Humulus lupulus (Humle): egenskaper og fordeler

Humle (Humulus lupulus L.) er en flerårig slyngplante i familien Cannabaceae, hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika, og den har i århundrer vært verdsatt både for sin tradisjonelle medisinske bruk og for den sentrale rollen den spiller i ølbrygging. Hunnblomstene, samlet i kongler, er den mest brukte delen av planten, fordi de inneholder stoffene som gir den karakteristiske bitterheten og aromaen, i tillegg til forbindelser som vekker interesse i farmakologisk forskning.

I europeisk tradisjonsmedisin ble humle først og fremst brukt ved søvnplager, uro og nervøsitet, og også som bittert fordøyelsesmiddel. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) anerkjenner tradisjonell bruk av konglene til lindring av milde symptomer på mentalt stress og som hjelp til å sove hos voksne, mens moderne forskning konsentrerer seg om plantens kjemi, som er rik på bitre syrer, prenylerte flavonoider og eteriske oljer. Fordi den forener lang tradisjon, særegen fytokjemi og spesifikke sikkerhetshensyn, er Humulus lupulus fortsatt gjenstand for løpende forskning.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: humle.
• Dansk: humle.
• Engelsk: beer hops, common hops, European hops, hops.
• Fransk: houblon.
• Italiensk: luppolo.
• Japansk: ホップ, セイヨウカラハナソウ.
• Nederlandsk: hop.
• Polsk: chmiel.
• Portugisisk: lúpulo.
• Spansk: lúpulo.
• Svensk: humle.
• Tysk: Echter Hopfen, Hopfen.

Botaniske synonymer#

Humulus lupulus L., publisert av Linné i Species Plantarum (1753), er det aksepterte botaniske navnet. De anerkjente synonymene for arten er følgende:

• Humulus volubilis Salisb.
• Humulus vulgaris Gilib.
• Lupulus amarus Gilib.
• Lupulus communis Gaertn.
• Lupulus humulus Mill.
• Lupulus scandens Lam.
• Waldensia lupulina Lavy

I tillegg til disse synonymene omfatter arten geografiske varieteter som ikke må forveksles med likeverdige navn: den japanske varieteten Humulus lupulus var. cordifolius (Miq.) Maxim. ex Franch. & Sav., opprinnelig beskrevet som Humulus cordifolius Miq., og de amerikanske varietetene var. lupuloides E.Small (som navnet Humulus americanus Nutt. tilsvarer), var. neomexicanus A.Nelson & Cockerell og var. pubescens E.Small.

Botanisk familie: Cannabaceae#

Familien Cannabaceae, slik den avgrenses i dagens APG IV-system, omfatter blomsterplanter med ulike vekstformer, fra urter og slyngplanter til busker og trær, og inkluderer slekter som Cannabis, Celtis, Trema og Humulus. Mange av artene har håndformede eller fliket blader, og humle deler vindpollinering med sine nære slektninger, samtidig som den skiller seg ut som en kraftig slyngplante som kan produsere relevante bioaktive forbindelser.

Familien er kjent for produksjon av sekundære metabolitter som terpener og flavonoider, som gir aroma og farmakologisk interesse til flere av artene, og dette kjemiske mangfoldet har vært gjenstand for omfattende vitenskapelig forskning de siste tiårene.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Eterisk olje
• Hunnkongler (strobili eller hunnlige blomsterstander)
• Lupulin (gulaktig, harpiksaktig pulver som finnes i konglene)
• Unge blader (i enkelte matretter)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

• Appetittvekkende og fordøyelsesfremmende, som tradisjonelt bittermiddel
• Diaré og hoste av nervøs opprinnelse, i europeisk folkemedisin
• Hodepine, tannpine og magesmerter, i folkemedisinen
• Nervøs anspenthet og mildt mentalt stress, i tradisjonell bruk
• Plager i overgangsalderen og menstruasjonssmerter, i folkemedisinen og fortsatt under utforskning, med små studier og inkonsistente resultater
• Søvnvansker, tradisjonell bruk anerkjent av EMA hos voksne
• Uro og nervøsitet, som mildt beroligende middel i tradisjonell bruk
• Utvortes bruk ved irritasjon og betennelse i huden, ifølge tradisjonen

Terapeutiske egenskaper#

• Antibakteriell (aktivitet av de bitre syrene observert i laboratoriestudier)
• Antiinflammatorisk (aktivitet observert i eksperimentelle studier)
• Antioksidant (aktivitet av flavonoidene observert i laboratoriestudier)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Beroligende (mild beroligende virkning ifølge tradisjonen)
• Bittert tonikum (stimulerer appetitt og fordøyelse ifølge tradisjonen)
• Blodsukkersenkende (under utforskning, uten klinisk dokumentasjon)
• Febernedsettende (tradisjonell bruk ved feber)
• Hjertebeskyttende (under utforskning, uten klinisk dokumentasjon)
• Krampeløsende (tradisjonell bruk til lindring av kramper)
• Muskelavslappende (tradisjonell bruk)
• Smertestillende (tradisjonell bruk til lindring av lette smerter)
• Søvnfremmende (tradisjonell bruk som hjelp til å sove, anerkjent av EMA hos voksne)
• Vanndrivende (tradisjonell bruk for økt urinproduksjon)

Fytokjemisk profil#

• Bitre syrer (adhumulon, humulon, kohumulon, kolupulon, lupulon)
• Eteriske oljer (farnesen, geraniol, humulen, karyofyllen, linalool, myrcen)
• Flavonoider (8-prenylnaringenin, epikatekin, isoxanthohumol, katekin, kvercetin, morin, rutin, xanthohumol)
• Fytoøstrogener (prenylflavanoner, særlig 8-prenylnaringenin)
• Garvestoffer
• Harpikser

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Eterisk olje (til aromaterapi og fortynnet utvortes bruk)
• Kaldtrekk
• Kapsler (tørrekstrakt)
• Kataplasma (til utvortes bruk)
• Pute med tørkede kongler (innånding av duften)
• Te (infusjon)
• Tinktur

Synergi med andre planter#

Ved nervøs anspenthet og søvnvansker

I europeisk urtetradisjon kombineres humle ofte med legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata) i preparater beregnet på nervøsitet og vansker med å sove. Blant disse kombinasjonene er det paret humle og legevendelrot som har en kontrollert klinisk studie (Koetter og medarbeidere, 2007), og den mest konsistente kliniske dokumentasjonen som finnes, gjelder denne kombinasjonen og ikke humle alene. Siden de beroligende virkningene av disse plantene legges sammen, bør kombinasjonen brukes etter faglig veiledning, særlig av personer som allerede tar legemidler som gir døsighet.

Ved fordøyelsesubehag

Kombinasjonen av humle med peppermynte (Mentha × piperita) og sitronmelisse (Melissa officinalis) brukes tradisjonelt ved dyspepsi, luftplager og tarmkramper, fordi de bitre stoffene i humle forbindes med stimulering av fordøyelsen, mens de eteriske oljene i peppermynte og sitronmelisse tradisjonelt regnes som vinddrivende og krampeløsende.

For avslapning på kvelden

Kamille (Matricaria chamomilla) inngår i tradisjonelle blandinger med humle beregnet på mild nervøs anspenthet og avslapning før sengetid, i urteteer der den milde smaken av kamilleblomstene også bidrar til å balansere den kraftige bitterheten i konglene. Dette er en tradisjonell bruk, uten kliniske studier som har undersøkt nettopp denne kombinasjonen.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Humlete til sengetid

Ingredienser: 1 teskje tørkede humlekongler og 200 ml kokende vann.

Tilberedning: Legg konglene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter. Sil teen og drikk den lunken, helst omtrent 30 minutter før du legger deg, i tråd med den tradisjonelle bruken som hjelp til å sove, eller i løpet av dagen i perioder med nervøs anspenthet. Tradisjonen anbefaler å ikke søte teen, slik at den bitre karakteren bevares. På grunn av den beroligende virkningen bør du ikke kjøre bil eller betjene maskiner etter å ha drukket teen.

Humletinktur

Ingredienser: 20 g tørkede humlekongler og 100 ml kornsprit på 70 %.

Tilberedning: Legg konglene i en mørk glassflaske, dekk dem med spriten, lukk godt og la blandingen stå og trekke i 2 uker på et kjølig og mørkt sted, mens du rister flasken daglig. Sil deretter og oppbevar tinkturen i en dråpeflaske. Tinkturen brukes tradisjonelt til avslapning og ved nervøs anspenthet, men det finnes ingen dokumentert dråpedose for denne bruken, så mengden bør fastsettes sammen med helsepersonell. Fordi den inneholder alkohol, skal tinkturen ikke kombineres med beroligende midler og heller ikke brukes under graviditet eller amming, av barn eller av personer som må unngå alkohol.

Humlepute

Ingredienser: tørkede humlekongler og en liten pose eller et lite putevar av bomullsstoff.

Tilberedning: Fyll den lille puten med de tørkede konglene og legg den nær hodet ved sengetid. Ifølge tradisjonen hjelper duften fra de flyktige oljene i konglene til å roe sinnet og falle i søvn, og dette er en av de eldste måtene å bruke planten på. Personer som tidligere har reagert allergisk på humle, skal ikke bruke puten, og den må oppbevares utilgjengelig for hunder og andre kjæledyr.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

Eterisk humleolje brukes i aromaterapi på grunn av de avslappende egenskapene tradisjonen tillegger den, enten ved innånding fra diffusor eller ved utvortes påføring, alltid fortynnet i vegetabilsk olje, med mål om å fremme ro og en mer rolig søvn. Aromatiske komponenter som myrcen og humulen undersøkes med tanke på virkning på sentralnervesystemet, og oljen brukes også i massasje for å lindre muskelspenninger og gi generelt velvære. Fordi den er konsentrert, skal den eteriske oljen verken svelges eller påføres ufortynnet på huden.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi inngår humle i formuleringer som standardiserte ekstrakter og kapsler, vanligvis standardisert på bitre syrer og flavonoider, og den brukes som mildt beroligende og angstdempende middel ved lette søvnplager og nervøs anspenthet, med tradisjonell bruk anerkjent av EMA for voksne. Bruk ved plager i overgangsalderen er fortsatt under utforskning, med små studier og inkonsistente resultater, og plantens østrogene aktivitet krever individuell vurdering. Dosering og administrasjonsform bør fastsettes av helsepersonell, som tar hensyn til den enkeltes behov og mulige legemiddelinteraksjoner.

Homøopati

I homøopatien er Humulus lupulus oppført i materia medica som et middel knyttet til søvnløshet, nervøsitet og uro, særlig når dette ledsages av seksuell opphisselse, samt vansker med å sovne, urolige drømmer og irritabilitet. Det homøopatiske preparatet fremstilles av den friske planten etter prinsippene om fortynning og dynamisering, og valg av potens og hyppighet avhenger av en helhetlig vurdering foretatt av en kvalifisert behandler. Disse indikasjonene tilhører den homøopatiske tradisjonen og er ikke dokumentert i kliniske studier.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Humle har en tradisjonell registrering anerkjent av EMA (monografi for tradisjonell bruk av Lupuli flos) for lindring av milde symptomer på mentalt stress og som hjelp til å sove, hos voksne, og den mest konsistente kliniske dokumentasjonen gjelder kombinasjonen med legevendelrot, ikke humle alene. Til tross for denne historikken har planten en betydelig beroligende virkning og østrogen aktivitet, noe som krever forsiktighetsreglene som beskrives nedenfor.

Kontraindikasjoner

• Allergi mot planten: personer som tidligere har reagert på humle med dermatitt, elveblest eller luftveissymptomer, skal ikke bruke noe preparat, heller ikke humleputen.
• Barn under 12 år: anbefales ikke, på grunn av manglende sikkerhetsdata, i tråd med EMAs standpunkt.
• Depresjon: det finnes tradisjonelle råd om forsiktighet ved depressive tilstander på grunn av den beroligende virkningen, og det anbefales derfor å snakke med behandleren som følger opp behandlingen før bruk, selv om dette ikke er en absolutt kontraindikasjon.
• Graviditet og amming: bruk bør unngås, på grunn av plantens hormonelle aktivitet og mangelen på sikkerhetsdata.
• Operasjon: bruken bør avsluttes minst 2 uker før enhver operasjon, på grunn av mulig forsterket virkning sammen med anestesi.
• Østrogenfølsomme tilstander: 8-prenylnaringenin er et av de mest potente fytoøstrogenene man kjenner, og derfor bør humle unngås ved brystkreft, livmorkreft eller eggstokkreft, endometriose og myomer, og også av personer som bruker tamoksifen, hormonbehandling eller hormonell prevensjon.

Bivirkninger

• Allergiske reaksjoner: kontaktdermatitt og elveblest er beskrevet hos personer som håndterer ferske kongler, en tilstand kjent som humleplukkersyke, og pollen kan gi luftveisallergi.
• Søvnighet og svimmelhet: dette er de vanligste virkningene, særlig ved høye doser, og skyldes den beroligende effekten; etter bruk skal man ikke kjøre bil eller betjene maskiner.

Legemiddelinteraksjoner

• Alkohol og sentralnervøst dempende midler: skal ikke kombineres med alkohol, benzodiazepiner, barbiturater, opioider eller sederende antihistaminer uten faglig veiledning, fordi virkningene legges sammen.
• Andre beroligende urtemidler: legevendelrot, pasjonsblomst og kava skal ikke kombineres med humle uten faglig veiledning, fordi de beroligende virkningene legges sammen.
• Diabetesmedisiner: den blodsukkersenkende effekten er bare under utforskning, og personer som bruker legemidler mot diabetes, bør følge med på blodsukkeret og ikke endre medisineringen på egen hånd.
• Hormoner og hormonmodulerende midler: tamoksifen, hormonbehandling og hormonell prevensjon kan påvirkes av plantens østrogene aktivitet.
• Legemidler med smalt terapeutisk vindu: xanthohumol og humuloner modulerer CYP-enzymer i in vitro-data, med usikker klinisk betydning, noe som tilsier forsiktighet.

Øl er ingen medisinsk bruksform for humle: å drikke øl gir ikke virkningene som beskrives i denne artikkelen, og tilfører i tillegg alkohol. Det er også et viktig forhold å passe på i hjemmet, siden humle er giftig for hunder og kan utløse malign hypertermi, som kan være dødelig, også ved kontakt med rester fra hjemmebrygging av øl, og derfor må kongler, puter og bryggerester holdes unna dyr. Før du begynner med noen form for bruk, særlig ved graviditet, amming, eksisterende sykdom eller bruk av legemidler, bør du rådføre deg med helsepersonell.

Kuriositeter#

Opprinnelse og tidlig bruk

Humle er hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika, og bruken går tilbake til eldgamle folkeslag. Arkeologiske funn tyder på at germanske og slaviske folk dyrket og utnyttet planten lenge før den ble populær i ølbrygging, da den først og fremst ble verdsatt for medisinsk bruk og som konserveringsmiddel for mat.

Humle i øl

Den mest kjente forbindelsen for humle er øl, og selv om den ble brukt sporadisk i gjærede drikker i århundrer, startet den utbredte bruken i ølbrygging i middelalderen, rundt 1000-tallet, i Tyskland. Benediktinermunkene var blant pionerene, og de oppdaget at planten ikke bare ga en behagelig bitterhet og aroma, men også fungerte som et naturlig konserveringsmiddel som hemmet uønskede bakterier og forlenget holdbarheten. Denne nyvinningen forandret ølproduksjonen og er en av grunnene til at humle ble en så viktig jordbruksvekst.

Humle og søvn

En av de mest særegne tradisjonene knyttet til planten er humleputen, laget med tørkede kongler og plassert ved hodet ved sengetid. Man mener at de flyktige oljene som frigjøres fra konglene, særlig metylbutenol, har en mild beroligende virkning, og denne skikken gjenspeiler en erfaringsbasert kunnskap om humlens avslappende karakter som oppsto lenge før noen laboratorieundersøkelse.

Humle og fytoøstrogener

Humle er blant de rikeste kildene til fytoøstrogener i naturen, særlig 8-prenylnaringenin (8-PN), som har vært regnet som et av de mest potente fytoøstrogenene man kjenner siden det ble identifisert i humle og øl i 1999. Denne egenskapen har vakt interesse i forskning på plager i overgangsalderen, et tema som fortsatt er under utforskning med små studier og inkonsistente resultater, og det er den samme egenskapen som krever forsiktighet ved bruk, slik det er beskrevet under kontraindikasjonene. En gammel tradisjon tilskriver også humle en dempende virkning på den seksuelle lysten, en forestilling som går igjen i populære tekster og materia medica, men som ikke er etablert som bivirkning.

Humle, japansk humle og cannabis

Japansk humle (Humulus japonicus Siebold & Zucc.) er en annen art, ettårig og invasiv, uten nyttig lupulin og med allergifremkallende pollen, og den egner seg verken til te eller øl og må skilles fra Humulus lupulus. Selv om humle tilhører samme familie som Cannabis sativa, inneholder den verken THC eller cannabinoider og har ingen psykoaktiv virkning.

Ofte stilte spørsmål#