Populus tremuloides Michx. / Amerikansk osp er et løvfellende tre som hører hjemme i de kaldeste delene av Nord-Amerika, og som er kjent for bladene som skjelver ved det minste vindpust. Arten er vidt utbredt fra Canada til Mexico og fungerer som en økologisk bærebjelke i sitt naturlige leveområde. Gjennom historien har amerikansk osp blitt verdsatt for sine egenskaper og for mange ulike bruksområder, både blant urfolk og blant europeiske nybyggere.
Den store utbredelsen i Nord-Amerika og likheten med den europeiske slektningen forklarer de mange navnene treet har fått på ulike språk, og mange av dem er inspirert av bladenes bevegelser.
- Norsk: amerikansk osp.
- Engelsk: American aspen, golden aspen, mountain aspen, popple, quaking aspen, trembling aspen, trembling poplar, white poplar.
- Fransk: peuplier faux-tremble, tremble d’Amérique.
- Italiensk: pioppo tremulo americano.
- Portugisisk: álamo-dourado, álamo-tremedor, choupo-tremedor.
- Spansk: álamo blanco, álamo temblón.
- Tysk: Amerikanische Zitterpappel, Zitterpappel.
Botaniske synonymer
Det vitenskapelige navnet Populus tremuloides Michx. er allment akseptert, selv om enkelte kilder oppgir botaniske synonymer og taksonomiske varianter, som er samlet i listen nedenfor. Arten bør ikke forveksles med Populus tremula, den europeiske ospa, som er en egen art, selv om den deler flere kjennetegn med den nordamerikanske.
- Populus aurea Tidestr.
- Populus cercidiphylla Britton
- Populus tremula subsp. tremuloides (Michx.) Á.Löve & D.Löve
- Populus tremuloides var. aurea (Tidestr.) Daniels
- Populus tremuloides var. cercidiphylla (Britton) Sudw.
Botanisk familie: Salicaceae
Arten Populus tremuloides hører til familien Salicaceae (vierfamilien), som omfatter pil og poppel, løvfellende trær og busker som er vanlige i tempererte og kalde strøk. Plantene i familien kjennetegnes av enkle, spredtstilte blader og av blomster samlet i rakler. Mange av dem hoper opp fenoliske forbindelser, som salisylater, og det er nettopp disse stoffene tradisjonen knytter de medisinske egenskapene til.
Brukte deler til te og tilberedninger
Den indre barken er den delen som brukes mest, på grunn av innholdet av salisylater, mens bladknoppene først og fremst brukes til salver for utvortes bruk.
- Bladknopper
- Indre bark
- Rakler
- Sevje
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor hører til den tradisjonelle overleveringen, bygget opp av urfolk i Nord-Amerika og av europeiske nybyggere, og de er ikke bekreftet i kliniske studier med arten.
- Antiseptisk på sår og hudplager
- Feber
- Fordøyelses- og leverplager
- Lindring av smerter (smertestillende)
- Revmatisme og leddgikt
- Støtte ved forkjølelse og hoste
- Urinveisplager
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene som er listet opp, bygger på tradisjonell bruk og på innholdet av salisylater i barken, forbindelser som kroppen omdanner til salisylsyre. Fordi det mangler kliniske studier med amerikansk osp, er beskrivelsene nedenfor ikke å regne som en medisinsk indikasjon.
- Adstringerende (trekker sammen vev, en virkning som tilskrives garvestoffene)
- Antiseptisk (tradisjonelt brukt på sår og hud)
- Beroligende (tradisjonelt beskrevet som et middel som roer nervesystemet, uten klinisk dokumentasjon)
- Betennelsesdempende (virkning som tilskrives salisylatene, i analogi med pilebark)
- Febernedsettende (tradisjonelt brukt ved feber)
- Smertestillende (tradisjonelt brukt for å lindre smerter, knyttet til salisylatene)
- Stimulerende (beskrevet i urtetradisjonen, uten klinisk dokumentasjon)
- Svettedrivende (tradisjonelt brukt for å fremme svetting)
- Vanndrivende (tradisjonelt beskrevet som å øke urinproduksjonen)
Fytokjemisk profil
Kjemien i barken og bladene til amerikansk osp er godt undersøkt innen økologien, fordi de fenoliske glykosidene og de kondenserte garvestoffene fungerer som treets forsvar mot planteetere og varierer med genotype, jordsmonn og klima. Denne kunnskapen kommer imidlertid fra økologisk forskning og ikke fra studier av virkninger i menneskekroppen.
- Fenoliske glykosider (som salikortin og tremulacin)
- Flavonoider
- Garvestoffer (hovedsakelig kondenserte)
- Salisylater (som salisin, forløperen til salisylsyre)
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
De tradisjonelle formene deler seg mellom innvortes bruk, som infusjon og tinktur av barken, og utvortes bruk, som grøtomslag og salver laget av knoppene. For alle gjelder forsiktighetsreglene som er beskrevet under Kontraindikasjoner, siden salisylatene også kan finnes i preparater til utvortes bruk.
- Grøtomslag
- Infusjon (te av indre bark)
- Salve (med bladknopper)
- Tinktur
Synergi med andre planter
Lindring av leddsmerter
Urtetradisjonen kombinerer ofte barken fra amerikansk osp, som er rik på salisylater, med andre planter som har ry for å dempe betennelse, som mjødurt (Filipendula ulmaria) og hvitpil (Salix alba). Slike blandinger brukes tradisjonelt mot smerter ved leddgikt og revmatisme, med tanke på å legge sammen de smertestillende og betennelsesdempende virkningene som tilskrives hver plante, men ingen studier har undersøkt kombinasjonen. Fordi alle de tre artene inneholder salisylater, øker den samlede mengden av disse stoffene, og det krever ekstra forsiktighet i de samme situasjonene som er nevnt under Kontraindikasjoner.
Støtte for luftveiene
Ved forkjølelse og hoste opptrer amerikansk osp sammen med svarthyll (Sambucus nigra) og lind (Tilia cordata), planter som tradisjonen bruker ved influensalignende tilstander og hoste. Ifølge den tradisjonelle overleveringen skal denne blandingen lindre tetthet og roe hosten, selv om kombinasjonen aldri er blitt undersøkt i studier. Fordi det nesten alltid dreier seg om virusinfeksjoner, skal blandingen ikke gis til barn og ungdom, på grunn av risikoen for Reyes syndrom knyttet til salisylater.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Infusjon av indre bark
Infusjon av tørket indre bark er den oppskriften som nevnes oftest i den tradisjonelle overleveringen, der den regnes som tradisjonelt brukt for å lindre revmatiske smerter, leddgiktsmerter og muskelsmerter. Siden det ikke finnes sikkerhetsdata som fastsetter en dose for amerikansk osp, bør mengden bark og antall kopper per dag ikke avgjøres på egen hånd, så snakk med helsepersonell før bruk.
I den tradisjonelle tilberedningen legges den tørkede barken i kokende vann, får trekke i 10 til 15 minutter og siles deretter, og teen kan søtes med honning om ønskelig. Personer med allergi mot salisylater, personer som bruker blodfortynnende legemidler (antikoagulantia) og gravide bør ikke ty til denne oppskriften uten medisinsk veiledning.
Salve av bladknopper mot hudirritasjoner
Salve av bladknopper brukes tradisjonelt på sår, insektstikk og hudirritasjoner, med sikte på å fremme sårtilhelingen og lindre lokal betennelse, ifølge den tradisjonelle overleveringen.
For å lage salven plukker du knoppene om våren og lar dem trekke i vegetabilsk olje, for eksempel olivenolje eller mandelolje, i vannbad i noen timer. Sil deretter oljen og tilsett smeltet bivoks til du får en salveaktig konsistens. Før du smører salven på et større område, bør du teste en liten mengde på huden, og du bør unngå bruk ved allergi mot salisylater eller mot selve planten.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Bruken av amerikansk osp i aromaterapi er dårlig dokumentert, og eterisk olje som selges under dette navnet, er langt mindre vanlig enn andre oljer på markedet. De kildene som finnes, forbinder spredning i rommet eller direkte innånding med avslapning og lindring av spenninger, men den mulige beroligende virkningen av de flyktige forbindelsene er ikke bekreftet i studier.
Fytoterapi
I fytoterapien verdsettes amerikansk osp for de smertestillende og betennelsesdempende egenskapene som tilskrives salisylatene, som først og fremst finnes i barken, den delen som brukes mest. Tradisjonen tar den med i blandinger rettet mot ledd- og muskelsmerter og febertilstander, vanligvis i form av ekstrakter og tinkturer, som gjør det mulig å standardisere mengden som brukes, selv om ingen dose er fastsatt i kliniske studier for arten.
Homøopati
Selv om den er mindre vanlig enn andre planter i denne praksisen, kan amerikansk osp finnes i homøopatiske preparater, som vanligvis anbefales ved tilstander med smerte og betennelse, i tråd med homøopatiens prinsipper om likhetsloven og gjentatte fortynninger. Disse preparatene har ingen effekt som er dokumentert i kliniske studier, og de erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Barken på amerikansk osp (Populus tremuloides) er rik på salisin, forløperen til salisylsyre, i samme klasse som acetylsalisylsyre (aspirin) og pilebark. Derfor følger forsiktighetsreglene for planten tett de som gjelder for acetylsalisylsyre (ASA).
Kontraindikasjoner
- Allergi mot salisylater: Bruk er kontraindisert ved allergi mot salisylater eller ASA, siden disse forbindelsene finnes i planten.
- Barn og ungdom: Skal ikke brukes av barn og ungdom med virusinfeksjoner, som influensa, vannkopper eller andre tilstander med feber, på grunn av risikoen for Reyes syndrom, samme resonnement som for aspirin. Utenom slike situasjoner anbefales heller ikke bruk hos barn.
- Graviditet og amming: Skal ikke brukes under graviditet og amming uten medisinsk veiledning, fordi det mangler avgjørende studier av plantens sikkerhet i disse fasene.
- Koagulasjonsforstyrrelser: Personer med koagulasjonsforstyrrelser bør unngå amerikansk osp, fordi salisylatene kan øke risikoen for blødning.
- Magesår: Forsiktighet ved aktivt magesår, siden salisylatene kan irritere magesekkens slimhinne.
Legemiddelinteraksjoner
- Antikoagulantia og platehemmere: Forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere, på grunn av en mulig additiv effekt på blødningsrisikoen. I slike tilfeller bør amerikansk osp unngås, med mindre lege har gitt annen veiledning.
- ASA og andre kilder til salisylater: Samtidig bruk av aspirin eller av planter som er rike på salisylater, som hvitpil og mjødurt, øker den samlede mengden av disse forbindelsene og krever faglig veiledning.
Bivirkninger
- Allergiske reaksjoner: Allergiske hudreaksjoner, som utslett og kløe, kan forekomme hos følsomme personer.
- Mage-tarm-plager: Hos enkelte kan bruk gi irritasjon i magen, kvalme eller oppkast.
Ved vedvarende symptomer, eller før du kombinerer planten med legemidler du bruker fast, bør du rådføre deg med helsepersonell.
Kuriositeter
Vitenskapelig beskrivelse i 1803
Arten ble beskrevet av den franske botanikeren André Michaux i 1803, i verket Flora Boreali-Americana, og det er hans forkortelse, Michx., som følger det vitenskapelige navnet den dag i dag.
Pando, den gigantiske kolonien
Den mest berømte klonkolonien av arten er Pando, dannet av Populus tremuloides i delstaten Utah i USA, og den nevnes ofte som en av de største og eldste levende organismene på jorden. Den dekker rundt 43 hektar og veier omtrent seks millioner kilo, og alle stammene skyter opp fra ett og samme rotsystem, noe som gjør dem til genetisk identiske kloner.
Blader som skjelver
De engelske navnene «quaking aspen» og «trembling aspen» og artsepitetet «tremuloides» viser til treets mest iøynefallende kjennetegn. De flate bladstilkene gjør at bladene svaier og skjelver i den minste bris, og lager en myk og særpreget lyd som er blitt artens varemerke.
Allsidig virke
Selv om veden ikke egner seg særlig godt som brensel, fordi den brenner fort og gir lite varme, brukes virket fra amerikansk osp mye i papir- og celluloseindustrien, som setter pris på lettheten ved produksjon av bøker, aviser og trykkpapir av høy kvalitet. Det brukes også i plater, kasser og til og med i enkelte typer møbler.
Ofte stilte spørsmål
Hva er te av amerikansk osp?
Te av amerikansk osp er en infusjon laget av den indre barken på treet Populus tremuloides, som hører hjemme i Nord-Amerika. Tradisjonen bruker den for de smertestillende, betennelsesdempende og febernedsettende egenskapene som tilskrives salisylatene i barken, uten at dette er bekreftet i kliniske studier med arten.
Hva er de viktigste tradisjonelle bruksområdene for amerikansk osp?
Den tradisjonelle overleveringen nevner lindring av smerter knyttet til leddgikt, revmatisme og muskelsmerter, demping av betennelser og senking av feber. Tradisjonen beskriver også planten som antiseptisk og adstringerende, men disse bruksområdene er ennå ikke bekreftet i forskning på mennesker.
Finnes det kontraindikasjoner for å drikke teen?
Ja, teen er kontraindisert for personer med allergi mot salisylater eller ASA og for personer med koagulasjonsforstyrrelser, og den skal ikke brukes under graviditet og amming uten medisinsk veiledning. Den krever også forsiktighet hos personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere, på grunn av den mulige additive effekten, og hos personer med aktivt magesår.
Hvordan lager man te av amerikansk osp?
I den tradisjonelle tilberedningen trekker den tørkede indre barken i kokende vann i 10 til 15 minutter og siles deretter. Siden det ikke finnes sikkerhetsdata som fastsetter en dose for arten, bør mengden bark og hvor ofte teen brukes, avgjøres med faglig veiledning, så snakk med helsepersonell før du begynner.
Hvilken del av planten brukes til te?
Den delen som brukes mest til te, er den indre barken på treet, som er rik på aktive forbindelser som salisylater, blant dem salisin. Bladknoppene brukes derimot oftere i salver til utvortes bruk enn i drikker.
Kan barn og ungdom bruke amerikansk osp?
Ikke ved virusinfeksjoner, som influensa eller vannkopper, fordi barken inneholder salisin, og bruk av salisylater ved slike tilstander er knyttet til risiko for Reyes syndrom, det samme resonnementet som gjør at aspirin frarådes i denne aldersgruppen. Utenom slike situasjoner anbefales heller ikke bruk hos barn, og enhver beslutning bør tas sammen med barnelege.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (2)
- PMC2017 Lastra RA, et al. Phenolic Glycosides in Populus tremuloides and their Effects on Long-Term Ungulate Browsing. J Chem Ecol. 2017.
- PMC2015 Rubert-Nason KF, et al. Influence of Genotype, Environment, and Gypsy Moth Herbivory on Local and Systemic Chemical Defenses in Trembling Aspen (Populus tremuloides). J Chem Ecol. 2015.
Supplerende Lesning (4)
- 2020 Arno SF, Hammerly RP. Northwest Trees: Identifying & Understanding the Region’s Native Trees. Seattle: Mountaineers Books. 2020 (1. utg. 1977).
- 2013 Lindroth RL, St Clair SB. Adaptations of quaking aspen (Populus tremuloides Michx.) for defense against herbivores. Forest Ecology and Management. 2013;299:14-21.
- 1996 Mitton JB, Grant MC. Genetic Variation and the Natural History of Quaking Aspen. BioScience. 1996;46(1):25-31.
- 1990 Perala DA. Populus tremuloides Michx. Quaking Aspen. I: Burns RM, Honkala BH (red.). Silvics of North America, Vol. 2: Hardwoods. Washington, DC: USDA Forest Service. 1990.
