Rask oppsummering
Lonicera caerulea L., bedre kjent som haskap eller blå kaprifol, er en løvfellende busk i kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), naturlig hjemmehørende i kjølige områder på den nordlige halvkule, fra Sibirien til Japan og Canada. Arten har i århundrer blitt sanket i naturen av folkegrupper i Nord-Asia for sine blåfargede…
Viktigste forsiktighetsregel: Haskapfrukten regnes generelt som trygg for konsum som mat. EU-kommisjonen anerkjente, gjennom gjennomføringsforordning (EU) 2018/1991, frukten av Lonicera caerulea som en tradisjonell matvare fra et tredjeland, og Den…
Lonicera caerulea L., bedre kjent som haskap eller blå kaprifol, er en løvfellende busk i kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), naturlig hjemmehørende i kjølige områder på den nordlige halvkule, fra Sibirien til Japan og Canada. Arten har i århundrer blitt sanket i naturen av folkegrupper i Nord-Asia for sine blåfargede, søtlige bær, og har de siste årene fått økt oppmerksomhet fra forskere på grunn av det høye innholdet av antocyaniner og andre antioksidanter. Mange av de tilgjengelige studiene er fortsatt små, eller utført i laboratorium og på dyremodeller, slik at de mulige fordelene for menneskers helse fortsatt undersøkes med forsiktighet.

- Portugisisk: haskap, madressilva-azul, baga-de-mel.
- Engelsk: haskap, honeyberry, blue honeysuckle, sweetberry honeysuckle.
- Spansk: haskap, madreselva azul, baya de miel.
- Tysk: Haskap, Blaue Heckenkirsche, Honigbeere.
- Fransk: haskap, chèvrefeuille bleu, baie de miel.
- Italiensk: haskap, caprifoglio blu, bacca di miele.
- Japansk: hasukappu, et begrep med opphav i ainu-språket, som også er tatt opp i japansk.
Ikke Forveksle med Andre Kaprifoler
Slekten Lonicera omfatter mer enn 180 arter, og flere av dem forekommer i helt andre sammenhenger enn haskap. Lonicera japonica, som allerede er omtalt i en annen artikkel på dette nettstedet, verdsettes først og fremst for blomsten, som brukes i urtete, og ikke for frukten. Lonicera periclymenum, som også finnes på nettstedet, produserer derimot røde bær som regnes som giftige, og brukes kun til dekorasjon. Haskap skiller seg klart fra begge disse artene: de blå, avlange fruktene med et tynt vokslag er den spiselige delen av planten, og den delen som er av ernæringsmessig interesse.
Botaniske Synonymer for Haskap
Det vitenskapelige navnet som er akseptert er Lonicera caerulea L. Blant synonymene som er registrert i den botaniske litteraturen finner vi Caprifolium caeruleum (L.) Lam. og Chamaecerasus caerulea (L.) Delarbre, i tillegg til flere taksonomiske varianter som er beskrevet gjennom tidene, som Lonicera caerulea var. altaica, var. edulis, var. emphyllocalyx og var. kamtschatica, blant andre. Disse variantene gjenspeiler artens utstrakte geografiske utbredelse, som strekker seg fra Øst-Europa til Japan, via Sibirien og Canada.
Botanisk Familie: Caprifoliaceae
Caprifoliaceae-familien omfatter busker og klatreplanter som hovedsakelig finnes i tempererte områder på den nordlige halvkule, og mange av dem er verdsatt for prydblomster og for bær som enten er spiselige eller kun dekorative. Artene i familien har ofte rørformede, noen ganger sterkt duftende blomster, og bærformede frukter som tjener som mat for fugler og annet viltlevende dyreliv. Innenfor denne familien er slekten Lonicera en av de mest artsrike, og omfatter både spiselige bærarter, som haskap, og prydarter hvis bær ikke bør spises.
Brukte Deler av Haskap
I tradisjonell bruk, og i den nyere vitenskapelige forskningen, er det den modne frukten som er den viktigste delen av haskap, og den spises fersk eller bearbeidet. Bladene og de unge greinene forekommer i hjemmelagde tilberedninger, som urtete, selv om dokumentasjonen her er langt mer begrenset enn det som finnes for frukten.
Etnobotanisk og Tradisjonell Bruk av Haskap
I lokalsamfunn i Nord-Asia, særlig blant urfolk på Hokkaido i Japan og i Sibirien, har haskapfrukten blitt sanket i generasjoner til direkte konsum og til produksjon av syltede og konserverte varer. Som en del av den tradisjonelle bruken, og uten solid vitenskapelig dokumentasjon hos mennesker, har frukten og andre deler av planten også vært forbundet med folkelig pleie av mageproblemer og leverklager, samt eldre forsøk på å støtte hjerte- og karhelsen. Denne tradisjonelle bruken har bidratt til å vekke den vitenskapelige interessen for arten i dag, men den erstatter ikke medisinsk diagnose eller behandling.
Medisinske Egenskaper ved Haskap
Egenskapene som er listet opp nedenfor, kommer hovedsakelig fra prekliniske studier, utført i laboratorium eller på dyremodeller, samt fra tradisjonelle brukserfaringer. Ingen av dem er bekreftet i solide kliniske studier på mennesker, og haskapfrukten bør ikke betraktes som en erstatning for medisinsk behandling.
- Antioksidant (reduserer oksidativt stress i laboratoriemodeller, takket være det høye innholdet av antocyaniner)
- Antiinflammatorisk (prekliniske funn, knyttet til fruktens fenolforbindelser)
- Hjerte- og karbeskyttende (effekt observert i dyrestudier, fortsatt uten bekreftelse i store studier på mennesker)
- Nevrobeskyttende (antydet av en pilotstudie blant eldre, med et lite utvalg)
- Antimikrobiell (aktivitet observert i laboratorietester mot enkelte mikroorganismer)
- Antidiabetisk (prekliniske indikasjoner på effekt på glukosemetabolismen, ikke bekreftet hos mennesker)
Detaljert Fytokjemisk Profil av Haskap
Haskapfrukten inneholder en mangfoldig kombinasjon av bioaktive forbindelser, noe som forklarer den økende interessen fra ernæringsforskningen for arten.
- Antocyaniner (cyanidin-3-glukosid, cyanidin-3-rutinosid og peonidin-3-glukosid, som er ansvarlige for den blålilla fargen)
- Vitamin C (finnes i relevante mengder i den ferske frukten)
- Fenolforbindelser (ulike fenolsyrer, knyttet til antioksidantaktiviteten)
- Flavonoider (en forbindelsesklasse forbundet med fruktens antioksidantvirkning)
- Iridoider (bitre forbindelser som er typiske for flere arter i Caprifoliaceae)
- Proantocyanidiner (kondenserte tanniner som finnes i skallet og fruktkjøttet)
- Organiske syrer (som sitronsyre, som bidrar til fruktens lett syrlige smak)
Tilberedning og Bruksmåter for Haskap
Haskap spises hovedsakelig fersk eller frossen, men forekommer også i juice, syltetøy, kompott og bakervarer. Bladene, som er langt mindre dokumentert i bruk, blir vanligvis tilberedt som urtete. Standardiserte fruktekstrakter, rettet mot kosttilskuddsmarkedet, er tilgjengelige i enkelte land, vanligvis i form av kapsler eller frysetørket pulver.
Medisinsk Synergi med Andre Planter
Kombinasjon med Bær Rike på Antocyaniner
Det finnes foreløpig ingen spesifikk forskning på synergieffekter mellom haskap og andre medisinplanter. Fordi frukten deler et antocyaninrikt profil med andre bær, dukker den ofte opp i hjemmelagde oppskrifter sammen med blåbær, bjørnebær og bringebær, i samme drikke eller tilberedning, som en måte å samle ulike kilder til antioksidantforbindelser i ett og samme preparat.
Kombinasjon med Planter med Tradisjonell Antiinflammatorisk Bruk
I asiatiske folkelige tilberedninger forekommer haskap også sammen med planter som ingefær og gurkemeie. Kombinasjonen søker, uten solid klinisk dokumentasjon, å samle ulike kilder til forbindelser av interesse for immunsystemet og for fordøyelseskomforten, alltid som en del av kosten, og ikke som en erstatning for medisinsk veiledning.
Oppskrifter og Bruksprotokoller for Haskap
Haskapsyltetøy
Til et enkelt syltetøy brukes et halvt kilo godt vaskede haskapbær, to hundre og femti gram sukker og saften av en sitron. Ingrediensene varmes opp over middels varme i en kjele, og røres innimellom, til bærene faller sammen og blandingen når ønsket konsistens, noe som vanligvis tar mellom tjue og tretti minutter. Når syltetøyet er klart, overføres det til steriliserte glass og lukkes mens det fortsatt er varmt.
Haskapjuice eller Smoothie
En kopp frosne haskapbær, en banan, en halv kopp naturell yoghurt og en halv kopp melk eller en plantebasert drikk blandes sammen i en blender til en jevn blanding. Den som foretrekker det, kan søte med en skje honning. Drikken serveres vanligvis like etter tilberedning, som en del av frokosten eller et lett mellommåltid.
Infusjon av Haskapblader
En teskje tørkede haskapblader legges i en kopp, dekkes med to hundre milliliter nylig kokt vann, og trekker i omtrent fem til sju minutter før det siles. Disse bruksmåtene følger tradisjonelle nedtegnelser og erstatter ikke faglig rådgivning, særlig ved hyppig eller langvarig bruk.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Terapier Assosiert med Haskap
Klinisk Fytoterapi
I moderne fytoterapi studeres haskap hovedsakelig som et funksjonelt næringsmiddel, og ikke som et selvstendig legemiddel. Standardiserte fruktekstrakter har blitt testet i forskning på hjerte- og karfunksjon, antioksidantprofil og, i mindre grad, kognisjon hos eldre personer, alltid i små og foreløpige studier. Bruken på dette området søker å utfylle sunne kostholdsvaner, og ikke å erstatte medisinsk oppfølging av allerede diagnostiserte tilstander.
Tradisjonell Asiatisk Medisin
I folkelige medisinsystemer i Nord-Asia har deler av haskap historisk blitt brukt i forsøk på pleie knyttet til høyt blodtrykk, synsproblemer, tilstander av anemi og mage- og leverklager. Denne bruken gjenspeiler kunnskap som er samlet opp gjennom generasjoner, men den er ikke validert etter standardene for evidensbasert medisin, og bør ikke styre behandlingsbeslutninger uten faglig oppfølging.
Kontraindikasjoner og Bivirkninger av Haskap
Haskapfrukten regnes generelt som trygg for konsum som mat. EU-kommisjonen anerkjente, gjennom gjennomføringsforordning (EU) 2018/1991, frukten av Lonicera caerulea som en tradisjonell matvare fra et tredjeland, og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) reiste ingen sikkerhetsinnvendinger mot at den ble gjort tilgjengelig på markedet. Likevel er studiene på mennesker fortsatt få når det gjelder antall deltakere og varighet, slik at effektene av langvarig bruk eller av konsentrerte doser, som ekstrakter og kosttilskudd, er mindre godt kjent enn effektene av å spise frukten som vanlig mat.
Et avgjørende sikkerhetspunkt gjelder korrekt identifisering av planten. Slekten Lonicera omfatter arter med giftige bær, som Lonicera xylosteum og Lonicera periclymenum, hvis røde og runde bær kan forårsake kvalme, oppkast og diaré dersom de spises, og som i noen tilfeller vokser i de samme områdene hvor haskap dyrkes eller finnes vilt. De spiselige bærene fra haskap er blå, avlange og dekket av et tynt vokslag, et utseende som er helt annerledes enn de runde, røde bærene fra disse giftige artene. Fargen alene er likevel ikke nok til å kjenne igjen planten, fordi andre kaprifoler også har mørke bær, fra mørkeblå til svarte, som ikke regnes som spiselige. Av denne grunn bør ingen kaprifolbær som er plukket i naturen spises uten sikker botanisk identifikasjon, og barn bør få ekstra tilsyn i nærheten av disse prydplantene.
Personer med kjent allergi mot andre planter i Caprifoliaceae-familien eller mot viltvoksende bær generelt, bør være forsiktige når de prøver haskap for første gang. Gravide, ammende og personer med kroniske sykdommer eller som bruker kontinuerlig medisinering, bør rådføre seg med helsepersonell før de tar i bruk frukten, bladene eller konsentrerte ekstrakter som en del av en terapeutisk protokoll, selv om det vanligvis ikke innebærer noen spesiell risiko å spise frukten av og til som mat.
Legemiddelinteraksjoner
Det finnes, i den gjennomgåtte vitenskapelige litteraturen, ingen solide rapporter om alvorlige legemiddelinteraksjoner knyttet til konsum av haskapfrukt som mat. Siden frukten inneholder forbindelser med mulig effekt på blodsukkeret og på mekanismer knyttet til blodkoagulasjon, observert i prekliniske studier, bør personer som behandles med antidiabetika eller antikoagulantia, informere legen om regelmessig bruk av frukten eller av konsentrerte ekstrakter, slik at den kliniske oppfølgingen tar denne informasjonen i betraktning.
Kuriositeter og Historiske Fakta
Navnet haskap kommer fra språket til ainu-folket, en urfolksgruppe fra Hokkaido i Nord-Japan, og oversettes ofte med noe i retning av bær for langt liv og godt syn, som en henvisning til den rike mengden bær på greinene og den verdien disse samfunnene har tilskrevet planten. Begrepet ble internasjonalt kjent gjennom avlsprogrammer i Japan, Russland og, senere, Canada, som ga opphav til de sortene som i dag plantes mest i kommersielle frukthager. Frukten blir ofte sammenlignet med blåbær på grunn av den blå fargen, men har en mer avlang form og en smak som beskrives som en blanding av blåbær og bringebær, med et snev av både sødme og syrlighet på samme tid. Planten er også kjent for sin motstandsdyktighet mot svært lave temperaturer, noe som forklarer dens popularitet i områder med harde vintre, fra Sibirien til Canada.
Ofte Stilte Spørsmål om Haskap
Hva Er Haskap?
Haskap er frukten fra planten Lonicera caerulea, også kalt blå kaprifol, en busk som er naturlig hjemmehørende i kjølige områder på den nordlige halvkule. Frukten er blåfarget, avlang, og verdsatt for sitt høye innhold av antocyaniner og andre antioksidanter.
Hvordan Smaker Haskap?
Smaken beskrives ofte som en kombinasjon av blåbær og bringebær, med både søtlige og syrlige toner på samme tid, og noen opplever også likheter med bjørnebær eller solbær.
Er Haskap Samme Plante som Japansk Kaprifol?
Nei, det er ikke samme plante. Haskap tilsvarer arten Lonicera caerulea, der frukten er den delen som brukes, mens japansk kaprifol, Lonicera japonica, er en annen art i samme slekt, som først og fremst verdsettes for blomsten, og ikke for frukten.
Er det Trygt å Plukke Kaprifolbær Direkte fra Naturen?
Generelt anbefales det ikke. Flere arter i slekten Lonicera, som Lonicera xylosteum og Lonicera periclymenum, produserer giftige, røde bær som er svært forskjellige fra haskaps blå og avlange frukter. Noen kaprifoler med mørke bær er heller ikke spiselige, så blå farge alene beviser ikke at det er haskap. Uten sikker botanisk identifikasjon er den tryggeste løsningen å kun spise bær med kjent opprinnelse, dyrket eller kjøpt fra en pålitelig kilde.
Hvordan Kan Haskap Brukes i Hverdagen?
Frukten kan spises fersk, frossen, i juice, smoothies, syltetøy og kompott, i tillegg til at den brukes i bakervarer. Bladene, som er langt mindre studert i bruk, tilberedes noen ganger som urtete.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Slik siterer du denne artikkelen
NATUGREENS. Haskap (Lonicera caerulea): Egenskaper og Forsiktighetsregler. Natugreens, 21 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/haskap-lonicera-caerulea-no/. Åpnet: 21 nov. 2026.
Natugreens. (2026). Haskap (Lonicera caerulea): Egenskaper og Forsiktighetsregler. Natugreens. https://natugreens.com/no/haskap-lonicera-caerulea-no/
Referanser og Vitenskapelige Studier
Se Alle 9 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (7)
- DOI2019 Bell, L., & Williams, C. M. (2019). A Pilot Dose-Response Study of the Acute Effects of Haskap Berry Extract (Lonicera caerulea L.) on Cognition, Mood, and Blood Pressure in Older Adults. European Journal of Nutrition, 58(8), 3325-3334. ↗
- DOI2024 Bora, L., et al. (2024). A Systematic Review of Cardio-Metabolic Properties of Lonicera caerulea L. Antioxidants, 13(6), 694. ↗
- DOI2021 Dayar, E., et al. (2021). Antioxidant Effect of Lonicera caerulea L. in the Cardiovascular System of Obese Zucker Rats. Antioxidants, 10(8), 1199. ↗
- DOI2020 Gołba, M., et al. (2020). Health Properties and Composition of Honeysuckle Berry Lonicera caerulea L. An Update on Recent Studies. Molecules, 25(3), 749. ↗
- DOI2012 Jurikova, T., et al. (2012). Phenolic Profile of Edible Honeysuckle Berries (Genus Lonicera) and Their Biological Effects. Molecules, 17(1), 61-79. ↗
- DOI2015 Rupasinghe, H. P. V., et al. (2015). Anti-Inflammatory Activity of Haskap Cultivars is Polyphenols-Dependent. Biomolecules, 5(2), 1079-1098. ↗
- DOI2018 Rupasinghe, H. P. V., et al. (2018). The Potential Health Benefits of Haskap (Lonicera caerulea L.): Role of Cyanidin-3-O-Glucoside. Journal of Functional Foods, 44, 24-39. ↗
Supplerende Lesning (2)
- 2021 Centre Antipoison de Lille (2021). Chèvrefeuille, plante à baies toxique. CHU de Lille. ↗
- 2018 European Commission (2018). Commission Implementing Regulation (EU) 2018/1991 of 13 December 2018 on the authorisation to place on the market berries of Lonicera caerulea L. as a traditional food from a third country. Official Journal of the European Union, L 320, 22-24. ↗
Du Vil Kanskje Også Like
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.





