Pilosella officinarum Vaill. / Hårsveve, som i flere land går under folkelige navn som betyr museøre, er en flerårig urteaktig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i Europa og Nord-Asia. Den er lett å kjenne igjen på de gule blomstene og de hårete bladene, som gir den en fløyelsmyk overflate. Gjennom historien har europeisk folkemedisin verdsatt hårsveve først og fremst som et vanndrivende og mildt snerpende middel, og den er også blitt tillagt en betennelsesdempende virkning. Planten inngår fortsatt i en rekke urtepreparater.
Hårsveve trives i tørr og solrik jord og har vært gjenstand for fytokjemiske studier som har påvist bioaktive forbindelser som umbelliferon og en rekke triterpenoider. Bruken går tilbake til middelalderen, da planten ble brukt for å støtte kroppens utskillelsesfunksjoner, særlig nyrenes. Selv om den er robust og sprer seg lett, har hårsveve en medisinsk bruksprofil som gjør den til en plante av interesse for forskningen.
- Norsk: hårsveve.
- Engelsk: hawkweed, mouse ear hawkweed, mouse-ear hawkweed, mouseear hawkweed.
- Fransk: épervière piloselle, herbe à l’épervier, oreille de rat, oreille de souris, piloselle, veluette.
- Italiensk: orecchio di topo, pelosella, pilosella, sparviere pelosetto.
- Portugisisk: orelha-de-lebre, orelha-de-rato, pilosela, pilosela-das-boticas.
- Spansk: árnica, cepillo, hierba de la salud, oreja de ratón, pilosela, vellosilla, velosilla.
- Tysk: Gewöhnliches Habichtskraut, Kleines Habichtskraut, Langhaariges Habichtskraut, Mausohrhabichtskraut.
Botaniske synonymer
Pilosella officinarum Vaill. har en lang rekke botaniske synonymer, noe som gjenspeiler gruppens taksonomiske kompleksitet og de mange omklassifiseringene arten har gjennomgått opp gjennom historien. Det vanligste og mest kjente synonymet er Hieracium pilosella L., som fortsatt er utbredt i både vitenskapelig og populær litteratur. Hieracium velutinum Hegetschweiler og Pilosella officinarum subsp. velutina (Hegetschweiler) Fuchs betegner derimot varianter eller underarter. Det er viktig å kjenne disse navnene for å identifisere planten presist i ulike botaniske og farmakologiske sammenhenger, ikke minst fordi mye av den kjemiske forskningen på den er publisert under navnet Hieracium pilosella.
Den fullstendige listen omfatter en rekke historiske og regionale navn, som Hieracium albofloccosum (Nägeli & Peter) Prain, Hieracium kemulariae Üksip, Hieracium leucopsilon Arv.-Touv., Hieracium melanops (Peter) J.Weiss, Hieracium obscurisquamum (Nägeli & Peter) Prain, Hieracium paradoxum Kem.-Nath., Hieracium tricholepium (Nägeli & Peter) Prain, Hieracium trichosoma (Peter) J.Weiss, Pilosella angustella Norrl., Pilosella melanops (Peter) Dostál, Pilosella micradenophora Dostál, Pilosella tricholepia (Nägeli & Peter) Dostál og Pilosella urnigera Norrl. Selv om de sjelden brukes i dag, er disse navnene fortsatt viktige for historisk forskning og for dem som følger artens taksonomiske utvikling.
Botanisk familie: Asteraceae
Pilosella officinarum tilhører kurvplantefamilien, Asteraceae, tidligere kalt Compositae, en av de største og mest mangfoldige familiene av blomsterplanter. Gruppen kjennetegnes av blomsterstander i form av kurver, der mange små blomster samles i en struktur som ligner én enkelt blomst. Innenfor familien hører hårsveve til tribus Cichorieae, den samme som løvetann. Asteraceae som helhet har stor utbredelse over hele verden, med mange arter av stor økonomisk, ernæringsmessig og medisinsk betydning, som salat, kamille og solsikke.
Familien utmerker seg også ved en rik fytokjemisk sammensetning med et bredt spekter av bioaktive forbindelser, som flavonoider, seskviterpenlaktoner og eteriske oljer. Disse forbindelsene forklarer den medisinske interessen for mange av artene i fytoterapien. Det kjemiske og morfologiske mangfoldet bidrar til å forklare gruppens tilpasningsevne og økologiske suksess i svært ulike habitater verden over.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Blader
- Blomstrende overjordiske deler
- Røtter
De tradisjonelle oppskriftene i denne artikkelen bruker plantens tørkede overjordiske deler, som også er grunnlaget for tinkturene og for de fleste preparatene i handelen.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Pilosella officinarum har en lang historie i europeisk folkemedisin, der den ble brukt ved en rekke plager, fra luftveisproblemer til mage- og tarmforstyrrelser. Mest verdsatt var bruken som vanndrivende middel, med det tradisjonelle formålet å fremme utskillelsen av væske og støtte nyrenes og urinveienes funksjoner.
Blant de mest omtalte etnobotaniske bruksområdene er bruk ved hudplager som betennelser og sår, ved mage- og tarmplager som diaré og ved urinveisplager, som ubehaget ved blærebetennelse. Tradisjonen brukte også planten som slimløsende og hostedempende middel ved astma, bronkitt, kikhoste og vanlig hoste. Det finnes dessuten beretninger om bruk for å dempe kraftige menstruasjonsblødninger og blodig hoste. Disse kildene viser hvor bredt planten har vært brukt historisk, men de erstatter ikke medisinsk hjelp, fordi astma, kikhoste, blærebetennelse, kraftige menstruasjonsblødninger og blodig hoste er tilstander som i dag krever diagnose og faglig oppfølging.
Terapeutiske egenskaper
- Adstringerende (trekker sammen overflatevev, grunnlaget for den tradisjonelle bruken ved lett diaré og små sår)
- Antioksidativ (aktivitet målt i ekstrakter av planten i laboratoriestudier)
- Antiseptisk (antimikrobiell aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Betennelsesdempende (tradisjonelt beskrevet, med virkning undersøkt bare i foreløpige studier)
- Hostedempende (tradisjonelt beskrevet som lindrende ved hoste)
- Krampeløsende (tradisjonelt beskrevet som lindrende ved kolikk og kramper)
- Slimløsende (tradisjonelt beskrevet som en hjelp til å få opp slim)
- Sårhelende (tradisjonell bruk på små sår, uten klinisk dokumentasjon)
- Vanndrivende (økt urinmengde beskrevet i tradisjonen og vurdert i en dyrestudie)
Fytokjemisk profil
Den fytokjemiske profilen til Pilosella officinarum er sammensatt og variert, og deler av den bidrar til å forklare den tradisjonelle bruken av planten. Blant de mest studerte forbindelsene er umbelliferon (7-hydroksykumarin), et kumarin som tilskrives en rolle i den vanndrivende og betennelsesdempende virkningen, selv om denne sammenhengen ennå ikke er bekreftet. Allerede på 1950-tallet testet franske forskere ekstrakt av hårsveve og selve 7-hydroksykumarinet mot kulturer av bakterier i slekten Brucella, i laboratorieforsøk om plantens antibakterielle potensial. Kumarinene utgjør en stor gruppe som omfatter stoffer med betennelsesdempende og i noen tilfeller blodfortynnende virkning. Dette kan forklare en del av den tradisjonelle bruken og gir grunn til forsiktighet hos personer som bruker blodfortynnende legemidler.
I tillegg til umbelliferon er planten rik på triterpenoider, og taraxasterol er blant hovedbestanddelene som er identifisert med kromatografiske metoder. Andre 4,4-dimetylerte fytosteroler, som alfa- og beta-amyrin, taraxerol og fern-7-en-3beta-ol, finnes også og undersøkes for mulige betennelsesdempende og leverbeskyttende effekter, foreløpig uten bekreftelse hos mennesker.
Planten inneholder også flavonoider og fenolsyrer, og det totale innholdet av disse er kvantifisert i analytiske studier. Et annet arbeid utviklet en egen metode for å måle derivatene av kaffeoylkinasyre i planten. Den antioksidative aktiviteten til ekstraktene er bekreftet i laboratorieforsøk, et lovende resultat som likevel ikke er det samme som en påvist beskyttende effekt i menneskekroppen.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Flytende ekstrakt
- Kapsler
- Te (infusjon)
- Tinktur
- Tørrekstrakt
Plantens tinkturer og modertinkturer er analysert med tanke på innhold og stabilitet av bestanddelene, noe som er viktig fordi konsentrasjonen av virkestoffer kan variere mye mellom produkter, produksjonspartier og tilberedningsmåter.
Synergi med andre planter
Urinveienes helse
På grunn av den tradisjonelle bruken som vanndrivende middel kombineres Pilosella officinarum i folkelig urtemedisin ofte med andre planter knyttet til urinveiene. Den mest omtalte kombinasjonen omfatter melbær (Arctostaphylos uva-ursi), kjent for sin antiseptiske virkning i urinveiene, og åkersnelle (Equisetum arvense), som tradisjonelt brukes som vanndrivende og remineraliserende middel. Tradisjonen bruker slike blandinger som støtte ved lett ubehag i urinveiene og for å fremme utskillelsen av væske. Blærebetennelse, urinrørsbetennelse og nyrestein krever imidlertid diagnose og medisinsk behandling. I tillegg har hver plante i blandingen sine egne kontraindikasjoner, for eksempel melbær, som ikke er beregnet for langvarig bruk.
Støtte for luftveiene
Ved luftveisplager inngår hårsveve i blandinger med slimløsende planter og planter med betennelsesdempende tradisjon. Eføy (Hedera helix), der saponinene forbindes med at slimet blir tynnere, og timian (Thymus vulgaris), med lang tradisjon som antiseptisk og krampeløsende urt, skal utfylle den hostedempende rollen som tilskrives hårsveve i preparater brukt som støtte ved hoste og lett bronkitt. Astma, tung pust og langvarig hoste bør vurderes av lege. Eføy skal bare brukes i produkter som er laget for innvortes bruk, siden den ubearbeidede planten kan være giftig.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Tradisjonell vanndrivende urtete
Ingredienser: 1 spiseskje tørkede overjordiske deler av Pilosella officinarum og 250 ml kokende vann.
Tilberedning: Legg urten i en kopp, hell over det kokende vannet, legg på lokk og la det trekke i 10 til 15 minutter. Sil deretter teen og drikk den lunken, helst mellom måltidene. Rådfør deg med helsepersonell før bruk for å fastsette daglig mengde og varighet, siden det mangler solide studier av sikkerheten ved langtidsbruk. Tradisjonen bruker denne teen ved væskeansamling, men vedvarende hevelse i bena eller ansiktet kan tyde på hjerte- eller nyreproblemer og krever medisinsk vurdering.
Tradisjonell tinktur for urinveiene
Ingredienser: 50 g tørkede overjordiske deler av Pilosella officinarum og 250 ml kornsprit (70 %).
Tilberedning: Legg urten i en mørk glassflaske, dekk den med spriten, lukk tett og la blandingen trekke i 14 dager på et kjølig og mørkt sted, og rist flasken daglig. Når uttrekkingen er ferdig, filtrer du tinkturen gjennom et tynt tøystykke eller et kaffefilter og oppbevarer den på mørk flaske. Dose og hyppighet skal ikke fastsettes på egen hånd: rådfør deg med helsepersonell, som også vil vurdere om alkoholinnholdet passer for den enkelte. I europeisk tradisjon brukes denne tinkturen som støtte ved lett ubehag i urinveiene, men blærebetennelse og urinrørsbetennelse er infeksjoner som krever diagnose og medisinsk behandling, og vedvarende urinveissymptomer krever medisinsk vurdering, ikke bare fytoterapi.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Fytoterapi
I europeisk fytoterapi inngår Pilosella officinarum i formuleringer rettet mot urinveiene og utskillelse av væske, og enkelte produkter bruker standardiserte ekstrakter som tar sikte på et jevnt innhold av forbindelser som umbelliferon. Planten forekommer også i kosttilskudd som markedsføres som rensende og som støtte for urinveiene. Nyrestein og urinveisinfeksjoner krever likevel diagnose og medisinsk behandling, og fytoterapien kan, når den er aktuell, bare ha en supplerende rolle under faglig veiledning. Selv om hårsveve har ord på seg for å være mild, mangler det solide studier av sikkerheten ved langtidsbruk, og derfor bør langvarig innvortes bruk unngås uten faglig veiledning.
Homeopati
Selv om den er mindre vanlig i homeopatien enn andre planter, kan Pilosella officinarum brukes i homeopatiske preparater, laget av modertinktur av den friske planten etter denne praksisens prinsipper om fortynning og potensering. I den sammenhengen kan den vurderes ved plager som væskeansamling, lett ubehag i urinveiene eller betennelsestilstander, alltid ut fra pasientens samlede symptombilde og under veiledning av en homeopat. Modertinkturer av Hieracium pilosella er analysert i laboratoriet med tanke på innhold og stabilitet av bestanddelene, men det finnes ingen kliniske studier som støtter homeopatisk bruk av planten.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Generelle kontraindikasjoner
Selv om tradisjonen regner den som en mild plante, er sikkerheten til Pilosella officinarum ikke dokumentert i solide studier, noe som tilsier varsomhet ved all innvortes bruk. Fordi den tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae), bør den unngås av personer med kjent overfølsomhet for planter i denne gruppen, som ambrosia, krysantemum og prestekrage, siden allergiske reaksjoner kan forekomme. Personer med alvorlig hjerte- eller nyresykdom bør bare bruke den under medisinsk oppfølging, fordi den vanndrivende virkningen kan endre elektrolyttbalansen. Bruk hos barn bør også skje etter råd fra helsepersonell.
Forsiktighetsregler
Rådene nedenfor gjelder all innvortes bruk av hårsveve, enten det er te, tinktur, kapsler eller ekstrakt:
- Forsiktighet hos personer som bruker foreskrevne vanndrivende legemidler, på grunn av mulig additiv effekt.
- Ikke bruk under graviditet og amming uten medisinsk veiledning.
- Unngå langvarig innvortes bruk uten faglig veiledning, fordi det mangler solide studier av sikkerheten ved langtidsbruk.
- Vedvarende urinveissymptomer krever medisinsk vurdering, ikke bare fytoterapi.
Mulige bivirkninger
Bivirkninger av hårsveve er sjelden rapportert og vanligvis milde, som kvalme eller ubehag i magen, i tillegg til allergiske hudreaksjoner som utslett og kløe hos følsomme personer. Ved langvarig bruk eller høye doser kan den vanndrivende virkningen i teorien gi forstyrrelser i elektrolyttbalansen. Derfor bør man følge faglige råd om dosering, og ved enhver bivirkning bør man avbryte bruken og søke medisinsk hjelp.
Legemiddelinteraksjoner
På grunn av den vanndrivende virkningen kan planten forsterke effekten av vanlige vanndrivende legemidler, noe som øker risikoen for dehydrering og forstyrrelser i elektrolyttbalansen. Personer som bruker legemidler mot høyt blodtrykk eller hjertesykdom, bør være forsiktige, siden planten kan påvirke utskillelsen av elektrolytter som kalium. Fordi planten inneholder kumariner, bør også personer som bruker blodfortynnende legemidler, snakke med legen før bruk, for sikkerhets skyld. Informer alltid lege eller farmasøyt om alle urtepreparater og kosttilskudd du bruker, for å unngå uønskede interaksjoner.
Kuriositeter
Slektsnavnet Hieracium, som Pilosella officinarum tidligere var plassert i, kommer av gresk hierax, som betyr falk. Navnet knyttes til en gammel forestilling om at disse fuglene spiste planten for å skjerpe synet, og herfra kommer også det engelske folkenavnet hawkweed. Legenden forsterker plantens historiske rykte som tonikum for øynene og symbol på skarpsyn, et rykte som i dag ikke har vitenskapelig støtte.
Pussige omtaler og andre bruksområder
I enkelte sammenhenger har Pilosella officinarum blitt omtalt som en rekreasjonell erstatning for cannabis, selv om den verken har de samme psykoaktive virkningene eller sikkerhetsdata for slik bruk. Omtalen gjenspeiler bare jakten på planter med ry for å være avslappende eller stemningsendrende. Joseph Pitton de Tournefort, fransk botaniker på 1600-tallet, nedtegnet dessuten den folkelige troen på at kniver smurt inn med plantesaften skulle skjære gjennom stein like lett som gjennom tre, et bilde på de snerpende, ja til og med etsende, egenskapene planten ble tillagt på den tiden.
Ofte stilte spørsmål
Hva er hårsveve?
Hårsveve, med det vitenskapelige navnet Pilosella officinarum Vaill., er en flerårig urteaktig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i Europa og Nord-Asia og brukt i tradisjonell medisin i århundrer. Tradisjonen bruker den først og fremst som vanndrivende og mildt snerpende middel og tillegger den også en betennelsesdempende virkning, som ennå er lite studert hos mennesker.
Hva brukes te av hårsveve til?
Te av hårsveve brukes tradisjonelt som vanndrivende middel, for å fremme utskillelsen av væske. I folkelige kilder nevnes den også som støtte ved lett ubehag i urinveiene og ved hoste og bronkitt. Tradisjonen bruker den også ved lett diaré og betennelser, men denne bruken er ikke klinisk dokumentert, og vedvarende urinveissymptomer krever medisinsk vurdering, ikke bare fytoterapi.
Finnes det kontraindikasjoner for hårsveve?
Ja, planten er kontraindisert for personer som er allergiske mot planter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Gravide, ammende og personer med alvorlig hjerte- eller nyresykdom bør bare bruke den etter råd fra lege. Personer som bruker foreskrevne vanndrivende legemidler, bør være forsiktige på grunn av mulig additiv effekt, og de som bruker blodfortynnende legemidler eller blodtrykksmedisiner, bør rådføre seg med lege før de begynner.
Hvordan lager man te av hårsveve?
Bruk 1 spiseskje tørkede overjordiske deler av Pilosella officinarum til 250 ml kokende vann. La det trekke i 10 til 15 minutter med lokk på, sil og drikk teen lunken, helst mellom måltidene. Daglig mengde og varighet bør avtales med helsepersonell, siden det mangler solide studier av sikkerheten ved langtidsbruk.
Hva er de viktigste virkestoffene i hårsveve?
Blant de viktigste bestanddelene i hårsveve er umbelliferon, et kumarin som tilskrives en rolle i den vanndrivende og betennelsesdempende virkningen. Flere triterpenoider er også fremtredende, som taraxasterol, alfa- og beta-amyrin, taraxerol og fern-7-en-3beta-ol. Planten inneholder dessuten flavonoider og derivater av kaffeoylkinasyre, der antioksidativ aktivitet er observert i laboratoriestudier.
Kan hårsveve brukes over lengre tid?
Det anbefales ikke å bruke hårsveve over lengre tid uten faglig veiledning, fordi det mangler solide studier av sikkerheten ved langtidsbruk, og langvarig vanndrivende virkning kan forstyrre kroppens elektrolyttbalanse. Hvis urinveissymptomene vedvarer, er riktig vei å søke medisinsk vurdering, ikke bare å forlenge fytoterapien på egen hånd.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 10 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (7)
- PMC1999 Beaux D, et al. Effect of extracts of Orthosiphon stamineus Benth, Hieracium pilosella L., Sambucus nigra L. and Arctostaphylos uva-ursi (L.) Spreng. in rats. Phytother Res. 1999.
- PMC2007 Bilia AR, et al. Evaluation of the content and stability of the constituents of mother tinctures and tinctures: the case of Crataegus oxyacantha L. and Hieracium pilosella L.. J Pharm Biomed Anal. 2007.
- PMC2017 Borisova-Jan L, et al. Liquid Chromatographic Method for the Determination of Caffeoylquinic Acid Derivates in Hieracium pilosella L.. Phytochem Anal. 2017.
- PMC2007 Gawrońska-Grzywacz M, Krzaczek T. Identification and determination of triterpenoids in Hieracium pilosella L.. J Sep Sci. 2007.
- PMC1954 Greib E, Duquenois P. Antibiotic action of pilosella extract, 7-hydroxicoumarin and related compounds on cultures of Brucella abortus and of Brucella melitensis. Bull Acad Natl Med. 1954.
- PMC2009 Stanojević L, et al. Antioxidant Activity and Total Phenolic and Flavonoid Contents of Hieracium pilosella L. Extracts. Sensors (Basel). 2009.
- PMC2021 Willer J, et al. Ethnopharmacology, phytochemistry, and bioactivities of Hieracium L. and Pilosella Hill (Cichorieae, Asteraceae) species. J Ethnopharmacol. 2021.
Supplerende Lesning (3)
- CABI. Pilosella officinarum (mouse-ear hawkweed). CABI Compendium.
- EPPO. Pilosella officinarum (HIEPI). EPPO Global Database.
- Flora-On. Pilosella officinarum. Flora-On.
