Krameria lappacea (Dombey) Burdet & B.B.Simpson / Ratanhia er en liten busk i familien Krameriaceae. Arten stammer fra Andesfjellene, særlig fra Peru, Bolivia, Ecuador, det nordlige Chile og det nordvestlige Argentina. Fra uminnelige tider har planten vært verdsatt for sine bemerkelsesverdige legende egenskaper. Ratanhia skylder ryktet sitt roten, den eneste delen av planten med nevneverdige terapeutiske egenskaper, som urfolk tradisjonelt brukte til vidt forskjellige helbredende formål.
Historien til ratanhia i tradisjonell medisin går århundrer tilbake, og kildene beskriver hvordan andinske samfunn brukte roten mot mange slags plager. Da Hipólito Ruiz på 1700-tallet innførte planten i Europa, fikk den dessuten en fast plass i den vestlige farmakopeen. Planten er særlig kjent for sine sammentrekkende, antiseptiske og diaréhemmende egenskaper, som tilskrives det høye innholdet av tanniner i roten. Moderne vitenskapelig forskning har underbygget mange av de gamle bruksmåtene og peker dermed på Krameria lappacea som en verdifull fytoterapeutisk råvare.
- engelsk: para rhatany, payta, Peruvian rhatany, rhatany, rhatany root.
- fransk: ratania.
- italiensk: ratania.
- norsk: ratanhia.
- portugisisk: ratânia, ratânia-da-terra (BR), ratânia-do-peru.
- spansk: mapato, ratania.
- tysk: Ratanhia.
Botaniske synonymer for Ratanhia
Krameria triandra Ruiz & Pav. er et botanisk synonym som ofte knyttes til Krameria lappacea, selv om det finnes taksonomiske forskjeller. Blant de øvrige synonymene finner man Krameria canescens Willd. ex Schult., Krameria linearis Poir., Krameria pentapetala Ruiz & Pav., Krameria triandra var. humboldtiana Chodat og Landia lappacea Dombey ex Vitman. Den innfløkte taksonomien i slekten Krameria gjenspeiler artenes morfologiske mangfold og geografiske utbredelse, som til tider overlapper både i kjennetegn og i bruk.
Botanisk familie: Krameriaceae
Botanisk plansje av ratanhia: de rødlige blomstene og den kraftige pæleroten som busken forankrer seg med i den tørre jorda i Andesfjellene.
Familien Krameriaceae er monogenerisk og rommer bare slekten Krameria, med omkring atten arter. Det dreier seg om flerårige, halvparasittiske busker som fester seg til røttene til andre planter for å ta opp næring. Kjennetegnende er blomster med fire eller fem kronblad samt tørre frukter, ofte utstyrt med torner.
Krameriaceae hører naturlig hjemme i tørre og halvtørre strøk av Amerika, fra det sørvestlige USA til Sør-Amerika. Dessuten er innholdet av forbindelser som tanniner og neolignaner et særtrekk ved familiens fytokjemi. Nettopp disse gir plantene de sammentrekkende og betennelsesdempende egenskapene som de er kjent for.
Anvendte plantedeler av Ratanhia
- Rot
Etnobotanisk og tradisjonell bruk av Ratanhia
- Blødninger
- Diaré
- Diaréhemmende
- Dysenteri
- Hemoroider
- Hvitt utflod
- Munn- og tannkjøttlidelser
- Munnantiseptikum
- Munnhygiene
- Munnsår
- Svette på føtter og under armene
- Sårhelende
- Utflod
- Vondt i halsen
Terapeutiske egenskaper ved Ratanhia
- Adstringerende (trekker sammen vev og blodårer)
- Antimikrobiell (bekjemper mikroorganismer); tradisjonell bruk, uten dokumentert klinisk effekt
- Antioksidant (bekjemper frie radikaler)
- Antiseptisk (forebygger infeksjoner); tradisjonell bruk, uten dokumentert klinisk effekt
- Betennelsesdempende (demper betennelse)
- Koksidiedrepende (bekjemper koksidier, parasittiske protozoer)
- Kreftdempende (antitumorvirkning i laboratoriestudier)
- Lokalt blodstillende sammentrekkende (demper overfladisk blødning fra irritert tannkjøtt og slimhinne)
- Soppdrepende (bekjemper sopp)
- Styrkende (styrker og gir ny kraft)
Detaljert fytokjemisk profil for Krameria lappacea
- Lignaner
- Neolignaner
- Tanniner (10-20% kondenserte tanniner)
Tilberednings- og inntaksformer for Ratanhia
- Avkok
- Ekstrakt
- Gurglevann
- Munnskyll
- Pulver (til munnhygiene)
- Salve
- Stikkpille
- Tinktur
- Uttrekk
Synergi med andre legeplanter
Behandling av hemoroider
Ved utvortes behandling av hemoroider kan ratanhia brukes sammen med trollhassel (Hamamelis virginiana) og hestekastanje (Aesculus hippocastanum). Trollhassel er et kraftig sammentrekkende og venetonisk middel, mens hestekastanje styrker veggene i blodårene og demper betennelse. Kombinasjonen kan lindre smerte, hevelse og blødning ved hemoroider og dermed støtte at det angrepne vevet kommer seg.
Mage- og tarmplager
Ved behandling av diaré og dysenteri kan ratanhia kombineres med guava (Psidium guajava) og carqueja (Baccharis trimera). Guava er kjent for bladene sine, som er rike på tanniner og flavonoider med diaréhemmende virkning, mens carqueja har fordøyelsesfremmende og betennelsesdempende egenskaper. Sammen kan plantene gi en synergisk effekt på reguleringen av tarmpassasjen og på dempingen av betennelse i mage-tarm-kanalen.
Munn- og tannkjøtthelse
Ratanhia kan med sine sammentrekkende og antiseptiske egenskaper kombineres med salvie (Salvia officinalis) og ringblomst (Calendula officinalis) for å forsterke virkningen på munnhelsen. Salvie bidrar med ytterligere antimikrobiell virkning, mens ringblomst tilfører sårhelende og betennelsesdempende egenskaper. Denne synergien er nyttig ved tannkjøttbetennelse, stomatitt og munnsår, fordi den fremmer helingen og demper betennelsen i munnslimhinnen.
Oppskrifter og bruksprotokoller for Ratanhia
Adstringerende munnskyll ved tannkjøttbetennelse
Ingredienser: 1 teskje tørket, knust ratanhiarot, 200 ml vann.
Framgangsmåte: Kok ratanhiaroten i vannet i 10 minutter. Sil av væsken, og la den kjølne. Bruk den 2 til 3 ganger om dagen som munnskyll og gurglevann, særlig etter måltidene. Skyllingen bidrar til å dempe betennelse og blødning fra tannkjøttet, og den bekjemper dessuten mikroorganismer i munnen.
Avkok mot diaré
Ingredienser: 1 spiseskje tørket, knust ratanhiarot, 500 ml vann.
Framgangsmåte: Ha roten i vannet, og la det koke i 15 minutter. Sil av væsken, og drikk høyst 1 kopp (200 ml) to ganger om dagen, i høyst 3 dager. Diaré som varer lenger enn det, krever legevurdering. Avkoket av ratanhia virker lokalt sammentrekkende og brukes tradisjonelt ved lett, kortvarig diaré; blod i avføringen, feber eller tegn på væskemangel krever umiddelbar legevurdering og skal ikke behandles hjemme.
Naturlig tannpulver
Ingredienser: tørket, pulverisert ratanhiarot.
Framgangsmåte: Ta rotpulveret rett på tannbørsten, eller rør det ut med litt vann til en pasta. Puss tenner og tannkjøtt forsiktig. Denne tradisjonelle metoden bidrar til å styrke tannkjøttet, forebygge blødning og holde munnhygienen ved like. I Lima i Peru gikk planten nettopp derfor under navnet «tannroten».
Salve mot hemoroider
Ingredienser: 10 g tørt ratanhiaekstrakt, 50 g salvegrunnlag (for eksempel fast vaselin eller sheasmør).
Framgangsmåte: Rør det tørre ratanhiaekstraktet sammen med salvegrunnlaget til blandingen er jevn. Oppbevar salven i en ren og tørr beholder. Ha en liten mengde på området der hemoroidene sitter, 2 til 3 ganger om dagen. Salven lindrer smerte, betennelse og blødning.
Tinktur til utvortes bruk
Ingredienser: 50 g tørket, knust ratanhiarot, 250 ml kornsprit 70%.
Framgangsmåte: Ha roten i spriten i en mørk flaske, og la blandingen trekke i 14 dager; rist den daglig. Sil av væsken, og oppbevar den i en dråpeflaske. Dupp noen dråper fortynnet i vann på hel hud eller på utvortes hemoroider 2 ganger om dagen; bruk ikke tinkturen på slimhinnen i underlivet og heller ikke mot utflod, som krever en legediagnose. Tinkturen er en konsentrert form for de sammentrekkende og antiseptiske egenskapene til ratanhia.
Terapier knyttet til Ratanhia
Homøopati
I homøopatien nevnes Krameria lappacea, kjent som Ratanhia, ved symptomer som kraftige smerter i endetarmsåpningen, analfissurer, smertefulle hemoroider og en brennende følelse i endetarmen, og tradisjonen peker særlig på den for dem som opplever lindring ved å lene seg bakover i sittende stilling eller ved å legge på kalde omslag. Homøopatisk Ratanhia lages av morstinkturen fra roten, etter de fortynningene og dynamiseringene som hører til denne tradisjonen, og ifølge den homøopatiske læren skulle preparatet stimulere kroppens evne til selvhelbredelse. Det finnes ingen kliniske studier som bekrefter at disse preparatene virker ved de nevnte indikasjonene. Endret avføringsmønster, smerter i endetarmsåpningen som ikke bedres, vedvarende eller tilbakevendende blødning fra endetarmen og blod blandet i avføringen krever legevurdering, siden det kan peke på tilstander som må ha en spesifikk diagnose.
Klinisk fytoterapi
I klinisk fytoterapi brukes ratanhia først og fremst for sine sammentrekkende og betennelsesdempende egenskaper. Bruken som er anerkjent i offisielle monografier, er den lokale bruken ved lette betennelser i slimhinnen i munn og svelg; bruken ved diaré og hemoroider hviler på tradisjonen, uten den samme dokumentasjonen. Dose og inntaksform tilpasses tilstanden til pasienten og konsentrasjonen av de aktive stoffene. Ratanhia påføres lokalt, i korte kurer og med oppmerksomhet på risikoen for sensibilisering.
Kontraindikasjoner og bivirkninger ved Ratanhia
Alminnelige kontraindikasjoner
Ratanhia er et kjent kontaktallergen: munnskyll, tinkturer og tannpulver laget av roten kan utløse en allergisk reaksjon i slimhinnen i munnen og på leppene, med svie, hevelse og avflassing, og bruken skal stanses ved det første tegnet. Forleng ikke den lokale bruken utover to uker av gangen. Ratanhia er dessuten kontraindisert ved kjent overfølsomhet for et hvilket som helst av innholdsstoffene i planten.
På grunn av det høye innholdet av tanniner kan langvarig bruk eller høye doser gi irritasjon i mage og tarm, kvalme og forstoppelse. Planten anbefales ikke til gravide eller ammende, siden det ikke finnes tilstrekkelige studier som dokumenterer sikkerheten i disse gruppene. Små barn bør likeledes unngå den, med mindre det skjer under medisinsk veiledning. Personer med lever- eller nyreproblemer bør bruke den med forsiktighet og under faglig tilsyn.
Interaksjoner med legemidler
Ratanhia kan på grunn av sin sammentrekkende egenskap påvirke legemidler som har betydning for opptaket av næringsstoffer. Tatt samtidig kan planten redusere opptaket av jern og andre mineraler. Derfor anbefales et intervall på minst to timer mellom inntaket av ratanhia og andre legemidler eller kosttilskudd. Pasienter som bruker blodfortynnende medisiner, bør være forsiktige, for tanniner kan påvirke blodets størkning, selv om den virkningen ikke er godt dokumentert for ratanhia.
Visste du dette om Ratanhia
En halvparasittisk plante
Et bemerkelsesverdig botanisk trekk ved Krameria lappacea er den halvparasittiske levemåten. Det betyr at planten riktignok driver fotosyntese selv, men samtidig kobler seg på røttene til andre vertsplanter for å hente ut vann og næring. Takket være den overlevelsesstrategien trives ratanhia i de tørre og halvtørre områdene i Andesfjellene, der vann og næring er knappe, og det gjør den til en tilpasset og hardfør art. Andre vedplanter fra de tørre strøkene i Amerika, som pokkenholt (Guaiacum officinale), valgte en helt annen vei og satset i stedet på uvanlig tett ved.
Naturlig fargestoff
Ved siden av de legende bruksområdene er ratanhiaroten en kilde til rødt pigment. Dette naturlige fargestoffet har vært brukt i mange kulturer til å farge tekstiler og matvarer, og til og med som kosmetikk. Sammen med tanninene gir pigmentet ratanhiaroten den karakteristiske fargen sin, som kan utvinnes til kunstneriske og industrielle formål. Sør-Amerika ga for øvrig flere slike fargeplanter: annatto (Bixa orellana) ga regionen enda et rødt fargestoff, som ikke utvinnes av roten, men av frøkappen.
«Tannroten»
Ratanhia fikk allerede på 1700-tallet tilnavnet «tannroten» i Lima i Peru, da Hipólito Ruiz beskrev den lokale skikken med å rense tennene med pulver av roten. Kvinnene i området pusset tennene med pulveret og styrket på den måten tannkjøttet, idet de utnyttet de sammentrekkende og antiseptiske egenskapene til planten. Den tradisjonelle bruken viser hvilken plass planten hadde i munnstellet lenge før moderne tannkrem ble vanlig, men den er ikke i seg selv dokumentasjon for virkning mot periodontitt.
Ofte stilte spørsmål om Ratanhia
Hva brukes Ratanhia til?
Ratanhia brukes først og fremst for sin lokale sammentrekkende og antiseptiske virkning. Bruken som er anerkjent i offisielle monografier, gjelder slimhinnen i munn og svelg ved lette betennelser og tannkjøttbetennelse. Bruken ved lett diaré og ved utvortes hemoroider hviler på tradisjonen, uten den samme dokumentasjonen, og utflod fra skjeden krever en legediagnose, ikke selvmedisinering.
Hvordan bruker man Ratanhiarot?
Ratanhiarot kan brukes i flere former: avkok til inntak (ved lett diaré), munnskyll og gurglevann (ved plager i munn og svelg), pulver (som tannpulver) samt tinkturer og salver (til utvortes bruk på utvortes hemoroider og på hel hud). Hvilken form som passer, avhenger av tilstanden som behandles.
Har Ratanhia bivirkninger?
Ja, langvarig bruk eller høye doser ratanhia kan gi irritasjon i mage og tarm, kvalme og forstoppelse på grunn av det høye innholdet av tanniner. Planten er kontraindisert for gravide, ammende og små barn, og personer med lever- eller nyreproblemer bør bruke den med forsiktighet. Den kan påvirke legemidler som har betydning for opptaket av næringsstoffer.
Hvor finner man Ratanhia?
Ratanhia hører naturlig hjemme i Andesregionene i Sør-Amerika, blant annet i Peru, Bolivia og Ecuador. Planten fås i helsekostbutikker, hos urtehandlere og på apotek med egen produksjon, som regel i form av tørket rot, ekstrakt eller tinktur. Det er viktig å kjøpe produktene fra pålitelige leverandører, slik at kvaliteten og renheten er sikret.
Hva er forskjellen på Ratanhia og andre sammentrekkende planter?
Selv om det finnes andre planter med sammentrekkende egenskaper, skiller ratanhia seg ut med det høye innholdet av kondenserte tanniner i roten, som gir den en særlig kraftig virkning. Nettopp den tanninprofilen forklarer hvorfor man velger den ved irritert slimhinne, selv om bare den lokale bruken ved lette betennelser i munn og svelg er anerkjent i offisielle monografier; de øvrige bruksområdene, som diaré og hemoroider, hviler på tradisjonen, uten den samme dokumentasjonen.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (2)
- PMC2024 Abdel-Gaber, R., et al. (2024). Krameria lappacea root extract’s anticoccidial properties and coordinated control of CD4 T cells for IL-10 production and antioxidant monitoring. Frontiers in Immunology.
- PEER2021 Al-Oqail, M. M., et al. (2021). Anticancer efficacies of Krameria lappacea extracts against human breast cancer cell line (MCF-7): Role of oxidative stress and ROS generation. Saudi Journal of Biological Sciences.
Supplerende Lesning (3)
- 2011 Baumgartner, L., et al. (2011). Lignan Derivatives from Krameria lappacea Roots Inhibit Acute Inflammation in Vivo and Pro-inflammatory Mediators in Vitro. Journal of Natural Products.
- 1996 Chevallier, A. (1996). The Encyclopedia of Medicinal Plants. Dorling Kindersley, London.
- 1991 Simpson, B. B. (1991). The Past and Present Uses of Rhatany (Krameria, Krameriaceae). Economic Botany.
