Blant maronene i Surinam inngår sesam i religiøse seremonier og brukes til å holde Azeman borte, en vampyraktig skikkelse fra den lokale folketroen.

Terapeutiske egenskaper#

Egenskapene nedenfor samler opptegnelser fra tradisjonen og funn fra forskning, og ingen av dem gir grunnlag for å bruke sesam i stedet for medisinsk behandling.

• Adstringerende (tradisjonelt registrert, særlig for te av bladene)
• Antidiabetisk (foreløpige kliniske studier undersøker effekten på blodsukkeret)
• Antioksidant (aktivitet fra lignaner og tokoferoler observert i laboratoriestudier)
• Antirevmatisk (tradisjonelt registrert for oljen)
• Avslappende (tradisjonelt registrert)
• Bakteriedrepende (tradisjonelt registrert)
• Betennelsesdempende (aktivitet fra sesamin og sesamolin observert i laboratoriestudier)
• Blodsukkersenkende (effekt undersøkt i studier, som kan komme i tillegg til virkningen av diabetesmedisiner)
• Diaréhemmende (tradisjonelt registrert for te av bladene)
• Hevelsesdempende (tradisjonelt registrert i omslag)
• Hjertebeskyttende (kliniske studier undersøker effekter på LDL-kolesterol og blodtrykk)
• Melkedrivende (tradisjonelt registrert; se forsiktighetsreglene ved amming)
• Mildt avførende (tradisjonelt registrert for regulering av tarmen)
• Nervebeskyttende (aktivitet fra sesamin observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Repellerende (tradisjonelt registrert)
• Smertestillende (tradisjonelt registrert)
• Stimulerende (tradisjonelt registrert som allment tonikum)
• Tarmregulerende (tradisjonelt registrert, knyttet til fiber og slimstoffer)
• Vanndrivende (tradisjonelt registrert)

Fytokjemisk profil#

• Antrasesamon F (i skallet på sort sesam, med antioksidantaktivitet)
• Fettsyrer (umettede: olje- og linolsyre; mettede: palmitin- og stearinsyre)
• Flavonoider
• Fosfor
• Fytosteroler
• Globuliner
• Iridoidglykosider (sesamosid)
• Jern
• Kalsium
• Kobber
• Krom
• Lignaner (sesamin, sesamolin og sesamol)
• Magnesium
• Mangan
• Proteiner (med god biologisk verdi, rike på metionin)
• Sink
• Slimstoffer
• Vitamin B1 (tiamin)
• Vitamin B2 (riboflavin)
• Vitamin E (tokoferoler)

Blant disse forbindelsene står lignanene for en stor del av forskningen på arten, og litteraturen knytter sesamin, sesamolin og sesamol til sesamoljens bemerkelsesverdige motstandsdyktighet mot oksidasjon. Det er også i lignanene man ser den svake østrogenlignende aktiviteten som omtales under kontraindikasjonene, og derfor krever konsentrerte ekstrakter mer forsiktighet enn vanlig inntak av frøet som mat.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

Te av bladene

Te laget av sesambladene har adstringerende egenskaper og brukes tradisjonelt som husråd ved diaré, og den tilberedes som infusjon ved at bladene trekker i varmt vann, slik at forbindelsene deres løses ut. Diaré som varer ved, gir feber eller blod, eller som rammer små barn og eldre, krever legevurdering, og teen erstatter ikke oral rehydrering.

Fremstilling av kremer

Sesam er en verdsatt ingrediens i kremer og kosmetikk, og tradisjonen bruker den i preparater for irritert hud, betennelser og sår på grunn av de beroligende og reparerende egenskapene. Oljen finnes også i solbeskyttelsesprodukter, uten at den erstatter et egnet solfilter, og fungerer som bæreolje i kosmetikk generelt, der den gjør det lettere å påføre andre virkestoffer og gir huden næring. Sår og hudskader som ikke gror, bør vurderes av helsepersonell.

Infusjon eller avkok

Infusjon eller avkok av frøene er en tradisjonell bruksform, og litteraturen fra tradisjonell kinesisk medisin oppgir mengder på 9 til 30 gram per dag, et nivå nær vanlig matinntak. For å forsterke den tonifiserende virkningen som beskrives i denne tradisjonen, anbefales det å riste sesamfrøene før tilberedning, og den som vil bruke dem i medisinsk hensikt, særlig i konsentrert form, bør rådføre seg med helsepersonell.

Olje fra frøene

Oljen som utvinnes av sesamfrøene, er allsidig og har tradisjonell bruk som mildt avføringsmiddel for å regulere tarmpassasjen, og også som lokal påføring ved øreverk og brannskader. Tradisjonell medisin bruker den dessuten i klyster, ved magekramper, som melkedrivende middel, ved revmatisme og ved takykardi, i tillegg til omslag på brannskader, og verdsetter både utvortes og innvortes bruk. Det er ikke trygt å dryppe olje i øret ved mistanke om hull på trommehinnen eller ved utflod, ferske brannskader skal kjøles med rennende vann og ikke smøres inn med olje, og takykardi krever alltid legevurdering.

Lett ristede frø

Lett ristede sesamfrø kan spises direkte, og tradisjonelle kilder nevner 2 til 3 teskjeer to eller tre ganger daglig, en mengde som samsvarer med vanlig matinntak. De er mye brukt på kjøkkenet og inngår i retter med jødisk opprinnelse, brød, kjeks, pasta og smørepålegg, og oljen fra ristede frø er en populær ingrediens i salater og margarin på grunn av den karakteristiske smaken og næringsverdien. Oppbevar frøene i en lufttett beholder på et kjølig, tørt og mørkt sted, og husk at kjøling eller frysing hjelper dem å holde seg friske lenger.

Synergi med andre planter#

Kildene som er gjennomgått, beskriver ingen spesifikke synergier mellom sesam og andre medisinplanter, men frøet kombineres ofte med andre ingredienser i matlaging og tradisjonell medisin, og allsidigheten gjør at det kan inngå i svært ulike sammensetninger. På kjøkkenet kombineres det gjerne med krydder og aromatiske urter for å fremheve smaken i rettene, og det er vanlig å bruke det sammen med andre oljefrø, noe som gir tilberedningene en rikere næringsprofil. I urtemedisinen foreslår tradisjonen å kombinere sesam med planter som brukes for fordøyelsen eller ved betennelse, en praksis som bør skje under veiledning av helsepersonell, siden plantekombinasjoner også kan gi sammenlagte uønskede effekter.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Gomashio

Gomashio er et japansk krydder laget av ristede sesamfrø og havsalt, tradisjonelt brukt som alternativ til vanlig salt fordi det tilfører ulike retter både smak og næringsstoffer. Rist frøene til de dufter, bland dem med havsaltet i forholdet 10 deler sesam til 1 del salt, og knus alt i en morter eller foodprosessor til en grovkornet konsistens som passer godt til ris, salater, supper og grønnsaker.

Halva

Halva er en tradisjonell søtsak fra Midtøsten og Balkan, ofte laget av sesampasta (tahini) og tradisjonelt spist som energirik mat, med mange varianter der grunnlaget vanligvis er tahini med sukker eller honning. For en enkel versjon blander du tahini med honning eller lønnesirup til en fast konsistens og tilsetter eventuelt valnøtter, pistasjnøtter eller sjokolade for en fyldigere smak, før du serverer halva som dessert eller til te.

Kaldpresset sesamolje

Kaldpresset, uraffinert sesamolje er en kulinarisk ingrediens av høy kvalitet, rik på antioksidanter og essensielle fettsyrer, og brukes tradisjonelt i salater, dressinger, marinader og til å fullføre retter, som den gir en markant smak. I tradisjonell medisin brukes den også til massasje eller som base for å fortynne eteriske oljer, og det lønner seg å velge et produkt av god opprinnelse og oppbevare det i en godt lukket beholder, beskyttet mot lys og varme, for å forsinke oksidasjonen.

Tahini

Tahini er en kremet pasta av malte sesamfrø, svært populær i Midtøstens kjøkken, grunnlaget for hummus og baba ghanoush og tradisjonelt brukt også i sauser, pålegg og desserter. For å lage den hjemme rister du frøene lett og kjører dem i blender eller foodprosessor med litt vegetabilsk olje, helst sesamolje, til du får en jevn og glatt pasta, som oppbevares i lufttett beholder i kjøleskapet.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Ayurveda

I ayurvedisk medisin regnes sesam som en varmende og nærende plante, ofte brukt for å balansere doshaene Vata og Kapha, og oljen er blant de mest verdsatte til massasjen kjent som abhyanga, som brukes for å gi næring til hud og vev og roe nervesystemet. Innvortes brukes frøene i denne tradisjonen for å fremme kraft, vitalitet og et langt liv, i tillegg til å støtte skjelettet og fordøyelsen.

Tradisjonell kinesisk medisin

I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) verdsettes sesam, særlig den sorte, for å gi næring til Blod og Yin, og den forbindes med meridianene for Lever og Nyre, med tradisjonell bruk ved tilstander som svimmelhet, øresus, uklart syn, hårtap og for tidlig aldring, som dette systemet tilskriver mangel på Blod og Yin. Frøene regnes også som avførende og inngår i tradisjonelle formler mot forstoppelse knyttet til tørrhet, og TKM anser sort sesam som kraftigere til medisinsk bruk enn hvit sesam.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Sesamallergi og risiko for anafylaksi

Sesamfrø er et av de viktigste anerkjente matallergenene og kan gi alvorlige reaksjoner, inkludert anafylaksi, hos personer som er sensibilisert, og i USA ble sesam ved en lov vedtatt i 2021 tatt inn på den offisielle listen over de store matallergenene. Reaksjonene spenner fra kontaktdermatitt og elveblest til anafylaksi, en alvorlig og potensielt livstruende reaksjon som krever øyeblikkelig akutthjelp, og de kan utløses selv av små mengder i brød, sauser, tahini, oljer og industrielt bearbeidede produkter.

Personer med kjent sesamallergi må unngå sesam i alle former og alltid sjekke varedeklarasjonen, og personer med tidligere allergi mot frø eller nøtter bør søke medisinsk råd før de spiser sesam eller produkter som inneholder sesam. Hos barn bør introduksjonen av frøet i kosten følge barnelegens råd, særlig når det allerede finnes andre matallergier.

Østrogenlignende aktivitet og blodfortynnende midler

Lignanene i frøet, som sesamin, har svak østrogenlignende aktivitet og kan virke additivt sammen med blodfortynnende legemidler (antikoagulantia), noe som krever forsiktighet hos personer som har hatt hormonavhengig kreft, og hos dem som bruker antikoagulerende medisiner. Vanlig bruk som mat regnes som trygt, og forsiktigheten gjelder konsentrerte ekstrakter og konsentrert olje brukt i medisinsk hensikt, som bare bør vurderes i samråd med helsepersonell.

Graviditet og amming

Det finnes ikke nok pålitelig informasjon om sikkerheten ved medisinsk bruk av sesam under graviditet og amming, og gravide og ammende bør derfor holde seg til vanlige matmengder og unngå medisinske doser, ekstrakter og konsentrert olje. Fordi frøet tradisjonelt er brukt som melkedrivende middel og lignanene har svak østrogenlignende aktivitet, bør all medisinsk bruk i denne perioden først drøftes med helsepersonell, av hensyn til både mor og barn.

Gastrisk obstruksjon

Sesamfrø er rike på fiber, og hos personer med tilstander som benign anastomosestriktur, som gir obstruksjon i magesekken, kan inntak av store mengder øke risikoen for tarmobstruksjon. I slike tilfeller bør inntaket av frøene overvåkes og eventuelt unngås, alltid etter legens råd.

Kirurgi

Fordi sesam kan påvirke blodsukkernivået, kan bruk i medisinske mengder gjøre blodsukkerkontrollen vanskeligere under og etter kirurgiske inngrep. Av forsiktighetshensyn anbefales det å avslutte slik bruk minst to uker før planlagt operasjon, noe som bidrar til å unngå komplikasjoner knyttet til glukosereguleringen i perioden rundt inngrepet, og å informere operasjonsteamet om ekstrakter eller konsentrert olje man bruker, siden lignanene kan virke additivt sammen med blodfortynnende midler.

Legemiddelinteraksjoner

Sesam kan interagere med visse legemidler ved å forsterke virkningen av blodsukkersenkende midler mot diabetes, noe som kan gi for kraftig fall i blodsukkeret (hypoglykemi), og ved å forsterke virkningen av medisiner mot høyt blodtrykk, med risiko for markert blodtrykksfall. Sesam kan også endre måten leveren omsetter enkelte legemidler på, slik at virkningen og bivirkningene endres, det finnes indikasjoner på at sesam kan svekke effekten av tamoksifen, og lignanene kan virke additivt sammen med blodfortynnende midler. Den som bruker faste medisiner, bør derfor informere legen om inntak av sesam i medisinske mengder, særlig i form av ekstrakter og konsentrert olje.

Toksisitet

Forbindelsene sesamol og sesamolin kan gi allergisk kontaktdermatitt hos følsomme personer, og selv om sesam generelt er trygt i matmengder, øker overdreven bruk eller bruk i konsentrert form risikoen for slike reaksjoner. Litteraturen som er gjennomgått, peker ikke på andre relevante bivirkninger eller kontraindikasjoner enn dem som er beskrevet i denne delen, noe som tyder på en gunstig sikkerhetsprofil ved bruk som mat, uten at det opphever forsiktighetsreglene ovenfor for allergikere, gravide og ammende og personer som bruker legemidler.

Kuriositeter#

Sesam er en av verdens eldste oljevekster, med en domestisering som går mer enn tre tusen år tilbake, og forkullede frørester funnet i India er datert til 3500 til 3050 f.Kr. Slekten Sesamum omfatter mange ville arter, de fleste hjemmehørende i Afrika sør for Sahara, men den dyrkede Sesamum indicum har sin opprinnelse i India, og planten utmerker seg ved å tåle tørke og trives der andre vekster mislykkes, noe som har gitt den tilnavnet "overlevelsesvekst".

Navnet sesam, som det engelske sesame, kommer fra latin sesamum og gresk sēsamon, med røtter i gamle semittiske språk som akkadisk šamaššamu, mens det engelske ordet benne kommer fra det afroamerikanske kreolspråket gullah, som igjen stammer fra malinke bĕne. Handel med sesam mellom Mesopotamia og India foregikk allerede rundt 2000 f.Kr., og i det gamle Egypt, der planten ble kalt sesemt, ble den dyrket og nevnt i Ebers-papyrusen (ca. 1550 f.Kr.), mens kurver med sesam ble funnet i Tutankhamons grav (1350 f.Kr.).

Vediske tekster som Atharvaveda (1200 til 1000 f.Kr.) nevner sesam, på sanskrit kalt tila, i ritualer, og de gamle grekerne og romerne beskrev den som en orientalsk plante med medisinsk bruk. Den sorte varianten, som regnes som sterkere, brukes til å lage gersal (sesam med salt) i det makrobiotiske kjøkkenet, mens det lyse frøet, ristet og malt, blir til tahini. Ernæringsmessig har hvit sesam høyere innhold av fett, karbohydrater, løselig fiber og kalorier, mens sort sesam inneholder mer uløselig og total fiber og har høyere antioksidantpotensial.

Ofte stilte spørsmål#