Diospyros kaki (Kaki): egenskaper, fordeler og bruk

Diospyros kaki Thunb. / Kaki, som på norsk også kalles persimon, er den mest dyrkede arten i slekten Diospyros, som hører til familien Ebenaceae. Arten stammer fra Øst-Asia, særlig fra Kina, der den har vært dyrket i over to tusen år, og den har spredt seg til en rekke områder i verden, blant dem Korea, Japan, Brasil, Tyrkia og Italia, både på grunn av smaken og den plassen den har i tradisjonell medisin. Treet, kakitreet, bærer en frukt med klar farge og saftig konsistens, verdsatt for næringsverdien og for de bruksområdene asiatisk folkemedisin har tillagt den i århundrer.

I tradisjonell asiatisk medisin har bladene og fruktene fra kaki lenge vært brukt ved en lang rekke tilstander, og moderne forskning har undersøkt denne bruken ved å kartlegge en fytokjemisk profil som er rik på bioaktive forbindelser. Laboratorie- og dyrestudier peker på antioksidativ, antiinflammatorisk og blodsukkersenkende aktivitet, resultater som fortsatt må bekreftes hos mennesker, men som bidrar til å forklare hvorfor kaki vekker interesse både som medisinplante og som funksjonelt næringsmiddel.

Folkelige og internasjonale navn

Navnene på kaki varierer mye fra land til land, og flere av dem er avledet av det japanske ordet kaki, som også ligger bak artsepitetet i det vitenskapelige navnet.

• Norsk: kaki, kakitre (treet), persimon.
• Engelsk: Japanese persimmon, oriental persimmon, persimmon.
• Fransk: figue caque, kaki, plaqueminier.
• Italiensk: cachi, diospiro, loto del Giappone.
• Portugisisk: caqui, caquizeiro (treet), dióspiro.
• Spansk: caqui, palosanto, persimón.
• Tysk: Kaki, Kakibaum, Kakipflaume.

Botaniske synonymer

I løpet av 1800-tallet beskrev botanikere arten under andre vitenskapelige navn, som i dag regnes som synonymer for Diospyros kaki: Diospyros chinensis Blume, Diospyros costata Carrière, Diospyros roxburghii Carrière og Diospyros schi-tse Bunge.

Botanisk familie: Ebenaceae

Ebenaceae, ibenholtfamilien, samler trær og busker, ofte med mørkt og tett ved som ibenholt, og har sin mest representative gruppe i slekten Diospyros, med over 700 arter som hovedsakelig vokser i tropiske og subtropiske strøk. Plantene i familien er kjent for spiselige frukter og for innholdet av tanniner, som gir mange arter en snerpende smak, og kaki, med søte og noen ganger snerpende frukter, er det mest kjente eksemplet på gruppens økonomiske og kulturelle betydning.

Brukte deler til te og tilberedninger

Tradisjonen utnytter nesten hele planten, selv om frukten og bladene står for mesteparten av den folkemedisinske bruken og den vitenskapelige forskningen.

• Bark
• Blader
• Frukter
• Frø
• Røtter

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Etnobotaniske kilder, særlig fra Kina, Korea og Japan, nevner bruk av blader, frukter og andre deler av kaki ved tilstandene som er listet nedenfor. Det dreier seg om folkemedisinsk bruk og ikke om indikasjoner med dokumentert effekt, og ingen av dem erstatter diagnose eller medisinsk oppfølging, særlig ved alvorlige tilstander som hjerneslag, angina pectoris og blødninger.

• Angina pectoris
• Astma
• Aterosklerose
• Dermatitt
• Diabetes
• Forstoppelse
• Hypertensjon
• Indre blødninger
• Infeksjonssykdommer
• Iskemisk hjerneslag
• Kronisk bronkitt
• Kroniske sår

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor er beskrevet i laboratorie- og dyrestudier og i litteraturgjennomganger om frukt og blader, og de fleste av dem er ennå ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker.

• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratoriet)
• Antiinflammatorisk (reduksjon av inflammasjonsmarkører i celler og hos dyr)
• Antimelanogen (hemming av melaninproduksjon i cellekulturer)
• Antimutagen (færre mutasjoner i laboratorietester)
• Antioksidativ (nøytralisering av frie radikaler målt i laboratoriet)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antitrombotisk (hemming av blodproppdannelse i eksperimentelle studier)
• Blodstillende (tradisjonell bruk ved blødninger, uten klinisk dokumentasjon)
• Blodsukkersenkende (lavere blodsukker i dyrestudier, uten bekreftelse hos mennesker)
• Lipidsenkende (lavere blodlipider i dyrestudier)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nerveceller i eksperimentelle modeller)

Fytokjemisk profil

Forbindelsene nedenfor er påvist i ulike deler av planten, først og fremst i frukten og bladene, og konsentrasjonen av hver enkelt varierer med sort, modningsgrad og bearbeiding.

• Antocyanidiner (cyanidin, delfinidin, malvidin, pelargonidin, peonidin, petunidin)
• C-vitamin
• Ferulasyre
• Flavonoider (apigenin, flavanoner, flavonoler, kaempferolglykosider, krysantemin, kvercetinglykosider, luteolin)
• Gallussyre
• Karotenoider (alfakaroten, betakaroten, betakryptoxantin)
• Katekiner (epigallokatekin, epikatekin, gallokatekin, katekin)
• Klorogensyre
• Kumarsyre
• Proantocyanidiner
• Protokatekusyre
• Tanniner (hydrolyserbare, kondenserte)
• Terpenoider
• Vanillinsyre

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Frukten spises fersk eller tørket, mens blader, bark, røtter og frø inngår i tradisjonelle tilberedninger og i industrielle produkter, der kvalitet og konsentrasjon varierer mye fra produsent til produsent.

• Avkok (bark og røtter)
• Ekstrakter
• Fersk frukt
• Kapsler
• Pulver
• Te (infusjon av bladene)
• Tinktur
• Tørket frukt

Synergi med andre planter

Kombinasjonene nedenfor finnes i tradisjonelle kilder og i fytoterapeutiske tekster, men ingen av dem er undersøkt som kombinasjon i kliniske studier, og den som bruker faste legemidler bør snakke med helsepersonell før planter kombineres.

Hjerte og sirkulasjon

I folkelig urtemedisin kombineres kaki ofte med planter som er rike på flavonoider og antioksidanter, som grønn te (Camellia sinensis) og hagtorn (Crataegus monogyna), i tilberedninger som tradisjonelt brukes for hjerte- og karhelsen. Tanninene og proantocyanidinene i kaki, sammen med katekinene i grønn te, undersøkes i eksperimentelle studier for mulig påvirkning av kolesterol og endotelfunksjon, men disse resultatene gir ikke grunnlag for å presentere kombinasjonen som en måte å unngå hjerte- og karsykdom eller åreforkalkning på, og hagtorn kan forsterke virkningen av hjerte- og blodtrykksmedisiner.

Tradisjonelle kombinasjoner knyttet til blodsukker

I folkelig urtemedisin opptrer kaki sammen med kanel (Cinnamomum verum) og gymnema (Gymnema sylvestre), to planter som også studeres for sin virkning på glukosestoffskiftet. Flavonoidene i kaki, polyfenolene i kanel og gymnemasyrene i gymnema undersøkes i dyrestudier og små forsøk, uten sikre konklusjoner om effekten hos personer med type 2-diabetes. Flere planter med mulig blodsukkersenkende virkning kan til sammen forsterke effekten av diabetesmedisiner, og derfor krever en slik kombinasjon oppfølging fra helsepersonell.

Antioksidantstøtte

Kaki kombineres tradisjonelt med frukter som granateple (Punica granatum) og açaí (Euterpe oleracea) for å gi kosten et bredere utvalg av antioksidanter. Karotenoidene, antocyanidinene og C-vitaminet i kaki kommer i tillegg til polyfenolene og antocyaninene i disse fruktene, og den antioksidative kapasiteten til disse forbindelsene er målt i laboratoriet, selv om den praktiske nytten av kombinasjonen for sunn aldring eller generell helse ennå ikke er undersøkt i studier på mennesker.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Te av kakiblader

I Kina, Korea og Japan drikkes te av kakiblader tradisjonelt som en hverdagsdrikk, og i folkemedisinen forbindes den med høyt blodtrykk. Eksperimentelle studier undersøker en blodtrykkssenkende effekt av bladene, men denne effekten er ikke fastslått hos mennesker, og teen erstatter verken legemidler eller medisinsk oppfølging for personer med høyt blodtrykk.

Ingredienser: 1 spiseskje tørkede kakiblader og 250 ml kokende vann.

Tilberedning: Hell det kokende vannet over bladene, legg på lokk og la det trekke i 10 til 15 minutter, sil deretter og drikk teen lunken. I østlig tradisjon drikkes den i moderate mengder gjennom dagen, men personer med lavt blodtrykk eller som bruker blodtrykksmedisiner, antikoagulantia eller platehemmere bør rådføre seg med helsepersonell før de begynner å drikke teen regelmessig.

Avkok av bark ved fordøyelsesplager

I tradisjonell medisin brukes avkok av tørket kakibark ved fordøyelsesplager som diaré og dyspepsi, en bruk som tradisjonen tilskriver den snerpende og antiinflammatoriske virkningen av tanninene. Det finnes ikke tilstrekkelige sikkerhetsdata om denne tilberedningen, og derfor bør mengde og hyppighet avtales med helsepersonell.

Ingredienser: En liten mengde tørket kakibark og 500 ml vann.

Tilberedning: Legg barken og vannet i en kjele, varm opp og la det småkoke på lav varme i omtrent 20 minutter etter at det har kommet opp i kok. Sil og la avkoket bli lunkent før du drikker den mengden helsepersonell har anbefalt. Fordi avkoket er rikt på tanniner, bør det unngås av personer med forstoppelse, tidligere bezoar eller som tar jerntilskudd.

Ferskt ekstrakt av moden frukt

Ferskt kakiekstrakt brukes tradisjonelt som kilde til karotenoider og C-vitamin i kosten, og tilberedningen bygger på fruktkjøttet fra helt modne frukter, som inneholder mindre løselige tanniner enn umodne.

Ingredienser: Ferske, helt modne kakifrukter.

Tilberedning: Vask fruktene, del dem i biter og fjern frøene, kjør dem deretter i blender til en jevn masse og sil saften gjennom et tynt klede. Tradisjonell porsjon er 30 til 50 ml ferskt ekstrakt per dag, som del av et variert kosthold.

Pulver av kakifrø

Pulver av kakifrø forekommer i hjemmelagde oppskrifter knyttet til blodsukker, og foreløpige studier undersøker denne mulige virkningen, som ennå ikke er bekreftet hos mennesker. Siden det ikke finnes sikkerhetsdata for regelmessig inntak av frøene, bør mengden avtales med helsepersonell, særlig for den som bruker blodsukkersenkende legemidler.

Ingredienser: Tørkede kakifrø.

Tilberedning: Ta ut frøene fra modne frukter, skyll dem og tørk dem helt i sol eller i tørkeapparat, mal dem deretter til et fint pulver og oppbevar det i en lufttett beholder. Hvis helsepersonell godkjenner bruken, kan pulveret blandes i vann eller juice, i den mengden og med den hyppigheten som anbefales.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Fytoterapi

I fytoterapien verdsettes kaki for de mange plantedelene tradisjonen bruker: bladene inngår i tradisjonelle infusjoner knyttet til høyt blodtrykk og åreforkalkning, en bruk forskningen fortsatt undersøker, mens fruktene spises for innholdet av antioksidanter og fiber. Standardiserte bladekstrakter studeres som ingredienser i formuleringer rettet mot glukosestoffskiftet og hjerte- og karhelsen, men effekten av disse formuleringene hos mennesker avhenger fortsatt av mer solide kliniske studier, og bruken bør veiledes av kvalifisert helsepersonell.

Funksjonell ernæring

Kaki regnes som et funksjonelt næringsmiddel på grunn av sin nærings- og fytokjemiske sammensetning, og inngår i kostplaner rettet mot hjerte- og karhelse og tilførsel av antioksidanter. For personer med diabetes tar funksjonell ernæring med frukten med vekt på porsjonsstørrelse, siden den inneholder naturlig sukker, og bruker den i koststrategier som ikke bare skal dekke grunnleggende behov, men også gi komplementær støtte ved kroniske sykdommer, uten å erstatte medisinsk oppfølging.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

I TKM har kakibladene, kjent som Shi Ye, en lang brukshistorie, og tradisjonelle kilder nevner bruk ved tilstander som iskemisk hjerneslag, angina pectoris, indre blødninger og høyt blodtrykk, tilstander som i dag krever medisinsk oppfølging. TKM beskriver bladene som sammensnerpende og avkjølende, knyttet til balansen i Qi og blod og til hjerte- og karsystemet, i en helhetlig forståelse av virkningen på kroppen som ikke er det samme som vitenskapelig dokumentasjon.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Overdrevent inntak av kaki kan føre til dannelse av fytobezoar (diospyrobezoar), en hard masse som dannes i magesekken eller tarmen og kan gi obstruksjon, en risiko som øker særlig ved snerpende eller umodne frukter og ved inntak etter langvarig faste. Risikoen er større hos personer som har gjennomgått mageoperasjon, har gastroparese eller diabetes, og personer med magesår eller andre fordøyelsesproblemer bør også være forsiktige og spise frukten med måte. Personer med kjent allergi mot kaki eller mot andre frukter i familien Ebenaceae bør unngå den.

Tanninene i kaki reduserer opptaket av jern fra andre matvarer i samme måltid, noe som krever oppmerksomhet hos personer med jernmangelanemi eller som tar jerntilskudd. Gravide, ammende og barn bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker ekstrakter, te av kakiblader, frøpulver eller kosttilskudd med kaki, fordi det mangler avgjørende studier om sikkerheten til disse tilberedningene i disse gruppene.

Vanlige bivirkninger

Bivirkningene av kaki er vanligvis milde og henger hovedsakelig sammen med fruktens innhold av tanniner. Store mengder kan gi forstoppelse, særlig med umodne frukter eller snerpende sorter, og noen opplever ubehag i magen, kvalme eller fordøyelsesbesvær, i tillegg til en tørr eller ru følelse i munnen som skyldes den snerpende virkningen. Disse plagene går som regel over av seg selv og kan reduseres ved å velge helt modne frukter og spise dem i moderate mengder.

Legemiddelinteraksjoner

Siden dyrestudier peker på en mulig blodsukkersenkende effekt, kan kaki, særlig i form av ekstrakter, te av kakiblader eller frøpulver, forsterke virkningen av diabetesmedisiner og øke risikoen for hypoglykemi, og personer med diabetes bør derfor følge blodsukkeret nøye og snakke med legen før regelmessig bruk. Den blodtrykkssenkende effekten av te av kakiblader er fortsatt under utprøving i studier og skal ikke oppfattes som et fastslått faktum eller som erstatning for behandling av høyt blodtrykk, men den gir grunn til forsiktighet hos dem som bruker blodtrykksmedisiner.

Den antitrombotiske aktiviteten som er beskrevet for bladene i eksperimentelle studier, gjør også at personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere bør søke medisinsk veiledning, og tanninene kan redusere opptaket av enkelte legemidler og næringsstoffer, som jern, og derfor anbefales det å la det gå litt tid mellom inntak av frukten og bruk av legemidler. Det er viktig å rådføre seg med helsepersonell for å unngå uønskede interaksjoner.

Kuriositeter

Gudenes frukt

Slektsnavnet Diospyros, som Linné tok i bruk på 1700-tallet, kommer av gresk dios, guddommelig eller knyttet til Zevs, og pyros, hvete eller korn, og oversettes gjerne som gudenes føde. Navnet gjelder hele slekten, men passer godt til kaki, som på grunn av smaken og de næringsmessige kvalitetene har fått en æresplass i mange kulturer, og fruktens plass i asiatiske legender og tradisjoner forsterker denne nesten hellige auraen.

En botanisk beskrivelse fra 1700-tallet

Den første botaniske beskrivelsen av kaki ble publisert i 1780 av den svenske botanikeren Carl Peter Thunberg, elev av Linné, som noen år tidligere hadde studert Japans flora under oppholdet sitt på den nederlandske handelsstasjonen Dejima. På den tiden hadde arten allerede vært dyrket i over to årtusener i Kina, og det gikk lang tid før den spredte seg til land langt fra Øst-Asia, som Brasil, Tyrkia og Italia.

Sorter og snerpende smak

Det finnes hundrevis av kakisorter, som hovedsakelig klassifiseres etter hvor snerpende de er: de snerpende sortene, som ‘Hachiya’, har høyt innhold av løselige tanniner, som gir frukten en snerpende smak så lenge den ikke er helt moden og først mister denne virkningen ved full modning, når tanninene blir uløselige. De ikke-snerpende sortene, som ‘Fuyu’, kan derimot spises mens de ennå er faste, fordi de mister den snerpende smaken naturlig mens de fortsatt henger på treet, og dette mangfoldet gir rom for et bredt spekter av bruk på kjøkkenet og ulike smakspreferanser.

Treets lange levetid

Kakitreet er kjent for sin lange levetid og kan bli over hundre år gammelt uten å slutte å bære frukt, noe som gjør det verdifullt i frukthager og private hager. I tillegg til avlingen har treet en dekorativ skjønnhet, særlig om høsten, når bladene får sterke røde og oransje farger, og motstandskraften og evnen til å tilpasse seg ulike klima bidrar til å forklare populariteten det har fått over hele verden.

Ofte stilte spørsmål

Kan personer med diabetes spise kaki?

Kaki er rik på fiber, og dyrestudier undersøker forbindelser i frukten og bladene for mulig virkning på blodsukkeret, men denne effekten er ikke bekreftet hos mennesker og skal ikke ses som en måte å kontrollere diabetes på. Siden frukten også inneholder naturlig sukker, bør personer med diabetes spise den med måte, følge med på blodsukkeret og huske at denne gruppen har større risiko for fytobezoar ved overdrevent inntak. Helsepersonell kan gi råd om passende porsjonsstørrelse i kostplanen.

Hvordan velger man en moden kaki?

Hos snerpende sorter som ‘Hachiya’ skal frukten være svært myk å ta på, nesten geléaktig, et tegn på at den snerpende smaken er borte. Hos ikke-snerpende sorter som ‘Fuyu’ skal frukten være fast, med glatt og blankt skall og sterk oransje farge, og i begge tilfeller er jevn farge og fravær av mørke flekker tegn på god kvalitet.

Hva er forskjellen mellom kaki og sharonfrukt?

Sharonfrukt er handelsnavnet på frukter av sorten ‘Triumph’ dyrket i Israel, som tilhører samme art, Diospyros kaki. Selv om ‘Triumph’ er naturlig snerpende, gjennomgår fruktene en behandling etter innhøstingen som fjerner den snerpende smaken, og de kommer på markedet uten frø, med mild smak og klare til å spises mens de ennå er faste.

Kan man spise skallet på kaki?

Skallet på kaki er spiselig og rikt på fiber og antioksidanter, selv om noen foretrekker å skrelle frukten på grunn av konsistensen eller en svak gjenværende snerp, som er mest vanlig hos snerpende sorter som ikke er helt modne. Vask frukten godt under rennende vann før du spiser skallet.

Hjelper kaki med vektnedgang?

Kaki har et moderat kaloriinnhold og er rik på fiber og vann, noe som bidrar til metthetsfølelse og god tarmfunksjon når frukten er helt moden. Derfor kan den inngå i et balansert kosthold med sikte på vektkontroll, men den gir ikke vektnedgang i seg selv og bør spises med måte, som del av en sunn kostplan.

Kan store mengder kaki føre til tarmobstruksjon?

Ja, overdrevent inntak av kaki kan føre til dannelse av fytobezoar (diospyrobezoar), en hard masse som dannes i magesekken eller tarmen av tanninene og fibrene i frukten, og som i noen tilfeller kan gi obstruksjon. Risikoen øker ved snerpende eller umodne frukter, ved inntak etter langvarig faste og hos personer som har gjennomgått mageoperasjon, har gastroparese eller diabetes. Vedvarende magesmerter, oppkast eller en følelse av å være overmett etter å ha spist kaki bør vurderes av lege.